Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

lørdag 30. april 2011

Hvem skal definiere hva som er friskt og sykt!

Jeg leste en interessant artikkel på DN, Dagens Nyheter, i Sverige. http://www.dn.se/ledare/huvudledare/ett-piller-for-mycket
Den handler om at legemiddelsindustrien er vinstdrivende foretak, som har interesse av at så mange som mulig spiser medisiner. Man leser mer og mer i svenske artikler at de er kritiske til samfunnets helseråd, og ser om det finnes økonomiske interesser fra forskjellige foretak. I den her artikelen var det helseråd fra legemiddelsindustri som man gransker.

"1999 gav Världshälsoorganisationen en grupp forskare i uppdrag att uppdatera de världsomfattande riktlinjerna för behandling av högt blodtryck. De kom fram till att gränsvärdet för medicinska insatser skulle sättas så lågt som till 120/80. Med ett sådant värde skulle majoriteten av svenskarna sjukförklaras. Och samhällets kostnader för läkemedel stiga.


Norska läkare anade oråd och på deras initiativ granskades de rådgivande läkarnas kopplingar till läkemedelsindustrin. Och jodå, visst fanns osunt nära band. Nya experter kallades in för att göra om arbetet."
Den svenske legen Andreas Eenfeldt tar opp liknende granskninger om kolesterol og margarinindustrien. Boken "Matrevolusjonen" kommer snart ut på norsk.
DN sin debattartikel fortsetter.
"Det kan tyckas djävulskt att det läkemedelsbolag, Pfizer, som saluför blodfettssänkaren och försäljningssuccén Lipitor, en medicin som gör 20 procent av de manliga hjärtpatienterna impotenta, är samma bolag som tillhandahåller potensstärkaren Viagra.

Visst kan man avkräva något slags affärsmoral också från läkemedelsbolagen, men samtidigt måste man förstå industrins villkor. Det kan ta ett decennium att ta fram ett läkemedel. Kostnaderna är gigantiska och måste kunna räknas hem igen. Annars har vi ingen kommersiell läkemedelsindustri. Och en statlig är sannerligen inte att sträva efter.
Det som däremot måste till är att läkarkåren, patienterna och politikerna uppträder som motvikt. Allt snävare och statiska gränsvärden måste ifrågasättas. Att gränsvärdena för högt blodtryck är detsamma för en 25-årig och 75-åring är att helt bortse från medicinska elementa som att kroppen och människan åldras. Och att klistra sjukdomsetiketter på normalt åldrande är ingenting att sträva efter."
Når jeg er syk ønsker jeg en god medisin som passer til diagnosen og sykdomstilstanden, men jeg ønsker ikke å medisinere til enhver pris. Finns det også andre metoder som styrker helsaen uten å risikere bivirkninger, da velger jeg naturligvis det.
Akutthelsevesen kommer vi alltid å behøve, men vi trenger å tenke over når vi skal bruke enhver metode.
Skal vi ha en god folkehelse, kan vi ikke bare være avhengige av legemiddelsindustrien. Vi må tenke over hvordan vi lever og ikke minst hva maten inneholder. Vi kan ikke bare vente til når huset brinner. Vi trenger å brannsikre husene.

torsdag 28. april 2011

Den helbredende solen og D-Vitamin.

Etter en lang, kall og mørk vinter har vi nå fått sterkere sol og varme. Det er som om jeg ikke kan få nok av solen når vi har de lysere månedene på året. Jeg må bruke tiden vel til å ta vare på den lyse tiden, til september da sollyset blir svakere igjen. Det er på sommeren da jeg har de største mulighetene til helbredelse. På den mørkeste tiden øker alle symptomer og det er som om kroppen nesten gir opp. Jeg er veldig sliten, og smertene øker. Jeg føler en indre uro som jeg kan kopple til blant annet maten. Det er som om kroppen ikke får nok næring, selv om jeg spiser god mat. Jeg blir også lettere mere vondt i halsen og er ofte forkjølet. Det er en stress for kroppen å ikke få nok sol.
Hode, nakke, og ryggvondt er veldig sterk og det er vanskelig å finne en god smertestillende medisin, og jeg velger derfor oftest å holde det ut, gjennom mindfulness aktiviteter og mye hvile.
Jeg merker tydelig at jeg får mindre symptomer og mere energi når jeg er i sol og varme. Når jeg reiser til syden på vinteren er det som om det skjer mange indre mirakler på noen få dager. Jeg blir ikke frisk men det er mye lettere å leve. Prossessen fra solmangel til den helbredende solen går gjennom mere søvn. Det er som en stor byrde har sluppet taket fra kroppen og det er så deilig å slappe av i det her mye godere tilstandet.
Jeg tror at jeg mye fortere hadde blitt frisk, hvis jeg hadde bott ved middelhavet den mørkere delen av året, men synes ikke at jeg vil være fra min mann så lenge. Han må være hjemme å arbeide.
Den her følsomheten for solmangel er jeg nok født med. Allerede når jeg var baby ble jeg innlagt på sykehus fordi jeg var på veg å få den engelske syken. Jeg hadde ikke fått fiskleverolje (min mor hadde ikke fått informasjon om det), og en forkjølelse ville ikke gå over. En uke senere kunne jeg skrives ut igjen. Når jeg gikk i skolen var jeg den elev i min klass som hadde mest fraværstimer, på grunn av infeksjoner. Så var det også på videregående. En influensa kunne lede til streptokokker, ørebetennelser og annet. Jeg hadde hoste i ukevis etterpå. Jeg husker at en av mine lærere, en sjukepleier, sa flere ganger at hun var litt bekymret for meg og alle mine infeksjoner. Jeg søkte meg til å arbeide på en infeksjonsklinikk i flere å fordi jeg trodde at jeg kunne trigge mitt immunforsvar gjennom å arbeide i en slik miljø. Jeg vet ikke nå om det var bra eller dårlig, men det var meget interessante år da jeg traff mange spennende mennesker og lærte meg veldig mye. Jeg arbeide i en periode på en avdelning der vi hadde både intensivbehandling med respirator og ordinær sengeavdelning. Det innebær at vi kunne følge pasienterne fra intubering, respiratorbehandling, etterbehandling, til utskrivning.
For å hjelpe meg selv tenker jeg på å aktivere kroppens selvhelbredende prosesser, og følger med på forskjellig forskning. Forskningen rundt D-vitaminer, og hva D-vitaminmangel kan gjøre med helsaen er definitivt interessant. Det viser seg nå at vi trenger mye mer D-vitaminer enn hva man tidligere trodd. Den mengde D-vitaminer som anbefales her i Norge er defintivt for lite for meg. Derfor tenker jeg å følge med hva som skjer internasjonalt. Kan det her hjelpe meg å styrke allmenntilstandet i kroppen, så må det prøves.
Jeg har blant annet lest litt om D-vitaminer på den svenske legens blogg: http://www.kostdoktorn.se/d-vitamin
Bloggen Kostdoktorn er Sveriges største helseblogg. Nå kommer legen Andreas Eenfeldt til Norge. Boken "Matrevolusjonen" gis snart ut på norsk, og da regner jeg med at vi får høre en del om Eenfeldt her også.
Jeg er mye ute om dagerne, og lytter på lydbok mens jeg sitter i godstolen. Det er deilig med mindfullness i solen!

tirsdag 26. april 2011

Kommer det hit noen ungdommer som er vane ved å si ifra?

For en del år siden arbeidet jeg i psykiatrien i Skaraborgs læn i Sverige. Det hadde vært en stor omorganisering da man samtidlig for å øke tilgjengeligheten skulle spare mye penger. Det var omorganisasjon hvert halvår og det er mye å si om det. En dag kom en fremtredende landstingspolitikker på besøk sammen med en økonom, for å stille spørsmål om “underverket” sitt. Det spørsmål som jeg husker best var: Har de ungdomar som har vokset opp med å stille krav, begynt å komme til dere? Eh…ungdomar som kom til oss hadde psykiatiske lidelser, depresjoner, med mere og definitivt ikke i stand til å ta for seg i livet.
Jeg lurer på om det her er noe vi må se. Så lenge vi står med lua i hånden og bare håper på at noen skal se oss, da blir det nok ikke mye som skjer. Derfor trenger vi pasientorganisasjoner som kan tale vår sak og vi trenger å hjelpe hverandre til å snakke!

Det har vært ganger når jeg har vært mye dårligere enn idag da jeg ikke vært i stand til å ta tak i ting. Jeg har tenkt at en dag når jeg er sterkere skal jeg fortelle om det offentlig.

Vi må hjelpe hverandre til å forbedre de sykes situasjon. Det er min tanke.

Den kvinnelige politikkerens spørsmål brente seg fast og jeg tror vi kan ha mange refleksjoner rundt det her.

Når vi blir syke i vårt samfunn, og har det som dårligst, trenger vi god økonomi og pårørende som støtter oss og som kan stå på for oss. ME syke som får hjelp på Lillestrøm Helseklinikk er gode eksempler på det.

søndag 24. april 2011

şöyle böyle

Når jeg er i Tyrkia og spør på tyrkisk hvordan folk har det, er det ikke sjelden de svarer "şöyle böyle".
Det betyr, "så som så". Det er et ærlig svar. Det er ikke alltid alt er bra, og hvorfor skal man da skjule sannheten. Vi har snakket med flere tyrkere som har reist i mange timer med buss, til den plass der de arbeider. De forteller om at de da setter seg hos personer de ikke kjenner og snakker om livet, også om problemer. For meg ser et ut til at de ikke skammer seg over problemer fordi det er normalt at livet ikke alltid går på rels. Det er en del av livet.
Hva er det om gjør at vi i vest strever etter perfekthets idealer, som om penger skulle kjøpe oss fri fra alle problemer? Er det ikke pengene som er løsningen så er det tankene, som om tankene kan løse alle problemene. Hadde det vært så enkelt hadde ikke japanene slitt så vondt nå. For å ikke snakke om de arabiske stater der folkene har begynt å protestere mot fortrykk. Vi hadde også sluppet våre miljøproblemer.
Nei, problemene og løsningene sitter på mange forskjellige plan, og drømmer om enkle løsninger, kan gjøre at vi ikke tar tak i orsakene til problemene, hvis det altid går å løse. Det handler om å gjøre det beste av livet utifra en realistisk utgangspunkt, så godt vi kan.
Vi trenger å pusse brillene å se ting som de er, iblant veldig bra, iblant tungt, og andre ganger şöyle böyle...

lørdag 23. april 2011

Når du innser...

Når du innser at du ikke vet alt, da har du begynt din reise mot visdommen.
Når du tror at du vet alt, da har du begynt reisen mot dumskapen.
Alle kan vi være vise på en del ting og vise på andre. Nysgjerrigheten og åpenheten mot nye ukjente marker lære oss mye. Vi kan møte motstand på vegen fra vårt indre. De her motstanden kan lære oss mye om oss selv. Når vi studerer hva våre motstand handler om, kan vi se gjennom dem og åpne dører til nye rom somn vi ikke visste om at vi hadde.
Det er lett å være hard mot seg selv. Det er lett å projisere de ting vi ikke liker om oss selv på andre personer og tenke ille om dem. Det er lett å projisere våre gode sider på andre og å tenke veldig godt om dem.
Jeg har hørt og lest om personer som dømmer seg selv når de oppdager hva de gjør mot andre. Egentlig burde de fire at de har gjort en så stor oppdagelse om seg selv. Når vi gjennomskuer oss selv er det lettere å gjøre noe med det. Det er det første steget til noe nytt.
Det er lett å tro at vi ønsker noe for at andre gør det. Det er lett å tro at man ikke kan klare en ny situasjon som man ønsker seg.
Tenk deg at du ønsker å flytte til Oslo fordi de fleste av dine venner gjør det. Du bebreider deg selv for at du ikke flytter til Oslo akkurat som dine venner.
Kanskje du en dag kommer på at du faktisk ikke har lyst til å flytte til Oslo, fordi du trivs så godt der du er.
Tenk så lett det er å bebreide seg for ingenting! Bebreidelse tar energi.
Kanskje du i stedet ønsker å flytte til Oslo, men er redd fordi du tror at du ikke skal klare av det.
Redsel tar energi.
Vi burde fire oss selv mye mer enn hva vi gjør i jantelandet. Tenk så mye vi gjør hver dag som faktisk er bra. Vi trenger å stoppe opp hver dag å se hva har å være takknæmlige for. Hvis vi vi hele tiden strekker oss videre etter mer og ikke verdisetter hva har har nå, kommer vi aldri å bli fornøyd. Vi blir jo aldrig ferdig og kan puste ut! Hvordan skal vi da få ro?
For å føle indre fred trenger vi å arbeide med pusten, og å tørre å være i oss selv, hvile i det som er.
Det finns tilstander som ikke er godt å være i: den fortvilte slitenheten, smerten, maktesløsheten, meningsløsheten, redsel, skyld og skam for å nevne noen. Det er en fristelse å skyve dem vekk fra seg, men da blir de vår skygge som forfølger oss var vi enn går. Det er ikke rart at det er så mange som er i stændig bevegelse.
Det er ikke rart vi ønsker oss et smertefritt liv og en quick fix når livet går oss imot.
Vi kan arbeide mot et perfekt ytre liv, men gir vi oss tid til å prosesse den indre virkeligheten og å tåle livet når vi møter motstand.
Hva er det vi prioterer i livet?
Har visdomsreiser som alderdom, sykdom, og andre erfaringer noen plass og verdier i våre liv?
Gir vi oss et sjelslig rom å vokse som mennesker, når alt skal gå så raskt i samfunnet.
Jeg tror personligen at vi betaler et dyrt pris når vi forsømmer den sjelslige siden av oss selv, og at det går ut over vår helse og vårt samfunn.
Jeg tror at det er en viktig grunn til at så mange søker seg til nyandlighet og kirker. Sjelen bryter seg løs!

onsdag 20. april 2011

Systemenergi.

Jeg leser akkurat nå, immunologen og forfatteren, Sanna Ehdin sin bok "Finn din energikod" Det begynner veldig interessant, i hvert fall fra mitt ståsted. Hun har konstruert sammen et begrep som handler om hvilke aspekter vi må tenke på og arbeide med, for å holde energinivået oppe. Når vi har energi nivået oppe da føler vi oss vel.
Hun presenterer 4 aspekter som ingår i systemenergien:
- Fysisk energi: Handler om energi i de enkelte cellerne (ATP- nivåer), vann, mat, pust, fysisk aktivitet, kost og næring, PH og så videre.
- Mental energi: Tanker, bevissthet, avsikt, mål og mening.
- Emosjonell energi: Alle følelser, følelse av trygghet, relasjoner (Sammenheng, fellesskap, utenforskap) Påvirker primære biologiske funksjoner.
- Andlig energi: Føler man at man er med i noe som er større enn en selv. Sjelens energi, kan være grensesløs i sin karaktær, sanningsenlig energi.

Når vi observerer oss selv og gjør en vurdering av hvor vi ligger energimessig, kan vi lettere påvirke hvordan vi har det. Det gir oss selvmakt, og en større opplevelse at vi har styring i vårt liv. Når hun her skriver om energi, mener hun opplevd energi.
Jeg gjør assosiasjoner til motstandkraft, som er det ord vi brukte når jeg vokste opp.
Det er for meg en selvfølge at alt henger sammen, og derfor blir det rart når man er syk at helsevesendet er oppdelt i psykiatri og somatikk for oss som er kronisk syke. Når flere systemer i kroppen er i ulage, savner man en holistisk forklaringsmodell. Det finns et nytt begrep som heter integrert medisin, og den inkluderer kropp, følelser, tanker, og åndelighet. Det forskes mye på det her og når det føres inn i det ordinære helsevesendet, kan det bli mye interessant for mange. Da fører vi inn flere helsefremmende metoder som styrker oss i våre helseproblemer. Det blir et bra komplement til akutthelsevesendet, tror jeg.
Når vi er syke blir det tydelig at kropp og sjel henger sammen i en enhet.
Vi vet at kronisk stress kan gi oss store helseproblemer. Det påvirker immunforsvaret, hormonebalansen, alle organ i kroppen, enda ner til cellenivå. Legen Christina Doctare skriver det så pedagogisk i sin bok "Hjernestress - kan det ramme meg?"
Det som mer og mer kommer frem innen forskningen er at det finns mat som fremmer betennelser, og mat som motvirker betennelser i kroppen. Sukker, junkfood, margarin er noe av den mat som gir betennelser. Det resulterer i en tarmflora i ubalanse, med risk at bakterier, virus og parasitter kan begynne å vokse fritt.
Fler og fler studier viser også at vi kan få store helseproblemer hvis vi ikke spiser nok av  naturlige fetter. Depresjon, utbrenhet, adhd er noen av de diagnoser, som assosieres med fettmangel. Sanna Ehdin skriver at hun fikk mindre problemer med sine store dysleksiproblemer etter at hun begynte å spise mer fett.
Andre studier viser at omega 3 fettsyrer motvirker betennelser, og vi trenger å spise mer omega 3 enn omega 6. Hvis vi får i oss mer omega 6 enn omega 3, får vi betennelser i kroppen.
Når kroppen har kommet i stor ubalanse, må vi tenke helhet. Jeg leser om personer som har gått i kognitiv terapi, og i lightning prosess, og som ikke har blitt bedre av for eksempel ME. Hvis vi skal ha en helhetssyn på mennesket, må vi tenke på at arbeide fra flere perspektiv samtidligt. Tankerne og følelser er en del, men glemmer man den bio-kjemiske delen får vi et problem.
Som helsevesendet ser ut idag, opplever jeg at jeg selv får gjøre en behandlingsplanering fra et holistiskt perspektiv. Jeg har hatt flere gode støttespillere, men jeg savner den integrerte medisinen som er under utvikling. Dermed skriver jeg om helhetssyn i min blogg, og ikke minst om kostens effekt på kroppen ettersom her finns så liten kunnskap og bevissthet om den rolle den spiller inn i vår helse.
Det er også viktig å ha gode relasjoner, som gir energi og ikke taper oss på energi. Det er viktig at vi ser om våre personlige grenser, og at vi tar oss tid til å kjenne etter hva som gir oss energi og hva som taper oss på energi.
Sanna Ehdin skriver også at når vi holder igjen våre følelser, så får det effekt på våre celler. Indre konflikter svekker oss, og når vi løser opp dem frigjør vi mye energi. Det gir også energi å ta tak i ting med en gang, så vi slipper å gå og tenke på dem.
Nu vi skal snu en negativ trend er det de små stegens veg som gjelder, det tar tid å forandre vaner.
Det er for meg veldig logisk det som Sanna Ehdin skriver. Når jeg for 22 år siden ble utsatt for et sjokktrauma, følte jeg veldig godt hva det gjorde med hele meg. Det var en stor belastning for følelser, tanker, kropp og sjel. Jeg gikk omkring og var veldig redd, og med tiden fikk jeg både muskelsmerter og fordøyelsesproblemer. Det var som om både kropp og følelsesliv hadde tatt inn ting som det var veldig vanskelig å fordøye. Når maten hadde tatt seg gjennom kroppen luktet det fremdeles oppkast. Hele organismen var i opprør. Året etter hadde jeg vondt i halsen, og deretter var jeg veldig, veldig sliten. Hva gjør man når man er redd og synes at livet er tungt. Jeg lyttet på mye avslappende musikk, spiste sjokolade og unnet meg ting som var godt. Idag kan jeg lese om hvordan sukker utarmer kroppen på magnesium som er veldig viktig i mange av kroppens prosesser. Magnesium gjør blant annet at muskler slapper av. Når blodsukkerbalansen svinger mye produserer kroppen både mer adrenalin og kortisol. Det er fort gjort å gjøre feil valg, når man har kommet i utakt med livet. Vi levde også i fettskrekkens tidevarv. Hjernen hadde vel aldrig trengt så mye fett som da, føles det som. Jeg fikk i 1992 en god periode da jeg kunne trene, men ubalansene fortsatte med soppbetennelse på hånden, allergier, migrene med mere. Helsetilstanden ble ikke bedre av å slå hodet mot et skap når jeg skulle reise meg opp.
Jeg oppdaget en dag at jeg ble dårlig av å trene på treningsstudio, og jeg følte at noe ikke stemte i kroppen min. Hva var det som ikke stemte? Problemet er i en slik situasjon at vanlige prøver ikke viser hva som er feil, og da er man like langt.
Det er ikke nok å tenke psykologi for å forstå hva som skjer, derfor søker jeg et bredere perspektiv. Jeg opplever at mange i alternativ medisin er bevisst på at kropp og sjel henger sammen, mer enn va som kommer frem i helsevesendet. Når jeg leser om hva mange ME syke skriver om hva de har vært gjennom i helsevesendet, får jeg enda flere tanker om det. Dermed er det ikke sagt at helsepersonell ikke tenker at det finns en sammenheng, men at her finns et systemfeil i helsevesendet.
Jeg har selv også hatt pasienter som har blitt henvist til meg, med diagnosen depresjon, men de har akkurat som meg hatt mange typer av belastninger i lang tid.
Vi er en vanskelig type pasienter, ettersom det ikke er enkelt å finne biologiske markører på oss, men vi har en veldig viktig historie å fortelle. Det er ikke så lett å forske på våre diagnoser, ikke så lett å avgrense og å holde orden på variablene. Virkeligheten er mye kompleks enn som så og vi med "diffuse" symptomer, symboliserer virkelighetens kompleksitet. Det finns ikke enkle løsninger, uten vi må tenke til.
Sykdommer med "diffuse" symptomer er ikke høystatus pasienter, men jeg gidder ikke å dvele så mye med det. Jeg tenker ikke dvele ved at det finns ukunnskap bland folk og en masse synsinger her og der.
Nei, det jeg er interessert i er hva som styrker oss, hva som fungerer, og at vi får den respekt og fred og ro som vi trenger. Det er ikke bare jeg som har vært utsatt for traumer og kronisk stress. Det er ikke bare jeg som har et utmattelsestilstand og en symptomeliste lang som en roman.
Jeg er interessert i helhetshelse for det kan gi meg noe viktig. Det er ikke sikkert jeg kan bli frisk. Jeg må være realist. Men det er også viktig å tenke livskvalitet, og hvert trinn som er i positiv retning, er veldig, veldig bra. Dessuten gir det meg konstruktive holdepunkter, i en tid da de lærde strider.

lørdag 16. april 2011

Hvordan ønsker du å gjøre dagen din?

For et par år siden hadde jeg en innsender i lokalavisa HA.
Jeg synes at det som jeg skrev da er like aktuelt nå.

"Det kan føles overveldende med alle negative nyheter om miljøkrise, økonomikrise og krigen mellom Israel og Gaza. Det skjer så mye og så fort, så det blir vanskelig for mange å fordøye hva som skjer. Det skaper indre stress og jeg har hørt de som har sagt at det fremkaller hjelpeløshet. Hjernen kan heller ikke skille mellom indre og ytre trussel, noe som medfører at alle disse oppstressende og forferdelige nyheter påvirker oss rent fysisk.

Derfor innebærer det at vi trenger å gjøre egne valg om hvordan vi skal ta styring over den situasjonen som vi lever i i dag. De valg vi tar må være en konsekvens av hvordan vi har det med oss selv. Noen trenger kanskje å begrense hvor mye de følger med på nyhetene. Det er også viktig for helsen å ta vare på det som er godt i livet. Vi velger selv hva vi skal fylle våre hjerter med.

Det kan også være godt å forenkle våre liv. Før kunne folk spontant besøke hverandre uten at det var planlagt på forhånd. Hvor ofte skjer det i dag? Da fikk verten by på det som fantes hjemme. Man tok det mer som det kom. I dag planlegges det mer for å by hjem hverandre, og det krever mer energi.

Det har blitt billigere og handle ting til seg selv og hjemmet de siste årene. Samtidig har arbeidstakten blitt kjappere og stressfaktoren på arbeidsplassen høyere. Nå rekker det ikke lengre med at en bedrift går med overskudd, men det skal dessuten være beregnet overskudd om et foretak skal sies å være lønnsomt. Når man ikke opp til sine ønskelisters nivå, settes det inn sparetiltak i bedriften og hvem får betale for det?

Vi må stanse opp og se sammenhengen, med hvordan vi lever og den pris vi betaler og de investeringer vi gjør i våre liv. Det er ikke alltid så lett, men for hvert steg vi tar i konstruktiv retning får vi det bedre med oss selv.

Det du selv gjør ut er hva du får tilbake allerede når du gir. Når du selv gir noen en gave gir du deg selv et håp om et bedre liv. Når du dessuten får et varmt smil av noen annen av glede over å bety noe, så er dagen din god.

Når vi stresser med våre liv blir vi kaldere, og det er den stemning vi sprer omkring oss. For å spre varme trenger vi å ta livet litt mer med ro. I juni i forrige år var jeg en dag i Oslo. Det sitter flere rusmisbruker langs Oslos gater. Jeg valgte å gi en av misbrukerne en liten penge. Jeg satte meg på huk, og sa «ha en god dag», mens jeg la en 50-lapp i hans papirkrus. Fra å ha sett ned i asfalten, så han opp og sa «Tusen takk» flere ganger. Da fikk jeg øyekontakt! Oslo ble litt varmere da. Gjennom vårt eget skapende av vår dag, fargesetter vi hvordan vårt liv ser ut. Vi får selv en fysisk reaksjon gjennom å fremkalle glede i noen annen. Prøv selv så får du se!

Anna-Lena Grønland

(28.01.2009 kl. 05:16)

tirsdag 12. april 2011

Den vitenskaplige nysgjerrigheten som leder oss inn på ukjente nye veger.



Vitenskapsmennen og kvinnerne sier,
"We must be humble, we don't know everything yet!"

Forutsettelsesløs forskning er ikke enkel. Vi har alle fordommer som vi trenger å arbeide med. Det er en fristelse for en forskere å prøve å bevise at deres teori er rett. Det er enkelt å forstå det når man tenker på en person som har lagt mange år og prestisje på sin teori og metodikk. Man må være veldig open-minded og trygg i seg selv for å klare det.  Jeg tenker at når det handler om å forske på mennesker og sykdommer, da har forskeren mange utfordringer å ta tak i.  Vi er langt fra en-dimensjonelle, og det er mange variabler å ta hensyn til. Hvordan skal man avgrense studien for å vite hva det er man egentlig måler?.
Vi ønsker å tro at vitenskapen har kommet så langt så at vi kan få hjelp med våre sykdommer når vi søker hjelp. Mange møter en smertefull virkelighet.
Forskerne har et vanskelig dilemma når det er mange systemer i kroppen som er i ubalanse, spesielt når man ikke finner noen markører. Det er enkelt å si at sykdommen er psykisk eller psykosomatisk. Sannheten er at vi ikke vet, det er en tolkning, rett eller feil. Det blir da veldig uvitenskaplig å låse forskningen i en retning. Den forutsettelsesløse forskningen handler om at vi ikke vet, og derfor trenger vi å forske i et brett spektrum, en type scanning. Jeg forundrer meg over ordbruk som at det her er ikke bevist vitenskaplig, så derfor finns det ikke. Hvordan vet man? Uttalelsen kan være riktig, men kanskje er det noe viktig som vi ikke har avslørt ennå. Før jeg leste om vitenskaplig teori og metodikk på universitetsnivå, var jeg mer vitenskapstroende enn hva jeg ble etter de her kursene. Her kreves en kritisk tenkning og granskning over hvordan studiene er gjorde og så videre.
Likeså reagerer jeg på den polarisering jeg kan se mellom den alternative bransjen, hva nå det er for noe, og kritikerne. Jeg er skeptisk til når alternative behandlere lover gull og grønne skoger. Healere som lover helbredelse for kreft, og tankefeltterapueter som lover bot mot malaria tar jeg avstand fra. Jeg ser forskjellige terapiformer der man sier at behandlinger hjelper mot forskjellige diagnoser. Naturligvis skal man forske forutsettelsesløst på de her behandlingene. Det kreves forskere som er økonomisk uavhengige, og derfor kreves det offentlige penger som finansierer slikt. Jeg funderer kring at noen kan avferde bestemt at alle anekdoter fra alternativ behandling er effekter av plasebo, så lenge man ikke har bevist det vitenskaplig. Det kan så vare, men vet vi det? Det kan kanskje i noen fall være noe man enda ikke vet.
Når man er syk, så er vi interessert i hva som virker i praksis. For meg har alternativ behandling vært en veg mot mer avslappning, plasebo eller ikke. Når fred og ro systemet jobber i kroppen kommer de selvhelbredende prosessene igang. Legen min er hele tiden informert, og han vet at jeg er en person med mye markkontakt.
For en del år siden tilhørte yoga og chi gong den alternative bevegelsen. Nå kan man møte de her treningsformene på treningssentere, å ikke føle seg "eksotisk" når man trener for eksempel yoga. Det er fler og fler som mediterer idag, enn hva det var for 20 år siden.
Jeg har møtt mange som har søkt alternativ behandling, og det som kommer igjen er, enten det er plasebo eller ikke så er det viktigste for meg at jeg er bedre nå. Plasebo er egentlig et interessant område.
De som jeg møter i hverdagen, som er interessert i alternativ behandling, går også til legen.
De har markkontakt.
Men når noen mister markkontakten og idelogi blir til fundamentalisme, da har man et stort problem. For å motvirke det her tror jeg det blir feil å polarisere. Jeg har mer tro på nyanserte diskusjoner, ellers skjyver man vekk hverandre. Vi trenger brobyggere!

mandag 11. april 2011

Pay the farmer or pay the hospital...



Birke Baehr, 11 år, fremfører her en superbra tale og han har viktige ting å fortelle oss. Når fler og fler unger snakker så her klokt, blir det vanskelig for de voksne å ikke ta ansvar for hvordan de lever.
Det er så viktig å se sammenhengene om hvordan maten dyrkes og håndteres og hva som ligger på vår tallerken hjemme i kjøkkenet.
Hva gjør den manipulerte maten med helsa vår?
Jeg vokste opp på en liten gard i Skåne og den første gangen jeg reagerte på mye besprutnng var når vi hadde fått en ny nabo som dyrket jordbær for å selge til butikker. Vi var vane ved litt besprutning på det som dyrkets, men det her var i en helt annen klasse. Det var mye som sprutets på jordbærplantene, både for å beskytte plantene og mot ugress! Når jeg syklet forbi til og fra skolebussen hadde jeg mest lust til å slutte å puste en stund for å ikke puste inn de kjemiske stoffene. Hvis du tenker deg en sprayflaske, og hvordan de små droppene blir kvar i luften en stund, så får du en bilde av hvordan det er i luften når bonden bespruter plantene. Not nice!
Det diskutertes en del hjemme om det. Vi begynte å lure på hva som skjedde med grunnvannet, og hva som skjedde med jordbærene. Bærene såg fine ut, men hvis man skulle gjøre en kjemisk analyse, hva hadde det vist?
Mine foreldrer bygde også en ny grisehus, der det var mye mindre plass for enhver gris, enn det hadde vært i det miljø de hadde vært i tidligere, modell 1800-tallet. Hadde det miljøet noe å si for at forbruket av antibiotikaen økte markant?
Jeg er ikke i tvil om at hvordan man dyrker jorden og hvordan dyrene lever, påvirker hva vi spiser og hvordan vår helse blir. På senere år har vi blitt mer og mer interessert i å kjøpe økologisk mat fra bønder i nærområdet. Den maten har bedre smak i tillegg til at den er sundere.
Når vi er i Tyrkia og selv lager kylling så har vi lagt merke til at kyllingen der smaker mye bedre, og minner oss på hvordan kylling smakte her før! Når man spiser kylling fra bønder som lar hønsene spasere fritt, da smaker det mye bedre! Jeg lurer på hva for forskjell det kan være næringsmessig i den maten.

søndag 10. april 2011

Når tankene flyter med skyene...



En deilig mindfulness øvelse!
Det er deilig å være ute på våren, sommeren og høsten og å følge med på skyenes bevegelser, samtidlig som man hører alle lyder omkring seg!
Fuglene synger, barnen leker...
Tiden står still!
Deiligt!

fredag 8. april 2011

Sliten?

Kjenner du deg sliten?

Vet du hvorfor?
Lever du din potential?
Har du det kjedelig?
Har du en dårlig kondisjon?
Er du utmattet?
Ble livet for stessete?
Holder du ditt liv igjen?
Er du syk?
Å være trett og sliten kan ha mange grunner.
Du må lete etter hva som er grunnen til problemet, for å kunne løse det.
Det finns forskjellige løsninger til forskjellige slitenheter.
Du kan ikke løse problemet hvis du ikke først har definiert det.
Derfor er det viktig å trene opp sin kroppsbevissthet.
Hvis du lytter på din kropp får du mange svar.
Gi den en sjanse å være din beste venn.
Er du den beste venn til din kropp?
Har du stengt deg inn slik at du ikke ser hva du skal gjøre?
Det kan bli veldig trangt.

Det finns mange grunner til å bli sliten. Det er noe som jeg selv har følt og mange andre som jeg har møtt i livet. Det tales mye om tankens kraft idag, noe jeg gjerne leser om. Problemet i dag er vi idag fyller våre kalendrer så mye at vi glemmer å lytte på kroppen, og derfor har vi ikke så store marginaler når livet slår til. Hvis bare bare tenker at vi skal arbeide med tankerne, så har vi avgrenset vår oppmerksomhet altfor mye.
En ting som er veldig viktig å fokusere på er også kroppsbevissthet! Sender kroppen signaler til meg som det er best å lytte på? Hva er det for signaler som kroppen sender meg akkurat nå? Har det med følelser å gjøre, eller matene jeg spiser? Har jeg mye stress i livet? Hvor går mine tanker? Fortiden, fremtiden eller her og nå?
Er det vanskelig å være her og nå? Hva skjer da med pusten? De stunder vi kan være her og nå, da gir vi slipp på fortiden og fremtiden. Hva er det jeg føler her og nå? Glede, tristhet, sinne, mm. Gir jeg meg rett til å være den jeg er her og nå? Grubler jeg eller flyr jeg inn i fremtiden?

Det å lytte på seg selv er en pågående prosess gjennom hele livet, akkurat som man må spise sunt eller å aktivivere seg fysisk.
Jeg tenker at hvis vi krampaktig arbeider med våre tanker om å må bra, da programmerer vi oss at vi ikke er bra nok. Når vi tar det med ro, arbeider med å gjøre det beste av det som vi har og dveler ved de stunder der vi har det godt, har vi det mye bedre. Når vi får være lei oss når vi er, eller sint, eller noe annet, da gir vi oss et budskap at vi er bra nok som vi er. Når vi føler oss bra nok selv om vi ikke er på topp, da trener vi opp gledesmuskelen. Det er med andre ord lov å gi slipp iblant og å være der man er her og nå. Det er ikke bare lov, det er nødvendig også!
Det handler om å gi fred og ro systemtet i kroppen en mulighet å arbeide med friskprossessene. Hvis stress systemet i kroppen er i dominans for mye da sliter vi på oss for mye. Utfordringer er ok men overbelastning over tid, gir helse problemer.
Vi aktiverer fred og ro systemet med å slappe av, gjøre noe som er gøy, leke med hund, massasje, håndarbeid, fiske, og så videre. Her kan fantasien jobbe, fordi vi får alle assosiasjoner rundt hva som får oss til å slappe av og å la tankene flyte som en båt.
Jeg synes selv at når mine tanker flyter som en båt, da har jeg det bra. Hvis jeg slapper av av tankerne blir stille da har jeg det enda  bedre! Det er hvile det!

torsdag 7. april 2011

Svensk professor om kost ved migrene og spenningshodepine.

Jeg kommer fra en migrenefamillie på morssiden, og har selv følt migrene på kroppen. Jeg har skjønt at jeg har matintoleranser og er veldig interessert i helhetshelse. Jeg følger med på hva kosten gjør med vår helse, fordi jeg føler på kroppen at det har en stor betydning for hvordan jeg har det. Det er viktig å ta vare på seg selv på mange fronter, ikke bare den psykologiske delen. Alt henger sammen.

Jeg har nå sett et interessant inslag på svensk tv 4, i programmet "Efter tio", idag. Charlotte Erlanson-Albertsson, professor i medisinsk og fysikalsk kjemi, Lunds universitet kom med mye interessante kommentarer.
I det her innlegget legger jeg sammen migrene og spenningshodepine til migrene. Det gjør jeg for å forenkle og å la teksten flyte bedre.
Man kan spise seg til migrene og lindre symptomer på migrene, sier hun.
Hun mener at koffeine er sterkt migrenefremkallende (Jeg som elsker te) ettersom det setter fart på adrenaline produksjonen. Melk og ost produkter  gir også problemer. Overmodne bananer ikke bra. og heller ikke sitrusfrukter. (Jeg elsker klementiner på høsten , hm)
Mye av den mat vi spiser idag er allergener, inflammatoriske, og det gir oss betennelser i kroppen. Den gir oss også ubalanser i tarmfloraen. Hun sier også at vi skal passe oss for melk, mel og sukker, som ikke er bra for helsaen. Loff er definitivt ikke bra. Alkohol er også et problem i migrenesammenheng.
Det er viktig med å holde blodsukkeret i balanse, for et svingende blodsukker er stress for kroppen og setter fart på adrenalinproduksjonen. Is og sjokolade heller ikke bra for migrenepasienter. (I love sjokolate)
Mye av den mat vi ikke tåler, vil vi gjerne spise mer av. Det gjør at vi tvinges til å ta aktive valg, noe som er min erfaring.
Det som er bra for helsaen er å holde en god blodsukkerbalanse, som gir kroppen mye mere ro. Hun sier også at vi skal være forsiktige med proteiner som gir betennelser i kroppen. Rug er bedre enn hvete, epler og bananer er bedre enn sitrusfrukter. Hun sier at poteter er bra, og snakker veldig godt om quinoa. Blåbær og bringebær er veldig bra, sier hun også. (Jippi, noe som er godt og veldig bra for helsaen!)
Magnesium bra, det gir avslappning til kroppen. Kiwi er anti inflammatoriskt.
Hun sier at "livsmedel" idag er utarmede og mer næringsfattig enn tidligere, og derfor har mange av oss næringsmangler. Hun næmner også at magnesium er bra ved migrene, og at vitaminerne B 6 og B 12 hjelper oss til å få mere energi.

Charlotte har også tidligere på "Efter tio" fortalt om at mat er signalsubstanser og informasjon til kroppen.
Hun er også mye skeptisk til glutamat, som finns tilsatt i mye mat idag.

Når jeg lytter på Charlotte så tenker jeg at det her er en dame som jeg skulle ønske å høre mye mer av. Jeg skulle vilje lese en bok av henne der hun på en enkel måte forteller om hvordan maten påvirker vår helse. Etter intervjuen har seere fått anledning til å stille spørsmål til henne på internet. http://www.tv4.se/1.1832020/efter_tio_chattrum_extra

Det er ikke bare homeopaten min som snakker om at vi trenger å bli mere bevisst på hva vi spiser og at maten ikke inneholder nok næring lengre. Det finns vitenskaplig forskning og vi trenger å høre mer om den.
Når vi spiser næringsfattig og betennelsesfremkallende mat sier det seg selv at vi kan rammes av mange typer av sykdommer. Når allmenntilstanden svekkes, har vi ikke mye å sette imot når livet setter oss på prøve, enten det handler om virus eller traumaer i allmennhet.
Derfor er det viktig å lære seg mer om hvordan vi skal leve for å øke motstandskraften, allmenntilstanden i kroppen i et helhetsperspektiv.

Jeg har tidligere hatt ett innlegg om betennelsesdempende og betennelsesfremmende mat. http://etlivaleve.blogspot.com/2010/10/mat-som-motvirker-betennelser-i-kroppen.html

Jeg tror vi må finne vår individuelle kost, fordi bio-kjemien i kroppen er forskjellig. Den her forskningen gir oss spennende muligheter til å påvirke vår helse.
Immunologen og forfatteren Sanna Ehdin har skrevet en fin matbok om betennelsesdempende mat. Dessverre er den ikke oversatt til norsk.

Sannas matbok : för den självläkande människan

Sannas matbok : för den självläkande människan

onsdag 6. april 2011

Narkolepsiskandalen er like stor i Sverige som neurosedyneskandalen på 60-tallet.

"Narkolepsiskandalen är lika stor som neurosedynskandalen! Ungefär lika många drabbades av narkolepsi i Sverige 2009 som drabbades av skador pga neurosedyn under 1960-talet i Sverige. Båda dessa grupper lever med mycket grava handikapp och båda skandalerna har initialt förnekats av ansvariga svenska myndigheter för att ”inte skapa oro”.

Narkolepsi är en svår neurologisk sjukdom som orsakas av en störning i de delar av hjärnan som reglerar sömn och vakenhet. Ungefär 4200 personer i Sverige har störningen, vilket innebär att de när som helst under dagen kan förlora medvetandet och falla ihop och natten ger dålig sömn pga störningar. "
http://blogg.passagen.se/sannaehdin/

Bloggeren Staffan Sassersson skriver også om det her. Han forteller at 82 personer i Sverige har fått narkolepsi etter Svineinfluensavaccin.
http://www.newsmill.se/artikel/2011/04/01/narkolepsiskandalen-r-lika-stor-som-neurosedynskandalen

Forfatterinnen Anna Wahlgren skriver også om vaccin, på newsmill. Hun forteller om sin son som fikk diagnosen autisme etter en vaccinasjon, og et annet av hennes barn døde i difteri til tross for at han hadde blitt vaccinert mot difteri. Hun er av naturlige grunner kritisk til vaccine. http://www.newsmill.se/artikel/2011/02/10/varf-r-dog-min-son-vaccinationens-risker-m-ste-diskuteras-ppet

Når jeg leser om fordeler og problemer med vaccinering tenker jeg også på de personer som har rapportert å ha fått ME etter vaccinasjon mot hjernehinnebetennelser. De har ikke følt at de har blitt trodd av myndigheterne.
At vaccinering kan lede til biverkninger er ikke noe nytt. Anna Wahlgren skriver: "Mantrat "mer nytta än skada" tillämpas i folkhälsoperspektiv: vissa får betala dyrt för att andra ska anses skyddade. Principen skulle knappast accepteras inom andra delar av samhällsväsendet - att helt konfiskera slumpvis utsedda personers tillgångar för att använda dem till angelägna samhällsprojekt vore nog svårsmält för de flesta.

"Men låt oss anta att det vore så, att en minoritet offras på vaccinaltaret för att majoriteten ska få skydd. Har då inte denna minoritet gjort sig förtjänt av all den vård och omsorg ett samhälle kan uppbringa? Borde inte dessa skadade lyftas fram och hyllas, eftersom de - om än ofrivilligt - offrat liv och hälsa för sina medmänniskor? Men nej, de vaccinskadade göms undan, och etablissemanget gör allt för att tysta ner de förtvivlade föräldrarna. De få som orkar göra sina röster hörda blir kraftigt motarbetade, förlöjligade och kanske värst av allt - misstrodda. Varför? Jo, en exponering av de vaccinskadade skulle lätt få den stora massan att börja ifrågasätta vaccineringsprogrammen, och då stannar hela maskineriet som dagligen pumpar in gifter i barn och pengar till Big Pharma"

Jeg har tidligere tatt influensavaccine, men når det gjelde svineinfluensaen ble jeg skeptisk. Det her vaccinet ble veldig raskt utviklet, og legemiddelsfirmaene fikk myndigheterne til å skrive under på at de ikke var ansvarlige hvis det skulle oppstå helseproblemer etterpå. Dessuten ble de kritiske stemmerne tvunget til taushet. Jeg må innrømme at det her tilsammen gjorde meg skeptisk, og jeg tenkte at jeg er allerede syk som jeg er. Jeg valgte å ta risikoen med å ikke vaccinere meg mot svineinfluensa, og hellre vente for å se hva som skjedde.
Det er fremdeles debatter for og imot svineinfluensavaccinet, og det synes jeg er viktig. Det her er en læresituasjon, hva man enn kommer frem til.

mandag 4. april 2011

Forskere er også mennesker...

Jeg arbeidet i helsevesendet i mange år og en del av dem på en infeksjons intensivavdelning. Derfor vet jeg at vi har en fantastisk akuthelsevesen med mye kompetanse. Når vi kommer til en del kroniske sykdommer blir det verre for mange av oss. Vi trenger mere kunnskaper.

Fra fettskrekk til sukkerkrig
Ettersom det ikke er moro å være syk i flere år, med et begrenset liv er det ikke rart at mange av oss søker hjelp på flere steder. Det blir også interssant å følge med i forskningen, og det er mye rart som man da får se. I Sverige har det begynt en kostrevolusjon da mange på grasrotnivå har oppdaget at gamle kostråd gjorde dem sykere, og at de fikk et nytt liv når de begynte å spise mindre karbo og litt mere naturlige fetter. Nå får vi lære oss at fettskrekken begynte med en bløff med Ancel Keys. (Boken "Matrevolusjonen" av Andreas Eenfeldt.) Den ene eksperten etter den andre har nå forandret synspunkter om hva som er sunt å spise. På grasrotnivå har man også studert hvem som har laget forskjellige studier, og hvordan det påvirker resultatene. Det gjelder også eksperter på det det svenske livsmedelsverket. Når en ekspert taler fra en offentlig myndighet, så kan man kreve at de ikke har lønn fra for eksempel margarinindustrien. Dessverre har e skjedd. Det blir veldig tydelig hvorfor vi trenger uavhengige forskere og eksperter.

ME i Norge.
Jeg leser en del ME blogger for tiden. Da får jeg lære meg at man i Norge hva gjelder ME legger tyngdepunkten rundt stressteori, mens man i utlandet også satser på den biokjemiske forskningen. Det kommer å forandre seg nå når man på ME/CFS senteret på Ullevål sykehusdet har presentert en studie på ME der man skal studere bio-kjemiske prosesser på ME pasienter. SerendipityCat har allerede skrevet et utmerket innlegg om det. http://www.serendipitycat.no/?p=6092
Det er naturlig at det er stridigheter om en diagnose man ikke har nok kunnskaper om, men problemet er at man i Norge tidligere har glemt det bredere perspektivet på ME.  Det blir spennende å følge fortsettelsen nå. Her har vegen vært veldig lang for ME-foreningen og andre ME pasienter når de har tatt frem og informert om utenlandsk bio-kjemisk forskning på ME. Man har tidligere fått et inntrykk av at mye handler om prestisje når det har handlet om stressteorien, men jeg vet ikke. Det kan bli lett å bli hjemmeblind også. Det er frustrerende for den som er veldig syk å følge med  i meningsforskjellerne i lang tid, men det er dessverre the name of the game.

Alternativ medisinsk forskning...
Noe som også er interessant å følge med på er forskning på integrert medisin. I den takt man kan bekrefte at en del alternative metoder er virkningsfulle integreres de etterhvert inn i vårt tradisjonelle helsevesen. Det er ikke så mange år siden man på det Karolinske instituttet i Stockholm kom frem til at naprapati er virkningsfullt. Det er meget viktig at slik forskning står utenfor legemiddelsforetakene, da de er vinstdrivende og konkurrerende foretak, og dermed ikke kan  bedrive velgjørenhet.

Legen Robert Hahn skriver en spennende blogg. Robert Hahn är forskningschef vid Södertälje sjukhus, adjungerad professor vid Linköpings Universitet och docent vid Karolinska institutet. Han har tidligere vært professor på Karolinska institutet i Stockholm.


Robert Hahn skriver blant annet om vanskelighetene med forutsettningsløs forskning. Det er lett gjort å blande sammen egne forutfattede meninger i tolkningen av resultatene. Han har gransket forskeren Edzard Ernst som forsker på alternativ medisin. Hahn har gjort flere intressante observasjoner. "Vi kan se på exemplet Edzard Ernst som har en så uppenbart förutfattad mening när han skriver om alternativmedicin. Ernst plockar ju bort 95-99% av alla studier han skall bedöma och dessutom feltolkar de som är kvar, om det ens finns någon. Han framlägger inte de evidens som finns utan negligerar nästan alla med hänvisning till att han (som god forskare) söker perfekta bevis." Les mer på hans blogginnlegg: http://roberthahn2010.wordpress.com/2010/12/05/alternativmedicin-och-forskningsfusk/
 
Robert Hahn tar i samme innlegg opp fler eksempel på forskningsjuks i den vitenskaplige verdenen.
Det finns de personer som lar penger, makt og prestisje gå føre moral også innen forskning. Det er ikke forbausende i seg. Det triste blir når det rammer syke mennesker, foruten at det kanskje også ødelegger troverdigheten hos mer ærlige forskere.
 
I en annen blogg skriver Robert Hahn om studier på homeopati. Han skriver blant annet om Klaus Lindes studier. "Första studien från 1997 av Klaus Linde och medarbetare (Lancet 1997; 350: 834-43). Man hade sökt runt i litteraturen fram till 1995 funnit 186 studier där homeopati använts men där hälften av patienterna slumpats till att istället få ett icke-homeopatiskt preparat (placebo eller ”sockerpiller”). Varken patient eller behandlare fick veta vilken behandling som gavs (”dubbel-blind” förfarande). Linde tog bort ungefär hälften av studierna då de inte på alla sätt kunde uppfylla dessa krav. Kvar blev 89 studier, Det totala antalet patienter var drygt 10.000, eller 118 per studie. Homeopati visade sig ha god effekt på hudbesvär och flera hudsjukdomar, neurologiska besvär såsom migrän och sjösjuka, led- och muskelbesvär (inklusive reumatoid artrit), allergiska ögonbesvär och rinnande näsa, kramper samt förlossningsvärk. Homeopati fungerade sämre eller inte alls vid slaganfall, tandutdragning, och vårtor.

När alla data från de 89 studierna slogs samman var homeopati 2,36 gånger bättre än placebo. Resultatet är tydligt statistiskt sett säkerställt. När författarna korrigerar data för möjliga selektions-bias vid publiceringen blir det något svagare, men fortfarande statistiskt säkerställt bortom allt tvivel."
Les mer på: http://roberthahn2010.wordpress.com/2010/10/30/skall-vi-sla-ihjal-homeopatin-idag/


En ting som forskere erfarer er at det kreves mot til å vise frem forskning som går imot etablerte sannheter. Man må være beredt til å ta risker. Da kan det være enklere å følge strømmen. Når ny forskning går imot det som vi idag tror er sunt fornuft, må de også tåle sterk motvind. Vi mennesker er ikke alltid så åpne for ny kunnskap som vi ønsker å tro.

Det blir spennende å følge med på KAM forskningen i Tromsø og på Karolinska institutet i Stockholm. Det forskes mye på integrert medisin i USA. Jo flere strenger vi kan spille på når vi har blitt syke, desto bedre er det. En ting er sikkert. Hvis jeg krasjer med bilen vil jeg til sykehuset, ikke til homeopaten eller akukunktøren. For meg handler om når man skal søke vilken hjelp, ikke enten eller.
Jeg hører folk si om de "tror på legevitenskapen eller på alternativ medisin", men vitenskapen skal jo være en kartleggning over hvordan virkeligheten virkelig ser ut. De alternative metoderne skal man naturligvis forskes på. De som virker kommer å plukkes inn i det tradisjonelle helsevesendet, og de andre kommer å forsvinne. Det som gjør det vanskelig er prestisje og forskningsjuks. Det kan ta tid før slike ting avsløres, men takk vare at vi er mange nå som kan søke og å spre informasjon kanskje, kanskje.....

Det innebærer at vi som er syke får tenke selv og å prøve oss frem. Vi får finne våre egne løsninger der det er mulig, ellers får vi forsone oss med det som er og se tiden an. Vi som er syke får helt enkelt ta vare på oss selv best vi kan, mens de lærde strider.

Jeg ønsker forskningsteamet, på ME/CFS klinikken, Ullevål sykehus, lykke til! Vi følger dere med spenning!

søndag 3. april 2011

Innvikling - utvikling

Jeg gjennom årene truffet mange personer som har hatt det helt forferdelig med seg selv. Det var hyggelige individer, som hadde fått sår av livet. Under maskene sine slet de med indre verkebyller og traumene var varierende og mange. Det var spennende å følge med på deres indre oppdagelsesferd, og det var en gave. Det er næmlig ikke noen selvfølge å få et fortroende noen. Det er noe man må fortjene. Det er ikke noe enkelt å begynne å fortelle om smerter som er vanskelig å føle på. Det er heller ikke enkelt å knyte an til et fremmet menneske med sine vonde minner og sår, og kanskje veldig dårlig erfaring av mennesker. Det er et mirakel for hver og en som velge å hoppe likevel, og til og med å håpe. Det krever mot!

Når jeg ble syk tenkte jeg mye tilbake i tiden på alle de modige personer som jeg har møtt og da skrev jeg det her:

Holder du på å
utvikle deg,
eller å vikle deg inn?
Innviklet – forknytt.
Utvikling – blomstre.
Å tørre å utvikles – å tøre å blomstre
Å gå i hi for å hvile ut er noe helt annet enn
å gå i hi for å gjemme seg for verden.
Jeg har møtt mange vakre blomster,
som har vært redde for å vikle seg ut.
De har blitt redde.
Det er en gave hver gang et menneske har begynt å blomstre.
Den som tør å blomstre får et spesielt indre lys.
Den som ikke tør å blomstre ser ikke lyset,
tør ikke å se seg rundt,
tør ikke å tro på en lysning.
Det er da man trenger en lysbærer, en vegleder.
Tør du å søke etter en?
Tør du å være en lysbærer,
og lyse opp ditt lys for andre?
Det begynner med å tørre å tro at man kan!
Ønsker alle en god dag,
og med ordene:
Du kan!

lørdag 2. april 2011

Positivt tenkende gjør tilværelsen enklere. Eller...

Når jeg våknet opp i morges kjente jeg meg på dårlig humør. Men det var jeg glad for. Det viste at jeg hadde følelser.

Siden tok jeg barnesalve i stedet for tannkrem på tannbørsten. Da skjønte jeg at selv den beste kan gjøre feil. Jeg følte meg dypt takknemlig over den innsikten.
Når jeg åpnet kjøleskapet falt en melkepakke ut, gikk i stykker og skvette ned mine bukser og skor. Jeg sa til meg at det var bra. Jeg hadde tenkt å bytte bukser allikevel.
I mens kokte frokostkaffen over. Det fikk meg til å huske at kaffe på tom mage var farlig for helsaen.
Akkurat som jeg hadde slått igjen ytterdøren merket jeg at jeg hadde glemt nøklene. – Den stunden den sorgen nynnet jeg og tenkte på at jeg ikke trengte å bryte meg inn før etter jobben.
At de nye buksene fastnet i sykkelkjedet og at jeg kjørte rett inn i naboens hekk spilte egentlig ikke noen rolle. – Heldigvis var det ikke enda dyrere bukser, tenkte jeg glatt. Og at det ikke var naboens hekk (rumpe), lade jeg til positivt og vitsigt.
På jobben tok jeg inn kaffekoppen til skrivebordet og kom til å søle det meste på manuset til kvartalsrapporten.
- Det kunne ha vært tre ukers arbeide, ropte jeg ut til korridoren.
Heldigvis var det bare et to ukers arbeide som ble ødelagt! Og forresten hadde jeg tenkt å omarbeide det!
Til lunsj tok jeg en råkost tallerken og bet av en tann på en liten stein. Akkurat den tannen hadde alltid vært litt skjev så jeg ba tannlegen å trekke ut den for slike kjeve tenner kan man jo ikke ha, tenkte jeg og følte meg så oppstemt.
På hjemmevegen skulle jeg ta ut penger, men kortet mitt forsvant inn i minibanken og kom ikke ut igjen – til tross for at jeg med det samme banket på automaten.
- Nåvel, de pengene hadde jeg allikevel gjort meg av med, filosoferte jeg rolig og brukte litt avspenningsteknikk.
Låsesmeden kostet bare 200 kr og eksplosjonen når jeg satte på tv:en ble ikke særlig kraftig. Nå kan jeg skaffe meg en tekst-tv. Og så blir omtapetseringen endelig av. Så bra!
- Det er fint å tenke positivt, tenkte jeg positivt og kastet meg i sengen så at benen – på sengen – vek seg.

Ellers veit man ikke hva som kunne ha gått snett idag!

(Ukjent forfatter)

fredag 1. april 2011

Absolut Vodka på vift?

Det var en sendning på det skånske nyhetsprogammet Sydnytt i slutten av 80-årene. De fortalte om at et vogntog kjørt i grøfta utenfor Kristianstad på veg mot mot Malmø. Dette vogntog hadde angivelig kjørt i grøfta på Kristianstad slætten!

Den skulle ha snudd på siden og mange Absolutt Vodka hadde fallit ut ur vogntoget og lå utspritt på et område der. De viste bilder på det her. Absolutt Vodka fabrikken lå bare 2-3 mil fra plassen. Det var et velgjort reportasje og jeg kan tenke meg at de hadde det veldig morsomt når de laget det.
Jeg smilte for meg selv fordi det var 1 april. Kunne ikke la være å lure på om det var noen som kjørte til den her plassen for å finne gratis Absolutt Vodka. Haha!