Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

fredag 28. februar 2014

Litt for mye.



Søndag for snart 2 uker siden gjorde jeg et forsøk på å gå 15 minutter på tredemølla i stedet for 10 som jeg pleier å gå. De ekstra 5 minuttene viste seg å være over tålegrensen. De to første dagene var jeg helt slått ut. Etter det har jeg vært meget forsiktig fordi jeg var ikke i god form. Hadde blant annet migrene i flere dager og andre symptomer som jeg ikke har hatt på lenge.
Alt husarbeid kommer på etterskudd og det er ikke så mye å gjøre med når kroppen sier fra. Vanlige meditasjoner bare minner en på hvor vondt man har det. Min løsning er da å lytte på radioprogram i en lav volum. Jeg må fremdeles være meget forsiktig, og å ta mange pauser. I dårlige perioder avleder jeg også oppmerksomheten med å være mye på internett og å følge med i de sosiale mediene. Da får jeg en mental hvile og jeg glemmer meg selv en stund. Akkurat nå leser jeg mye om det svenske offentlige sykeforsikringssystemet. Den er ikke hva den var en gang. Å være syk i Sverige betyr for mange en fattigdom som er meget vanskelig å ta seg ut fra. Vi får se hvordan det går i Norge.

Nå vet jeg hvordan jeg skal forholde meg fremover med aktiviteter og annet.
Marginalene er som sagt veldig små og det er lite som skal til for å kollapse og det må jeg bare akseptere.
Det viser også hvor viktig det er å planere inn møter med venner og familier, og det blir fort problemer med å være spontan. Jeg må som så mange andre planere mine aktiviteter i forveg slik at jeg er opplagt når jeg skal være sosial.
Derfor har jeg mange anledninger til å gå inn i våren med langsomme steg. Walking meditations. Så nå håper jeg på mange fine vår dager. :)


Jeg har på senere år lyttet en del på Andrew Johnsons meditasjoner. Har lastet ned noen apper slik at jeg kan lytte og meditere selv om jeg ikke er på internett. Iblant er det som å skru av en bryter i kroppen. Det er deilig å etter en kort meditasjon, stå opp som ny og fresh :) (Ja, innen noen grenser forstås)

Nyt dagen! (Hvis det er mulig.) Snart er våren her!

torsdag 20. februar 2014

Godheten

På Twitter var det en del svensker  som skrev om filmen "Godheten" som SVT har besluttet å ikke sende før valget i høst. Når jeg som psykolog leser om det her blir jeg meget interessert. Hva er det for film som man ikke vil sende før valget? Den filmen vil jeg se!

den svenske avisen GP kan man lese om beslutning om å ikke vise filmen nå:
"SVT skjuter upp visningen av Stefan Jarls dokumentär Godheten till efter valet.
– Den är såpass systemkritisk att man kan se den som en partsinlaga, säger Sabina Rasiwala, kommunikationsdirektör på SVT.
Under onsdagen hade SVT överläggningar med sitt etiska råd angående Stefan Jarls dokumentär Godheten. SVT har själva varit med och samproducerat filmen, men anser den nu för kontroversiell för att visa innan valet.
– Den rätta tidpunkten att sända filmen är inte månaderna före två allmänna politiska val, säger Sabina Rasiwala, kommunikationsdirektör på SVT.
– Då har vi särskilt skärpt uppmärksamhet på balansen och opartiskheten i vårt utbud."

Første filmen her i innlegget er det en trailer av filmen "Godheten".


 
Filmen "Godheten" som er neste film her, gjorde et dypt inntrykk på meg. Det bekymrer meg at mennesker i en meget sårbar livssituasjon, ikke minst barn, blir et ikke tema før valget.
Jeg må ta stilling, og jeg velger barnene og andre i utsatthet og i avmakt, før jeg velger det ene eller det andre partiet før valget i høst.
 
Jeg tenkte først at den svenske Alliansen, regjeringen ikke hadde interesse av å ta den her debatten, men kan det være fler? Hva sier Socialdemokratena om det her? Velferden og infrastrukturen forfaller, og dermed undermineres forutsetningene for tilvekst og sosial utvikling. I filmen beskrives det som en kapitalisme som spiser seg selv. Hvem får til sist betale for det? 
 
Vi har et banksystem der man kan spille et høyt spill, ettersom de ikke risikerer noe selv. Når krisen kommer er det skattebetalerne som får betale for å redde bankene.
 
Har de svenske skattebetalerne råd til å innbille seg at keiseren har klær på seg?
 
I filmen sies det at større klasseforskjeller i samfunnet undermineres det fra innsiden. Når risikokapitalistene ikke får noen motstand blir det en systematisk dumhet. Det tales også om legalisert korrupsjon.
Mangel på likestilling i samfunnet skader hele samfunnet, mener de. Veldig mye flere syke, mere kriminalitet, flere dør som spedbarn. De fattige får et enormt mer hardere liv!
Samtidig skiller seg de rike fra de fattige og skaper egne samfunn, som for eksempel flytter til skatteparadis. Jo lengre fra hverandre de kommer, desto mindre vet aristokratiet om hvordan det ser ut i resten av samfunnet. De ser ikke de større sammenhengene, og hvor mye de lever på resten av befolkningen.
En lege forteller at man nå har en meget stor gruppe pasienter som har voldsskader. De er fler enn astma, blindtarm og for eksempel diabetes komplikasjoner. Det har på 2000-tallet blitt en forandring på volden til fler overgriper samtidig på offeret. Fler offer blir sparket av sina overgriper. Mye av volden rettes mot hode og ansikt. Fler og fler jenter tar etter gutters atferd på vold.
 Barn og ungdomsvolden har blitt grovere og volden har gått ned i aldrer, er ikke det av stor betydning å tenke over det når man skal stemme til riksdag?
 
Er ikke politikerne til for folket? Hvem vil ikke ha opp på bordet hvordan folk sliter når de er syke eller arbeidsledige? Har ikke svenskene rett til å vite hva som skjer med velferden og de som trenger hjelp?
Hva den enkelte velger for parti i riksdagen er en ting. En annen ting er å være forberedt til å møte dårlige tider.
 
Nå er det ikke politikere som har den største makten, og det her kan være et vanskelig arbeide å ta i. Men det er ikke en unnskyldning til å tie stille om det her.
 
Er arbeiderklassen tydelig for seg selv? De løpende båndene finns fremdeles i dag og i høyere fart. Men for mange ser det annerledes ut.
 
 
 Nå har politisk interesserte i Sverige startet en underskriftskampanje i Sverige for å få SVT til å sende filmen "Godheten". Du kan lese mer om det her.
 
Hvordan Stefan Jarl som gjorde filmen tenker?
Det kan du se på den her filmen:
 
 
I begynnelsen av filmen "Godheten" spiller man opp en tale av tidligere statsminister Olof Palme. Talen handlet om demokrati og menneskeverd.
Når jeg hører talen i dag tenker jeg to ting: a) Det er en tale som står seg veldig bra også i dag. b) Jeg forstår veldig godt hvorfor Olof Palme ble så kjent som han var.
Det er 28 år siden han ble myrdet, men ordene hans kan ingen ta fra ham.
De står så bra for seg selv, også i 2014.

søndag 16. februar 2014

Relax





Nå når jeg har en rolig periode prøver jeg forskjellige avslapnings- og meditasjonsøvelser. Det finns mye å velge mellom på internett. Derfor tenker jeg at det fins noe for alle. Vi er forskjellige og må derfor finne noe som passer en selv akkurat nå.



Forskning har vist at hjernen ikke kan skille mellom indre og ytre trussel, med andre ord fantasi og virkelighet. Det er derfor viktig å ta seg tid til å reflektere over hva man fokuserer på i livet sitt.



Hvis man ikke tar seg tid til å hente pusten, er det lett å gå inn i kampmodus, der man fokuserer på alt som skal gjøres. Man er allerede noen sted i fremtiden og alt som man ikke har nå. Hva gjør det med tanker og følelser?



Det fins mange måter å kople av for å hvile på. Når jeg spør folk hva som er deres måte på å slappe av, føle seg vel, og å la tankene flyte som et løv på vannet, får jeg mange forskjellige svar. Når man stimulerer folk til å assosiere videre selv, vet mange hvordan de skal gå videre selv.



Man kan bruke fantasien til å gjøre egne avslapningsøvelser, og kroppen følger tankene. Hvis man slapper av og lytter på sin egen pust, kan man legge til at man har en hundevalp hos seg som sover godt. Nydelig!

Det finns også mange meditasjoner der man blir veiledet til å tenke seg inn i at man har en engel som passer på en, et kraftdyr som gir styrke, at man er et tre, eller noe annet. Noen kanskje nå sier: Jeg tror ikke på slikt. Ok, sier jeg. Men hvordan føles det i kroppen når man lever seg inn i slike fantasier? Det er de følelsene som interesserer meg.

Man kan tenke seg at man i meditasjonen stiller spørsmål som man ønsker svar på. Hvis man får svar, spiller det noen rolle om svaret kommer fra en engel eller underbevisstheten?



Jeg kjør en meditasjon om morgenen, 30 minutter, og en på kvelden, 30 minutter. Det er meget behagelig.



Det snakkes mye om å tenke positivt, og å ikke tenke negativt, som kan likne benektelse. Trykker man ned det som oppleves negativt, skaper man en indre konflikt. Når man prøver å kontrollere sine tanker blir det ofte verre.



For min del er det bedre å meditere og på den måten bli behagelig avslappet. Da følger de gode følelsene med som en bonus!



Avslapning/meditasjon er helsefremmende og å skape rutiner med forskjellige øvelser/metoder, kan gjøre dagene lettere for mange av oss.



Men vi må ikke glemme hvor koselig det er å leke med en hund eller katt, gå en tur i skogen, sette seg på stranden å bare lytte på vann som beveger seg.

Jeg har ofte fått svar som å hugge ved, fiske, gå på jakt, gå på ski og så videre.



For mange av oss som er kronisk syke er det viktig å beskytte seg fra stress hvis det er mulig. Akkurat nå fokuserer jeg på å diskutere helse og helsepolitikk på de sosiale mediene. Men jeg begrenser å lese om sykdommer som påminner om min egen helsesituasjon. Derfor begrenser jeg tiden jeg er på internett. Det er viktig å reflektere over hvordan man navigerer seg gjennom dagene.



Det er gjennom de vaner som jeg bygger i dag, som påvirker hvordan jeg har det i morgen.



Hva er din veg til å bli avslappet, føle ro, og å få tankene vandre sin egen veg?



fredag 14. februar 2014

Å holde fokus. På hva?

Når jeg i dag våknet, følte jeg meg fremdeles slapp. Jeg hadde mine planer for i dag, men måtte planere om når kroppen sier i fra. I stedet ble det en halvtimes meditasjon, og en stunds mental hvile. Jeg prøver forskjellige metoder for å slappe av og å fylle hodet med noe behagelig og lett. Det er viktig til å ta seg tid til å få kropp og sjel til å kople ut fra hverdagsstress og urostanker hvis man sliter med det.

Men jeg merker også hvor viktig det er å ha fred og ro i sitt liv, for eksempel den økonomiske situasjonen. En trygg livssituasjon underletter de helsefremmende aktivitetene der vi kan påvirke vårt allmenntilstand. Frisk eller syk, det er mye å vinne på å ta seg tid til å ta vare på oss selv, til glede for oss selv og våre nære og kjære. Men våre forutsetninger er forskjellige, og det må vi huske på, både når vi tenker på oss selv og nå vi tenker på våre medmennesker.

Når jeg har fred og ro til å reflektere, tenker jeg at det finns mye å være takknemlig for. Det er ikke alle barn i verden som kan gå i skolen og å ta videreutdannelse. Det er ikke alle som har råd å spise seg mette, eller å gå til lege. Når noen i familien blir syke i lang tid, kan familien bli fattig og barn vokser opp i fattigdom. De eldre barnene må tjene penger for å forsørge sine familie.

Jeg ble født i et land der jeg kunne gå i skolen, ikke bare i grunnskolen, men også på universitet i flere år. Når jeg ble syk kunne jeg gå til legen, og når jeg måtte til sykehus, ble jeg ikke utfattig. Å ikke bare det, jeg har fått sykepenger når jeg er syk. Det fins ting som vi tar for gitt i vårt land, som kanskje ikke er en selvfølge.



Når jeg fokuserer på det i livet som jeg føler meg takksom for, skjer det noe i kroppen. Det føles godt!

Har dere tatt dere tid til å lytte/føle på kroppen, hvor i kroppen man kan føle på takknemlighet?

Hva skjer med tankevirksomheten når du mediterer.

Hvor mange tenker over den åndelige siden i deres liv?


I det svenske språket betyr åndelighet "andlighet".

Når svensken puster sier hen at hen andas.

"Andlighet" og å andas, to bra ord når vi snakker om å leve."

I det engelske språket er inpust og inspirasjon det samme ordet, "inspiration".

Et annet fint er når det snakker om "in spirit"

Fins det noen bedre sted til å føle seg levende enn i naturen? In spirit, åndelig og å puste inn livet og å være i det?



Når jeg tenker på åndelighet, tenker jeg på naturen og å våre relasjoner.
Finns noe annet i livet som er viktigere enn det?
Hva tenker dere på hva som er viktigst i livet? Luksusbolig og luksusbil?

Jeg mener at våre relasjoner og vår natur tilhører våre dypeste verdier. Når vi har det godt med oss selv og med hverandre, da har vi det bra. Da kan man føle seg harmonisk.

Jeg tenker ser livet som en åndelig reise i tillegg til en psykologisk og kroppslig reise. Vi har våre indre kjerneverdier som også er våre behov.

I vårt samfunn har vi fått så mye fokus på hva som skjer rundt oss, at våre indre åndelige behov ikke får så mye plass. Vi hører om økonomisk vekst, at vi fortjener de ting som man vil selge til oss. Det er lett å forføres til å fokusere på alle vakre ting, alle teknologiske nyvinninger, og andre fristelser. Det er lett å strekke seg for langt og å glemme seg selv. Men vi har fremdeles våre indre dypere behov. Hvordan har vi det hvis vi glemmer hva vi behøver og har en dypere glede av?
Det er på grunn av det her som gjør at jeg synes det er spennende å følge med på alle som tar en time out i vårt samfunn, for eksempel kjøpestopp. Når folk bryter en vane, og tar seg tid til å reflektere, er det noe annet som bryter seg frem. Da kommer refleksjonen om hva som er viktig i livet, og hva trenger man egentlig? Man får kanskje kontakt med andre sider av seg selv. Når jeg leser om personer som har kjøpestopp er det interessant å tenke over når de sier at de har fått mere ro og er gladere. Det fins også de som sier de har mere tid for sine barn.

Det er så lett å komme gå seg vill og å miste kontakten med seg indre! Hvis man over tid ikke tar seg tid å reflektere over seg selv og sitt liv, fortsetter man samme livsstil til sjelen banker på.
Hvis man glemmer å føle på hva som er de indre behovene og hva man innerst inne ønsker, er det kanskje ikke så rart at mange sliter med psykiske problemer i vårt samfunn. Hva skjer i kroppen hvis vi trykker ned våre behov og det vi ønsker i lang tid??? Hvor lenge kan man ha det slik?

Man kan kanskje si at våre dypeste ønsker og behov også er vår mening i livet. Hvordan har vi det når vi kan bidra med noe viktig både til oss selv og hverandre? Se på et barn når hen skal gi en overraskelse til noen annen, for eksempel sine foreldre. Det er så viktig å føle på at man har noe å gi til et annet menneske.

Hva skjer med folk hvis de har tid til å satse på materielle ting, men ikke så mye annet?

Vi har så mye å gi hverandre! Men så var det tiden forstås.

For en del år siden når jeg var veldig svekket, fikk jeg kontakt med en side av meg, jeg ikke visste jeg hadde. Jeg kaller det sjelsstyrke. Til tross for at jeg var svekket på mange måter, så var det noe som føltes intakt. Det bar jeg med meg videre. Det løste inga problemer, jeg var fremdeles syk, men livet fikk en ny dimensjon. Det var også en opplevelse av at det fins noe som er større enn oss. Vi er her til sammen, og det er viktig at vi hjelper hverandre videre. Vi har ansvar for våre liv, og vi har et samfunnsansvar. Det har fått meg til å stå frem i sosiale medier for å diskutere helsepolitikk og annet. Det er tanker som har vært med meg  mange år, men det tok tid før jeg var moden for det. Alt til sin tid.

Det er opp til oss hvordan samfunnet skal utvikle seg fremover. Hva er det for et samfunn som vi ønsker at kommende generasjoner skal leve i?

Det er opp til oss!


(Når jeg snakker om det som er større enn oss tar jeg ikke stilling til om det bare er en fysisk/psykisk opplevelse eller en realitet.)

Ja, forresten. Hvor føler du i kroppen når du tar det tid til å leve deg inn i de ting som du føler deg takksom over?

torsdag 6. februar 2014

To brev.

Jeg kjenner at den stress og opplevd press har vært en belastning, selv om jeg formelt måtte gjennom det. Jeg er meget takknemlig over at jeg ikke måtte ut på en praksisplass. Det hadde ikke gått bra. Er ikke sterk nok til det. Jeg har gått med en indre uro over hvordan det kommer å bli for meg etter den siste februar. Jeg sendte likevel inn den informasjon med tilleggsopplysninger som NAV etterspurte. Til og med det var en stress og en belastning for meg. Det har vært en lang og livsforandrende prosess i alle de har jeg har vært syk. En gang for lenge siden studerte jeg på universitet i flere år.
Når jeg tenker på hvordan livet har blitt forandret på grunn av sykdom, da er det ikke noe rart at jeg føler på en stor sorg. Sorgen følger med aksept, og de går hånd i hånd.

For omtrent en uke siden kom et brev fra NAV. Det var om arbeidsevnevurdering. Der står at jeg vurderes å være varig ufør i forhold til ethvert arbeid. Mitt helsetilstand har ført til en betydelig nedsatt funksjonsevne som ikke anses å være forenlig med krav til arbeidstaker i stillinger aktuelle for meg i dagens arbeidsmarked.
Det var en enorm lettelse å lese det her, samtidig som det er trist at livet har blitt så begrenset. Det var ikke det her jeg drømte om men de her 8 år som jeg har vært ute fra arbeidslivet har jeg måttet innse realitetene. Det er ikke en lett prosess, ikke for meg og ikke for andre i liknende situasjon.

Dagen etterpå kom det et brev til fra NAV. De har innvilget videre AAP til ut juli, mens vi venter på utredningen for uføresøkneden skal bli klar. Det var så befriende å vite at jeg fremdeles får penger fra NAV. Ved kronisk sykdom når man har en betydelig svekket funksjonsevne, da trenger man trygghet, også økonomisk. Det er mye lettere å stå frem i sosiale medier og å diskutere helsepolitikk, enn det er å føle på uro over sin økonomi. Uro/stress er nedbrytende og man mister krefter.

På epikrisen fra Skogli kan man også lese om hvor viktig det er å få fred og ro slik at det blir lettere å balansere mellom hvile/avslapning og aktivitet. Stress svekker. Når en har fred og ro er det lettere å være i aktivitet. Jeg fikk på Skogli prøvd ut en nivå som er mulig å trene på. Etter Skogli går jeg regelmessig på tredemølla. Jeg går i et tempo som passer for meg i omtrent 10 minutter. Det har jeg kommet frem til er passe for meg akkurat nå, da jeg også gjør en del husarbeid og springer i trapper.
Jeg tenker å prøve og øke tiden på tredemølla når vi kommer inn i lysere tider og våren.
Jeg føler mere på vintertrøtthet og vinterdepresjon nå enn hva jeg gjorde for et år siden. Jeg tror det har å gjøre med den stress som jeg har følt på de seneste månedene i samband med kontakt med NAV.
Nå er det mye lettere å slappe av. Nå hører jeg veggklokkens tikk-takk-tikk-takk igjen.
Nå jeg har et roligere tempo får jeg mere gjort. Jeg har ikke like mange dager da jeg må legge meg i et mørkt rom på grunn av migrene.

Stress og stressmestring er et viktig tema å fokusere på. Kroppen arbeider mye bedre i et avslappet tilstand. Jeg har fått mange aha-opplevelser gjennom årene. Psykisk stress med fysiologiske reaksjoner er ikke noe nytt. Når jeg begynte med D-vitaminer følte jeg at kroppen ble fri fra en byrde i desember og januar. Lyslampe likeså. Det jeg ikke var beredt på var den kroniske periodontitten som ga en infeksjonsfølelse i mange, og hvor befriende det var å bli fri fra den betente tannroten, ja hele jekselen. Det er en kronisk stress som ikke må undervurderes.
Jeg kunne ikke tro at mine pustestopp på natten påvirket mitt allmenntilstand så mye som det må ha gjort. Det føles som en stor befrielse å begynne å puste med Cpap på nettene.

Etter en så stor indre alarmberedskap i mange i år sier det seg selv at det et meget viktig med fred og ro og avslapning. Vi har våre vaner der vi går på autopilot, og det kan også være likt med stressberedskap. Gjennom valg av aktivitet byter vi spor både når vi snakker om rutiner og fysisk væremåte.
Når vi snakker om motsatsen til stress, kommer vi til avslapning, inspirasjon, passe fysisk aktivitet, ha det moro, nyte livet der det er mulig. Jeg føler også på kroppen at det er viktig med et stabilt blodsukker for å føle på en indre ro. Det som jeg har som mål er å forbedre allmenntilstanden og å få et bedre liv. Jeg fokuserer også på hvordan man kan leve enklere til en bedre livskvalitet. Det er så lett å strekke seg for langt, komplisere ting og å fokusere på de ting som føles viktigere i livet.

Jeg tror man kan gjøre mye her og det kan være mye moro når en prøver seg frem. Det er viktig å arbeide mot forsoning og ikke kreve/forvente det som man ikke har forutsetninger å klare av. Det gir mere krefter å fokusere på hva man kan gjøre, Det er det man lett mister kontakten med når man må fokusere på sine vansker i kontakten med NAV. Nå håper jeg på mere ro i livet. Jeg har ikke gitt opp!

Gjennom alle mine år som kronisk syk har jeg arbeidet frem en mestringsplan for å håndtere hverdagen.