Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

fredag 30. januar 2015

Ökonomisk stress - årsak til for tidig död

Det sliter på folk å ha problem med ökonomien. Det er mer en dobbelt så stor risiko å dö i fortid. Det sier Axel C Carlsson, epidemiolog på Karolinske institutet i Stockholm i svt.
"Mer än dubbelt så stor risk att dö i förtid. Så stora är riskerna med att känna sig osäker om man klarar oförutsedda utgifter. Och ekostressen ökar i Sverige.
Över en miljon svenskar har svårt att klara oförutsedda utgifter, enligt nya siffror från Statistiska centralbyrån. Det innebär att var sjätte svensk lever under en sådan ekonomisk press som allvarligt hotar deras hälsa.
Att leva med pressad ekonomi är nämligen inte bara psykiskt jobbigt. Det kan också vara rejält ohälsosamt, ja rent av livsfarligt. Det visar ny forskning från Karolinska institutet.
Dubblerar risken för sjukdom och förtida död
- Generellt kan man säga att det är en mer än dubbelt så hög risk att dö i förtid eller drabbas av hjärt-kärlsjukdomar om man tillhör den här gruppen, och det kvarstår också om man justerar för livsstilsfaktorer som alkohol, rökning, utbildningsnivå och att äta frukt och grönt, säger Axel C Carlsson, epidemiolog på Karolinska institutet.
Forskarna på Karolinska institutet har studerat förtida död och hjärt-kärlsjukdomar hos 4000 svenskar bosatta i Stockholmsområdet.
- För ensamstående män är risken tre gånger högre att dö i förtid om man lever under den här typen av ekonomisk stress. För befolkningen generellt är risken att dö i förtid mer än dubbelt så hög om man lever under ekonomisk stress, säger Axel C Carlsson.
Skapar sociala problem och farliga stresshormoner
Den grupp som forskarna skiljde ut som ekonomiskt stressade var de som uppgav att de inte skulle klara en oförutsedd utgift på 10 000 kronor inom en vecka, antingen genom en egen buffert eller genom lån från släkt och vänner.
- Ekonomisk stress är en väldigt farlig typ av stress och det är något som påverkar en hela tiden. Det är också något som leder till att man kan bli socialt exkluderad, man kanske inte vill följa med polarna ut och käka middag och då blir det både en skam att säga nej och att man inte träffar sina vänner och får prata om sitt liv i samma utsträckning.
Men den ekonomiskt pressade situationen drabbar också kroppens kemi negativt.
Påverkar kroppens kemi
- Det kan ju även påverka blodkärlen i kroppen, hormonerna är också kopplade till stressnivåer och oro, så att man kan få högre nivåer av det kroppsegna stresshormonet kortisol över natten och även i den akuta fasen kan man få den här typen av stresshormoner som vi ska ha vid kamp och flykt, som adrenalin, de ligger också på högre nivåer vid ekonomisk oro och ekonomisk stress, säger Axel C Carlsson.
Enligt nya siffror från Statistiska centralbyrån lever över en miljon svenskar under den här typen av ekonomisk stress, med svårigheter att klara oförutsedda utgifter."


Det er, i fölge Statistiska Centralbyrån i Sverige, over en miljon svenskar som lever i en slik stress i Sverige. Når jeg leser det her undrer jeg meg over hvor mange av de her som er syke og utforsikret fra sjukförsäkringen. Hvor mange er det som er kronisk syke som lever i en slik fattigdom selv om de får erstatning.


Hvis politikere og andre tror det hjelper å få flere tilbake på arbeidet, når man fattiggjör dem, kan de få dramatiske konsekvenser for de som ikke er arbeidsföre. Det handler om hele livet.

torsdag 29. januar 2015

Å miste tilliten i helsevesenet.

Noe som kan gjöre et barn desillusjonert og skuffet er når de lover for mye, og gir informasjon som ikke stemmer med virkeligheten.
Derfor er det så trist å lese om den hva den her gutten har opplevd. Han har ME og ble forespeilet at han kunne bli frisk innen 3 år. Etter mye håp og kamp har han innsett at de voksne i helsevesenet ikke har hjulpet ham med riktig informasjon.
Hvordan fagfolkene i helsevesenet skal vinne tilbake tilliten igjen blir et interessant spörsmål.
Jeg er redd for at det kan ta tid.
Når de syke ikke kjenner seg igjen i sykdomsbeskrivelsen, og hvordan man skal mestre sykdommen, da blir pasienten/barnet ensomt.


Det her sitatet har jeg hentet fra fryvil.com en side der mammaer med barn som har ME, formidler mye viktige ting som det er viktig at vi får lese om. Mens det skjer en profesjonskamp i helsevesenet blir pasientene lidende, ikke minst barnen. Vi må ta oss tid til å höre deres stemmer. Det er det minste vi kan gjöre.



------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



"«Du har ME» – sa lege og psykiater til 12-åringen og foreldrene.
«Det positive med denne sykdommen er at barn har stor sjanse for å bli friske. Det kan skje innen seks måneder, men i noen tilfeller kan det ta tre år. Det er veldig sjelden at noen er syk lengre enn dette», sa de lærde.
En lettet pode og foreldre dro hjem.
Poden la vekk alt som tidligere hadde gitt glede, som dataspill og andre aktiviteter som tok energi. Han la om kosthold, og gjorde alt han ble fortalt var bra. Forventninger og aktiviteter ble lagt etter malen om tilfriskning innen tre år.
Å bli forespeilet å bli frisk innen tre år, gir motivasjon til å stå i oppturer og nedturer. «Om tre år er jeg frisk», tenkte poden.
foto: privat
foto: privat


Tre år gikk… Litt bedre, ja, men langt fra frisk.
En skuffet og sint pode på snart 15 år, sier det skulle vært en menneskerett å ikke bli lurt av de lærde. Hva nå? Hva mer har dere ikke fortalt?"
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Du kan lese fortsettelsen av det innlegget her. Det finnes mye bra i den bloggen. Anbefalt lesning.

tirsdag 27. januar 2015

Stimulerer kreativiteten.

Meditasjon kan være mange forskjellige veger til indre ro. Jeg har i mange år vært interessert i hvordan kropp og sjel går sammen i, eller bedre, en helhet. Det er så mye som påvirker oss og som kan lede til stress. At psykisk stress gir stress er inget nytt. Men det som har vært spennende for meg er også hvordan mat kan gi indre stress. Det har åpnet en ny verden for meg, der assosiasjonene avløser hverandre. Hormonell ubalanse gir stress. Infeksjon gir stress. Alt henger sammen og derfor må man ta bare på sin helse på mange nivåer
Slik jeg ser det er det en ferskvare hvordan vi styrker kroppen.
Vi pusse tenner hver dag. Vi trenger mat som er tilpasset oss og hvordan vi har det. Vi trenger fysisk aktivitet som er tilpasset den kropp vi har. Vi trenger søvn så mye vi trenger.
Vi må også ha meditative stunder uansett hva som får oss i ubalanse. Det blir som en motkraft mot de ting som utløser stressen selv om man også kanskje må behandle det som utløser symptomene.
Meditasjon er et godt komplement til annen behandling vi får i helsevesenet. Men det er viktig å finne sin egen metode. Den meditasjon som er bra for meg kan være helt feil hos noen som sliter med psykose.
Det finnes mange veger til fred og ro, der man føler seg vel og tankene vandrer sin egen veg eller til og med stopper opp.

En av de meditasjoner som jeg har glede i er guidet meditasjon der man vegleds inn i en indre reise. Hvis man tenker over at hjernen ikke kan skille mellom fantasi og virkelighet, sånkannman spille på lag med det her og å leve seg inn den magiske verden som om den er sann. I den her filmen er det en slik vegledning i meditasjonen. Man ledes inn på en veg og den vegen trigger egne tanker fra underbevisstheten, og jeg har mange ganger fått frem mye tenkverdt, i tillegg til den indre roen som følger med. For dere som ikke har hørt om det høyere jeg, kan jeg si det symboliserer en samlet visdom. I den høyere visdomen hviler fred og kjærlighet, i motsetning til det liv vi lever i her med smerter, redsel og sinne. Jeg tenker vi kan tjene på å mate inn i systemet, underbevisstheten, kjærlighetsfulle og aksepterende tanker som motkraft til det elende mange står i idag. Det her er ingen mirakelhealing, quick fix, men en metode der man arbeider med å prøve å få en indre ro og harmoni.
Den her typen av meditasjon setter fart på min kreativitet og et fokus på det som inspirerer og vekker nysgjerrighet på alt mulig. Og fantasien hjelper meg videre.


Hva er deres metode til å søke fred og inspirasjon?

mandag 26. januar 2015

A moment of relaxation.

Jeg prøver mange forskjellige avslapningsøvelser og meditasjoner, for å være i dypere harmoni i kropp og sjel.
Andrew Johnsen, som gir den avslapningsøvelsen i den her filmen, gir en behagelig stemning og jeg føler en tydelig forskjell før og etter øvelsen.

Det finnes også ulike apper for mobiltelefon som man kan prøve.


Det er så mye å vinne på å få en bedre indre ro, ikke minst idag når det er så mange som er mye aktive idag.

For folk som er kronisk syke og har sine liv begrenset over lang tid, kan det være bra med forskjellige små prosjekt som gir både inspirasjon og en indre ro.

torsdag 22. januar 2015

Åpne ditt hjerte

Livet setter oss på prøvelser.
Mange prøvelser gir oss "brannskader" som kan gjøre at man ikke våger å slippe noen inn selv om det er viktig og nødvendig.
Et hjerte kan være åpent og det kan være hardt og kalt.
Noen kan være så hardt rammet at det føles umulig å slippe noen inn i sitt liv.
For noen kan det være enklere å ha en relasjon med et dyr, fordi. De ikke er falske, og de viser ekte følelser.
Livet kan være så ensomt hvis man ikke har nære relasjoner.
Det må ikke være et bevist valg lengre, fordi det har blitt en ubevisst refleks.
Hvis man ikke er bevisst sin reaksjon, blir det ikke en forandring.
Du kan ikke forandre på noe du ikke en gang ser.
Barnet reagerer på livet, med de ressurser de har akkurat der og da.
Reaksjonen blir automatisert, og samme reaksjoner repeteres igjen og igjen.
Vegen ut begynner med innsikt om hva som finnes inne i en selv.
Etter det begynner arbeidet med å lære om og å bygge en ny veg gjennom livet.
Hvilken veg en skal gå er veldig forskjellig.
Vi er alle unike, og derfor må vår veg være unik til passet oss selv.
Å søke den egne vegen er reisen innover, som leder en videre i livet.

Den som er redd og som stengt sitt hjerte har vanskelig å ta til seg ros.
Når de får ros, når det ikke inn i hjertet, ettersom døren er stengt.
Da blir en meget styrt fra andre, for å oppleve seg å fortjene kjærlighet.

Det er meget vanskelig virkelig innse man fortjener kjærlighet når strømmen innover er blokkert.

Det å åpne døren inn i sitt hjerte for sin egen skyld er det viktigste vi kan gjøre i livet.
Hvis hver eneste av oss våger å forsiktig åpne sitt hjerte, da inspirerer vi andre å gjøre det samme.

Det skjer mye i verden som fremkaller uro og utrygghet.
Behovet for å åpne våre hjerte har nok ikke vært større enn idag.

Hanna Dahlgren, overlever fra kontrasjonleir, sa når hun var omtrent 70 år, at det er kjærligheten som bryter ned ondskap.

Hvis vi føler harmoni, frid og kjærlighet i våre hjerter, da kan det lettere å "smitte av seg" til andre.
Vi skaper den miljø vi selv har behov av og det vekker håpet i våre hjerter.

Hooponopono skal være en metode fra Hawaii for å få indre fred og kontakten med kjærligheten i våre hjerter.
"I am sorry.
Forgive me.
Thank you.
And I love you."

Man må ikke tenke på noen spesiell i meditasjonen. Det kan være like vikig å si de her orden til seg selv. Det er altfor mange som bebreider seg selv for det ene enn det andre. Det er også altfor mange som er i relasjoner de ikke har godt av. Det kan være en meget lang prosess før man kommer til en slik meditasjon. Det finnes ikke noe rett eller feil. Man er der man er, og det får være godt nok.

Ta var på deg!
Du er verdt kjærlighet, og kanskje du noen gang få føle på at du er kjærlighet.
Hvis du er i modus for kjærlighet og et varmt hjerte her og nå.
Da blir det ikke i stunden plass for andre følelser.
Jo oftere det skjer i lengre tid, da kan det skje under.

Men vi må ikke glemme det finnes personer som ikke kommer dit. De trenger en stille varme og aksept også for seg selv.



onsdag 21. januar 2015

Post traumatisk stress og KAT

Jeg har flere ganger hatt kontakt med folk som har opplevd traumatiske ting i helsevesenet, og som sitter som dype sår og som reoppleves i kontakt med helsevesenet. En gang hadde jeg en pasient som fikk en panikkattakk i venterommet før han kom inn til meg. Venterommet trigget minner fra barndommen da han hadde vært mye på sykehus alene. Man ønsker ingen å oppleve fæle ting på sykehus, men dessverre skjer det. Og når minnene ble trigget i venterommet, var det lettere for meg å hjelpe ham å navigere gjennom panikkattakken. Det er ikke farlig, men det oppleves slik. De tanker og fantasier som følger med den forferdelige angsten kan føre en langt i veg.
Da er det en stor hjelp å få en naturlig forklaring på reaksjonene, og det er det som Dr. Caufmann gjør her i filmen.

Jeg har observert en del i ME miljøet de seneste årene. Det er en del som opplever en forferdelig angst i møte med helsevesenet. Det verste er når det skjer barn!

Det finnes så mye holdninger om diagnosen ME, og det kan se ut at de holdningen er en barriere for å se den enkelte pasienten. Det kan bli vanskelig når vi er ur balanse i dårlige perioder, og det derfor kan bli møter som kan gå feil. Men jeg har fått et bilde av at det i mange fall er verre enn det. 

Jeg hadde en fysioterapeut som sa at ME må være psykisk ellers hadde de ikke kunnet være friske etter 3 dagers Lightning Process. Han fortalte også om når mammaer og barn i samme familie var syke, da var det ofte psykisk. Når han snakket en stund om det her kunne jeg ikke la være å si, at "Nå blir jeg mer og mer forbannet!". Jeg kan love dere jeg aldri før eller siden sagt noe slik til noen annen jeg hatt i helsevesenet, men nå kunne jeg ikke tie. Jeg informerte også ham om profesjonsstriden og ga han informasjon om ME som jeg printet ut fra Internett.

Jeg må si jeg har vært veldig heldig i helsevesenet, men også jeg har vært med om ting som ikke var ment å bli ille, men som ble feil. Det var før en operasjon og jeg var premedisinert. Jeg lå i min seng og ble kjørt ned til operasjonssalen. Narkosesykepleieren, en mann, var den hurtige typen, som sa "Er det deg vi skal .....................? Det var en kommentar som var helt uheldig fordi operasjonslegen og jeg hadde dagen før gjort en deal, og når sykepleieren spurte gikk fantasiene og undringer om legens og min deal var forandret bak min rygg. Man må huske på at jeg var premedisinert, men i møtet med sykepleieren kom min indre alarmberedskap igang og det ikke lite. De gav meg mere søkende medisin men det tok en stund innen jeg sovnet.
To år senere var det tid for en ny operasjon. I møte med legen fortalte jeg om min erfaring, og syntes at operasjonspersonalen skulle holde kjeften og bare gjøre jobben sin! Når legen ringte operasjonsavdelningen siterte han meg ord for ord. Jeg fikk senere høre av narkoselegen at de hadde hatt et møte om meg, og at det nå skulle bli bra. Når jeg kom til operasjonsstuen den her gangen, var det et rolig møte og jeg kunne slappe av på en helt annen måte.
Det ble en helt annen opplevelse for meg. Men jeg vet at ikke at alle våger å si fra. Hvis vonde ting repeterer seg blir det vondt verre.

Møte mellom pasient og helsepersonell er et spennende område. Jeg arbeidet mange år i helsevesenet både i somatisk avdeling (infeksjonsavdeling med miks mellom intensivbehandling og andre infeksjonspasienter.) og i psykiatrien. Derfor vet jeg det kan skje ting man ikke ønsker men som like vel kan årsake dype sår hos pasientene. Det har vært mitt fokus å hjelpe pasienter til god dialog med sine hjelpere i helsevesenet.
Det har også hjulpet meg i min egen sitausjon som kronisk syk.

Jeg ser det kan være vanskelige eller til og med forferdelige situasjoner for en del ME syke som er så vondt å høre/lese om slik at det er nesten for vondt å ta inn over seg. Når en syk er så hjelpeløs at de ikke kan ta hånd om seg selv, er det helt forferdelig å se hvilke holdninger de møter.

Det kan være så traumatisk at de etterpå lever med post traumatisk stresslidelse.

For noen dager siden var det en lege som linket inn en artikkel om barn, ungdommer, som sliter med overkrav og utbrenthet og han assosierte det med ME. Hvis det er det mange leger tenker om ME, da forklarer det en del om hvorfor noen av dem agerer som de gjør. Og da trenger man å fortsette å informere, igjen og igjen. Jeg leste en artikkel om Rituximabforskningen og hva Fluge og Mella på Haukeland hadde å fortelle om ME. Kunnskaper finns i Norge. Det er formidlingen som må fortsette.

Min pc er sendt til reparasjon, og derfor blir det ikke noen linker til avis artikler og annet. Men det finnes Google og der finner vi mye bra.

Jeg sitter nå også med mere nevropatiske smerter akkurat nå. Det er likedant hver eneste senvinter. (Mangel på lys/D-vitamin?) Lengter til lysere dager i vår bittelille hage.

Ønsker dere en god dag!



fredag 16. januar 2015

Stress kan komme av mye forskjellig.

Vi har både en ytre og indre stress.
Ytre stress kan være mye forskjellig, som omverdens krav på prestasjoner, tidsmangel sterke lyder, ubehagelige opplevelser og overdriven fysisk trening.
Indre stress kan være bakterie- og virusinfeksjoner, sykdommer, giftige kjemikalier og tungmetaller som bivirkning fra legemidler.
Det kan også være negative tankemønstre og følelser.
Jeg leser fremdeles Sanna Ehdin Anandalas bok "Nya sjalvlakende manniskan". Det er en bok som inspirerer og som vekker mange tanker. Under mine år som kronisk syk er det hennes bøker som virkelig tar opp hvordan man kan styrke sin helse på mange områder. De attføringssenter jeg har vært på har hatt mye bra, men Sanna Ehdins bøker gir likevel mere kunnskaper og tanker.

Jeg har gjennom mange år hatt en rad aha-opplevelser og det har vært på områder jeg ikke forventet.
Min lege gjorde meg oppmerksom på min vinterdepresjon for flere år siden. Da jeg fikk opp øynene  det kjøpte vi en lyseterapilampe og den er fin. Jeg fikk også en stor aha-opplevelse når vi reiste til Alanya i desember for en del del år siden. Jeg følte meg, som jeg pleier å gjøre på sommeren, i bedre form etter er par dager. Vi hadde hatt gråvær i flere uker, noe som gjorde at jeg fikk vondt i øynene de første dager. Hvis man har vært i et mørkt rom lenge, da gjør det vondt i øynene når en kommer inn i et lyst rom.
Når Fedon Lindberg begynte å snakke om at ikke alle tåler raske karbohydrater i maten, fikk jeg også en aha-opplevelse. Jeg hadde begynt å undre meg over om det var noe i maten som ikke var bra for meg.
Det samme er det når jeg leste Sveriges største helseblogg kostdoktorn.se .
Han skrev blant annet om D-vitaminer og forskning på det her området. Når jeg er bevisst over at jeg selv er svekket på vinteren valgte jeg å prøve D-vitamintilskudd, og det virker. Den svenske psykiateren Mats Humble har en forelesning om D-vitaminer, og den traff meg så bra at jeg har sett den flere ganger.
Når jeg fikk en Cpap som hjelper meg med å ikke få pusterom var også en aha-opplevelse allerede den første natten. Det var som at kroppen fikk en enorm ro, selv om jeg ikke innsett alvoret tidligere.
Når jeg til min overraskelse fikk vite jeg hadde hatt en skjult kronisk tannrotsbetennelse i mange år og at mange symptom forsvant når betennelsen og jekseln var vekk. Det var en stor befrielse og lettelse!
Når jeg nå også har begynt med en lite striktere lavkarbo, innebærer det en veldig god erfaring på mange plan.
På alle de her eksemplene har jeg innsett etterpå nå de har blitt behandlet, og følt på kropp og sjel den lettelse og befrielse det her er, at det må ha vært en stress for kroppen.
Når man er syk er det fort gjort å tenke på psykiske belastninger i fortiden, noe jeg selv undret meg over. Men vi består av både ånd og materie, og det viser livet meg om og om igjen.
Sanna Ehdin Anandala viser det her veldig tydelig i sine bøker.

Jeg fortsetter med hva hun har å si om stress.
Stress påvirker kroppen både kjemisk og fysiologisk. Alle reaksjoner reaksjoner innebærer en viss mengde stress, og både hjerte og hjerne tolker inntrykk og sender signaler som kroppen svarer på. For å få det å fungere trenger kroppen vitaminer og mineraler.

Jeg har tidiger blogget om stress og stressfaser og du finner et blogginnlegg her:
http://etlivaleve.blogspot.no/2011/12/kronisk-stress-i-et-helhetsperspektiv.html?spref=fb

Det kan altså være mange årsaker til kronisk stress, og jo lengre tid man lever i et stresstilstand, jo mere mangel på ernæring får man. Da er det ikke vanskelig å innse at man trenger ta inn mye ernæring i kroppen for å restituere seg.

Mangel eller ubalanse på ernæring påvirker oss også mentalt, og hvis det fortsetter kan det lede til psykiske problemer. Personer med forskjellige psykiske besvær har problem med fordøyelse av maten, og da påvirker det opptak av ernæring negativt. Den som lever under stress eller føler seg deprimert får vansker med å absorbere matens vitaminer, mineraler, spåremner og annen ernæring.
Det leder til en ond sirkel, og derfor er det viktig at helsevesenet integrerer ernæringsperspektivet for å kunne hjelpe mennesker tilbaks til en god helse.

Når vi opplever stress øker det nivå av stresshormoner (adrenalin, noradrenalin, og kortisol) for å få oss mere våkne og å møte trusselen. Hvis man har mangel på magnesium øker det skadene på hjerte-kar systemet, noe som stresser kroppen enda mere og skaper mere mangel på magnesium og da blir det vanskelig å håndtere stressen, noe som gjør enda mere mangel også videre. I perioder av stress kan man miste mer enn halve stressnivå.

Det her var et eksempel på hvordan stress kan gi oss helseproblemer. Hun gir flere eksempler på både fysiske og psykiske sykdommer der man har funnet ernæringsmangler. Det her gir meg mange tanker om hvordan man kan forbedre ulike behandlinger i helsevesenet. Spennende!

Stress kan med andre ord komme av mye forskjellig. Kroppen opplever stress uansett av hva, slik jeg oppfatter det. Derfor blir det et detektivarbeid å finne ut hva som trigger stressmotoren, for å snu sykdomstrenden. Derfor kan det bli veldig feil med å overselge en behandlingsform, og å tolke pasienten når hen sier behandling gjør en sykere. Derfor kan det bli veldig feil å tolke den syke med å ikke forstå at hode har forbindelse med kroppen, og at psyke og soma er 1!
Det kan være en stor tabbe, og derfor er det viktig å observe hva pasienten sier mer.
Det er viktig å spørre om hvordan den syke har det. Det ser alle. Men i hvilke situasjoner føler seg den syke bedre eller dårligere.
Et annet spørsmål som er meget viktig er Hva har du prøvd, for å få det bedre/å få bedre livskvalitet? Her kan man få mye interessant informasjon! På den måten får man en bedre og mere nyansert bilde av den pasienten.

Jeg har selv slitt med mye som ikke har kommet frem i utredning, og for hver ting som jeg har fått behandling for jo bedre aha-opplevelse når kroppen og sjelen har fått bedre ro.

søndag 11. januar 2015

Maten vi blir syke av.

Jeg har selv i flere år nå levd med innsikten om hvordan mat påvirker min helse i den ene eller andre retningen. I mitt fall har lavkarbo blitt en god løsning og det er en livsstil jeg helt sikkert må leve med resten av livet.

Jeg fikk en en fin julegave kjøpt av min slektning kjemisten og en annen slektning. Det er helseboken "Nya sjælvlækande mænniskan" av immunolog og helseinspiratør Sanna Ehdin Anandala. Jeg leser akkurat nå kapitlet "Powermaten", og der står det mye interessant. Hun skriver om mat som er hel og halvfabrikat som skaper forvirring i kroppen og hjernen med alle nye kunstige og syntetiske tilsatser.

Mat kan ses som et hormon, fordi alt vi spiser og drikker påvirker kroppen. Mat er informasjon for våre celler og bestemmer den retning som helsen beveger seg. Hva vi spiser avgjør om vi får næring/energi eller om det stjeler fra kroppens systemer for å fordøye maten og avgifte kroppen.
Junkfood aktiverer sykegener. Junkfood er raffinert og gått gjennom prosesser og inneholder industrifetter, mye raske karbohydrater og tomme kalorier men gir ingen eller lite næring. Det er meget vanlig i industriel mat som gått gjennom prosesser og gjøres søte og der det tilsettes mengder av syntetiske stoffer, aromer og utfyllingsmidler. Det blir det her som blir det viktige og ikke hvis maten er bra for oss.
Industrimatens tomme kalorier gjør at kroppens næringsstatus påvirkes negativt. Eksempel på det er sukker stivelsessirup og brus som tar næring fra kroppen og det leder til at kroppen blir sur, betent og får mangel på næring. Det gir dårligere helse, man får allergier og andre sykdommer. Mat som gir betennelser kan også assosieres med depresjon.

Alle raske karbohydrater får blodsukkeret å kjøre heis opp og ner som en jojo, og kroppen vil ha mere mat når den prøver å ordne opp i lavt blodsukker, næringsmangler og hormonell ubalanse. Vi mister energi og hjernen kommer ur balanse.
Stivelsessirup kan sammen med annen søtmat gjør mange sukkeravhengige. Søtmaten er like avhengighetsskapende som heroin eller opium, på samme opiatsystem i hjernen. Junk food er skapt for å gjør oss avhengige.

Den nye industrimaten har gitt sterke reaksjoner i kroppen, og antall matallergier, matintoleranse og autoimmune sykdommer har økt stort de seneste 10-årene. Matallergier gjør oss slitne og mere mottakelige for infeksjoner, men mange er ikke bevisst de sliter med matallergier. Ernæringsfattig mat og forskjellige ting som alkohol, røyking, legemidler og sukker har negativ effekt på signalsubstanser på hjernen og gjør oss mere irritert, stresset og hyperalert. Årtier av høy konsumsjon av antibiotika har satt tarmflora ut balanse. Alt det her har vært med om gjøre så mange syke.

Epigenetikk er et nytt forskningsområde der man ser at den informasjon man mater sitt system på, avgjør hvordan vi mår og har det.
Den her forskningen viser at de epigenetiske forandringen ikke forandrer DNA, men påvirker hvilke gener som aktiveres og de dannerproteiner som er aktive i cellens prosesser.
Det innebærer det har stor betydning hva det har å velge mat slik at man kan få mulighet til å aktivere friskgener og å stenge av sykegener.

Den eneste måten for å snu om på dagens sykdomstrend er at vi som har mulighet til det velger mat med kvalitet, med mye ernæring, helst giftfritt, økologisk dyrket, skriver hun. Naturlig mat gir naturlig og høy energi.

Sanna Ehdin beskriver i bilder om hvordan vår industrimat gjør at kroppen sliter.
Vår kropp scanner konstant av seg selv og registrerer det som skjer inne i systemet.
Funksjonener å holde at i en flødende balanse og i ekvilibrium.
Kroppen klarer det her bra av seg selv når vi bruker naturlig mat der man ikke har tilsatt kunstige midler. Det er også viktig å unnvike kraftig oppheting og annen håndtering som gjør oss syke.
Vi blir syke av syntetiske og kunstige stoffer som leder ting en nedbrytning av kroppen, på grunn av at systemet forvirres. Hvor stor forvirringen blir og hvor mye energi det tar, er avhengig av andelen "forvirrende" frekvenser".
Resultatet blir som å kaste inn fremmede ord i en tekst, en masse ord som savner betydning i en ferdig historie. Det skaper kaos og uorden, senker energinivået og gjør oss virkelig slitne. Hvis det ikke går å fatte helheten, går det tungt og livet blir en kamp.

Det går også å jamføre med en maskin som fungerer i følge visse premisser. Man forandrer programvaren litt her og litt der. Da blir det forvirring og dysfunksjon.
Et annet eksempel er at man har en arbeidsgruppe som fungerer i følge visse strukturer og med en god arbeidsorden. Det går bra til det kommer inn et par personer som sprer falske budskap og feil oppgaver. Det skaper forvirring og produksjonen går betydelig ned.

Jeg har i mange år nå lest Sanna Ehdins helsebøker, og selv om jeg tidligere var for syk for å bake lavkarbobrød og annen nyttig mat har jeg prøvd å spise lavkarbo. Nå når jeg har begynt å spise lite mere strikt lavkarbo kjenner jeg det tydelig på kroppen. Jeg ikke bare kjenner det, min mann ser det tydelig.

Det er flere fagpersoner i Sverige som er positiv til lavkarbo, blant annet hjerneforsker professor Martin Ingvar. Hvis man googler hans navn finner man mye interessant.
Charlotte Erlanson-Albertsson forsker på betennelser i tarmen og hvordan vår moderne mat gir oss mange av de sykdommer som vi ser idag.

Det jeg observerer er de i min nærhet som fokuserer mest på matkvalitet og hvordan leve friskere, er det som har en lang naturvitenskapelig utdannelse på høy nivå. Det får meg til å virkelig ta det her på alvor!

Jeg lurer på hvor mange av de her med matintoleranse som blir parkert hos psykolog og psykiater uten å bli videre utredet. Hvor mange i helsevesenet er observant på hva vår moderne mat gjør med vår helse? Jeg kan med varm hånd anbefale dere å lese om hva Sanna Ehdin har å si om hvordan maten påvirker vår helse, i tillegg til mye annet hun har å fortelle om fra et holistisk perspektiv.
Mens forskning pågår kan det være mye vunnet med å lære seg om hvordan man kan styrke sitt allmenntilstand.



lørdag 10. januar 2015

Sann mot seg selv

I den her YouTube filmen gir Raymond Ahlgren om hvor viktig det er å ha kontakt med sitt indre og ikke bare følge strømmen når man tar nye beslutninger i livet.
Når vi er sann mot oss selv står vi tryggere, sterkere og er mere i harmoni med oss selv.
Omvendt skaper vi en indre uro som kan slite oss så mye at vi møter veggen når vi ikke gir oss tid og rum for å få en kontakt med vår indre GPS.
Det gir oss en ny dimensjon i livet når vår gir oss selv mulighet til å tenke over, "vil jeg virkelig det her".
Hva er viktig for meg?
Det kan til og med forandre vår verdensbilde og hvordan vi ser på samfunnet vi lever i.
Hvis jeg er sann mot meg selv, kan vi oppleve oss mere harmoniske og det kan "smitte av" til omgivelsen og det samfunn vi lever i. Alt henger sammen!
Hvis vi er harmoniske og formidler en indre ro, og vi er fler og fler som lever i harmoni og indre fred,  da er det fler og fler som følger etter.
Hvis vi lever i sannhet for oss selv, kan vi gjøre andre valg enn om vi er stresset.
Vi kan leve i tråd med vår natur, og det påvirker vår hverdag og vårt forbruk.
Vi har gjennom vår levemåte i dag mist kontakten med vår natur, og det gjør at fler og fler sliter.
Sanna Ehdin sier en del av den indre stress mange sliter med idag er konsekvenser av industrimaten
vi spiser i vår moderne tid, og jeg tenker vi de nærmeste årene kommer å lære oss mere om det.
Når vi begynner å innse at industrimaten gjør oss sykere, kommer fler og fler søke etter informasjon.
Det kommer å stille nye krav på mange områder.

Jeg prøver her å formidle at den betydning det har å være sann mot oss selv kan ha mye større konsekvenser enn hva vi først tenker på. Det her har stor betydning for de generasjoner som kommer etter oss. Derfor er det viktig å kaste ut janteloven og å gi oss selv rom for å være forskjellige og å se det finns forskjellige veger for oss.
Det kan også være en hjelp til å se hvorfor det er viktig å støtte hverandre i vårt samfunn.
Relasjoner er viktige og gjennom å speile hverandre og støtte hverandre vokser vi som individer og samfunn.
Det er en viktig grunn til at vi alle har en betydning for samfunnet.
Når vi finner vårt plass i livet og finner vår indre ro blir det en kontakt og forbindelse mellom hjerte og hode.

En god balanse mellom hjerte og hode vider oss nye veger bare vi tar oss tid til å lytte.
Jeg snakket med en sykepleier som har meditasjonsgrupper, og hun sa at interessen for meditasjon øker stort.
Intuitivt søker vi oss til det vi trenger!
Det finnes håp!


mandag 5. januar 2015

Blir lykkeligere når vi er over 60

I det her tv-programmet snakker de om at forskning viser at vi blir lykkeligere nå vi er over 60 år.
Vi blir også lykkelige av våre gode relasjoner og å gjøre noe for andre. Som oftest når Stefan Einhorn taler kommer det mye klokt å lytte på.


lørdag 3. januar 2015

Her jeg lever nå.

Forundring, glede, frihet, ro og hvile. Det er der mine tanker er akkurat nå.
Det er så mye som har kommet på plass de siste 2-3 årene.
Nye oppdagelser, kunnskap, hjelpemidler, symptomdempende medisin, ro, og mange andre ting har kommet på plass.
Det fører med seg at jeg har mere krefter jeg kan bruke på meg selv og det som styrker meg.

For et under det kan være å hvile i meg selv og det er godt nok.
Det er en stor befrielse å bli fri fra smerter, D-vitaminmangel, pustestopp og andre begrensende ting.
Vendepunktet kom høsten 2012.
Det er utrolig godt å se at livet er mye bedre idag.
Det er på de små tingen jeg ser forskjell, som å gjøre litt mere husarbeid, og å bake det lavkarbobrød som jeg trenger for å få en bedre helse.
Jeg har i mange år fra og til prøvd hvor grensene går.
Nå helt plutselig klarer jeg mer enn jeg gjorde tidligere og det vekker opp en stor forundring og glede.
Reisen har vært et maratonløp og den er ikke over ennå.

De råd jeg har fått av helsevesenet er energiøkonomisering og å trene innen rammen for hva kroppen tåler, de fungerer bra for meg. Det er ikke en passiv hvile! Det handler om å finne hva som er riktig nivå og å gå ut fra det som er.
Før høsten 2012 var det aktivitetstilpassning som var aktuelt. Det var det eneste mulige når en kronisk tannrotbetennelse hadde kjørt slutt på immunforsvar og allmenntilstand.

Det som passer den enkelte kan være helt feil for noen annen, og det som passer i en periode kanskje ikke passer senere.

Det viktige er å prøve ut hvor man finner seg selv i livets landskap, og hvordan man kan navigere videre.

Men det er ikke alt. Det er viktig at man lever i trygge omstendigheter, og jeg selv har et godt liv med min mann, familie og venner.
En utrygg livssituasjon gjør ikke noen friskere.

Jeg er også meget heldig som har hatt mange kunnskapsrike omkring meg som har vært en viktig inspirasjon til aha-opplevelser. Da snakker jeg også om fagpersoner som skriver bøker og blogger i helse. Det her er en lang pilgrimsferd over mange år, og jeg føler en stor takk i mitt hjerte når jeg tenker på alle de kloke fine personer som deler med seg av hva de kan.

Nå er jeg glad over det som er nå, og at jeg har mulighet å hvile i min kraft.
Det er godt nok, og det kommer noe nytt lengre frem.
Jeg vet det, men hva som skjer, det skjer og er ikke noe jeg må bestemme nå.
Jeg møter livet med åpent sinn og vet at det ordner seg.

Det er det her jeg velger å fokusere på.
Når jeg kommer i kontakt med andre stemninger, velger jeg å puste meg gjennom følelsene og å fortsette å fokusere på det som er viktig og sant for meg idag.
Kontemplasjon - en mulighet til indre magi. En mulighet til mental hvile. En plass for fred og ro.
Det er her jeg lever akkurat nå.