Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

søndag 19. desember 2010

Matrevolusjonen for evolusjonen...

Jeg anbefaler en bok om kost og helse som kommer ut i januar. Det er den svenske legen Andreas Eenfeldt, spesialist i allmennmedisin, som har skrevet boken "Matrevolutionen"
Jeg har følgt kostdoktorn som han kaller seg på sin blogg: http://www.kostdoktorn.se/ og intervjuer på youtube. Det er mitt inntrykk at han er en kunnskapsrik og engasjert lege, som presenter sine kunnskaper på en nyansert måte. Derfor tror jeg at boken blir mye verdt å lese. Det vi tidligere har lært oss om mat ser ikke ut til å holde idag...

"Beskrivelse:"En vetenskapligt välunderbyggd bok, skriven av en läkare som verkligen själv hanterar överviktiga och sjuka patienter."


FREDRIK NYSTRÖM, professor i internmedicin

"Matrevolutionen är en bok som jag hoppas att så många som möjligt läser! Den visar på ett mästerligt sätt vilka grava systemfel som många av dagens kostråd bygger på och hur förda bakom ljuset vi alla blivit under lång tid."
JONAS COLTING 4-faldig VM-medaljör i triathlon

Solveig tappade 168 kilo. Kennet kunde lämna tillbaka tio av sina tolv mediciner till apoteket. Ett epileptiskt barn slutade plötsligt få anfall. Nya fall dyker upp dagligen och de har något gemensamt. Fascinerande nog har de börjat äta tvärtom mot vad de tidigare fått höra var nyttigt.

Läkarvetenskapen har länge blundat för sådana berättelser. Men nu händer något. Allt fler moderna stora studier visar att det är dags att tänka om. Gårdagens lightprodukter inte bara smakar sämre och är fyllda av tillsatser. De visar sig också vara dåliga för vikten och hälsan. Det är hög tid för riktig mat igen.

Detta är en revolution. Vill du också äta dig till en bättre hälsa?

ANDREAS EENFELDT är läkare och driver Sveriges största hälsoblogg Kostdoktorn.se. Här är kunskapen som dagligen får 10 000 att besöka den - och mer. Boken avslutas med ett guideavsnitt fyllt av tips och recept samt vanliga frågor och svar: Allt du behöver för att starta din egen matrevolution" (http://www.tanum.no/product.aspx?isbn=917424129X)

Vi er helt tydelig mange som ikke tåler den maten som vi har vært vant til å spise. Jeg søker videre på hvis det er mere mat jeg ikke tåler, Andreas Eenfeldt er en av mange som inspirerer meg til å søke videre.

fredag 17. desember 2010

Solmangel og vitamin D.

Akkurat nå er vi inne i den hardeste tiden på året. Vi ser ikke mye av solen og når den er synlig, da er den likevel langt borte. Hvor mye solen betyr for energien og helsa, merker man tydelig hvis man reiser til syden på vinteren. For 2 år siden reiste vi til Alanya 1 uke i desember. De første dagene hadde jeg vondt i øynene, da vi i flere uker hadde hatt skyet vær der hjemme. Snart ble jeg i bedre form, og det var tydelig at jeg hadde hatt for lite sol der hjemme. Allerede i begynnelsen merker jeg at jeg blir mere sliten, og får sug etter noe søtt. På  vinteren har jeg et stort behov av fet mat, for eksempel laks. På våren og sommeren er det som om jeg ikke får nok av solen. Jeg bare må være ute. På vinteren får jeg mye mere ME symptomer. Jeg blir ikke symptomfri, og symptomene avløser hverandre. Forkjølelsene kommer og går, og livet går veldig langsomt. Allrede når jeg var et halvt år ble jeg innlagd en uke på sykehus, på grunn av en forkjølelse som ikke gikk over. Min mor hadde ikke fått informasjon om at jeg skulle ha tran, og det var tydelig noe jeg måtte ha. I skoleårene måtte jeg være ofte hjemme på grunn av noen infeksjon, og likeså var det i videregående.

Jeg arbeidet i noen år i forhåpning av at jeg skulle bygge opp mitt immunforsvar der. Det ser ikke ut som om det hjalp, men en interessant tid var det.

For ca 10 år siden forstod jeg via min fastlege at jeg er vintertrøtt og vinterdeprimert. Derfor er jeg intressert i å reise på sydenturer på vinteren. Jeg følger også den nye forskningen om D-vitaminer med et stort interesse. (Jeg følger mye forskning.)

På kostdoktorn fann jeg det her:
"D-vitamin är unikt bland vitaminerna. Det är ett steroidhormon, som våra könshormoner testosteron och östrogen. D-vitaminet påverkar uttrycket av hundratals gener i de flesta av kroppens celler. Potentiellt kan det därför ha nästan vilken effekt som helst i kroppen.

En brist, vanligt hos svenskar i allmänhet, kan alltså teoretiskt ge nästan vilka sjukdomar som helst.
Allt mer forskning talar för att D-vitaminbrist kan ha en roll i mängder av sjukdomar. Infektionssjukdomar, cancer, hjärtsjukdom, benskörhet, autism, generell värk/fibromyalgi, vinter- och vårdepressioner… listan på sjukdomar där ett samband misstänks är lång.
Mycket återstår att säkert bevisa, men en del är så gott som säkert redan nu. D-vitamin är billigt, säkert och biverkningsfritt i högre doser än man tidigare trott." (http://www.kostdoktorn.se/d-vitamin)

En link til 2 solskinnhistorier: http://www.kostdoktorn.se/vintersol-och-depressioner

Her er fra Illustrerad Vetenskap:
"D-vitaminet fungerar alltså som ett slags batteri för T-cellerna och är en förutsättning för att de skall kunna mobilisera ett angrepp. Denna nya insikt fogar ännu en pusselbit till bilden av hur D-vitaminet verkar i vår kropp. Vitaminet bidrar också till att dämpa immunförsvaret, så att det inte löper amok, vilket kan leda till autoimmuna sjukdomar. De senaste åren har visat att vitaminet också kan hjälpa till att skydda mot både typ 1- och typ 2-diabetes, cancer, MS och psykiska sjukdomar som schizofreni och depression." (http://illvet.se/manniskan/sjukdom-behandling/vitamin-d-ar-nyckeln-till-kroppens-forsvar)

Noe jeg tydelig merker når jeg kommer til Alanya i desember er hvordan hele jeg slapper av. Det er som om kroppen har blitt fri fra en byrde! Jeg er ikke frisk der nede, men det er lettere å leve og har litt mere energi.

Bio-kjemisk stress er stress for hele mennesket! Det tviler jeg ikke på. Likevel som psykisk stress påvirker oss.

Hvordan kan leger og forskere i Norge polarisere så mye på psyken som de har gjort hittinntil, når det har handlet om ME? Det lurer jeg på? De snakker om helhetstenkende, men det er noe som skurrer for meg.

torsdag 16. desember 2010

Den meditative tilstanden.

Jeg tenker at det er veldig viktig å ha positive hobbies og andre ting som gjør at man glemmer seg selv en stund, ikke minst når en er syk. Jeg kaller det å ha friskaktiviteter. Hva som er friskaktivitet får fantasien hjelpe en med. Jeg mediterer og går på osteopatitimer. Bloggingen er også en aktivitet der jeg føler at jeg klarer mer og mer. Dessuten er det moro!
Min favorittmeditasjon er veldig enkel. Man sitter eller ligger ned og bare lytter på pusten. Man låter tanker som kommer og går flyte videre og prøver at ikke hake fast ved dem.


Jeg har gått i meditasjonsgrupper i nærheten av der jeg bor, og vært med på vegledde meditasjoner. Det har vært i alternativ miliø. Jeg tenker så her at kroppen ikke kan skille mellom virkelighet og fantasi, og hvis kroppen svarer med velvære så er jeg fornøyd. Når jeg føler velvære i kroppen, produseres velvære hormoner som får oss å slappe av og å må bedre.

Jeg søker meg til ting som får meg å føle meg vel, og det blir som en motkraft til den sorg man har når man er syk. Jeg tenker at vi finner våre egne veger til det her hvis vi lytter på vår fantasi, og leker oss frem. Jeg opplever at det er enklere å få frem velværet på sommeren, når man bare trenger å lytte på fugler, se på skyene og så videre. Fast nå kan jeg se inn i peisen, når ilden leker seg frem. Det viktige er at pusten blir mer avslappet og tankene bremser opp, hvis det går.

På you tube kan man finne mye avslappende filmer, og humoristiske filmer. Det har jeg brukt mye.

De fleste av oss får assosiasjoner når jeg snakker om aktiviteter som fremkaller tilstander av meditasjon og kontemplasjon, der tankene flyter som en båt og man slapper veldig av. Jeg har for eksempel hørt menn snakke om å fiske og å hugge ved. Å spasere eller å sitter ved en strand er et annet. På sommeren sitter vi i hagen eller i en park, og hvis vi gir oss selv rom, begynner vi å føler økt velvære i kroppen. Hvilke assosiasjoner får du?

Osteopatien er veldig spennende. Det boter meg ikke, men jeg har ikke så mye hodepine etter jeg begynte hos min osteopat i Lillehammer. Hun behandler muskler, skelett, bindvev og sirkulasjon i kroppen. Når jeg er på behandling somner jeg nesten og har lyst å ligge kvar en stund etterpå. Man er i et veldig behagelig tilstand. Arnikasalvaen hjelper meg med muskelverken. Det er mange veger til å føle ro.

Når jeg har vært sulten og har spist mat, føler jeg at spenninger slipper taket i kroppen når jeg føler meg mett. Sult stresser kroppen, likeså blodsukkersvingninger.

En annen stress i kroppen er når jeg er på veg til å bli forkjølet eller får for eksempel influensa. Det er en stor befrielse og avslapping å føle seg bedre igjen.

Det er mye man legger merke til i kroppen når man gir seg tid til å kjenne etter.

De ting jeg prøver på gir en spennende indre oppdagelsesferd. Noe må man finne på når tiden går og man fremdeles er syk. Hva som enn har gjort oss syk så er det deilig å slappe av!

Forskning tar tid og imens vi venter må vi gjøre det beste av det, hvis man ikke er så heldig å få hjelp på Lillestrøm helseklinikk forstås.

tirsdag 14. desember 2010

Laughter Yoga Steps



Livet er tyngre på vintereren, ikke minst når man er syk. Solen er svakere og dagerne korte.Det er kallt ute, og kulden tar på kreftene. Da kan man få en stunds hvile når man søker seg til en god latter. You tube gir mange muligheter til det!

lørdag 11. desember 2010

Stakkers det barn av livet

Stakkers det barn av livet
som kjenner et behov at å spille opp et livsdrama
for å få kortvarig varme og omtanke.

En "dramaqueen" eller "dramaking" som stiller til stor uro i sin omgivelse,
skaper seg selv et liv med mange overgivenden og forluster,
når personer rundt dem ikke orker eller ønsker å spille med i dette drama.
Det som skremte mest var det som skjedde,
og det var avbrudd av relasjoner.
Kanskje det iblant var den her erfaringen som var ønsket fra begynnelsen.
Å bli sett og å få kjærlighet kan være meget skremmende for den som har dype indre sår.
Stakkers barn av livet!

Å bli sett, få varme, medfølelse, og kjærlighet kan være meget skummelt.
Da kan det være mye enklere å være ensom i en så kallet trygghet,
men likefullt et ensomt liv.

Kun vi selv har ansvar for våre liv.
Omgivelsen kan bare støtte, speile, gi råd og å sette grenser.
Våre livsvalg er til syvende og sidst våre egne.
Da hjelper det dårlig å bare skylle på omgivelsen.
Stakkers brente barn av livet som av redsel skyver bort sine medmennesker,
men samtidlig har behov for å føle seg som godheten selv,
og derfor legger alt ansvar for sine handlinger på sine medmennesker.
De har virkelig gått seg vill i livet.
Så synd! Så synd!

Det er ikke alle som er tryggt i havn,

eller som er vel ankret i trygghet.
Som er vant ved å kun se skyene,
og som ikke tørr å se solen….

fredag 10. desember 2010

ME-syke får ikke gi blod i Norge!

I dag sendte Helsedirektoratet ut et brev til alle landet blodbanker, der de fastslår at pasienter som har fått diagnosen ME heller ikke skal aksepteres som blodgivere her i landet.


Avgjørelsen kommer til tross for at man ikke har vist noen sikker sammenheng mellom viruset og syndromet.

- Ingen syke skal gi blod

I brevet presiserer Helsedirektoratet at blodgivere skal være friske.
«Ingen som føler seg syke skal gi blod. Av dette følger at pasienter med diagnostisert ME/CFS ikke skal aksepteres som blodgivere», heter det i brevet.

Direktoratet står imidlertid fast ved at man ikke har grunnlag for å anta at ME kan smitte, og heller ikke at XMRV-viruset kan smitte ved blodoverføring.
- Ikke risikofritt å få blod

Divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth sier til NRK.no at Helsedirektoratet har følt behov for å presisere at personer som har en legestilt ME-diagnose ikke skal gi blod.

- Årsaken er ikke frykt for eventuell virussmitte, men at ingen syke skal gi blod, sier Aarseth.
- Det vil aldri være 100 prosent risikofritt å gi blod. Vi må gjøre konkrete risikovurderinger og luke ut det som kan være risiko av betydning. De som har en ME-diagnose, det vil si er syke, skal ikke gi blod. Det er usannsynlig at ME-syke ønsker å gi blod, men vi ønsker altså å presisere dette, understreker han.
Dette er en begrensning som praktiseres «for sikkerhets skyld», sier han.

Virus som ligner HIV

XMRV er et retrovirus i samme familie som HIV-viruset. Viruset ble første gang påvist hos prostatapasienter i 2006.
To store studier har påvist at en stor andel av ME-pasientene har viruset, men det er også gjort flere studier som ikke påviser en slik sammenheng.
Mellom 4 og 7 prosent av befolkningen har viruset uten å være syke.

NRK Puls mandag skal handle om ME og XMRV-viruset.

Det her har jeg kopiert fra: http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7419557

Det høres ut som en klok beslutning! Det er bedre å være føre var, en at i fremtiden se tilbake på en skandale som man kunne ha stoppet. Nå blir det spennende å følge forskningen. Kanskje man også i Norge kommer å satse mer på bio-kjemisk forskning og begynne å forske på retro-viruset XMRV?

torsdag 9. desember 2010

Vær den du er!

Vær den du er.
Føles livet tungt og at dine krefter er svekket.
Har du slitet lenge i tung terreng.
I en slik situasjon kan det beste være å tilgi og å trøste deg selv.
Du har gjort det du kunne.
Nå kan du trenge å hvile litt og hente inn nye krefter.
Når du har ny energi kan du ta nye tak.
Du trenger kanskje først å skjerme deg fra stress,
gi deg mental hvile og å gjøre ting som styrker deg.
Mental hvile kan for eksempel være å arbeide med henderne,
være i ute i frisk luft, leke med en hund eller noe annet.
Kjenn etter i ditt indre og finn ut hva som er mental hvile for akkurat deg.
La fantasien lede deg. Hva har du lyst til her og nå?
Vær god mot deg selv og ta til deg den kjærlighet du kan få, også fra deg selv.
Når du har mer krefter kan du være den person du drømmer om å være.
Ikke gi opp!
Hva du enn oppnår er det viktig at du er god mot deg selv!
Du er god mot deg selv når du kan vise deg selv og noen annen omtanke.
Bare vær den du er…

tirsdag 7. desember 2010

Fett er viktig for de vitale funksjonene

"Fett viktigt för vitala funktionerna


Den fanatiska propaganda som nu förordar en strikt lågfetthaltig diet är direkt hälsovådlig och ofysiologisk. Intag av obehandlat naturligt smör är viktigt för alla åldersgrupper, inte enbart för barn.

Nu har det blivit en stor debatt i Finland om fetterna och smörets betydelse. Här är en debattartikel av Thomas Tallberg, medicinsk och kirurgisk dr och docent, tidigare ordförande för Barnavårdsföreningen i Finland. Den var införd i Hufvudstabladet (Finlandsvenska tidningen i Helsingfors) den 15 nov 2009. Artikeln är en replik på mitt (se "Naturliga fetter är livsviktiga" under fettdebatten t.h.) och andras inlägg.

Immunologen, filosofie doktor, Sanna Ehdin tog i sin debattartikel "Naturliga fetter är livsviktiga för barn" (HBL 5.10) upp ett mycket aktuellt problem för vår allmänna folkhälsa. Intag av obehandlat naturligt smör är viktigt för alla åldersgrupper, inte enbart för barn. Den fanatiska propaganda som nu förordar en strikt lågfetthaltig diet är direkt hälsovådlig och ofysiologisk. De vitala fettmolekyler smöret innehåller kan upptas från vårt blod av det centrala nervsystemet (CNS) som reglerar alla våra cellers friska funktioner.

Den markanta minskningen i vårt intag av naturliga fetter har redan nu förorsakat allvarliga skador för vår hälsovård i form av tusentals patienter med markant ökade mentala störniningar, depression och utbrändhet samt nedsatt motorik och övervikt. Ehdin förordar helt riktigt att barn och fullvuxna alltid borde ha naturligt smör i sin föda utan att låta det blandas med vissa ohälsosamma billiga vegetabiliska oljor (transfett) eller margarin.

Vi har en naturlig förmåga att under vår sömn uppta dessa biljoner CNS-lipider, eller dess förstadier, från vårt blod som konstruerar det funktionella "lipidomet", de biljoner lipider som reglerar våra friska celler och mentala och motoriska balans. Dessa vitala lipider i hjärnan förbrukas delvis under daglig stress och tungt arbete.

Hälsoeffekten av smör stöds också av vissa andra naturliga födoämnen vilka innehåller samma essentiella livsviktiga vitala lipidmolekyler. I århundraden har de varit vår normala föda – helmjölk, grädde, lever, fet fisk (lax), bräss, ägg, nötter, men speciellt prionfri vältillredd hjärna enligt Eva Mannerheims kokbok….

Prionfri hjärna finns konserverad (8 euro per burk) för två veckors behov. Hjärnan tillreds blandad med frukt, alternativt med kycklinglever eller kakao som en chokladmousse. Dessa hälsosamma lipider tillför oss alla naturliga förstadier för de livsviktiga fettmolekyler vår hälsa, speciellt vårt nervsystem, psyke och motorik är beroende av. Hjärnan innehåller inte bara omega 3-fettsyror utan hela det grekiska alfabetets miljoner livsviktiga lipider, från alfa till omega!

Svenska livsmedelsverkets analys av maträtters fettinnehåll visar att en optimal sammansättning av normala fysiologiska fetter: mättade, enkelomättade och fleromättade lipider finns i modersmjölk. En liknande god uppsättning får man om man har smör, lever och ägg i sin diet.

Analysen visar också att margarin är sämst och häslovådlig. Det är därför ditrekt primitivt och ovetenskapligt att uppdela hälsoeffekterna i "mjuka" och "hårda fetter" så som Pekka Puska vid Institutet för hälsa och välfärd (IHV) missvisande framfört (HBL 18.9).

Vår friska hjärna består till 70 procent av biljoner vitala fettmolekyler, vårt funktionella "lipidom" som utgör basen för vårt centrala nervsystem och reglerar våra psykiska funktioner: medvetande, intellekt, fantasi, minne, intuition, erfarenhet samt vår normala motorik. Flera andra livsviktiga neurogena funktioner regleras också av normala CNS-lipider såsom sömnlöshet, anorexi, infertilitet, depression, utbrändhetssyndrom, psykos efter förlossning osv. I vissa fall har patientens störda motorik snabbt blivit normal när hon intagit väl tillredd hjärna.

Brister som omfattar den lymfopoietiska titanhaltiga CNS-lipden ingår också som en etiologisk faktor för sjukdomar vilka diagnostiseras som sterila inflammationer – bland annat reuma, fibromyalgi, polyartrit, Crohns och Reiters syndrom, ulcerativ kolit och psoriasis.

Cancerpatienters nervsmärta minskar också efter intag av CNS-lipider eftersom våra nerver kan uppta dessa fetter från blodet och lindra smärtan på ett fysiologiskt sätt, utan morfinets biverkningar. Värken utgör egentligen en neurogen varningssignal som uppstår då nerverna inte förmår producera vissa CNS-lipider. En diet med hjärna sänker, trots sin höga koloesterolhalt, också patienters kolesterolnivå troligtvis pga att hjärnhinnorna innehåller en biologisk faktor som använder kolesterol för att rekonstruera de CNS-lipder som kroppens stress förbrukat. Risken för hjärt- och kärlsjukdomar ökar antagligen inte heller om man balanserat intrar dessa essentiella vitala lipider och inte bara mjuka fetter!

Den markant ökade förekomsten av depression och utbrändhet har uppstått under de två senaste decennierna då en diet emd strikt låg fetthalt aktivt börjat bedrivas. Tiotusen unga kvinnor i Finland är på grund av djup depression redan pensionerade (2009) då de inte förmår arbeta. Vår nationalekonomi kan inte tåla denna snabba ökning som vi eventuellt åstadkommit med vår "mjuka fett-fanatism". Ett fysiologiskt riskfritt terapiförsök med CNS-lipid substitution borde genomföras för att se om deras menatala balans kan återställas.

Autism och adhd är troligtvis också förorsakad av en brist på neurogena fettmolekyler i moderns blod under graviditeten. Om modern mår illa under graviditeten är det ett tecken på att fostret mobiliserat moderns egna CNS-lipider från hennes nervvävnad, upphovet för illamåendet, men ett hinder för abort. Barnets friska embryogenes säkras om modern intagit en normal föda innehållande smör, lever, hjärna, grädde med mera långt före och under hela graviditeten samt därtill över hela amningsperioden så att barnet blir intelligent.

CNS lipiderna behövs för en normal induktion av barnets nervystem. En brist på CNS-lipider kan förorsaka neurogena sjukdomar: autism, adhd, Tourettes och Aspergers syndrom, trots att lipidbristen sannolikt är likartad med skadat induktionen av hjärnans invecklade nätverk på skilda nivåer under graviditetens olika faser.

Barn som lider av adhd reagerar också positivt på en deit som innehåller CNS-lipider. Ett sådant tearpiförsök är riskfritt och kan inte skada barnet. Man kan själv hemma försöka utföra det. Den rastlöshet bland elever som ofta stör undervisningen i skolan kan vara ett tecken på att eleverna har en lindrig form av adhd då deras diet givit dem för lite vitala fetter.

Man borde inte utnämna personer till generaldireltörer, vilka ansvarar för vårt folkhälsoarbete, på basen av politiska meriter. De kan åstadkomma misslyckade "ensaksstudier" så som kolesterolstudien "Strip" där man drastiskt sänker friska unga barns kolesterolintag.

Ehdins hälsosamma dietrekommendationer, som ni naturligt haft i vår kost sedan urminnes tider, skall vi tacksamt fortsätta med trots det primitiva angrepp hon utsattes för från "Institutet för hälsa och välfärd".

Thomas Tallberg, med. o kir. dr och docent

Min kommentar: verkligen viktig info Dr Tallberg framför. Hmm, hjärna på burk… det låter lite speciellt. Men kan man äta surströmming och tymus så kan man väl äta hjärna. Och det är väl en delikatess med fårhjärna på Gotland. (Dr. immunologi, Sanna Ehdin)"

Den her artikkelen har jeg kopiert fra Sanna Ehdins hjemmeside. www.ehdin.com

Fler og flere professorer i Sverige har gått ut med at vi ikke trenger å være redde for å spise naturlige fetter. Det er de raske karbohydratene vi skal passe oss for.
Spes. i allmennmedisin Andreas Eenfeldt blogger på http://www.kostdoktorn.se/ om forskning som handler om helsegevinstene med å spise low carb high fat. I januar koomer det ut en bok som han har skrevet som handler om den pågående Matrevolusjonen. Jeg kommer å bestille den på http://www.tanum.no/ der den kommer å koste 159 kr. Det lønner seg å kjøpe svenske bøker på Tanum.
Det er interessant å følge med på den her utviklngen når man er syk. Det er næmlig mange syke svensker som har forandret kosthold til low carb og de forteller mye spennende. Nå tror jeg man fremdeles må finne sitt personlige kosthold og at det fremdeles er viktig å lytte på kroppen.Vi har forskjellig bio-kjemi.
Det interessante er at så mange syke mennesker begynner å bli friskere etter de har sluttet å lytte på det svenske livsmiddelverkets sine råd.
Feil mat som for eksempel sukker og stivelsesholdige matvarer gir betennelser i kroppen, en lavgradig variant som over tid gir oss forskjellige sykdommer. Når det her svekker vårt allmenntilstand blir vi mottakligere for hvad som finns rundt oss også. Lever vi dessuten i stress så har vi fått inn mange faktorer som leder til sykdommer. For å snu på den her prossessen så sier det seg selv at vi trenger å tenke helhet for å styrke oss selv.

Hvem tjener på at vi spiser feil? I hvert fall gjorde spesialisten på Sveriges Livsmedelsverk det når han dessuten fikk lønn fra margarinindustrien...Han anbefalte svenskene å spise margarin forstås. Hva margarin er forteller sivil ingengøren Gunnar Lindgren på youtube. Takke vet jeg vanlig smør!

Nå er det fler og fler svensker som protesterer mot det Svenske Livsmedelsverket, fremforalt mot hva barnen blir servert i skolene. De svenske barnen får mat på skolen og nå vil fler og fler foreldrer at barnen ikke skal bli servert lettmelk og margarin på lunsjen.

mandag 6. desember 2010

Et helt menneske.

"Vi er mentale og emosjonelle vesener. Vi er spirituelle eksistenser, samfunnsmedlemmer. Disse andre dimensjonene ved livet er veldig relevante for helse og sykdom. Og hvis vi ignorerer dette og bare konsentrerer oss om den fysiske kroppen, så mister vi den helhetlige forståelsen av årsakene bak sykdom og helse. Vi begrenser også behandlingen til det som bare gjelder den fysiske kroppen. Og denne typen behandling er også den som vanligvis er dyrest og den som kan skape mest skade. Vi avviser da også mange andre tilnærminger til sykdom, som både kan være svært effektive og kostnadseffektive.

Den tredje forandringen vi ønsker å få til med integrativ medisin er å utvikle en robust livsstils-medisin, for å være tydelig på at vi må analysere alle livsstilsfaktorer for å forstå folks helse. Det betyr at vi må kjenne til hvordan folk spiser, deres fysiske aktivitet, hvordan de hviler, sover, hvordan de takler stress, hvordan parforholdet deres er, hva de gjør når de skal ha det gøy - alt sammen.


For meg er det tydelig at denne formen for livsstils-medisin gir integrativ medisin en betydelig fordel hva gjelder helsefremmende tiltak og sykdomsforebygging. Dette fordi de sykdommene som koster oss mest penger å håndtere, for det meste er livsstilssykdommer. Og hvis folk hadde gjort bedre livsstilsvalg tidligere i livet, kunne de unngått mange av sykdommene - og helsesystemene vår kunne vært spart for dem." (Andrew Weil, Vision nr. 5. 2010)

http://www.altnett.no/Magasinet/14923

Vi trenger å se vår helse ur et helhetsperspektiv, og å lære oss mer om hvordan vi kan styrke vår motstandskraft mot sykdomer og å styrke oss når vi alle rede er syke. At alt henger sammen kjenner man meget tydelig når en ikke er frisk. Jeg lurer litt når jeg ser kommentarer med et biopsykososialt synsett på ME-bloggene. Det er klart at våre tanker, følelser og stress påvirker vår helse, men det gjør junk-food, virus, bakterier, miljøgifter, alkohol og så videre. Hvis alt handlet om tankekraft, skulle det vel være helt unødvendig med å drikke alkohol på helgene?

Stressperspektivet er interessant, men det er forskningen om kost også. I januar gir den svenske legen Andreas Eenfeldt ut boken kostrevolusjonen. Der skriver han om ny forskning om kosten og om pasienter som han har hatt som har blitt mye friskere etter at de har forandret kosten. Matintoleranse og hva den gjør med helsa er et stort område som mange av oss har glede av å lære oss mere om.
Jeg følger også med et stort interesse med på virusforskningen, og den behandling forskjellige bloggere skriver om den behandling de får på Lillestrøm helseklinikk.

Vi har en indre og en ytre miljø å forholde oss til. Det må taes hensyn til begge deler hvis vi ska holde oss i god form.

Jeg mener at det er viktig å lytte til oss som er syk å ikke bestemme seg for hva som er "sannhet" for tidlig.
Vi bruker mye penger på forskjellige behandlinger i håp om å oppleve bedring.

Det er for meg interessant å lese Professor Andrew Weil som forsker i integrated medicin på Arizona center for integrative medicin. Ska vi gjøre noe positivt for folkehelsa må vi på samfunnsplanet tenke mer helhet og forebyggende enn hva vi gjør idag. Våre leger arbeider hardt med å hjelpe oss, men lever i en stresset hverdag. Når vi kommer til legen er ofte huset i brann.

Jeg ser for meg en fremtid der folket får en positiv inspirasjon og vegledning om hvordan de skal ta vare på seg selv og hverandre.

fredag 3. desember 2010

Å snu på stein etter stein...

Det å kollapse inn i et utmattelsestilstand satte igang en lang og stor indre prosess. Jeg hadde my funderinger rundt hva som hadde lett meg til den her situasjonen. Hva kunde jeg gjort annerledes? Det ble en del grubling og graving. Jeg kjente at det tok energi, men hva det noe jeg måtte gjøre likevel? Jeg tok kontakt med en  psykolog for å få hjelp til å rydde opp i de her tankene, samtidlig som jeg fikk hjelp med diagnosen. Jeg følte det var noe feil i kroppen, men hva? Det var godt å legge ting fra seg når jeg satte ord på det jeg slet med der og da. Det gav en sjelslig lindring. Jeg trengte ikke gruble mer. Nå skulle jeg ta det med ro og bare være.
Hun såg også at jeg ikke hadde noen vanlig depresjon eller utbrenthet. Det her var noe alvorligere. Det trengtes mere utredning, sa hun. Jeg hadde selv tatt kontakt med psykolog for å få hjelp med diagnostikk. Men følte meg likevel parkert hos psykologen fordi det ikke skjedde noe hos legen. Ikke for at han hadde kunnet gjøre noe der og da, men det var hardt likevel.
Nå tok jeg kontakt med VOLVAT, og fikk kontakt med en neurolog. Han sendte meg på utredning for å utelukke mange forskjellig sykdomer. Han tok mitt utmattelsestilstand på alvor, men kunne ikke gi meg diagnosen ME da jeg ikke kunne si dagen jeg hadde hatt vondt i halsen og deretter vært utmattet. Men min symptombeskrivning var et skoleeksempel på ME. Den neuro-psykologiske utredningen viste på ME. Jeg har full respekt for at neurologen måtte følge de kriterier som var da. Han sa også at legene ikke kunne hjelpe meg, og derfor måtte jeg klare det her selv. Jeg liker når en lege kaller en spade for en spade, og synes at jeg fikk gode møter med ham. Det viktigste var at han forstod meg.
Nå fikk jeg søke meg videre. Tidligere hadde jeg prøvd akupunktur, og opplevd det positivt, for eksempel ved bihulebetennelse. Hva skulle jeg prøve den her gangen? Det ble homeopati og kvantemedisin. Tidligere hadde jeg vært i et dårlig allmentilstand og fått fler og fler symptomer. Nå snudde det! Jeg ble langsomt bedre. Jeg økte aktivitetene gradvis, og kunne gjøre mer og mer, selv om det gikk langsomt. Etter hvert oppdaget jeg at jeg ikke tålte sukker og hvitt mel. Det kuttet jeg ut, og da forsvant min feber, og noen andre symptomer.
I forrige sommer ble vi påkjørt bakfra, og jeg fikk en whip-lash! Da ble jeg dårligere igjen. Uff! Hodepinen ble sterkere og sterkere, og jeg var plaget hver dag. Nå måtte jeg finne en annen type hjelp. Hva pokker skulle jeg gjøre?
Nå søkte jeg hjelp hos en osteopat, og det viste seg å være en fulltreff. Jeg hadde ikke bare en whip-lash, men også en gammel nakkeskade 17 år tilbake da jeg slo meg i hodet så ille at knærne vek seg og jeg att sammen. Hun kjente at de 2 øverste nakkeknokklene var i en sterk kompresjon, og det har hun begynt å behandle. Ting tar tid. Ur hennes perspektiv kunne det forklare mine symptomer. Når nerver og blodkar i nakken kommer i klem påvirker det hele kroppen. For meg er det stort å få symptomlindring, og ikke så vondt som jeg har hatt som vondest. Jeg har også en tube med Arnica krem som lindrer spenninger i nakke og aksel. Men det er ikke bare nakke problemer som gir meg hodepine, det gjør også lavt blodsukker. Jeg har vært meget følsom for blodsukkersvingninger. Derfor er jeg forsiktig med hva jeg spiser.
Blodprøver har vist at jeg har hatt både TWAR og mononukleose. I kvantemedisinen viste det seg at mononukleoseviruset blusset opp når jeg var nerkjørt. (Nå vet jeg at kvante medisin ikke er godkjent i norsk helsevesende, men for meg blir det her logiskt)
Nå har jeg også blitt utsatt for et stort sjokktrauma for 20 år siden, og den belastning som det blir for kroppen og immunforsvaret er ikke liten. For meg går det ikke å skille mellom kropp og psyke. Derfor blir det tradisjonelle helsevesendet utilstrekkelig når men har multisystemiske sykdomer. Her trengs en helhetsavdeling.
Jeg har fått mye inspirasjon av Sanna Ehdin som skriver om de somato-psykiske effektene av maten vi spiser. Fedon Lindberg har også vært en viktig inspirasjon. Jeg hadde lenge tenkt over om maten også gjorde meg syk. Jeg prøvde i omganger å dra ned på hvitt mel og sukker. Hver gang viste det seg at jeg fikk mer energi når jeg unnved de tingene. For 1,5 år siden tok jeg vekk det her ur kosten.
I begynnelsen når jeg var syk satset jeg mye på meditasjon, gjøre ting som er gøy, hjernetrim typ sudoku og kryssord, trene opp gledesmuskelen, humor, avslappningsøvelser og så videre. Jeg er psykolog og det her ligger nære til hands å tenke på det her. Men jeg går mer og mer over til kroppsbiten, matintoleranse nakkeproblemer ( som jeg tidligere tolket som stor stress), med mere.
Jeg interesserer meg mye i hva som for eksempel skjer på http://www.kostdoktorn.se/. Legen Andreas Eenfeldt forteller om ny og gammel forskning om hvordan kostinntaket påvirker helsen, og det viser seg at de råd vi har fått av helsemyndighetene ikke riktig holder mål. Vi spiser oss syk!  Den norske legen Sofie Hexeberg lærer oss også om hvordan vi kan forandre vår helse når vi forandrer hva vi spiser.
Matintoleranse er mere utbredt enn hva vi tidligere har visst om.
Vi trenger å interessere oss mye mere om maten og hvordan den påvirker oss. Det er ikke bare alkohol og stoff som påvirker psyke og kropp.
Når jeg tenker tilbake på mitt liv er det ting som jeg ønsker at jeg hadde vitet bedre om. For 20 år siden visste jeg at jeg måtte snakke om det som plaget meg. Jeg ønsker at jeg hadde visst mer om de somato-psykisk delene. Det er ikke noe som jeg legger ner noen energi på idag, men jeg har lært meg innfor fremtiden.
Jeg lurer på om jeg noen sted skal teste meg for matintoleranse. Jeg tror der er mer å hente der.
Dessuten følger jeg med på ME forskningen.

En ting til! Jeg sliter med vintermørkeret. Jeg burde bo i Syden på vinteren. Kanskje når jeg er frisk en dag kan jeg bo og arbeide i Syden. Der er lov å drømme!

Det er næmligen så at jeg har en grunnsyn på livet som sier at hvis jeg på noen måte står fast i livet, så er det mer jeg skal se og forstå. Det handler ikke bare om følelser, tanker og hvordan jeg lever. Det handler også om biologien i kroppen i øvrigt!

Jeg kjenner en glede i hjertet idag! Jeg er glad blant annet fordi jeg orker å debatterepå internet.
Det er fullstendig sløseri med tid og energi å henge seg opp på hva man ikke klarer. Nå handler det om å forsone seg med livet å glede seg over de små tingene, og glederne.

Det er ikke alt vi styrer over i livet, så derfor er det så viktig å ta vare på det som vi har. I mens vi går på livets veg kan vi snu på stein etter stein, for å finne nye nøkler til å føle seg vel, og forhåpentlig friskere!

mandag 29. november 2010

Fra maktesløshet til meningsfullhet.

Jeg har strevd med utmattelse i flere år, og har gått gjennom flere faser etter jeg ikke kunne jobbe lengre. Det var en stor sorg å føle at man ble "fratatt" så mange ting som man liker å gjøre. Jeg hadde tenkt å bli psykologspesialist en dag, men når kroppen ikke har nok med krefter ens å arbeide med enklere ting kan man bare glemme å ta en utdanning. Jeg hadde en jobb der det var enkelt å se at jeg hadde et meningsfullt arbeide, og helt plutselig satt jeg der med alle mine kunnskaper og hadde nok med å slepe meg inn i dusjen og å spise mat. Det her var min største personlige krise i livet, personlig og existensielt.
Den exstensielle krisen var stor, for overlevelsesmessig er det bunn i bøtta å ikke kunne forsørge seg og å slite med å klare dagen fordi man opplever seg at kroppen sviker en. Tidligere hadde jeg alltid hatt meg selv når det gjelder overlevelse. Jeg opplevde en lengre periode med maktesløshet.

Jeg hadde vært med om andre tøffe ting i livet, men da hadde jeg alltid opplevd jeg hadde meg selv. For litt over 20 år siden var jeg vitne til en barnekidnapping, der jeg med en gang skjønte hvor farlig det var. Det var en sjokkfylt skrekkopplevelse, der det føltes som jeg var mitt inne i en thriller. Jeg lyttet etter stegen fra den farlige mannen når jeg gikk fra plassen, beredt på å slåss. Skulle dette være mine siste sekunder i livet?
I 15 år skulle vi leve i uvisshet, livet gikk videre, men i ubevisstheten fantes det nok mere enn jeg visste om. Når Helens murdere ble tatt var vi mange som kunne puste ut. Det her var en meget,syk, traumatisert og farlig mann og han ble dømt for dobbelmord. Dyr og mennesker gikk ikke trygge i hans nærhet.

Dette er en sjokkopplevelse som mange i krig opplever. Det her er noe jeg er langt fra ensom om. Etter at jeg kom i det her utmattelsetilstandet, ME, har jeg tenkt mye over livet. På en måte føler jeg at ME er mer traumatiserende enn andre ting jeg har gått gjennom i mitt liv, fordi jeg hadde en stor indre kraft for overlevelse. Jeg tenker at ME innebærer en meget stor indre existensiell krise, der marken under en skjelver, på grunn av egen uhelse. Da blir det enn mere forferdelig å lese om at mange ME pasienter ikke blir trodd, når de er i et slikt maktesløs fysisk tilstand. Det er å sette individen i en stresstilstand som blir traumatiserende, i tilegg til en allerede traumatisk livssituasjon. Aldrig har vel behovet av medfølelsen vært større.
Nå viser det seg at mange med ME bærer på retroviruset XMRV. Hva det betyr vet vi ikke enn.
Selv har jeg også en gammel nakkeskade og i tilegg en whip-lash fra forrige året. Det finns mange som har en lang historie med mange typer av belastninger. LIVET SETTER SPÅR!
Da hjelper det veldig lite å få høre: Det er bare å snu tankene! Det låter som det er bare å knipse med fingrene...
Ettersom jeg har god støtte fra legen min og NAV, har det hjelpt meg å få et indre rom til den indre pilegrimsreise det er å ha en kronisk sykdom. Jeg lever ikke med maktesløsheten lengre. Jeg har kontakt med min indre styrke som har utviklet seg i den prosess som jeg har gjennomgått i livet. Jeg arbeider med min indre rikedom og interesserer meg for hva som styrker oss mennesker. Varje dag takker jeg for allt som jeg har i mitt liv som gjør livet verdt å leve. Det kan ikke bli en videreutdannelse som det ser ut idag, men jeg skaper meg en ny mening med livet. Takk vare internet og bloggning kan jeg spre ut mine kunskaper og refleksjoner. Det handler om å forsone seg med livet og å gjøre noe meningsfullt av det. Livet har mange fler aspekter enn hva vi ofte tenker på i vårt aktivitetsfokuserte samfunn. Vi er mange som ikke er friske nok til et lønnearbeide, men vi kan fylle en funksjon  samfunnet allikevel.

Det handler om å bredde sine perspektiv og å tenke nytt!

fredag 26. november 2010

1,5 år siden jeg spiste godterier, kaker og brød.

Den 26 mai for 1,5 år siden skrev jeg i kalenderen min 0 sukker, 0 hvitt mel. Det var hardest i begynnelsen, når kroppen var van ved mel og sukker. Jeg kjente av abstinensen den første tiden. Jo lengre tiden går, desto lettere er det. Kroppen måtte igjennom en omstillingsprosess. Helsegevinsten ble snart merkbar. Nå fikk jeg normalt kolesterol, blodtrykk og kroppstemperatur. I flere å hadde jeg en hel grad for høy temperatur i kroppen. Det var i så lang tid at jeg bygynte å tro at det var det normale for meg. Kolesterolet og blodtrykken hadde også vært litt høyt, men det er nå i normalområdet.


Nå er jeg så vant med å ikke spise noe søtt at jeg synes at en appelsin er i det søteste laget. Gulerøtter smaker søtere enn tidligere, og maten i øvrigt smaker mye bedre. Sukkeret ødelegger tydeligen smakssansen.

Det er også deilig å slippe blodsukkersvingningene, som jeg hadde mye av før. Når jeg leser om nyere forskning så ser jeg hvor mye elende som kommer av for mye sukkerspising. Da får jeg ikke lyst til å spise godterier eller kaker.

Jo, jeg har et unntak. Det er 70% sjokolade, men det må jeg også være forsiktig med.
Lav karbo dietten har vært bra for meg. Jeg har nå et høyere inntak av naturlige fetter, som økologisk kokosfett, smør og fløte. Jeg tror jeg tidligere har hatt fett mangel i kroppen. Fett er viktig for de vitale funksjonene i kroppen. Tidligere hadde jeg store begjær etter laks på vinteren. Det har roet seg nå.

Jeg spiser mer næringsriktig mat nå. Raske karbohydrater har mye tomme kalorier. Jeg har tatt vekk poteter og spiser mye broccoli, helst økologisk. Det er mye næring i broccoli.

De betennelsesdempende krydderiene som for eksempel chili, curry, gurkemeie, og ingefære, er en del av hverdagen min. Jeg interesserer meg mye for mat som aktiverer friskprosessene i kroppen. Den svenske immunologen og forfatteren Sanna Edhin er en stor inspirasjon, når jeg skal lære meg mer om maten.

Kvantemedisinen har vist at mononukleoseviruset aktiverets i kroppen når jeg har hatt mine nedturer. Mine tanker har derfor vært på å lære meg hvordan jeg kan aktivere friskprosessene i kroppen og å øke motstandskreftene.

Når jeg for over 10 år siden ofte snakket med en kinesisk dame som hadde butikk nære der jeg bodde, fikk jeg mange tanker om hva som styrker oss. Vi snakket om at vi har mere miljøgifter idag, og hennes tanker var at vi må arbeide med å styrke kroppen, og lære oss balansen med yin og yang. Hun likte det svenske ordet lagom (som passe). Det var for henne det samme som yin og yang.

I vårt samfunn der man dyrer aktiviteter har det blitt for mye yang!

All den her junk-fooden som mange nordmenn spiser leder også mot sykdom. Nå gjør jeg hva jeg kan for å lage maten fra grunnen. På morgenene gjør jeg en god smoothie. Det tar ikke lengre tid enn å ordne seg en brødskive.

Jeg er veldig takksam for at jeg idag orker å lage meg litt mat annenhver dag. Dagen etter varmer jeg rester.
For 5 år siden hadde jeg ikke en sjanse for å klare det, så jeg vet at det ikke er noen selvfølge.
Livet føles lettere når jeg hver dag går gjennom ting som jeg kan føle takksamhet for. Det har hjulpet meg å snu om tankene å være glad over livet mitt tross alt. Det hjelper å trene gledesmuskelen! :)
Det er viktig å trene gledesmuskelen, fordi den er en ferskvare, akkurat som tannpussing, vaske seg ren, spise sunn mat, og å være fysisk aktiv.

torsdag 25. november 2010

Dr. Weston Price in 1936




Dr. Weston A Price reiste rundt i verden og undersøkte tand og skelett helse hos folk, og kom frem til at det var det hvite melet og sukkeret, som gjør oss syke. Dette var allerede 1936, han ble filmet. Det var stor forskjell på de som spiste sukker og hvitt mel og de som ikke gjorde det. Han anbefalte at vi skulle spise naturlig og næringsrik mat og ikke spise prossesset mat. Det er kostråd som kommer mer og mer idag, 74 år senere!

Forgiveness and the Freedom of Letting go

Hva hunden gjorde når eierne ikke var hjemme...

onsdag 24. november 2010

Mevlana, Rumi, var en kjærlighetens budbærer, en stor lysarbeider!



For noen år siden besøkte vi Mewlanamuseumet i Konya, Tyrkia. Mewlana, også kjent som Rumi, var sufist og en stor lærer på 1200-talet. Han talte om fredens og kjærlighetens budskap. Kristne og jøder kom også til ham for å høre hans visdom.

Sufismen er helt motsatt den skremmende islamistiske islam, og har en interessant historie. Den kan også assosieres med livssyn fra andre deler av verden.

"Jalal al-Din al- Rumi, født 1207, død 1273, muslimsk mystiker og poet, også kalt Mawlana, ‘vår herre eller mester’. Al-Rumi ble trolig født i Balkh i Afghanistan; familien skal ha flyktet for de mongolske erobrerne og endte opp i Konya i Anatolia (Tyrkia), som under det politisk mektige og kulturinteresserte seldsjuk-dynastiet på 1200-tallet ble et tilfluktssted for intellektuelle og kunstnere fra hele den østlige delen av den muslimske verden.
Al-Rumi etterfulgte sin far som lærer ved en teologisk høyskole i Konya. Han studerte selv sufi-doktriner (sufisme), og hans skjellsettende møte med den omvandrende dervisjen Shams al-Din i 1244 førte ham frem til en mystisk erfaring av Guds kjærlighet. Denne opplevelsen ble senere hovedtemaet i all hans diktning. I Konya var al-Rumi beundret og respektert av både jøder og kristne, og blant muslimene samlet han tallrike tilhengere fra alle sosiale lag. Hans sønner og døtre var med på å spre sufismen i Anatolia; slik ble grunnen lagt for mawlawiya, som kom til å bli en av de viktigste sufiordener i Tyrkia helt frem til moderne tid.
Al-Rumis to hovedverker er Divan-i-shams (diktsamling til ære for Shams-al-Din), som gjengir hans mystiske erfaring i diktform, og det omfattende verket Mathnawi, Dobbeltvers, som også ble kalt Den persiske Koran. Mathnawi inneholder små fortellinger eller noveller i poetisk form som alle gir en belæring eller en kommentar til mystikernes gudsopplevelse. Verket er et av de mest studerte og kommenterte i sufilitteraturen.
Al-Rumis mausoleum i Konya trekker fortsatt skarer av pilegrimer, og hans dødsdag 17. desember feires hvert år." Dette sitat fant jeg på http://www.snl.no/

mandag 22. november 2010

"Life is what happends while you make other plans" John Lennon

De er sanna ord av John Lennon, ikke minst nå. Den her måneden skulle jeg være i Tyrkia i 4 uker, og min mann skulle komme  etter to uker. Når vi kom hjem skulle vi fire min svigermors 90-års dag. Hun ønsket at vi skulle fire hennes fødelsedag hjemme hos oss, og at vi skulle orgainsere det hele sammen med min svigerinne. Hun hadde også bestilt time hos sin frisør. Hun måtte jo være fin i håret på den store dagen. Virkeligheten ble en helt annen.
Jeg reiste ner til Tyrkia og hadde underbart avslappnende dager med både hvile og spaserturer. Jeg laget god mat og plukket mandariner som jeg spiste direkt. Solen gav meg mindre smerter, bedre søvn og god avslappning. En dag når jeg var i dette avslappnede tilstand, ringte min mann. Hans mor hadde brått gått bort på veg hjem fra et legebesøk. Det ble naturligvis en sjokk for oss da hun hadde vært oppegående inn i det siste. 2 dager senere reiste jeg hjem. Som vel var fantes det en ledig plass på flyet hjem så raskt.
Jeg hadde en snill svigermor og min måte å vise min takknemlighet er å prøve å være en god støtte for hennes barn.
4 dager etter jeg kom hjem fra sommer til vinter blir min far innlagt på sykehus i Sverige. Nå måtte jeg fokusere på to ting samtidlig. Som vel er får min far god hjelp, men uroen har funnets omkring hva som skjer.
Nå må jeg ta vare på meg selv, så jeg orker å være en støtte både her og der. Jeg er jo ikke frisk.
Det er det her som er livet. Alt har sin tid.
I tider når vi hør og leser om at vi skaper våre liv så er det bare en del av sannheten. Livet er også det som skjer når vi gjør så godt vi kan med våre liv.
Vi lever i en tid med mye ekstrem makeover, create your perfect life, og så videre, men vi kan ikke bare sminke over livets alle aspekter. Livets forskjellige realiteter finnes der likefullt. Sykdom og død finnes her og kommer å finnes. Under alle masker er vi først og fremst mennesker.
Vi har ikke kontroll over alt og vi kommer alle å dø. Det kan ikke verden ekstreme make-over beskytte oss fra. Hvis vi ikke tar vare på vårt innerste og møter den som vi er, blir vi totalt uforberett på hva livet har å by oss.
Når vi rammes av en kronisk sykdom går vi igjennom en tøff reise, men vi blir også på en måte rikere når vi har kommet en bit på veg i prosessen. Når vi er til stede i det som er her og nå, da har vi fått en ny visdom.
Da vet vi at vi ikke kan gjøre noe annet enn å bare følge med i livsflødet, og å bygge opp nye planer igjen og igjen.

Ta vare på deg nå! Du vet ikke hva som skjer i morgen!

søndag 21. november 2010

Det handler om ditt liv!

Det handler om ditt liv!

Det er ingen annen som skal definiere deg, utenom du selv!
Lar du deg definieres utifra andres ideal, før å følge dine egne.
Føler du at du ikke duger som du er?
Strever du etter å nå opp til andres ideal?
Hva skjer med deg når du ikke når opp til dem?
Hvis du når opp til dem, er du da fornøjd?
Hva skjer hvis du er syk en lengre tid?
Står du fram som du er,
eller skammer du deg og skjuler du deg?
Hvis du ikke er fornøyd med deg selv,
hvorfor tillater du deg ikke å være det?
Det handler om ditt liv!

Det er mye vi trenger å lure på i livet. Alle har vi noe å arbeide med, og det blir våre egne livsprosjekt. Det er lett å miste seg selv i vår tids tress og streven i å fylle kalenderene. For å kjenne oss selv trenger vi pusterom for å se hva som skjer inne i oss. Forst når vi er tydelig for oss selv kan vi bli tydelige innfor andre.
Vi påvirkes mer av omgivelsene mer enn hva vi har en anelse om, ettersom vi er sosiale vesen.

Det er flere og flere som interesserer seg for sitt indre, og de åndelige behoven. Det er mange som interesserer seg for hva som er viktig i livet. Da blir det mere interessant å ta vare på seg selv og sine nære og kjære.

fredag 19. november 2010

Har du tenkt på at kroppen kun kan slippe frem en følelse ad gangen?

Kroppen slipper frem en følelse, og andre når ikke frem samtidlig. Dette kan vi bruke konstruktivt når vi sliter. Derfor er det viktig å bevisst gjøre ting som føles positivt. For eksempel kan man se en film som lokker fram latteren, leke med en hund, danse fritt til musikk eller noe annet som er gøy. Da aktiverer vi hormoner i kroppen som gjør at vi føler velvære. Vi får lettere å slappe av, og puster friere.


En annen ting att en følelse er aktivert i kroppen i 2 minutter, siden må man selv underholde den for å holde den kvar. Derfor er det viktig å være i følelsen når den kommer, men ikke gruble for mye på det negative. Da aktiverer vi negative stresshormoner, og sliter mer.
Hvor mye vi klarer det varierer forstås med dagsformen. Og man må tenke langsiktig. Roma byggdes ikke på en dag, og det får ta tid når man mater in, programmerer inn nye impulser i kroppens, hjernens system. Men det blir en forandring på sikt.
Vi kan ha et mål for fremtiden og mange delmål på vegen. Det er viktig å holde fokus på målet samtidlig som vi lever her og nå med det som er nå. Et steg om gangen. Ta det med ro og vær den du er!
Den her filmen får meg at glemme slitsomme ting en stund. Hva med deg?
Ha en fin, fin dag med hva just du har lyst til!

http://www.youtube.com/watch?v=V-zxhK-L_o0&feature=related

torsdag 18. november 2010

Med i vitendet

Å leve bevisst,

et liv med i vitendet
fullt av ansvar.
Da vi ser hvordan livet er
innebærer det at vi må gjøre forskjellige valg.
Vi kan ikke lengre gjemme oss
bak livsløgnens slør.
Vi får noe nytt.
Livets nyanser blir tydeligere.
Vi blir mer klarsynte.
Bevisstheten har hevets.
Et nytt liv begjynt.

onsdag 17. november 2010

Advice from the Heart of a Sufi Master - Let us be together




Råd fra hjertet hos en Sufimester

"Når vi er tilsammen med andre lærer vi oss om oss selv og hverandre. La oss møtes og omgåes og blande oss med hverandre.
Mennesker er likverdige hvor vi enn kommer fra. Det som forener oss, det er kjærligheten. Det finnes ikke noen forskjell mellom mennesker. I møte med dere, møter jeg meg selv og lærer meg av mine mistak. Alle er unike i sitt lys. La oss være oss selv, men allikevel være sammen, som en blomsterbukett. Røde, hvite… forskjellige farge og dufter tilsammen. Gud velsigne dere!
Vi skal finne oss selv. Vi er lost. Lost and found.
Vi kan ikke finne oss selv, hvis vi ikke er lost. Du kan ikke smake søtt, hvis du ikke smaker på det sure. Når vi har lidit, møter vi en sterkere glede.
Det er en tro at det smaker søtt. Det er en tro at det smaker surt.
Vi leter etter hvem som er jeg selv. Hva er sannheten?
Når vi har gått oss vill og finner det søte, så finner vi gleden.
Må gud gi oss inspirasjon til å finne oss selv!"
Det sufistiske islam har en helt annen syn på verden enn hva den fundamentalistiske islam viser opp. Sufisterne har også hatt problemer med fundamentalister.

Sufism handler om det spirituelle aspekten av det menneskelige livet.

For min personlige del ser jeg et håp i et slikt tenkende og assosierer til indianers tenkende i amerika der de tenker at vi alle er beslektet.

We are all one! Dette er en tenkemåte som sprer seg raskt!

Islam har mange ansikter, og det her er en fredlig og spennende gren. Jeg lærer meg gjerne mer av det her. Like gjerne som jeg ønsker å lære meg mer om indianers visdom, buddisters visdom, kristnes og så videre.

Livets smørgåsbord er spennende!

tirsdag 16. november 2010

Utmattningssyndrom og kroniskt trötthetssyndrom.

For et par tre år siden kunne man se på Socialstyrelsens hjemme side se tydelig at de skilte mellom Utmattningssyndrom og kronisk trøtthettssyndrom. Det ser jeg ikke at de gjør like tydelig idag. Men i utmattelsessyndrom utelukker man infeksjoner og forgiftninger. Se: http://www.socialstyrelsen.se/psykiskhalsa/psykisksjukdom/utmattningssyndrom


Et utklipp fra Socialstyrelsens artikkel om Utmattningssyndrom : “Begreppet ”kroniskt trötthetssyndrom” har tilldragit sig intresse sedan 1980-talet. De mest utmärkande symtomen vid kroniskt trötthetssyndrom är somatiska.
Typiskt är en varaktig oförklarlig trötthet som inte går att vila bort. Vidare
förekommer minst fyra av följande symtom: känsla av nedsatt korttidsminne
och koncentrationsförmåga, ont i halsen, ömmande lymfkörtlar, muskelvärk,
ledvärk, huvudvärk, ledsmärtor, vaknar outsövd eller känner sig sjuk under
minst 24 timmar efter en ansträngning (60, 61).
Vid ”burnout” förekommer i varierande grad en stressrelaterad somatisk
symtomatologi, men den psykiska symtomatologin är allmänt sett mycket
mer framträdande än vid kroniskt trötthetssyndrom. ”Burnout” förknippas
till skillnad från kroniskt trötthetssyndrom med arbetssituationen. Vid ”burnout”
har den drabbade regelmässigt gjort en klar koppling till förhållanden
på arbetsplatsen, medan tillståndet ter sig oförklarligt för den som drabbats
av kroniskt trötthetssyndrom. Känslan av utmattning är gemensam för bägge
tillstånden, medan förlusten av empati och nedvärderingen av de egna arbetsprestationerna
endast utmärker ”burnout”. Empiriska studier som belyser relationen
mellan kroniskt trötthetssyndrom och ”burnout” saknas. Överlappning
mellan kroniskt trötthetssyndrom och depression finns belagd (62).”

Jeg har i flere år reagert på at man i Norge ofte assosierer alle utmattelsestistand til ME. Det blir helt feil. Det blir feil å likestille den svenske diagnosen utmattelsesyndrom med ME diagnosen her i Norge. Diagnosen utmattelsessyndrom er i seg selv interessant, men det passer dårlig inn med alle de som nå for eksempel får hjelp på Lillestrøm Helseklinikk.

ME diagnosen er en sekkediagnose her i Norge og som følge av det blir det mye begrepsforvirring.

mandag 15. november 2010

Gi aldri opp!

"Never Give up

No matter what is going on
Never Give up
Develope the heart
Too much energy in your country
is spent developing the mind
instead of the heart
Be compassionate
Not just to your friends
but to everyone
Be compassionate
Work for peace
In your heart and in the world
Work for peace
and say again
Never Give up
No matter what is happening
No matter what is going on around you
Never Give up."

H.H. the XIVth Dalai Lama


Det er mye kloke ord og noe å streve mot. Ikke lett å leve opp til, og det er lett å tråkke feil. Først og fremst er vi mennesker. Vi snubler, og snubler. Men en dag for lengen siden lærte vi oss å gå. Når vi datt så sa de voksne…"Opp igjen". Gang på gang sa de det. Det gjelder å huske det som voksen også. Prøve på ny og på ny. Når vi ikke er friske settes tålmodigheten på prøve.

Ja tålmodighet er en resurs. Tillit og håp er noe som kan settes på prøve. Utålmodigheten og tvilen kan raskt bli en ledsager. Da kan det være bra å huske Dalai Lamas ord: "Never Give up." Ta vare på dere!

søndag 14. november 2010

Gi deg selv en sjanse.

Ønsker du å gjøre det beste av "helvetet" eller vil du gjøre det enda vondere?
På direkte spørsmål svarer alle jeg har spurt at de vil gjøre det beste av det.
Når en studerer mennesker hvordan de gjør i praksis kan det se annerledes ut.
Men glem aldri at vi har forskjellige strategier i livet.
Når vi velger en løsning, velger vi bort noe annet som føles enda vondere.
Det er da vi trenger et medmenneske som viser at alt ikke er mørkt,
at det finnes et lys og et håp.
Deg det berør har et valg og et ansvar for ditt liv.
Tør du å velge å gi håpet en sjanse?
Tør du å velge å slippe inn et medmenneske,
en lysbærer i ditt liv som kan vise deg alternative løsninger.
Løsninger som allerede finnes der, men som du ikke har sett.
Gi deg selv en sjanse.
Gi verden en sjanse.
Det er kjærligheten som løfter og bærer!

mandag 8. november 2010

Å legge klokken fra seg...

Våknet litt før soloppgangen idag da naboens hane (tupp) gal. Da var klokken omtrent 6.00. Temperaturen i soverummet var +18. Det ble snart varmere da solen sto opp.

Det er fremdeles høner og kur i området, selv om det avtar i takt med at nye fastigheter bygges. Det bygges flittig i Alanyregionen. Geite og saueflokkene har kommet ned fra fjellene der det har blitt kaldere. Derfor går det fremdeles å oppleve litt tyrkisk landsbygd.

Jeg begynte dagens med min tyrkiske frukost, kokt egg, tomat, fetaost, oliver og avocado. Naturligtvis satt jeg ute på balkongen. Da hadde solen stått opp. På formiddagen tok jeg meg ned til sentrum, etter å ha snakket med naboerne. Jeg liker å gå rundt i sentrum der jeg treffer mange forskjellige mennesker. Passet på å kjøpe en CD med Oryantel Belly Dance. Da jeg ble sulten satte jeg meg på nærmeste restaurant og spiste kyllingsuppe. Den var kjæmpegod! Suppe, en liten flaske vann, og en kopp te kostet 9 lire, ca 36 kroner. Det var tilstrekkelig med mat for at jeg skulle bli mett. Jeg satt en stund til og leste litt i en roman. Det er så deilig å bare gjøre hva en har lyst til, og glemme hva klokken er. Det er for meg en stor livskvalitet. Det gir både avslapping og energi, og jeg har stort behov av begge deler. Det underletter de selvhelbredende prossessene i kropp og sjel.

Jeg besøkte våre venner på kafeet og de sprer også en ro rundt seg, selv om de arbeider mye. Det smitter av seg. Før jeg tok meg hjem handlet jeg litt mat på Genpa.

Vel hjemme var det tid for en ny kopp te, og å lytte på den nye CD:n. Det her var en virkelig bra og medrykkende musikk, som gjorde det vanskelig å sitte still. Tok noen dansetrinn også. Jeg åpnet vinduet på vidt gap og spilte litt for naboene også. Tenkte de også kunne ha glede av å lives opp litt. :) Man trenger ikke å forspille noen tillfeller til å spre glede. ;)

Nå er det kveld og da er det tid for å ha varmere klær på seg. Tenker på morgendagen. Skal nok lage en tyrkisk linsesuppe. Det er godt og metter bra. Når man lager mat fra bunn, da veit hva man spiser.
God mat er viktig for livskvaliteten, og å nyte livet. Og det tenker jeg å fortsette med....

God kveld alle! :)

søndag 7. november 2010

Blogganbefaling: Serendipitycat

http://www.serendipitycat.no/?p=4839

Bloggen heter "Livsstilsykdom eller sivilisasjonssykdom?"
Den handler om hvordan man idag gjerne legger alt ansvar på sykdomen på individen og legger skyld der. Jeg får mange assosiasjoner av den.
Livet og samfunnet er mye mer komplekst enn som så. Samfunnet forandres og vår levemåte med det.
Vi sitter mer stille i jobben, arbeider mer ubekveme tider og har tilgang til mere mat. Dessuten ser det ut til at vi har fått feil kostråd fra myndighetene. Vi har blitt fettskremt når vi faktisk trenger naturlige fetter. Vi får råd om å spise brød når mange av oss ikke tåler så mye karboydrater. Vi har fått råd om trening men hvor tok det meditative tilstandet vegen? Hvordan er det med alle kjemiske stoffer som vi utsettes for hver dag.
Det er også veldig populært å fylle kalenderen med aktiviteter, og vi må planere for å treffe våre venner. Det blir ikke like ofte de spontane møtene som var vanlige før. Man har ikke like mye tid til å snakke om livet.
Det er mange som lever et stressigt liv, som kan bli den neste som er syk. Det er mange ganger de høypresterende som har dårligere marginaler når livet slår til.
Folk lever med sine masker og vi ser på extrem makeover på tv og i blader for å forbedre på maskene sine. Men forberede det oss for livets tøffere realiteter? Sykdommer og uheld er også en del av livet!
Jeg har møtt flere personer som har vært høypresterende og som har dømt andre som er syke, til de møtte veggen gjennom sykdom selv.
Når man legger tyngdepunkten på individens ansvar, da glemmer vi at hver og en av oss er en del av et mye større og mye mere komplekst univers. Har vi virkelig kontroll over alt?
Vi trenger å engasjere oss mere over samfunnet, samtidlig som vi gjør så godt vi kan med våre egne liv.

lørdag 6. november 2010

Å leve her og nå og å føle mestring

Idag har jeg virkelig levd tidløst. Jeg gikk ned til sentrum og snakket med forskjellige venner, og deretter gikk ned til stranden og bare satt og nøt varmen og naturen. Højdpunkten var når jeg lekte med en liten jente på 9 måneder, og hadde "gåtrening" med henne. Såglad hun var nå hun fikk stå på benen og å gå. Jeg fikk holde henne oppe så at hun ikke datt. Dermed fikk hun kanskje en liten illusjon om at hun kunne gå. Hva vet jeg? Tenk hva mestringfølelsen kan gjøre oss godt.
Jeg snakket også med en tyrkisk dame som for noen år siden var med om en alvorlig trafikkuheld. Hun slo hodet så alvorlig at hun låg i koma i 2 måneder. Hun har fremdeles konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer etter det traumaet. Hun sa at om man tenker hennes liv som en film, så er det avklippt på flere steder. Hun husker ikke. Samtidlig er hun veldig glad for å leve nå idag. Hun er glad hun kan stå opp på morgenen, spise selv, gå på toaletten selv. Hun er til og med i arbeide. Hun selger klær i butikk. Etter den trafikkuheldet er det ikke noen selvfølge for henne.
Ja, det å leve her og nå og at vi kan oppleve at vi mestrer ting gjør oss veldig godt!

fredag 5. november 2010

Novemberbilder fra Tyrkia!

Jeg har vært aktiv den seneste uken og måtte derfor ta det med ro et par dager. Det er godt å være på balkongen. Temperaturen er ca. 25 grader og det er blå himmel. Det gjør godt å være i varmen. Man kan velge mellom å bare være, eller å lese en god bok eller noe annet. Det er mye fugler på området. Man kan sitte å lytte på dem. Det skal ikke så mye til for å føle seg glad når solen lyser. :)
En tyrkisk venninne hadde ikke sett meg på et par dager, og hun kom innom for å høre om alt sto rett til. Det var gulligt. Jeg bjød henne på en kopp te, og områdets mandariner. Siden måtte hun avløse sin mann på kafeet de driver sammen. Det er fredag og tid for et moske besøk.
Det er mange heromkring som går i moskeen og ber. De sier at de får en indre fred og ro når de går dit. De får også en stunds ro og hvile fra de daglige bekymringene, som de legger utenfor moskeen når de går inn gjennom døren. Det er mange som har økonomiske bekymringer her. Det er mange åndelige personer her, og islam er deres veg å gå. Det er en fredlig islam her. De er helt imot islamistisk voldelig islam. De skjønner ikke hvordan man kan velge voldet.
Når bønneutroperne leser sin bønn fra moskeen, opplever jeg selv en ro. Det kan jo også handle om en assosiasjon til ferie og avslappning. Det er jo i den settingen jeg har hørt de islamske bønnene gang på gang.

torsdag 4. november 2010

Blogganbefaling: Marthas have.

http://marthashave.wordpress.com/2010/11/04/kj%c3%a6re-jens-stoltenberg/

Det her er et brev til Jens Stoltenberg, om forskningen på retro-viruset XMRV.
Det er et retro virus på linje med HIV og HTLV. Man har også funnet sterke assosiasjoner mellom sykdomen ME og viruset XMRV.
Bloggeren Marthas have har tatt seg god tid til å sette seg inn i problematikken, og jeg lært meg mye av å lese hennes blogginnlegg. Anbefales varmt!

onsdag 3. november 2010

Nyplukkede mandariner er helt nydelige.

Temperaturen holder seg rundt 25 grader om dagene. Det er et nydelig vær! Vi har mandariner i hagen og ferske mandariner er det beste jeg vet. Jeg må passe meg, fordi jeg må være forsiktig med karbohydrater, men noen kan jeg ta. Snart er appelsiner og sitroner modne. Jeg har vært på bazar idag og handlet grønnsaker og fetaost.Jeg spiser veldig sjelden, ute på restaurant, her. Trives godt med å lage meg litt mat og å spise den på balkongen.
Jeg har spassert ned til havet 2 ganger siden jeg kom hit. Det er deilig å sette seg på stranden og bare lytte på alle lyder, og å se seg omkring. Det er veldig avslappende.
Med andre ord er det en studie av å nyte det enkle i livet. Det er ikke så mye som trengs når solen lyser.
Det er enkelt å balansere aktivitet og hvile her i Tyrkia. Jeg går mange turer, men sitter også ofte og ser rett ut i det blå.
Tyrkerne arbeider hardt og mye, men de har ikke glemt å sette seg ned og å bare være. Når vi i norr har blitt human doings, så er de fremdeles human beings.
Nå er det fler og fler butikker som stenger for vinteren. Når turistsesongen nå er slutt, er det mange som reiser hjem til familiene. Det bor ofte i østre Tyrkia. Nå skal de treffe familien sin igjen, og å hvile. I turistsesongen rbeider de mye. Mange som for eksempel arbeider i butikk, begynner 9.00 og arbeider sen til butikken stenger på kvelden ved 23.00-24.00. Det kan hende de tar en liten siesta. Når de arbeider slik 7 dager i uken i flere måneder, må man beundre deres ork. Jeg har møtt flere som arbeider i butikk som taler både engelsk, tysk og russisk.

søndag 31. oktober 2010

Det blir lengre mellom tanke og handlıng

Jeg er i Tyrkia pa 3:e dagen. Sitter na pa et iınternetcafe og skriver. Vi har god sommer her og det er sa deilig a slappe av i solen. Solvarmen gjör meg mer avslappet og tyrkernes ro smıtter av seg pa meg. Jeg reiser alene den her gangen. Vintermörkeret sliter pa meg der hjemme og dermed er det en stor helsegevinst a reise sörover.
İgar gikk jeg en spasertur i lantlige strök. Det var en deilig tur! Klemetinerne er modne og appelsinene er pa gang. De höster oliver for fullt na. Det er en hektisk tid for den som dyrker frukt og grönnt. Hele familier er satt i arbeide.
Jeg passerte ogsa kuer og geiter. Det her er en lantlig idyll. Plassen der jeg er na, ligger mellom Alanya og Side. En annen dag skal jeg ga en strandtur.
Her finns mange anledninger til a hvile og slappe av. Jeg sitter mye pa balkongen og ser mot hav og fjell, lar tankene flyte som en baat.
Ingen dagsaviser, ingen norsk tv og ikke Internet i leiligheten. Hele livet stopper opp og jeg lever enkelt.
Derfor blir det na lengre mellom tanke og handling. Det er sa deilig!
Na skal jeg iveg til mine tyrkiske venner a drikke te!
Önsker dere en deilig dag!

onsdag 27. oktober 2010

Når en person føler seg ensom

Når en person føler seg ensom, da frigjøres et stresshormone som heter kortisol i store mengder.

Da er det lett å føle meget negative følelser og det oppstår lett tanker om å ikke duge. Da mister man energi, blir mer stresset og svekker immunforsvaret i værste fall.

Hvis en person har det slikt kan man arbeide med å frigjøre velværehormonet oksitosin, som blant annet leder til avslappning, øker følelsemessige band til mennesker, at vi føler oss mer trygge, åpne og vi lær oss bedre. Oksitosin aktiverer fred og ro systemet i kroppen. I slike tilfeller kan det være bra å gå på (rolig og kjærlighetsfull berøring) massasjetimer, ta varme bad, fotbad, god mat, god musikk, kontakt med dyr.

Vi trenger å gi sansene nytelse, som frigjører opiater som lindrer stress og minsker angst.

Når vi spiser god mat så øker serotoninnivåen i kroppen og vi føler oss vel og behaglig til sinns. Det er serotoninet som kontrollerer informasjonsflødet i hjernen. Ved nedstemthet kan man ha for lite serotonin i hjernen. De så kallede lykkepillren påvirker aktiviteten av serotoninnivåen i hjernen, men det finns andre måter å påvirker den her funksjonen. Regelmessig fysisk aktivitet er også en måte for å få riktig serotoninnivå.

Den regelmessige fysiske aktiviteten er viktig for helsen. Da frigjøres serotonin og endorfiner i kroppen, og vi slapper av bedre, pulsen stiger og vi blir varmere. Vi får da med andre ord positive følelser! Det øker velbefinnendet.

Dopaminet frigjøres i kroppen ved fysisk anstrengning eller når vi mentalt arbeider med en oppgave. Da blir vi mer konsentrerte og våkne. Da frigjøres det mere serotonin og vi føler ro og velbehag.

Det er mange som lever alene i vårt samfunn, ikke minst eldre etter at ektefellen har dødt. De får kanskje før lite kroppskontakt, og mennesklig kontakt, og medisinbruket øker. Hvis de er i en negativ tankemessig sirkel reduseres immunforsvaret, opplevelse av smerte og så videre. I en slik situasjon kan de trene hjelp til å snu en vanskelig trend. Det diskuteres mer og mer om terapeutisk berøring. Det er en viktig veg å gå slik jeg ser det. De fysiske berøringsbehoven tar aldri slutt! Det fleste lever i mange år som gamle og vi trenger alle en god livskvalitet.

Når jeg blir gammel kan jeg gjerne bo i syden på vinteren. Den varme solen gir mye velvære og energi. Vi blir alle mer lettere til sinns, mer energiske og gladere når vi varmes opp av solen. Kanskje vi gjør det!

tirsdag 26. oktober 2010

Drømmer viser veg 2

Freud kalte drømmene kongsvegen til det ubevisste. Han skrev en bok om drømmer for lenge siden. Carl    Jung var en elev til Freud og ble stor på sin lære om symboler og drømmer. Monica Ettelbruck er en jungiansk analytiker utdannet i Schweits, men tror ikke hun har refusjon fra staten. http://www.moniett.no/ På sin hjemmeside skriver hun litt om symboler.


Drømmer viser på symboler som er viktige for oss. Det er en kunst å lære seg å forstå dem. Iblant skjønner jeg symbolene, men ikke alltid. Da fortsetter drømmene til budskapet går frem. Det er også en måte for hjernen å bearbeide hva som vi har gått gjennom på dagen og hva vi står innfor. Det som vi trykker ned inne i oss, avslører seg i drømmene i fordekt form. ( fordekt ser ikke ut som et norsk ord. Vet ikke. Håper dere skjønner likevel.) Iblant har det tatt litt tid for budskapet har gått inn på grunn av motstand mot å ta til meg det viktige budskapet.

Det finns naturfolk som har arbeidet mye med drømmer. Gjorde ikke indianene det også?

Når man tenker tilbaks på en drøm kan den virke skremmende. Budskapet i drømmen tenger ikke å være så dramatisk når du vel forstår den. Det trenger ikke å være verre enn en aha-opplevelse som leder til en letthetsfølelse. Det har jeg opplevd flere ganger. I drømmene er det ofte flere sider av oss selv som strider. For eksempel kan de forskjellige personerne i drømmene være ulike sider av vårt indre. Derfor kan det bli drømmer om strid og kamp på natten. Man kan da si at det er vår skyggeside eller ubevissthet som jager oss med den innsikt som søker seg opp på overflaten. Eller som jeg gjerne sier: Sjelen banker på!

Rami camel tour.

Det var desember 1992.

På en chartertur til Eilat, Israel, opplevde jeg tidløsheten på en 2-dagerstur til Sinaiørkenen. Guiden Rami, en israelisk ung mann, hadde levd hos en beduinerfamilie fra han var 13 til 18 år. Deretter bodde han i Sverige noen år til han flyttet tilbake til Israel. Han hadde lært seg om våre stressfyldte liv i Skandinavia, og den store kontrast til beduiernes levemåte. Det var hans mål at vise oss en ny måte å være på, noe som han gjorde i store mål .

Derfor fortalte han ikke for oss turister om hva som skulle skje og når. Tro meg, han fikk mange spørsmål om det men han stod på seg og vi fant oss i det. Vi hadde ikke vanskelig for å se logikken i det når vi kjente til historien hans. Derfor satt vi på hver vores dromedar og bare opplevde…Beduinerne som eide dromedarene, hjalp oss hele tiden, slik at vi var i trygge hender. De laget god mat, ga oss underholdning, styrte med telt (med 3 vegger) og soveposer på natten. Ungdomerne følgte oss, gikk med oss til fots, og følgte med så at ingen dromedar stakk av med oss langt ut i periferien. Personlig vært jeg meget fornøyd med det, da "min" dromedar ikke allti gjorde som jeg ønsket. Vi var alle imponerte over beduinernes utholdighet og styrke, foruten deres gode håndtering av dyrene.

Vi besøkte en beduinercafe og senere et beduinersamfunn og fikk lære oss hvordan de lever der. En gammel dame gjorde opp en ild av tørre trepinner som hun gned sammen til de begynte å ryke.

Når vi på kvelden og natten sov ute i ørkenen lyste månen opp som en nattlampe. Måneskinnet lyste sterkere i Sinaiørkenen en det vi opplever her oppe i høye nord. Vi var bokstavligen i en annen verden!

Vi var i tidløsheten der vi red på dromedarerne og bare så oss rundt på det som var å se i det steinete Sinai og på hverandre. Vi hadde en god stemning i hele gruppen, vi alle slappet av og koste oss av den eksotiske opplevelsen.

Det Rami hjalp oss med var å slippe taket i 2 dager og å bare være. Det gjorde vi virkelig. Vi følte alle at vi var med om noe spesiellt og at Rami var unikk.

Jeg tror at vi alle som møtte ham bevarer ham ivåre hjerten med et godt minne. Jeg håper han har det bra idag hvor han nå finns i verden. Takk Rami!

2 dager i ørkenen gav meg en mental hvile som kan tilsvare en flere ukers tur med mange aktiviteter. Det var virkelig slik det føltes. Det var en opplevelse for livet!

Hva er ditt Sinai?

mandag 25. oktober 2010

Når keiseren ikke har noen klær på seg.

Per i dag har USA, Canada, Australia, New Zealand, Storbritannia og Malta lagt ned et forbud mot blodgivning fra ME-syke. Det har ikke Norge.

Norske helsemyndigheter frykter ikke virusspredning via blodgivere med ME, fordi de «likevel ikke gir blod i Norge». Det stemmer ikke, ifølge ME-pasientene selv. Det her kan man lese på nrk.no.

Hva er det Norge har som ikke USA, Canada, Australia og så videre har. Eller det kanskje er de her landene som har noe som ikke Norge har. Da snakker jeg om bio-kjemisk forskning.
"En rekke land har nå lagt ned forbud mot at pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (ME) donerer av blodet sitt etter at forskning har funnet en sammenheng mellom retroviruset XMRV og ME."
"– Det er paradoksalt, for flere miljøer i det norske helsevesen har fortalt disse pasientene at det sitter i hodet. Så de fleste ME-syke må gå rundt og si til seg selv at de er friske. Da er det selvfølgelig ingenting som stanser dem fra å gi blod, sier bioingeniør og foreldrekontakt i Norges ME-Forening, Mette Schøyen."

"– ME-pasienter er overrepresentert


Nylig sendte flere ME-syke sine bekymringsmeldinger til helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, helsedirektør Bjørn-Inge Larsen og direktør i Folkehelseinstituttet Geir Stene-Larsen.

Det har så langt kommet ett brev tilbake, men svaret som kom fra Stene-Larsen er ikke tilstrekkelig mener de.

– Det er fullt av påstander uten belegg. Enten så vet han ikke hva han snakker om, eller så stikker han hodet i sanden, sier en av de involverte, Birgitte Rønning.

Hun mener det er naivt å tenke at det ikke er noen fare forbundet med dette.

– Av de som har testet positivt for dette viruset, er ME-pasienter overrepresentert. Dette viruset bør holdes helt unna blodforsyningen, sier Rønning.

Neste måned kommer en av de fremste forskerne på XMRV og ME, Judy Mikovits, til Norge for å holde seminar om temaet sammen med norske leger. "

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7348812

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.6810364

Vi er inne i en ny tid når vi nå kan søke og å formidle informasjon på internet. Bloggingen gir oss en ny anledning til å bilde nettverk. Når vi er syke har vi også tid for å interessere oss for vår helse og hva som skjer innen forskningen i inn og utland. Det kommer å stille mer krav på både politikere og dem som arbeider i helsevesendet. Samtidlig kan man se bloggsamfunnet som en resurs i kunnskapssamfunnet.

Det er også interessant å lese lege Maria Gjerpe sin blogg Marias Metode. Hun gir den mest nyanserte bilden av situasjonen rundt ME forskningen, det farlige med å være skråsikker når vi faktisk ikke vet nok. Det er fremdeles mye vi ikke vet.

Når vi tenker på folkeshelsen burde det være bedre å være føre var.
Men da må det kanskje til et mindshift hos forskene i Norge og en del som behandler ME pasienter.
Jeg håper de ikke lar prestisjen stå i vegen....
Det er ingen skam å snu når det finns interessant forskning i utlandet...


http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7350083

Livet - både morosomt og dødelig alvorligt!



Humor er et viktig verktøy for at vi skal må bedre, og å føle oss mere avslappet. Det er en metode som jeg har brukt veldig mye. For snart 5 år siden var jeg mye dårligere enn hva jeg er idag, selv om jeg ikke er frisk nå heller. Jeg var veldig, veldig sliten før jeg blev operert (stor operasjon) og sykemeldt på heltid. Året før hadde Helens murder blitt tatt og dømt, og jeg kunne puste ut. 20 mars 1989 var jeg vitne til når 10-årige Helen ble kidnappet av sin sadistiske murder. I 15 år gikk vi alle og ikke visste hvor den farlige mannen var. Når han ble tatt var det noe som løsnet i meg, og jeg ble mer og mer sliten. En årelang fra skrekk til etterhvert ubevist stress slippte taket og jeg kunne slappe av og legge de her minnene bak meg.
Ettersom jeg allerede var sliten ble operasjonen stupet som jeg falt ned i. Utmattelsesyndromet var et faktum!
Blodprøver påviste at jeg hadde hatt både TWAR og mononukleose. Hva jeg ikke visste var at jeg dessuten også hadde en kraftig kompressjon i de overste nakkekotene, etter et slag mot hodet. Det klemte nerv, blodkar og så videre.
Det er ikke rart jeg ble syk!
Mange som har utmattelsesyndrom har også en lang historie med både fysiske, og psykiske traumer. Det vet de leger som tar seg tid å lytte på sine pasienter, og der pasienter føler nok tillit til å fortelle om sitt liv.

Når jeg leser forskjellige ME-sykes blogger og kommentarer på blogger ser jeg at mange leger  og forskere har fastnet på stressresponse som forklaring på ME. Det ser ut som om de glemmer hva kronisk stress kan gjøre med kroppen, og at det påvirker kroppen på cellnivå. Vi kan altså få både fysiske og psykiske sykdommer av kronisk stress. Hvorfor all denne psykologiseringen? Hvorfor glemme at vi har både et psyke OG soma?

Hvorfor et så dårlig bemøtende av pasienter med ME, der de tenker at forklaringen er psykisk. Tro de at noen blir friskere av det?

Hvorfor glemme at vi kan bli syke av både det psyko-somatiske og det somato-psykiske. Hvorfor drikker folk ellers vin? Hvorfor skal vi tenke på hva vi spiser? Hvorfor se opp med miliø gifter? Hvorfor se opp med bivirkninger av medisiner?

Det er ikke alle som har ME som har min dramtiske historie takk og pris. Men mange har vært overpresterende og virkelig stått på, bitt ihop og fortsatt. Jeg har selv i mitt arbeide som psykolog møtt mange typer av forhistorier til kollapsen kom. Det er ikke uvanlig med at det begynner med en infeksjon, operasjon eller noe annet fysisk.

Det er mange veger som leder til utmattelse, og derfor blir det feil å sette alle med ME i samme kategori.
Trolig har vi egentlig forskjellige diagnoser...

Jeg blir mer og mer betenkt når jeg leser om retroviruset XMRV som vi kan lese om i dr Maria Gjerpes blogg Marias Metode. Hvorfor får ME syke gi blod i flere land?

Stress svekker immunforsvaret, og møter vi da utrivelige virus blir det ikke moro.
Det blir ikke mindre stress for de ME syke som ikke føler seg tatt på allvor.

Det er jo latterterapi og trygghet vi trenger, foruten den medisinske behandling som passer til hver og en av oss!

Ja det her var psykologens refleksjon for dagen!

søndag 24. oktober 2010

Våre tanker påvirker oss fysisk

Hjernen kan ikke skille mellom indre og ytre trussel.

Kroppen svarer på våre skremsefulle tanker, fantasier, og tro som om det virkelig skjer noe farlig rundt oss akkurat nå.
Kroppen svarer også på våre gode, og varme tanker.
Derfor er det viktig å tenke på hva for noen tanker som vi mest har omgang med.
Hva blir det for liv som vi skaper med våre tanker?
Hvordan har vi det?
Ut fra de her kunnskaperne trenger vi å lure på hva for tanker og reaksjoner vi framkaller hos oss selv i var opptreden mot våre medmennesker.
Vekker vi håp eller mistro hos oss selv?
Føler vi oss stresset eller i fred og ro?
Hvordan er behandler vi oss selv og hva blir reaksjonen på det?
Gir du deg håp inne i deg selv gjennom å vise godhet mot deg selv og dine medmennesker.
Skaper du mistillit i livet gjennom å bare tenke på deg selv,
og å ikke interessere deg og bry deg om dine nære og kjære.
Vi gjør våre valg i livet.
Vi trenger å gi oss tid til å se på de valg vi gjør, og på konsekvensene av desse valg.
Enten vi gjør det eller ikke
så får vi leve med konsekvensene.
Så enkelt og så vanskelig!

fredag 22. oktober 2010

Hvis du vil

Har du varme nok?
Du har.
Søvnen, tankene er gitt deg gratis.
Men varmen i deg må du gi og gi igjen.

Også du kan si et ord om glede.
Du har en hånd.
Varm.
Hvis du vil.

Rolf Jacobsen

torsdag 21. oktober 2010

Nå har jeg kontaktet HA!

HA er lokalavisen i Hamar regionen!
Dette er hva jeg skrev:
"Hei!


Jeg skriver til dere for å gjøre dere oppmerksom på legen Maria Gjerpe. Hun har ME og skriver blogg om ME.

Hun informerer om hva som skjer innen ME forskning i Norge og i utlandet. Det ser ut som om de norske forskerne ikke følger med helt. Igår var hun på stortinget og informerte om ME. Tilsammen med personer fra ME foreningen viste de en film og informerte om hvordan det er å ha ME, hvordan det er å ha ME og hva som skjer forskningsmessigt. Hun hadde også skrevet en bekymringsmelding til stortinget den kan man finne på hennes blogg "Marias Metode".

http://mariasmetode.wordpress.com/2010/10/19/en-bekymringsmelding/

Her er et litet utklipp: "Et poeng jeg mener norske helsemyndigheter ikke har tatt alvorlig nok, er muligheten for smitte av blodbanken vår av et HIV-lignende virus. Det siste året er det kommet to solide studier, den siste utført av de amerikanskje helsemyndigheter, der det er påvist en sammenheng mellom dette nyoppdagede retrovirus og sykdommen ME og det samme viruset og prostatakreft. Det siste året kom det også studier der man ikke fant denne sammenhengen. Forskjellige metoder for påvisning av retrovirus kan være årsaken til sprikende funn, men uansett er dette spørsmål som må avklares nærmere, som FHI skriver på sine nettsider.

.Vi vet ikke ennå om dette retroviruset kan gi ME, prostatakreft eller andre sykdommer.

Amerika, Storbritannia, Australia, Malta, New-Zealand og Canada har innført blodgiverforbud for ME-syke. Dette gjør de som et preventive strakstiltak for å beskytte de respektive lands blodbank. De medisinske rådgiverne mener det er alvorlig at et slik virus muligens kan smitte gjennom blod og dermed kan spre seg i blodbanken."

Og neste utklipp: "Dette er grunnene og noe jeg oppfordrer dere til å tenke over:

1. Vi vet ennå ikke hva dette retroviruset betyr, men vi vet at det er knyttet til alvorlige sykdommer som prostatakreft og ME og at det er funnet i blod hos mennesker.

2. Dette betyr at det kan være smitte i blodbanken vår i dag, og denne smittefaren kan øke i tiden som kommer.

3. Det betyr igjen at hvem som helst av dere kan risikere å få dette viruset i dere, dersom dere, eller noen i deres familie, en gang har behov for blodoverføring.

4. Per i dag har ME-pasienter kun blitt oppfordret til å ikke gi blod på lik linje med alle andre som føler seg syke. Dette kan virke ulogisk i og med at den rådende tilnærmingen i Norge i dag synes å være at ME skyldes en opphengt stressrespons og at kroppen i seg selv ikke er syk. Altså; om man handler og tenker rett, er man ikke syk lenger. Skal man som pasient ta dette innover seg, er man altså frisk nok til å gi blod."

Når man engasjerer seg i forskjellige ME blogger, så blir det også tydelig at mange som har gått på Lightning process 3 dagers program, og ikke har blitt bedre, eller til og med blitt dårligere. Man har kanskje stått på benen i et halvår og siden kollapset. Da har de fått høre av lærerne i Lightning process kursen at de ikke har gjort kursen rett.

Jeg skulle ikke anbefale noen å gå på LP når de sliter med ME. Vi vet for lite. Er det slik at de lær seg å ikke lytte på kroppens signaler og er bærer av det nyte retro viruset? Hva blir det for konsekvenser?

Jeg er psykolog og har sett mange som overprestert i lang tid, og ikke kjent på hva kroppen har signalert. Det kan bli virkelig alvorlige konsekvenser av det.

Nå lærer vi oss også at folk har fått ME etter infeksjoner og vaccinering.

Når gjelder tankene om at ME handler om en stressrespons av kroppen, så er det en teori blant mange. ME er fremdeles en gåte. De ser ut som om vi trolig kommer å finne ut at det egentlig er flere forskjellige diagnoser.

Selv har jeg utmattelsesyndrom, som kommer av en rad forskjellige typer av belastninger. Jeg blir meget betenkt over hvordan mange tror på enkle løsninger på komplexe problemer, og hvordan teorier som uttales flere ganger til sist oppfattes som sannheter.

Det er ikke teorier og enkle løsninger som vi trenger. Det er fakta på bordet, og til det trengs det mer forskning!"

Dessuten ringte jeg opp redaksjonen og fortalte dem om ME og virusforskningen.

Nå får vi se om de gjør noe med det!

Min kommentar til Marias Metode: Stormøte...

http://mariasmetode.wordpress.com/2010/10/20/referat-fra-m%c3%b8te-i-stortinget-20-10-2010/#comment-4658
Når jeg leser det her tenker jeg at det er en spennende tid vi lever i. Aldri før har de syke kunnet søke og spre informasjon som idag.


Legerne har så mye å gjøre at de ikke har tid nok til å oppdatere seg på alle diagnosene.

Forskerne i landet lever også i en ny situasjon, når vi som lever med en sykdom har en mulighet til å bygge nettverksbygging på internet. Det her er nytt og jeg tror det her er bare i begynnelsen.

Kunnskapsspredning er en maktfaktor å regne med.

Vi lever også i en tid når folk blir mer og mer kritiske til auktoriteter, når det avsløres mye rart. Vi kan lese om vitenskapsauktoriteter som har lønn fra livsmiddelsindustri, legemiddelsindustri og liknende. Et bra eksempel på det er det svenska livsmedelsverket, der experter uttalte at margarin er bra, og smør var dårlig. Det avslørte seg at den her eksperten hadde lønn fra margaring industrien.

Når man nå kan lese at viktig bio-kjemisk forskning ikke har aktualiserts i Norge, blir dette også noe som skaper skeptisism.

Skulle det vise seg at folk risikerer å få XMRV ved blodoverføring og at Norge våkner seint, ja man kan tenke en del rundt det.

Så bra at dere fikk tid å snakke på stortinget om ME og hva som skjer i rundt det her.

Det blir vel Dagbladet og VG neste kanskje?

Du har så kloke argumenter. Jeg har tro på det du gjør, og vi er mange som støtter opp.

Håper du har tid til pusterom, Maria.

Du har rett det trengs et sivilkurasje og at vi føler et samfunnsansvar. Hver og en kan vi gjøre vår lille ting. Sammen skaper vi en folkebevegelse.