Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

tirsdag 31. mai 2011

Kalle på Spången

Det regner ute og jeg ser på gamle feriebilder. For snart 3 år  siden spiste vi god mat på Spången gæstgiveregård utenfør Ljungbyhed i Skåne. Det var her som den skånske skuespilleren Edvard Persson, filmet filmen "Kalle på Spången".
Du kan lese mere om Spången her: http://www.spangen.se/
Den her fine gamle bilden har jeg tatt fra Spångens hjemmeside. Jeg har selv en bild fra bygningen, men min mann er på den og han ønsker ikke å være på internet. Derfor får de bli nostalgi. Se på de fine gamle bilene! Motorsykkelen er også flott. Huset er seg likt også idag.

Jeg valgte å spise Äggakaka med knaperstekt fläsk och lingon. Veldig god skånsk gammel matrett.
Inne i huset er det også en nostalgireise å se de gamle ting som de har bevart.
Spången har en rolig atmosfære og ligger i en vakker miljø.


mandag 30. mai 2011

Mental hvile og flyt.

Energiladdning.
Idag har vi hatt en fin dag, selv om det var litt vind. Jeg har kost meg på terassen med noen krus te, og en god lydbok. Når jeg ikke lyttet på lydbok, hørte jeg på fuglsang. Jeg blundet og følte på solvarmen.  Det var en avslappnende stund der det var lett å puste rolig. Jeg føler meg sliten etter hagearbeidet igår, og kroppen sier meg at jeg skal ta det med ro.
Jeg filosoferer videre på ting som jeg har skrevet om de seneste dagene, på en litt mer teoretisk måte. Når tankene er her og nå og vi slipper taket om det som var og det som kommer, da er det enklere å aktivere fred og ro systemet i kroppen. Det er da vi ladder batteriene, og da føler vi lykke og glede. Lykke er nemlig en positiv fysisk sensasjon. Det krever mot og øvelser å slippe taket om alle de tanker som beveger seg i hodet hele tiden. Vi trenger også å stoppe opp og observere hva som skjer i vårt indre. Det må til for at vi ska kunne arbeide med det.


Å være i avslappet tilstand i naturen er en god sak for å føle mental hvile. Kan vi for en stund slutte å tenke på prestasjon og bare være i det som er, får vi det godt.
Kan vi også unne oss å gjøre ting som er gøy, uten å være opptatt av prestasjon og resultat, kommer vi inn i et sundt flyt, et hviletilstand, der vi også føler lykke og trivsel.

Når jeg arbeider med hendene, får jeg ofte en mental hvile hvis jeg ikke stresser.
Når vi spenner oss, låser vi pusten, og strever mer. Via pusten skal vi ha inn oksygen, og vi skal ha ut slagstoffer. Hele 70 % av de slagstoffer som kommer ut av kroppen, kommer ut gjennom pusten! Hver og en kan tenke selv hvordan det kan bli når vi låser for pusten...

Vi har mange forskjellige måte å ladde opp batteriene på:Hva gir akkurat deg mental hvile?
Hvor ladder du opp ny energi?
Kanskje ute i naturen, arbeide med hendene,
dans, musikk, en god bok, meditasjon,
fysisk aktivitet, yoga, eller noe annet.
Fantasi og å kjenne etter i kroppen
leder deg videre i oppdagelsesferden mot et liv
som er bra for akkurat deg.
Det er tiden til å stoppe opp
som gir oss mulighet å komme videre.
Når vi føler hvordan vi har det
får vi gode muligheter å leve et godt liv,
i en fri pust.
Du er ikke bare verd det.
Du trenger det!
Når vi er sammen med de nære og kjære som vi er trygge med,
og ikke føler at vi må være flink og å prestere hele tiden, så gir det også en mental hvile.
Den ytre opplevelsen av flyt, samvirker med den indre fysiske tilstanden av flyt. Tenk pust, blodomløpet, musklene og så videre...

Det her er ting som ikke er noe nytt for oss som er langtidssykemeldt. Men det ser iblant ut til at friske mennesker i arbeide kan trenge en påminnelse i ny og ne.
Det at vi trenger pusterom vet vi alle innerst inne. Men hvis vi blir påminnt om hvordan det påvirker kroppen rent fysisk, da kanskje det blir enda mere interessant å gjøre noe med det.

For oss som er langtidssyke, er det interessant med en ytre stimulanse for at det skal bli en balanse. Hvor mye vi tåler og hva som stimulerer oss, er også veldig indivuelt. Så viktig det i en slik situasjon er med en god hobby, hvis vi ikke klarer å arbeide... Før min del fungerer det bra med internet og bøker.
Hadde jeg tålt å gå på treningsstudio, hadde det vært enda bedre. Livet er nå slik det er.

søndag 29. mai 2011

Blomsterkraft!

Idag fikk vi noen timers regnfrie dager, og da måtte jeg bare være ute i vår lille hage. Fikk plantet noen blomster, for å få mere farge i hagen før våre andre blomster begynner å sprudle.
Jeg ser at datoen er feil på bildet, men jeg fikk endret på det etterpå.
Når jeg plantet så passet jeg på å rense i blomsterbeddet. Det er godt å se at det meste har overlevt ennå en lang og kald vinter. Jeg er ikke sikker på alle rosene, og jeg har av mistak tatt vekk lavendelen som var plassert ved rosene. Glemsel er en del av livet mitt og slik er det. Det er deilig å se frem til når de andre blomstene sprer sin eleganse omkring seg. Pionerne vokser seg høyere for hver dag.
Når jeg var ute og arbeidet i hagen fortsatte jeg med å ta vekk ugress mellom platerne. Jeg orker å gjøre litt mer enn i vintres, så nå prøver jeg forsiktig å teste grensene mine. Det er så godt å være fysisk aktiv, men det er fort gjort å tråkke over grensen. Jeg fikk plukket bort en del løvetann fra gressplenen. Ettersom de satt ganske tett, passet det bra å sitte ned bitvis. Det er faktisk ganske ok å sitte ned å gjøre et slikt enkelt arbeide. Man trenger ikke å tenke! Tankene flyter iveg som båtene på vannet, og da kan det komme opp bra ideer om alt mulig. Man får perspektiv på ting, og bloggideene koer opp den ene etter den andre. Det blir på en måte et meditativt tilstand.
Når det er sommertid blir det forstås ikke like mye tid til å sitte ved pc:n, hvis det ikke regner. Sommeren er tiden for den frie pusten, den frie tanken, de lette bevegelsene, letter å være sosial, blomstre, nyte, lettsomhet, jordbær og så videre. Jeg håper jeg slipper å ha migrene i sommer. Det er nå en så viktig tid til å lade opp batteriene til vinteren. Solkraft og blomsterkraft er veldig helbredende.


Når jeg hadde arbeidet aktivt i hagen i ca 2 timer, var det tid for en god te. Etter en stund følte jeg meg som om jeg hadde vært på trening, og da var det godt å slappe av. For å øke effekten av avslappningen, brukte jeg spikermatten en stund. Det gjør veldig vondt i begynnelsen, men etter en stund går det mye bedre og mine tanker flyter i sin egen båt.
Smerte utløser endorfiner, som er kroppens smertestillende. Da blir man også avslappet! Det er en fordel med spikermatten.
Men den der løvetannen fester seg på netthinnen en stund etterpå. Når jeg blunder, da ser jeg løvetann.

Nå blir det spennende å se hvordan jeg har det imorgen. Prøver jeg ikke grensen så får jeg ikke vite, slik er det bare.

Det er et meget interessant område hvordan man økonomiserer sin energi. Det er en kunst i seg selv.
Hvis man tenker at man har en mengde ved som man trenger å dele på for å ha å fyre med på vinteren. Da er det stor forskjell på energien man bruker i arbeidet i forskjellige situasjoner. Hvis man tenker at man skal ha ordnet arbeidet før kvelden og man setter igang å arbeide til man er ferdig, kanskje man er både sliten og fornøyd, hvis man ikke har kjørt over kroppen sin. Hvis man er sliten, kanskje det er bedre å bestemme seg for å arbeide med veden, så lenge kroppen sier at det er ok. I det første fallet kanskje man spenner musklerne, og i det andre fallet slappner man kanskje av og puster friere.
Problemet som jeg ser det er at det i min situasjon er mest smart å slutte når leken er som mest gøy!!!
Jeg ønsker selv et jevnt tempo over tid. Da har jeg best beholdning over dagene. Det er så jobbigt å ta seg opp igjen etter en krasjlandning.
Jo mere jeg kan få ut av dagen desto bedre er det. Derfor er det spennende å teste grensene. Det går jo an å hvile på ettermiddagene, slik som man gjorde førr. Hvilen er forutsettningen for aktivitet!
Nå venter jeg på et varmere vær, og dager der jeg sover en stund i den gamle hammocken. Det er godt å våkne til blomsterduft og fuglsang!

fredag 27. mai 2011

I sin egen kraft!

I vårt alt raskere samfunn er det lett gjort å splitte opp sin energi og oppmerksomhet på mange områder, samtidlig. Det leder til stress fordi hjernen ikke er laget for det her. Det leder til at vi mister kontakten med den indre balansen, og vi føler oss mer og mer kraftløse. Når vi mister kontakten med vårt indre, da glemmer vi også hva som får oss å finne hjem til oss selv igjen. Vi trenger å finne stunder der vi sentrerer oss igjen. Hvis vi ikke gjør det, da mister vi oss selv.

Det er i stunderne der vi sentrerer oss, alltså er her og nå, da vi lader opp oss igjen. Det er i vårt eget nærvær vi kan kjenne et øyeblikks ro.
Det er når vi glemmer fortiden og fremtiden, som vi er er og nå, og er i vår kraft!
Det er når vi taler vår sannhet som vi er i vår kraft!

Så enkelt men likevel så vanskeligt. Det er mye som får oss at glemme vårt nærvær. Kanskje er noen redd for å være nær seg selv, fordi det kan komme opp ubekvæme følelser. Når vi prøver å unnvike våre smerter, springe fra oss selv, da følger de etter oss som en skygge. En klok mann sa: problem har flytvest. De kommer alltid opp igjen! Det hjelper ikke å springe fra seg selv og å søke lindring fra utsiden, det materielle, og i andre mennesker. Det begynner med et vaklende håp om å tro at det er muligt og at man kan!

Det er når vi er beredt til å snu om og å begynne å møte oss selv, som livet kan begynne om.

Når jeg var som mest utslått, da følte jeg på min sjelelige styrke, min indre kraft. Det var en stor paradoks til min fysiske tilstand. Kontrasten var enorm. Jeg møtte min sterke sjel, når jeg trengte den som mest. Vi har en sjel, som er vår styrke, hvis vi tørr å møte oss selv. Det finns håp!

Hadde jeg aldrig vært syk og fortsatt var i arbeide, hadde jeg aldri fått møte den her siden av meg selv. Da hadde jeg ikke visst om det. Livet er mye mer enn det som vi ser på overflaten!
Vi er faktisk helt OK!

Med all min kjærlighet, ønsker jeg dere en god helg!

Fiskesuppe

Konsentrsjons og oppmerksomhetskollaps
I et alvorlig utmattelsestilstand mister man konsentrasjon og simultankapasitet. Da jeg var dårligere enn hva jeg er idag, mistet jeg hva noe sa til meg før det gått 5 minutter. Jeg kunne høre hva noe sa, men oppfattet ikke hva dem sa. Det var et totalt kaos når jeg skulle løse den enkleste sudoku. Lese fagbøker var det bare å glemme, og langfilmer likeså. Jeg var veldig redd for at jeg ikke skulle kunne lese de enkleste romaner mer. Det fick bli lettleste ukeblader og lettsamme komedier på ca 30 minutter med reklame i mitten. Jeg har sett mange dr Phil., Oprah, interiør og klæ deg pen programmer. Jeg begynte å rense skap 10 minutter ad gangen. Jeg såg til å ikke bare å fokusere på det som jeg ikke kunne. Det følte jeg av tilstrekkelig som det var. Der for hadde jeg mine småprosjekter i gang, prosjekt som ikke krevde så mye konsentrasjon og simultan kapasitet. Jeg måtte skrive opp alt som jeg måtte gjøre. Likevel fikk jeg betale noen timer hos kiropraktoren, som jeg hadde glemt. Regninger ble betalt etter siste betalningsdag, fordi jeg hadde store problemer med hukommelsen. Jeg kjente helt ikke igjen meg selv!
På en ferie i Tyrkia var jeg med om en hendelse som skremte meg. Det var en fin dag da vi reiste fra Alanya regionen, til Konya med våre venner. Vi hadde bestemte plasser som jeg selv hadde foreslått. Rifat satt på passasjersetet, min mann kjørte. Jeg satt bak min mann, og Nese ved siden om meg. På vegen til Konya kjørte vi over fjellene. Vi tok pause for å drikke te, og å titte på noen huler i fjellet. I Konya besøkte vi våre venners foreldrer der vi spiste veldig god tyrkisk mat. Tyrkerne har sitter ofte på madrasser som ligger langs veggene. På den måten får det plass mye folk på liten plass. Derfor kunne jeg halvligge når vi var hjemme hos de her familiene. Vi passet også på å besøke Mevlana museet i Konya. Rumi  den kloke mannen bodde i Konya, og ble besøkt både av muslimer, jøder og kristne. Han hadde en visdom som taler til oss enn idag. Han levde på 1200-tallet.
Når vi kjørte fra Konya, da følte jeg at energibatteriet var slutt. Jeg lengtet bare til sengen, men reisen skulle ta en 3-4 timer til. På halve vegen stoppet vi på en restaurant der vi drakk te og gikk på toaletten. Når vi gikk tilbaks til bilen husket jeg ikke hvor jeg hadde suttet i bilen hele dagen! Det var helt blankt! Det skremte meg! Hva holdt på å skje?
Akkurat i den perioden gikk jeg gennom en utredning med forskjellige undersøkelser, deriblant en neuropsykologisk utredning. Hva skulle den undersøkelsen vise? Var jeg på veg å bli dement?
Det var jeg takk og lov ikke. Men det viste seg tydelig at jeg hadde alvorlige konsentrasjons og oppmerksomhetsproblemer. Den sannheten kom naturligvis opp i de testene. Neuropsykologen konkluderte med at resultater og symptombildet stemte med ME.
Jeg har ikke like mye hjernetåke idag, men er fremdeles heller ikke bra. Fagtekster er fremdeles krevende for meg, og det er ikke noen selvfølge å lage mat fra oppskrifter. Smertene svekker meg. Jeg søker nye løsninger her men det er en annen blogg. Det tar også tid for kroppens selvhelbredelsesprosesser etter et slikt alvorlig tilstand.


Enkel Fiskesuppe:
Derfor improviserer jeg mye når jeg for eksempel lager mat.
Den her uken laget jeg fiske suppe. Fisken kjøpte jeg i Norges beste fiskebutikk, Knutstad & Holen.

Ingrediensene er:
Smør å steke med.
Vitløk
Chilli.
Riven ingefær
Ørret
Reker
Vann
Brokkoli
Squash
Purre
Seterrømme

Jeg begynne med å steke krydderiene i smør, i stekegryte. Sen legger jeg i ørret og reker, og noen minutter senere heller jeg i vann og grønnsakene. Når det er neste ferdig tilsetter jeg seterømmen.

Det blir veldig godt, og det har ikke krevd så mye konsentrasjon når jeg har laget suppen. Jeg kjører også ofte versjonen, jeg tar hva jeg har hjemme. Jeg ser også gjerne til å ha handlet dagen før. Jeg vet ikke idag, hvordan energinivået er imorgen.

Hjernen arbeider best når man har det gøy
Neurologen som sendte meg på alle utredningene, sa også at hjernes utvikles og helbredes lettere når man gjør noe som er gøy! Det er et bra råd, synes jeg. Når vi har det gøy slapper vi av. Når vi strever, da sliter vi, kroppen stresser og selvhelbredelsesprosessene uteblir.

torsdag 26. mai 2011

WISDOM & PHILOSOPHY (OSHO Meditation Minutes)



Det er så deilig å bare være, når tankene stanser opp, og man bare opplever.
Det er aktiv hvile for meg!

mandag 23. mai 2011

Den indre visdomreisen

David Batra - Dagens latterterapi.



Idag hadde jeg tenkt å kose meg i sentrum, drikke et glass te og kanskje spise litt sallad. Men når migrenen kom, da forandret jeg raskt planeringen. Etter jeg har vært ute med søppelet og å vasket op, satte jeg meg ved pc:n for å le. Jeg har mine stand-up favoritter, der jeg samtidlig er nostalgisk. Jeg bodde jo i Lund en del år, og Davids dialekt er meg vel bekjent. Det får bli en hviledag idag.
Fred og ro systemet skal dyrkes!

Her er en fin link der man kan lese om hvor bra latteren er. Den har flere helsefremmende mekanismer!!! Det et er helsefremmende å ha deyt gøy!!!
http://blogg.passagen.se/sannaehdin/entry/skratt_ger_energi

søndag 22. mai 2011

Matrevolusjonen i Norge

Boken Matrevolusjonen kommer ut på norsk om noen dager. Det er en bok som raskt ble en storselger når den publisertes i Sverige i januar 2011. Den svenske legen Andreas Eenfeldt har på en lettbegripelig måte forklart fordelen med å spise mindre karbo og å ikke være så redd for naturlige fetter. Han mener at det i Sverige holder på å skje en matrevolusjon. Han skriver om egen erfaring i legearbeidet og om flere vitenskapelige studier som støtter hvorfor lavkarbo mat er bra for vår helse. Han mener at det tidligere har gjorts et stort mistak når eksperter har advart mot fett. Han mener at den her fettskrekken er en viktig orsak til den eksplosjonsøkning av fetma og diabetes som vi har idag.

http://m.youtube.com/index?desktop_uri=%2F&gl=US#/watch?v=UlqN-MxKPtc

fredag 20. mai 2011

Misunnelse mot syke? Hva skjer?

Noe som kommer frem når syke mennesker forteller om sine liv, er iblant at de møter missunelse over all den frihet de har når alle andre arbeider. Tenker de friske virkelig på hva de egentlig sier? Ønsker de å bli syke?

En type frihet mitt i frihetsberøvendet!
Det kan se ut som mye frihet når man er syk, enten det er psykisk sykdom, ME eller noe annet, og på en måte er det det. Men samtidlig er det for oss som er rammet av langtidssykdom og uførhet et frihetsberøvende. Vi har ikke lengre den valgfrihet som vi hadde som friske. Livet som vi kjente det har blitt tatt fra oss. De er ikke alle som har interesse eller styrke å tenke seg inn i hva det innebærer å bli rammet av livet. Det er heller ikke muligt å forstå hvordan det er å leve med forskjellige diagnoser. Likevel kan det være bra for alle å se at sykdommer kan ramme oss alle før eller senere. Hvis det kun handler om vilje til å stå på beina eller kun tankekraft, da tror jeg at Grethe Waitz hadde vært i livet idag! Dert var en dame med både sterk vilje og evne til å holde fokus.

Ferdinanda "heldiggris".
Den som er langtidssyk må leve med å være syk, sine egne tanker og følelser om det å ikke være frisk. Som om det ikke er nok får de også leve omgivelsens sitt syn på hva sykdom er og hvem den syke er! Jeg følger en dyktig blogger som kaller seg Ferdinanda. Hun sliter med psykiske problemer og er veldig flink på å skrive hvordan hun opplever å være langtidssyk, og den kamp det er å komme seg på beina. Av det som jeg kan lese så sliter hun mye, men det er ikke lett å slite med noe som ikke syns på utsiden. I blogginnlegget "Heldiggris" fortalte hun om den missunnelse som hun møter av sine medmennesker: http://ferdinanda.blogg.sol.no/2011/04/26/heldiggris/
"Kommentarer om at ikke alle har tid til å drive i hagen, gå lange turer med hundene, drive med hobbyer eller blogge – for den saks skyld. De må jobbe. Og jeg bør vite at jeg er “kjempeheldig” som har all den friheten…" I samme innlegg undrer hun på om noen vil bytte med henne! :) SOL hadde det her innlegget på sin forside så mange lesere fikk nok en tankevekker.
Jeg fortsetter å sitere henne:  "Jeg har overhodet ikke noe ønske om å være en “belastning” for samfunnet! Snylte på andre. Men jeg ser heller ingen andre løsninger akkurat nå! Den eneste hjelpen jeg får, er altså fokusert rundt en ting: få meg ut i den situasjonen som i utgangspunktet gjør at jeg klapper sammen… Få meg ut i jobb. Ut i …

Vi er nødt til å flytte fokus. Hva kan jeg bidra med for å få tilbake litt selvrespekt, slippe dårlig samvittighet og “misunnelse”? Noe jeg kan leve av, og som samtidig ikke tar knekken på meg. Noe jeg slipper å ut i…"
Ferdinanda er en av mange som arbeider hardt med å komme seg på beina, og det er et hardt arbeide. Det er også beundringsverdig at hun holder det ut, likevel som mange andre langtidssyke holder det ut.

Stor identitetskrise!
Det som man ikke tenker på er at når man er frisk, da har man mye mer valgmuligheter enn man tror. Det kanskje ikke alltid føles slik for den friske, men når man er syk da vet man at det er slik. Det å bli syk er en stor identitetskrise og sorg for veldig mange. Når vi ser den uforetrygdede naboen arbeide i hagen en stund, ser man bare den personen i sine bedre stunder. Ingen ser oss i våre dårligere stunder, enn våre nærmeste. De dagerne orker vi ikke gå ut om døren, og derfor blir de dagene skjult for alle andre.

Jeg tenker at de aktiviteter som andre blir misunnelige på, såsom å arbeide i hagen, gå ut med hunden, blogge og så videre er viktige mindfullnessaktiviteter, som i realiteten er viktige tilfriskningsaktiviteter, eller i hvert fall holder de som er rammet i en bedre livskvalitet. For de psykisk syke kan de her aktiviteterne noen ganger være en forskjell på innleggelse og å klare seg selv hjemme. De syke trenger sin tid. Det er ille når man tvinger psykisk syke og andre syke til arbeidet for tidlig. Jeg har mange ganger tenkt på hva det kan koste samfunnet.

De kunnskapsløse fordommerne.
Vi skal ikke ta fordommer som en sannhet, fordi de er kunnskapløse. Vi legger massevis med penger på alternativ behandling i håp om å bli friske. Mange syke legger store beløp på behandlinger i håp om å bli friske. Det viser på at viljen og håpet om å bli frisk er stor.

Når noen er misunnelig på syke mennesker, tror jeg det er høy tid å tenke over sine liv. Hva er som gjør  at noen opplever det slik? Iblant har man det så travelt at man ikke tar seg tid til å verdisette det som man har. Kanskje noen er på veg å bli syk?

Man skal ikke behøve å forklare.
Jeg hører om mange som er langtidssyke som får høre ord som stikker dypt. De føler at de må forklare seg for andre. Mange har synspunkter om syke mennesker og gir råd om hva de ska gjøre for å bli friske. Et eksempel på det er at de skal forandre sine tanker, eller å ta seg sammen. Det kan da se ut til at folk invaderer de sykes personlige rom som de ikke skulle gjort til friske. Normen er at vi skal arbeide og det gjør at det dårlige samvittigheten kommer frem de gode dagene. "Kanskje jeg ikke er syk nok til å gå hjemme." Det kan få mange til å gå tillbaks til arbeide for tidlig, med føljd at de da krasjer. Det her er et stort hinder i tilfriskningsprosessen!

Det er tid å stole på legers, psykologers og forvaltningers vurderinger.
Bloggeren SerendipityCat har allerede skrevet det så bra: "Jeg er opptatt av langtidssyke og forholdet til samfunnet. Ikke bare arbeidslivet, men å være en del av samfunnet selv om man er syk. For noen kan ikke delta i arbeidslivet, sånn er det bare.
Da synes jeg vi skal stole på det, stole på legers og forvaltningens vurderinger, og i hvertfall ikke “spre skit” om dem – hinte om at “hun ser jo ikke SÅ syk ut” eller “jeg så jo at hun jobbet i hagen i går”. Folk har ingenting med å komme med sine ukvalifiserte oppgulp på denne måten! Som om det ikke var vanskelig nok for den som blir ufør!" http://www.serendipitycat.no/?p=6432
Det er noen år siden jeg deltok på et arbeidsmøte på NAV. Saksbehandleren fortalte at legeerklæringer og psykologspesialisters erklæringer ikke alltid ble godkjent på NAV. Pasientene ble derfor ført tilbaks på arbeide før de følte seg friske nok. Jeg hadde også en pasient som fortalte at hennes lege hadde sagt at han visst ikke hvorfor han skrev de her erklæringene til NAV, når det likevel ikke tok dem på alvor. Kort tid etterpå ble han sykemeldt over en lengre tid!
Hvem skal da i slike situasjoner gi oss støtte nå vi er syke? Det finns situasjoner da vi trenger resurssterke pårørende, når vi er alvorligt syke. Er det da så OK at mange langtidssyke føler seg mobbet?

Neste gang kan det være du som er syk.
Det er når vi er blir syke som vi ser hvor heldige vi var når vi var friske. Ta vare på deg selv og dine kjære. Se på dine kjerneverdier og tenk gjennom hvordan du lever! Lever du i praksis som du ønsker i ditt indre?
Vi kan alle bli syke, og vi kan alle få se at våre nære og kjære bli syke. Vi kan alle bli hjelpetrengende!

Jeg foretrekker å definiere meg selv.
Vi definierer hverandre til høyre og venstre. Det er slik vi gjør. Maria Gjerpe skrev noe veldig bra: Det du betrakter meg som, blir jeg. For deg."  http://mariasmetode.wordpress.com/2011/03/11/definisjoner/
Det er bare å fortsette med: Det jeg betrakter meg som, blir jeg. For meg.
I de sosiala mediene markerer vi oss på en ny måte og taler vår sannhet!
For oss selv og andre i vår situasjon!

Hold hodet høyt.
Vi er en del av naturen, en del av skaparverket. Vi er verdifulle, alle som en!

torsdag 19. mai 2011

Forskjellige mekanismer i lege og psykologsamtaler.

Jeg leser mange spennende blogginnlegg om møtet mellom lege og pasient/bruker. På bloggen "Marias Metode" får man lese mange interessante kommentarer om hvordan folk føler det i møtet med helsevesendert.
Jeg mener at ansvaret for en god dialog går på begge hold, selv om man skal huske på at legen/psykologen/ sykepleieren sitter i en maktposisjon og at pasienten er syk. Jeg husker de første årene som jeg arbeidet som psykolog. Pasienter kom og fortalte at deres lege ikke forsto dem og hvor fortvilte de var over det. Jeg satt som et levende spørsmålstegn, for det var et åpenbart for meg hvorfor pasienten slet.  Når jeg da spurte pasienten om de hadde fortalt sin lege om de ting de fortalte til meg, pleide svaret å være, nei. Det hadde de ikke fortalt. Da støttet jeg pasienten til å fortelle sin lege om hva de slet med, og at jeg trodde det skulle gå bra. Flere ganger fikk jeg love pasienten at legen kunne ringe meg om det ble noen problemer. Det svarte jeg naturligvis ja på. Legen pleide ikke oftest ikke å ringe og det ordnet seg. Nå er det primærleger jeg mest har hatt samarbeide med, og jeg har syntes det har vært viktig med å helpe til med å forbedre dialogen. Uten en god dialog blir det ikke noen god vurdering eller behandling. Da stopper alt opp.
Men pasienten har en historie og overfører hun eller han på oss behandlere (overføring), og forventer at vi skal tenke, føle og reagere på en spesiell måte.

Leger, psykologer, og sykepleiere overfører også sine erfaringer, tanker, følelser på pasienten (motoverføring). Der kan vi gjøre mye. Hvis en person har dårlig erfaring med auktoritetspersoner, kan det raskt bli en låsning med legen eller psykologen. Der trenger vi behandlere skape en trygg setting, for at personen skal tørre å ta nye steg i relasjonen. Mye av det her er ikke bevisst, men det finns der. Når dialogen utvikles mellom pasient og lege blir det mer levende for begge parter.

Vi som har utdannelse i psyko-dynamisk teori har fått mye trening og opplæring i dialogens betydning. Hva pasienten vekker hos oss er noe som vi må snakke om allerede i utdannelsen. Jeg hadde en gang en arbeidskamerat i psykiatrien som gikk sin videreutdannelse til distrikslækare. Hun hadde vegledning hos en psykolog, vedrørende dialogens betydning i samtaler og hva den gjør med oss. Hun syntes det var meget stimulerende, da hun ikke hadde fått det i sin utdannelse. Nå er det her 15 år siden og mye kan ha skjedd siden da.
Det går jo å ha konstruktive diskusjonsgrupper leger og psykologer imellom til inspirasjon for begge parter.
Vi møter pasienter som har det helt forferdelig og det er ikke sjelden man skulle ønske at man kunne gjøre mye mere. Det er viktig å føle på det, ellers merker pasienten det når vi prøver å skyve de følelsen fra oss. I pasientsituasjonen ser man mye, men det er ikke alltid lett å tolke alt som man ser. Da er det lett å tro at legen ikke bryr seg.
Når man møter sin lege er det viktig å føle at h*n tar en på alvor. Det er da man begynner å fortelle mer og mer. Nærhet er kjæmpeviktig her, ellers blir det mest stress.
Nå har jeg sett at “alle” sliter og drar i legene, at det ikke er rart at ting kan bli kompliserte ibland. Derfor har jeg skrevet en huskeliste når jeg skal til legen. Når jeg har lest spennende forskning om ting som kan være interessant for oss begge kopierer jeg det. (Ikke minst om kosten.) Har jeg mye å fortelle så skriver jeg brev som jeg sender til ham.
Jeg håper at leger får vegledning i å romme alle de følelser som vekkes hos dem i kontakten med oss pasienter. Vi skal være profesjonelle men vi er også mennesker. Dessuten kan de følelser som vekkes hos oss som behandlere være viktig informasjon om hva som rører seg i pasienten. Den her dialogen er kjempeviktig, og så spennende...

søndag 15. mai 2011

Jeg forstår ikke hvordan den damen kan gå!

Når jeg for en uke siden reiste til Tyrkia, hadde jeg hatt en sterk hodepine hver dag i over en uke. Det hadde jeg også i vinters, men det milde april gav meg en mindre pause. Når jeg kom til Tyrkia var jeg både sliten fortvilt og desperat etter lindring. Jeg spurte mine tyrkiske venner om de kjente til noen god massør i byen. De fortalte da om en eldre mann som har et godt rykte om at kunne hjelpe folk med ryggproblemer. ( for hver dag jeg hadde smerter følte jeg hvordan fler og fler muskler knøt seg sammen.)
De formidlet kontakt, og det viste seg at den her eldre tyrkiske mannen er en manuell terapeut. Han hjalp vår kamerat for noen år siden, når han hadde store problemer med ryggen. Vår kamerat er fornøyd med hjelpen som han fikk av Lokman.
I den her uken som jeg var i Tyrkia, fikk jeg 4 behandlinger med manuell terapi. Det var noe som virkelig trengtes. Gammel stress, whip-lash og kalk i ryggraden har satt sine spår. (For den som ikke har lest min blogg tidligere, så kan jeg fortelle at jeg var med om et sjokktrauma 1989.Jeg var vitne til en barnekidnapping, barnet ble voldtatt og grovt mishandlet til døds. Vi måtte vente i 15 år til murderen ble tatt, og i forrige året tok han livet sitt.) Men det er ikke bare psykisk stress som stresser kroppen. Forskjellig mat kan for eksempel øke mengden adrenalin og kortisol i kroppen. Selv er jeg følsom for blodsukker svingninger. Lavt blodsukker kan utløse en forferdelig hodepine.
Lokman, den manuelle terapeuten, fant raskt alle mine vonde punkter, ai, au og uff. Rutinert arbeidet han med hode, nakke, armer og rygg og jeg måtte bare tåle den smerte som jeg der og da opplevde. Jeg hadde for eksempel muskelknuter under armhulene, og det gjorde veldig vondt når han trykte på dem. Men det var flere veldig ømme punkter.
Jeg hørte dagen etter den første behandlingen min kamerat, Mustafa, fortelle at Lokman, hadde fortalt at han ikke kunne forstå hvordan den damen kunne gå, ikke noe fungerte som det skulle. Han visste ikke om han kunne hjelpe meg, men han skulle forsøke.
Jeg vit at jeg tåler mye smerte. Jeg har vant meg, men er samtidligt beredt til å prøve noe nytt. Jeg føler meg litt bedre, mere bevegelig, men har mere behandling fremfor meg. Jeg fikk noen små øvelser som jeg skulle gjøre regelmessig.
Jeg har tidligere gått til akupunktør, kiropraktor,og osteopat for mine rygg og nakkeproblemer. alt har ledet til økt livskvalitet, men det er mer som trengs. Manuell terapi i et klimat der det er varmt og godt er en fordel i behandlingen. Jeg ser nå at manuell terapi finns på hjemmeplan. Det er sikkert noe jeg hadde hatt nytte av tidligere, men det er ikke enkelt å vite alt. Jeg søker meg frem på område etter område. Jeg tror ikke på den eneste løsningen. Når man er i min situasjon må man gripe an fra flere hold. Hvis man plasserer personer med mine symptomer i kun depresjonsboksen, da er mulighetene til helbredelse begrensede. Hvis man kun kompletterer med fysisk aktivitet, risikerer man å bygge nye spenninger ovenpå de gamle! Maten vi spiser påvirker både kropp og sjel. Det hadde heller ikke vært nok med samtaleterapier og mindfulness. Det kreves iblant håndgripelig hjelp. Kroppen og mennesket er ikke endimensjonell og derfor kan ikke behandlingen heller være det. Det er logiskt når man tenker på det.
Jeg håper på en varm sommer og fortsetter med mine yogaøvelser.
Jeg har en sånn veldig lyst til å holde meg på beina, jeg også! Derfor har jeg tatt dette steg. Derfor har jeg ikke spist hvitt sukker og hvitt mel på 2 år. Derfor har jeg lagt mye penger på behandling!

Jeg vit at jeg er langt fra ensom om det her! Vit helsevesendet om det her? Vit politikkene om det her her? Vit NAV om det her? Vi er nemlig mange som ønsker hjelp for å få tilbake våre liv! Det er ikke noe moro å være avhengig av samfunnet enten man får forståelse eller ikke!

Har mennesker og eseler noe felles?

:)

torsdag 5. mai 2011

Er høyt kolesterol bra for oss?

Jeg leser noen interessante debattartikler på DN sin nettside. De handler om kolesterol og statiner.
Kanskje er ikke kolesterolet så ille som vi har lært oss, hvis vi skal tro på de her artikklene. Kanskje har kolesterolet også en beskyttende effekt.

Kolesterolet är ett av kroppens viktigaste byggnadsmaterial. Att skapa nya celler eller nervtrådar utan kolesterol är omöjligt. Kolesterolet är även förstadiet till många av våra hormoner och med solens hjälp omvandlas hudens kolesterol till D-vitamin.


Varje cell producerar sitt eget kolesterol och om det inte räcker hjälper levern till. Vi producerar 3–5 gånger mer kolesterol än vi äter. Äter vi för lite ökar produktionen, äter vi mycket tar cellerna paus. Det förklarar varför det är svårt att påverka kolesterolet genom koständringar."

De skriver også at hjernen er det mest kolesterolrike organet, og at normalhjerne funskjon krever at kolesterol stendigt produseres lokalt. Det her er noe annet enn hva vi har fått lære oss tidligere, og det blir spennende å høre hva skjer i helsevesendet de nærmeste årene. Akkurat nå strides det mye rundt det her.
De eksperter som har skrevet den her debattartikelen er professorer, overleger, og docenter, en av dem er Uffe Ravnskog.

http://www.dn.se/debatt/hogt-kolesterol-ar-ofarligt-for-kvinnor-och-friska-man

De har også skrevet om bivirkninger på statiner, og at forskning ikke har vist at de har vist så mye gode resultat som vi kunne ønske.
"De som borde sett till att statinbehandling av friska människor upphör omedelbart förstår inte allvaret i seriösa internationella rapporter. Tretton professorer och tre docenter förvränger fakta när de talar om dödlighet i relativa tal i stället för absoluta, skriver Uffe Ravnskov och hans kolleger i en replik."
de skriver videre:
"Att biverkningsrapporteringen i många studier är ofullständig framgår med all tydlighet av en rapport av professor Julia Hippisley-Cox och statistikern Carol Coupland vid universitetet i Nottingham. De har registrerat ett stort antal sjukdomar hos mer än två miljoner patienter som behandlats hos de praktiserande läkarna i England och Wales. Tvåhundratjugofem tusen av dessa fick ordinerat kolesterolsänkande medicin under de sex åren som studien pågick; ingen av dem hade tidigare haft en hjärtsjukdom. Det resulterade i lite färre hjärtinfarkter; i gengäld fick nästan dubbelt så många allvarliga leverskador, muskelproblem, grå starr eller akut njursvikt."
De sier også at forskere studert muskelvevned fra pasienter som går på statiner. Da har man sett i mikroskop at muskelcellene har skadets før pasientene har følt besvær.
De er derfor bekymret over at det i Sverige og i andre land ordineres statinbehandling til friske mennesker.
Jeg blir betenkt når jeg leser det her. Er det sant at man skriver ut statiner til friske mennesker og hva er det som har ledt til det her?
Det er interssant å konstatere at en av de som har skrevet under artikelen er Karl E Arfors, professor, tidigare explorativ forskningschef Pharmacia AB.
http://www.dn.se/debatt/13-professorer-och-3-docenter-forvranger-fakta-om-statiner



Den svenske legen Annika Dahlqvist skriver så her: " Det är också anmärkningsvärt att de ledande etablissemangsprofessorerna avråder från naturlig fettrik kost för att det inte finns långtidsstudier, men rekommenderar statiner, även till friska, trots avsaknad av långtidsstudier.

Statiner är ju nytillkomna på marknaden vilket inte naturlig mat är."

I Dagens magasin kan man lese: "En ny Cochrane-rapport (Taylor m.fl.) konkluderer med at nytten, veid opp mot risikoen for bivirkninger hos friske, ikke er godt nok dokumentert og at det mangler gode rapporter om bivirkninger. Ifølge Taylor tyder data på selektiv rapportering av resultatene og at bivirkninger ikke blir rapportert til fulle." http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2011/05/04/legene-overser-statinbivir/index.xml

Jeg har selv et kolesterol på 7,5 ved seneste prøve. Jeg tror at jeg kan ta det med ro, og fortsette med å unnvika de raske karbohydratene og transfetter. Jeg lurer på hva det her kan bety. Kan man likne den høye kolesterolet med den funksjon en høyere kroppstemperatur har. Det er er ikke feberen man bare skal se på men hvorfor man har feber. Det blir ikke en helt bra liknelse, men det er spennende å assosiere videre i mens ekspertene strider. Jeg er glad at legen min ikke er alt for raskt med receptblokket. Jeg fortrekker å forsøke å leve sundt, selv om det ikke alltid er lett når man ikke er frisk. Det hadde vært deilig med en privat kokk! ;)

Jeg er den jeg er, ikke mer, ikke mindre.

Jeg har nå hatt hodepine hver dag fra lørdagen. Noen ganger har jeg tatt migrenmedisinen Maxalt Rapitab, som tar toppen av hodepinen, men ikke alt. Jeg kan gjøre litt husarbeide, men må begrense det. Det sliter på konsentrasjonen, men jeg leser litt på internet likevel. Jeg skriver blogg på både gode og vonde dager, og det gjør jeg for å føle at livet ikke stopper opp helt. Jeg skrev en blogg på lørdagen som heter "Hvem skal definiere hva som er friskt og sykt?" http://etlivaleve.blogspot.com/2011/04/hvem-skal-definiere-hva-som-er-friskt.html . På VG sin forside på nettet har de skrevet rubrikken "For lett å bli syk?". Siden igår har jeg hatt over 1500 besøkere. Det er mange som leser VG på nett.
Hvis jeg hadde forstått at den skulle komme på vg.no, lesernes vg, igår, da hadde jeg lagt ned mere tid på den. Jeg ser jo selv at jeg kunne gjort mere av det. Samtidlig tenker jeg at det er viktig å vise seg frem når en ikke er i form også. Det må synes at jeg ikke alltid er i form. Hvordan skal andre ellers kunne ta meg på alvor, når jeg sier at det er ok å ikke være på sitt beste hele tiden. Vi alle har gode og dårlige dager og skal vi gjemme oss de dager vi ikke orker å være den som vi er når vi har en god dag? Jeg synes ikke det.
Så lenge jeg gjør så godt jeg kan, så er det bra nok. Det er det for deg også! Jo mere vi tørr å vise oss som vi er, jo bedre selvbilde får vi. Da trenger vi ikke å gå omkring å være redde for å bli avslørt! Vi kan slappe av og å være der vi er. Når vi er redde lever vi med en indre stress som sliter på oss. Derfor finns det store vinster med å forsone seg med seg selv.
Jeg synes at det er en god hjernetrim å skrive blogg, og dessuten er det sosialt. Jeg får mye inspirasjon av medbloggere, og jeg får hvile fra meg selv en stund. Det er rett og slett en god avkoppling! Livet er som det er likevel!

tirsdag 3. mai 2011

Den nødvendige søken etter fakta

Jeg husker når jeg var på en konferens i Stockholm i 90-årene, der vi fikk lære oss mer om psykologiske tester. Der var en kvinnlig psykolog som fortalte at hun arbeidet på en barnhabiliterings avdelning et sted i Sverige. Hun sa at etter de hadde bytt navn fra behandlingsavdelning til utredningsavdelning, hadde de fått bedre behandlingsresultat!

Det sier meg hvor viktig det er å ha gode diagnoseinstrument, og å virkelig bruke dem.
Når jeg arbeidet som psykolog i Sverige, brukte jeg psykologiske tester hos en del pasienter. Det var mye lærerikt for både meg og pasientene. Når jeg så tydelig var vitne til pasientens styrker og svakheter, fikk vi en annen dialog og jeg fikk en bedre forståelse av hva de slet med. Samtidlig såg jeg også hva de var bra på. Når jeg såg hvordan de hadde det fremfor mine øyne kunne jeg hjelpe på en ny måte. Jeg hadde mange fine samtaler med andre personer også, men da var det ikke alltid som jeg kunne se store kognitive vansker og konsentrasjonsproblemer. Hvis jeg og min kollega ikke hadde testet noen pasienter, og sett kognitive vansker hos for eksempel whip-lash pasientene da hadde blitt kvar i depresjonsboksen. Med feil diagnose blir det naturligtvis feil behandling. har hjernen fått en skade i en biluheld er det ikke bare å behandle det som en depresjon. Før vi testet de her pasienterne, hadde man tenkt at de whip-lash pasientene hadde kommet inn i en krise og etter det ikke kommet videre. Min kollega hadde i den her perioden begynt sin speisalistutdannelse i neuropsykologi, og han ble veldig populær hos primærlegene. Med ham fikk de nye veger å arbeide videre på.
Jeg fikk øynene åpnet for fysiske grunner til at pasienter ikke var i form og har vært med og foreslått at det kunne være interessant med en neuropsykologisk utredning. Hvis en person har fallit fra en høyde og slått seg bevissthetsløs når de var barn, kan det være meget interessant med en slik utredning, og ikke bare tenke depresjon når de kollapser.
Nå er det også interessant å se på kosten og psykiske og fysiske sykdommer. Det må i fremtiden komme bedre diagnoseinstrumenter for å finne ut om en pasient har matintoleranser.
Det er interssant å følge med på de personer med ME som har prøvd the Lightning Process, uten positivt resultat. Når de senere har kommet til for eksempel Lillestrøm Helseklinikk, har man gjort funn om lekkende tarm, bakterier, parasitter og annet i tarmene. Det her er også interessante diagnosemuligheter i det offentlige helsevesendet i fremtiden, håper om ikke for lenge.
Hvis pasientene ikke får rett diagnose, blir det vanskelig å gi rett behandling.
Helsevesendet skal i sosiologiske termer reprodusere arbeidskraft. Hvordan skal helsevesendet kunne reprodusere arbeidskraft hvis man ikke satser på diagnostikk?
I alle de her gruppene kan man finne personer som er traumatiserte, men det betyr ikke at det er den hele sannheten. Det er betenkelig når jeg leser om hvordan ME syke forteller om hvordan de blir behandlet. Det er enkelt å sette folk i psyk.boksen når man ikke finner markører, men det kan også bety at vi ikke vet ennå. Leger står ofte i vanskelige situasjoner i sitt arbeide.
Når det handler om et bredere diagnostikk underlag i det offentlige helsevesendet, kan vi ha nytte av de sosiale entrepenørskapene som er igang nå.
Vi har alle glede av et fungerende helsevesendet der vi ser etter nye muligheter.
Dessuten handler det for meg ikke bare om psyke eller soma, men mere om psyke og soma!
og den prosessen går begge veger. Vi lever i både en indre verden og en ytre verden. Begge deler finns og de går inn i hverandre, selv om noen av dem kan få slagside.

Lyssky dager.

Jeg har hatt flere fine uker i den varme solen, selv om formen har gått opp og ned.
De 3 siste dagene har jeg fått unnvike solen. Hodepine, kvalme og et allmen tilstand som gjort at jeg helst har vært inne. Det er allergitider også. Det er synd at man sliter på slike fine vårdager, men det er som det er.
Det blir en del filosofering de dager man må holde seg innendørs. Jeg har lest en del om sammenhengen mellom hjerne og tarm. Jeg føler selv et tydelig samband. Når jeg har migrene i noen dager, da stopper tarmfunksjonen opp like lenge, og jeg er kvalm. Det føles ofte som om kroppen er på veg å gi opp. Når hodepinen slipper taket, er magen normal igjen og jeg føler meg mye piggere. Lavt blodsukker utløser migrene, og derfor må jeg ha nødproviant i vesken når jeg ikke er hjemme. Maten har stor betydning for hvordan hodet fungerer. Hvor mange ganger har jeg ikke følt stressen når blodsukkeret har vært lavt? Forskjellig mat påvirker psyken, for eksempel får sukker oss til å bli mer aktive.
Når jeg var hos osteopaten  for noen måneder siden sa hun at mitt nederste ribbein var stivt og at det har forbindelse mellom tarmer og hjerne. Da undret hun om det var mer mat som jeg ikke tåler foruten hvitt sukker og hvitt mel. Jeg har ikke testet meg for matintoleranser enn, men det kommer. Jeg føler meg trett på å hele tiden legge penger på min helse, og i steden har det blitt litt klær og ansiktsbehandling i stedet. Man må få slappe av og å gi slipp.
Jeg prøver å lage mat fra grunnen og å variere kosten, men det er ikke alltid så enkelt når jeg har dårligere dager. Desto godere mat når jeg har bedre stunder. Tenkte lære meg flere oppskrifter på grønnsaks smoothies. Skal jeg forandre en vane er det enklest å gjøre det på sommeren. Det er mye lettere når man assosierer til gode dager og ferske grønnsaker.
Akkurat nå er det stor adgang på allergimedisiner på apotekene. Fler og fler personer sliter med allergier. Man kan lure på hvorfor. Jeg spurte min søster, kjemi ingeniøren, som har tileggsutdannelse i biologi, om hva hun tror det kan handle om. Hennes svar var maten. Det er så mye kjemiske stoffer i maten idag, at kroppen må arbeide med det i stedet for andre ting den normalt skulle arbeide med. Hun lurte også på alle antibakterielle rengjøringsmiddler som brukes idag, og redseln for bakterier, om hvordan det påvirker kroppen.
Det er interessant å høre min systers synspunkter fordi hun har grunnleggende kunnskaper om naturen og vår kropp, samtidlig som hun ikke er det minste alternativ i sine interesser. Det er min erfaring at det ikke bare er de alternative som er skeptiske til hva som finns i maten idag. Vi kjenner et par der begge er biologer og arbeider på Lunds universitet, og de er nøye med å lage mat med økologiske ingredienser. Deres barn får en sund start i livet.
Vi kjenner et dansk par i Køpenhamn, som fortalte om at myndighetene i Køpenhamn anbefaler folk å spise økologisk mat.
Selv spiser vi gjerne økologisk mat, og kan vi handle fra lokale bønder er det best, fra mange synsvinkler.
Den svenske journalisten Mats-Eric Nilsson har skrivet 2 bøker som har blitt storselger i Sverige. I de her bøkene gransker han hva maten inneholder som vi kjøper i butikkene. Bøkene heter "Den hemliga kocken" og "Ækta vara". Tænkte de kunne bli en spennende lesning i sommer.
Diskuteres oftere i Sverige nå om hva maten inneholder og hva den gjør med vår helse.
I boken "Finn din energikod" av Sanna Ehdin, kan man lese at den moderne maten forvirrer koppen og skaper ubalanser. Kroppen strever så længe den kan med å kompensere de ubalanser som oppstår i kroppen, men de forsterkes i stillhet, hvis det fortsetter over tid. Det betyr a vi kan leve på dårlig mat og extrem stress i en periode, men hvis vi ikke får en mulighet til å komme i balanse, da får vi en bio-ubalanse.
Mat er informasjon og signalsubstanser til kroppen, og når vi får i oss kjemikalier som ikke ar hensyn til kroppen blir produktiviten forstyrret. Hun jæmfører med en maskin som fungerer etter visse premisser og siden forandrer du litt i programvaren her og der. Det leder til total forvirring og dysfunksjon.
Jo mere jeg leser om hvordan maten påvirker vår helse, desto mer vil jeg vite. Jeg kjenner tydelig på kroppen at maten er viktig for energi nivået.
Jeg blir mere interessert i hva jeg spiser, og hva for mat som er friskmat. Forskning på mat som motvirker betennelser i kroppen er et interessant kapitel i seg selv.