Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

tirsdag 31. august 2010

Sommeren over!

Nå har vi slutt på sommeren og på fjellene har det kommet snø. Man merker at då man står opp på morgenen at det har vært kalt på natten. Det har vært rekordvarme og vær katastrofer rundt om i verden. Her i Hedmark har det ikke vært noe slikt. Det har heller ikke vært en knallgod sommer. Været har vært variabelt, noe som har vært uberegnelig for bøndene. Det har regnet mye, men mellom regnskurene har solen tittat fram. Derfor har vi hatt en del fine dager da vi har nytet livet i solen.
Nå er det høst og det begynner å bli tid for å begynne å plukke inn ting fra terassen.
Høsten er en rolig tid, med mange forskjellige farver. På noen tre kan en ane en begynnelse av fargeskiftning. September står for døren og jeg håper på mange fine dager, da det er helt deilig at ta en tur langs Mjøsa.
Har man lyst til en fjelltur er det en fantastiskt vakker tid som er på gang. Men man får håpe at snøen lar vente på seg noen måneder til.
Bilden er fra Rauland i Telemark.

mandag 30. august 2010

Utstrålning

På søndagen var vi i nærheten av Skien på en konfirmasjon. Det var en stund for kontemplasjon selv om jeg ikke er enig i alt hva presten sier. Det er uansett viktig å stoppe opp å tenke etter på hva som er viktig livet. Jeg tror også på en høyere kraft selv om det ikke er i kirkens version.
Konfirmanten ble konfirmert og fikk de gaver som vi synes han er verd. Vi er mange som er glad i den her 15-åringen som har glimten i øynene og mye energi.
Etterpå reiste vi hjem til hans familie og vi spiste mye god mat. Etter middagen reiste han seg opp og holdt en tale. Så ung og allerede den utstrålningen og den talen som han tok på sparket.
Det var en varm og kjærlighetsfull tale der han også tillot seg å uttrykke takknemlighet. Arbeider han videre med de her sidene av seg selv kommer han å få en stor og god karisma! Jeg er imponert!

Det her gir meg mange assosiasjoner. Alle kan vi ha godt av å tenke på at når vi agerer i kjærlighetens tegn, da øker vi også vår egen indre kraft og styrke. Vi føler oss gladere og varmere, fordi det er faktisk det vi er. Det er slik alkemisten omvandler metall til gull. Når vi har kontakt med vår egen varme, føler andre det og søker seg til oss. Men da må vi være gode og kjærlighetsfulle mot oss selv. Det må til for at vi skal ha en varmare karisma.

Vi kan ikke ha en varmere karisma om vi har stengt murerne rundt våre hjerter. Derfor handler det å åpne vår hjerter om å slippe inne kjærligheten i våre liv, og der må vi selv begynne. Vi kan gi hverandre kjærlighetsfull støtte i den her prosessen. Den viktigste nøkkelen i den her prosessen er at vi selv beslutter oss før å begynne den her prosessen. Det er vi selv som har nøkkelen og som må låse opp!

Lykke til med ditt livs reise!

lørdag 28. august 2010

fredag 27. august 2010

Den trangsyntes og den vidsyntes dilemma

Som vi har det på innsiden, setter farge på hvordan vi ser på omverden.

Så hva er det du fokuserer på i livet?

Er det lyst eller mørkt, eller ser du nyanserne i livet?

Å være trangsynt kan være tilsynelatende trygg veg å gå.

Å være vidsynt kan se ut til å være en utrygg, usikker veg,

da man går inn i nye ukjente veger.

Men hvis du ikke ser nyanserne,

hvordan skal du da definiere problemet for å løse det?

Å bare fokusere på de negative siderne i livet

leder til et dypere og dypere tungsinn.

Å bare fokusere på de positive siderne i livet,

og ikke ta i de negative siderne,

leder til et liv i halvblindhet.

Då får men smell etter smell uten å være forberedt,

selv om tegnene har vært der lenge.

Hvordan skal du løse et problem når du har valgt å ikke se det?

Tør du å leve livet på godt og vondt, samtidlig som du velger de positive erfaringerne?

Tør du tross alt å leve et liv i kjærlighet?

Tør du å være deg?
 
Det kan være lett gjort å kjørt fast i gamle tankebaner, og ikke komme videre. Det krever mot å gi slipp på det gamle og å begynne å tenke nytt. Det kreves enda mer mot å agere på nye måter. Det er ikke desto mindre viktig å prøve allikevel. Det begynner med en drøm vi bærer inne i oss. Siden setter vi ord på den drømmen. Finner vi at den drømmen har noe å si oss og at vi ønsker å sette den ut i livet, da går vi gradvis til handling.
 
Det finns 3 viktige ord i det her sammenhenget. Det er håp, tro og tillit. Vi trenger et håp om noe bedre. Vi trenger også troen på oss selv at det skal gå bra og at vi kan. Vi trenger også en tillit til at livet vil oss vel.
 
Det her kan variere fra tid til tid og vi kan være trangsynte på noe, men ikke andre.
 
Det krever mot til å vidge sine vyer.og å se ting i større perspektiv. Vi må tåle å være ikke vite og den så kallede tryggheten det innebærer. Ellers kommer vi ikke videre.
 
Vi trenger da å se verden som et barn. Barnet er åpent og veit at det har mye mer å lære seg.
 
Det er en kunst å lære seg å lytte, se, lukte, kjenne og så videre. Når vi fyller vår tid til aktiviteter er det mye vi ikke har tid å observere.
 
Hvor ofte gir den vesterlandske mennesket seg til til å sitte ned å bare observere?
 
Det blir mere nå med økt interesse for meditasjon og liknende ting, men det må nok for mange skrives ned i kalenderen før den blir for full...

Love is Energy.... Pass it forward !.flv

onsdag 25. august 2010

Det er enklere å kunne systemet når man ær syk!

Det er ikke enkelt å bli ufør. Det er både en kilde til fortvilelse og bedrøvelse. Når jeg ble sykemeldt i et utmattelsessyndrom så fremkallet det den største krise som jeg gikk gjennom. Det var en ensom prosess på mange måter når det ikke fantes noen behandling i helsevesendet som kunne hjelpe. Det var godt å høre at “du er en vanskelig pasient”. Legene vet ikke hva de skal gjøre og derfor skyver de slike som deg fra seg. Det var godt å høre en lege si som det var. Jeg kan ikke bebreide noen for at de ikke har nok kunskaper, for en enkelt diagnose. Det er likevel godt å høre en lege si sannheten fra min synsvinkel. Jeg vet at jeg er langt fra ensom med den her erfaringen. Kan du som leser kjenne deg igjen?


Det er ikke enklere å ha et utmattelsessyndrom når man ikke er trygg på å få forståelse fra NAV. Skulle jeg få sykepenger, rehabiliteringspenger og så videre? Jeg hadde allerede en gang tidligere opplevd å stå helt uten, og det fantes ikke en sjanse at jeg skulle orke arbeide noen timer i uken den er gangen. Den her stressen ble jeg fri fra først når jeg fikk innvilget attføring i 3 år. Da kunne jeg endelig slappe av etter 3 år ute ur arbeide! Når ikke kreftene finns der så er en viktig overlevelsesfaktor ur funksjon. Vi trenger penger for å betale våre regninger og å kjøpe maten vår. For meg var det viktig å har råd til alternativ behandling, som var det eneste som hjalp meg til mere energi og symptomminskning. Det var mye som sto på spill, som det er å være menneske.

Jeg har arbeidet mye med å være i nået, lytte på kroppen og lært hva som lyfter opp energien min. Det handler om å fokusere på det konstruktive. Når jeg arbeidet i helsevesendet lærte jeg meg også at Trygdekontoret/NAV ikke alltid lyttet på fastlegen eller psykologen. Derfor har jeg tatt kontakt med andre spesialister, for å få råd og støtte. Når flere personer kommer frem til samme ting er det lettere å få forståelse fra NAV. Det er vanskeligere å få hjelp fra NAV hvis man ikke kjenner til systemet, og vet hva man ska gjøre for å få forståelse og den hjelp som man trenger. Det er det jeg har lært meg, i hvert fall.

Jeg vet at jeg er langt fra ensom om den her erfaringen, og det rammer ikke bare individer. Det rammer hele familjer!

tirsdag 24. august 2010

Sjelereise

Leser akkurat nå om sjelereiser i boken “Vinden er min mor” av indianen Bear Heart. I en sjelereise søker man noe og finner forhåpentlig seg selv og oppnår visdom. Det minner meg på tekster i Thomasevangeliet. En del mennesker vet ikke hva akkurat deres rolle i livet er og søker da ofte i det ytre for å få tilfredsstilt et indre søkende. Kanskje man da ikke kan sette fingeren på det som man søker. Det leder til usikkerhet og utilfredsstillelse.


Bear Heart forteller at man i hans stam har en prosess i å kjenne seg selv der man stiller 3 spørsmål.

De søker seg ensomme ut i naturen og, etter hva jeg skjønner, mediterer over de her spørsmålen:

1. Hvem er jeg?

2. Hva har jeg gjort med den person som jeg er?

3. Hvorfor finns jeg?
De lytter da til hva som skjer inne i dem selv og hva som skjer rundt dem. Hva skjer i naturen akkurat der og da?

De her spørsmålen kan åpne nye veger som vi ikke har tenkt på når det handler om våre liv. Når vi har funnet ut mer om oss selv er det enklere å vite vilken retning vi skal gå og vi føler os sikrere, sier Bear Heart. Det betyr ikke at det blir enkelt. Men det kommer å være vært den anstrengelsen. Vi står stadigere på jorden og i våre liv. Vi vet vem vi er og hva vi vil.

Vi har lett for å komplisere våre liv, når vi skulle kunne leve mye enklere.

Vi trenger å ha kontakt med vår egen stillhet, brems opp vår tankevirksomhet, samle våre tanker for å få mer indre ro. Da er det lettere å møte vårt hektiske samfunn. Vårt samfunns overlevelse er avhengigt av at vi har den her kontakten med vår åndelighet.

Ellers blir som å kjøre 190 km/time rett inn i en bergvegg. Her har vi alle et ansvar å arbeide med vår indre fred og fredelighet.

En viktig punkt han tar opp er også, “er du en forebilde for noen?”

Det er så enkelt å klage på hva andre gjør og ikke gjør, men hva gjør vi selv? Gjør vi det indre arbeide som trengs. Det er her vi alle må begynne hvis vi skal få en god nærmiljø, et godt samfunn og en god fremtid.

Vi velger selv!

Jeg kan virkelig anbefale boken "Vinden ær min mor"! Den boken blir man fenget av, og Bear Heart er en meget klok gammel indiansk sjaman. Han sier mye som får en å tenke. For eksempel kaller han arbeidslunsjer for magesårs ravinen...
Den kan bestilles på http://www.tanum.no/ og dn koster bare 39 kroner.
Når en bestiller svenske bøker fra Tanum, blir det ofte billigt.

lørdag 21. august 2010

Virkelig helt nydelig og morosom!

logo
Engasjert hund gir baby latterkick
Det er det morsomste han har vært med på i hele verden. Aww!
Se denne saken på Start.no

Frykt

Din dypeste frykt er ikke
din utilstrekkelighet.
Din dypeste frykt er at
du er ubegrenset og kraftfull.
Det er ditt indre lys, ikke mørket
som skremmer deg mest.

Du tenker: Hvem er jeg som våger
å tro at jeg er briljant, strålende,
talentfull og fantastisk?

Jeg spør: Hvem er du,
som ikke våger å være alt dette?

Du er et barn av Gud.

Det finnes ingen klokskap i å
krympe deg og gjøre deg selv liten.

Det gjør ikke verden bedre.
Guds storhet finnes i alle mennesker.

Du er født til å bekrefte dette Lys
slik det brenner i ditt hjerte.
Du er ment å stråle, slik et barn gjør.

Når du lar ditt indre lys skinne,
gir du andre mennesker
rett til å gjøre det samme.

Når du frigjør frykten,
vil din tilstedeværelse
frigjøre andre.

Nelson Mandela

fredag 20. august 2010

Sofie Hexeberg i intervju hos MD Robert K. Su

http://www.carbohydratescankill.com/the-podcast          

De snakker om de gode helseeffekterne av lav karbo dietter, og hva blodprøver og pasienters livskvalitets løft når de har gått over på lavkarbo mat. De taler også om at vi spiser for lite fett, pga av at vi i flere år har blitt hjernevasket til å være redde for fett.

I alle de år vi har blitt advart for å spise fett, har antall overvektige, og diabetiker over verden. I USA er det her et kjempeproblem, men ikke bare der.

Også her har vi samme problem. Nå kommer det ene forskningsresultatet etter det andre og leger får praktiske erfaringer av fordeler med lavkarbo maten, i jemførelse med den dietten som myndigheterne anbefaler.

Likevel anbefaler Helsedirektoratet og det Svenske Livsmedelsverket fremdeles fettfattig kost, noe som leder til at folk spiser mer karbohydrater.

Vi vet mer og mer at raske karbohydrater gir oss mye helseproblemer. Selv de som er normalvektige risikerer helseproblemer ved feil kost. Det er ikke alltid det synes på utsiden. Selv normalvektige får hjerte-kar sykdommer, diabetes og andre problemer.

Derfor er det ikke bare en slanke diett, men også en helsediett.

Den norske legen Sofie Hexeberg har skrevet en bra bok om lavcarbo diett. Hun tar opp flere pasienter og deres sykehistorier, med blodprøveresultater med mere. Boken heter "Frisk med Lav- karbo"

onsdag 18. august 2010

Hvorfor skulle grisene være et unntak?

Multiresistente stafylokokker bakterier har spritt seg blant svinebesetninger i 18 land i Europa. Man har nå funnet de her bakteriene også i Sverige. Det er samme bakterier som sprer sykehussyken i våre sykehus.

I senere år har legene prøvd å begrense utskrivning av antibiotika. Hvordan har det vært blant veterinærer? Får vi for mye multiresistente bakterier får vi problemer når vi er syke.

Foruten at smitten spreds mellom svinen, risikerer også de personer som tar vare på svinen å bli smittet. Det finns eksempel på de som er smittet av svin. Det blir med andre ord et arbeidsmiljøproblem hos dem som arbeider med svin og charkuteriprodukter.

Hva gjør antibiotika ellers med kjøttkvaliteten? Jeg bare lurer.



http://www.svd.se/nyheter/inrikes/sjukhussjukan-hos-svenska-svin_5138755.svd


Vi får før eller siden ta konsekvensene av våre valg. Den her industrimaten der dyrene lever tett og under stress er ikke bra for oss. Det er egentlig rart at det her ikke har vært mer diskusjoner om det tidligere. Det som skjer nå er logisk. Men det er enklere å kjøpe billigt svinkjøtt, så vi kan kjøpe alle våre ting. Bonden ønsker å tjene så mye penger som mulig. Veterinæren skal tjene penger.
Vi får skylde oss selv.

Tidligere har det vel ikke heller vært så populært å legge penger på sin helse. Det har vært mere naturlig å bruke penger på en ny bil og hus. Det er en selvfølge for mange å kjøpe rett bensin og rett motorolje til bilen, for bra drivstoff skal den ha.

Maten er vårt drivstoff, og hvor nøye er vi med at vi selv skal ha bra drivstoff i vår egen kropp. Hvor mye vurderer vi vår egen kropp? Bruker vi kroppen som en søppeldunk? Det har i vært fall ikke jeg lyst til!

I begynnelsen av 90-årene arbeidet jeg på infeksjonsklinikken i Lund. Det begynte å komme inn pasienter som legat på sykehus i utlandet, der de smittets av MRSA. Antallet pasienter med MRSA økte år for år. Det var en langtrukken process for de personer som blitt smittet av MRSA.

Nå har det til og med spritt seg blant svinene. Jeg såg att store svinebesetninger fikk antibiotika for diarre allerede på 70-tallet. Førr fikk svinen god plass, men når bønderne moderniserte og økte besetningene fikk svinene det trangt. De fikk stå i trange bås der de knappt hadde plass til å bevege seg. De fikk vondt i benen, ble stresset og smitte spredde seg raskere.

Vi har aldri hatt så billig mat som nå, men hva har det blitt av kvaliteten?
Som kunder og konsumenter får vi ta konsekvensene for våre valg, og det får vi som skattebetalere også. Når vi belaster våre kropper med dårlig mat, blir vi syke, sykemeldte og så videre. Vi har selv skapt oss en vond sirkel.

Det er vondt å våkne opp! Men nødvendig!


mandag 16. august 2010

Om fordommer

Har du fordommer mot deg selv, altså dømt deg på forhånd?
Gir du deg ikke tid til å se hvordan det ser ut, forstå og se sammenhengene?
Gir du deg ikke tid til ny kunnskap og forståelse om deg selv?

Har du fordommer mot andre, altså dømt dem på forhånd?
Gir du deg ikke tid til å se hvordan det ser ut, forstå og å se sammenhengene?
Gir du deg ikke tid til ny kunnskap og forståelse?

Så synd! Gir du deg ikke mulighet til frihet og kjærlighet?
Hvordan skulle du kunne det om du ikke gir deg selv og andre tid til å se hvordan det virkelig ser ut?

Kjærlighet er å prøve å forstå!

Vi snakker ikke ofte om at fordommer også rammer oss selv, når vi ser på oss selv. En klok kvinne sa en gang til meg at "når du dømmer, setter du opp et hinder til forståelse". Når vi gjør det kan vi ikke løse opp indre blokkeringer og gå videre i livet. Vi setter oss fast. Skal vi hjelpe oss selv eller noen annen videre i livet trenger vi å se hva som er vårt eget dømmende, og i stedet å se sammenhengene. Dette er som jeg ser det et livsprosjekt, for vi er alle vokset opp i et samfunn med fordommer.

Ønsker dere en dag i dag med indre fred!

torsdag 12. august 2010

Nå kommer sannheten frem!

Troverdighetskrise i WHO.

WHO har ikke følgt sine egne regler for interessekonflikter fra 2003. De her reglene sier at personer som har bånd til den impliserte industrien ikke skal delta i møter eller prosesser i spesielle områder der de utarbeider råd av policy.

Den tidligere hemlige gruppen av pandemirådgivere på WHO er nå offentliggjord. Det viser seg at 4 av de 15 faste medlemmene i gruppen og en rådgiver har oppgitt tilknytning til legemiddelsindustrien. Det betyr at en tredjedel av gruppen har egne interesser i legemiddelsindustrien.

Leger ble i forrige året tilsagt å tie stille med kritikken. Takk og pris for politikeren og legen Gunnar Ballo som sto opp og sa sine synspunkter i saken. Det må være rom for uliktenkende i en demokrati. Det leder til kreative diskusjoner i en prosess til økte kunnskaper.

Legemiddelsindustrien tjente masser med penger på influensa vaccin.

Det svenske livsmedelsverket har hatt ansatte som har hatt økonomiske interesser i livsmedelsindustrien.

Personer som skal være spesialister og rådgivere har egne økonomiske interesser i det som påvirker folkehelsaen.

Vi tvinges til å tenke selv og å søke etter egne kunnskaper om hva som gir oss en bedre helse.

Hvor mye av det her har vi i Norge? Trenger vi å revurdere vår tro på spesialister og tillit til auktoriteter.

Det her må også ramme de spesialister som er kunnskpsrike og har en ærlig ønske om å gjøre et bra arbeide for folkehelsaen.

Men det her er ikke bra for troverdigheten for WHO.


http://www.svd.se/nyheter/inrikes/pandemin-var-ingen-pandemi_5121183.svd


http://www.abcnyheter.no/nyheter/helse/100811/her-er-whos-hemmelige-pandemiradgivere


http://www.kostdoktorn.se/svininfluensans-slut

Hurra for rakryggede journalister.

Vi andre trenger å interessere oss for hva vi stopper i oss.
Når det er mye penger og vinstinteresse i en bransj så får vi se opp.

Jeg leste en debattartikkel i DN og det var en interessant lesning. To forfattere, Mats-Eric Nilsson og Henrik Ennart, har skrevet en bok som heter "Døden i grytan".

De mener at det er tid å beskrive innehold og næring i maten på skoler, sykehus og i eldreomsorgen. Vi vet veldig lite om hva vi får servert på tallerkenen. Hva er det egentlig vi får servert på sykehus og i eldreomsorgen?

Når maten holdes varmt, varmes opp igjen og varmes i mikroovn, så smaker det ikke så bra, men hvordan er det med næringsverdiet? Derfor trenger vi nå en næringsdeklarasjon, skriver de.

"Nylagad mat får det att vattnas i munnen och skapar dofter och synintryck som hjälper kroppens enzymer att effektivt ta upp matens näring. Eftersom bakterietillväxten blir så kortvarig mellan tillagning och måltid är den vanligtvis säker att äta. Dessutom innehåller den mer vitaminer och hälsosamma växtkemikalier än den förproducerade maten, och resterna kan tas tillvara som förr i tiden i stället för att som i dag dömas ut som hälsofarligt riskavfall som endast duger till biogas."

"Av manualen framgår också att tekniken lämpar sig dåligt för enkelomättat och fleromättat fett, som riskerar att härskna. Medan rader av näringsforskare över hela världen efterlyser mer omega-3-fett i maten för att minska risken för hjärtsjukdomar och kanske även hyperaktivitet och demens, inför alltså Sverige på bred front tillagningsmetoder som lämpar sig dåligt för att hantera mat med dessa hälsosamma fettsyror.

Övergången till alltmer centralproducerad storköksmat har gynnat framväxten av stora internationella cateringföretag. Och den ständigt pågående kostnadsjakten tvingar deras underleverantörer att satsa på stora volymer av ett fåtal särskilt snabbväxande råvaror. Dessa lagras, transporteras och processas sedan i många led innan de hamnar i färdigmatsfabriken, som måste använda sig av ett brett sortiment av tillsatser för att slutprodukterna i någon mån ska kunna efterlikna traditionella maträtter."


http://www.dn.se/debatt/fabriksmaten-ett-hot-mot-skolelevers-och-aldres-halsa-1.1150822


Vi trenger å interessere oss mer for maten vår, hvis vi skal holde oss friske.
Det lumske med næringsmangel er at vi ikke kjenner det med en gang. Det er en stille process i kroppen som pågår over tid. Dessverre.

Hadde vi merkt næringsmangel på kroppen raskere hadde det raskt blitt et ramaskrik. Og da hadde vi fått løst problemet tidligere. Nå får vi selv engasjere oss og ta rede på mere om hva vi spiser. Det kostrådgiverne er enige om er at vi skal lage maten med gode råvarer fre grunnen.

For min egen del har jeg vel aldrig vært så interessert av maten som nå, når man leser så mye elende om kosten, maten og vår helse.

Det er mange som lever utrygt..

Flere blir lenger - Hamar Arbeiderblad

Det er mye å ta tak i. Det er mange som lever utrygt, og må søke beskyttelse.

På krisesenteret i Hamar, har de økt pågang.
De har nå tilbud til både menn og kvinner som kommer med samme problemstillinger. Man håper også at det skal bli lettere for menn å søke beskyttelse.
Eldre søker beskyttelse for at barnen slår dem.
Kvinner med minoritetsbakgrunn kommer med barnen for beskyttelse.
Personalet på krisesenteret møter også mennesker som vært med om tvangsgifte og menneskehandel.
De har også nære samarbeide med politiet.

Det er virkelig bra at man nå tar familievoldet på alvor.

Altfor mange barn tar skade av å leve i et slikt helvete, og mange sliter med senskader i voksen alder.
Vi må arbeide videre med barnens trygghet og helse.
Det rammer hele familier, ikke sjelden i generasjoner. Når kunnskaper rundt traumaer og kronisk stress øker i samfunnet må lovene følge etter.
Men det trenges å snakkes mer om det her. Smerter og erfaringer må opp på overflaten for at barnen skal bli sett og få hjelp. Når de føler at de kan bli tatt på alvor blir det lettere for barnen. Det er viktig for barnen at ikke bare de selv tilbys hjelp, men også deres foreldrer.
Når kunnskapene om familievold økes blir det vanskelig for politikkere og andre voksne å snike seg unna sitt ansvar.

Livet

onsdag 11. august 2010

Når mannen tjener mer enn kvinnen

Jeg såg på et tv-program med doctor Phil idag der det debattertes om når kvinnene tjener mer enn menn.

Det ble en het og opplivende debatt.

Den økonomiske krisen har satt store spor i det amerikanske samfunnet. Idag er det mange menn som må være hjemme på grunn av arbeidsløshet, mens kvinnene har blitt familieforsørjer. Menn er hjemme og tar vare på hjem og barn og damene satser videre på sin egen karriere. Det her forandrer maktbalansen i hjemmet.

Det diskutertes om menn var redd for intelligente sterke damer som klarer å stå på egne bein. Noen menn sa at de liker når damen er smart og å tjener bra. Det blir en intellektuell stimulanse for ham.

Menn og kvinner var enige om at hvis mannen er svak så klarer han det ikke. Jeg skulle oversette svakhet til indre utrygghet. Kvinner mente de ikke kunne signalere for raskt at de er resurssterke.

De sa at damene på 60-tallet gifte seg for økonomisk trygghet, men idag hadde det endret seg til å få en partner. (Livskamrat? Min spørsmål.)

Noen damer sa at de hadde at de hadde høge krav på sin kommende ektemann, noe som ikke blir realistiskt da flere kvinner går ut college enn menn. Noen sa at man må kompromisse de her idealene og tilpasse dem til virkeligheten.

Det er helt klart at når samfunnet utvikles og forandres så må våre tanker og følelser om relasjoner, også utvikles og forandres. Når vi er små tar vi inntrykk av hvordan relasjoner mellom menn og kvinner, menn og menn, kvinner og kvinner, ser ut.

Barnen tolker og observerer. Alt der her er vi ikke bevisst om når vi er voksne, men det påvirker våre relasjoner.

Dermed må likestillingsdebatten hele tiden utvikles og var og en av oss må arbeide med oss selv for å oppdatere oss. Både menn og kvinner må bruke sin stemme til å arbeide med sine roller. Dette er ikke bare viktig for oss selv, men også for barnen som vokser opp, og senere generasjoner.

Barnen som vokser opp tar inntrykk av hvilke roller som mor og far tar i livet.

Hva gjør det med en sønn som får høre mor si bitre ting om menn. At de egentlig ikke trengs. Hva gjør det med en dotter som får høre far si nedsettende ting om kvinner?

Selv om barn arbeider med å klippe av navlestrengen når de skal bli voksne, er det raskt gjort å opprepe sine foreldres mistak. Mye av vår atferd går på automatikk når vi ikke stopper opp for å reflektere.

Mange av oss reflekterer mer når vi har kommet opp i årene, når vi får en oversikt av det som var.

Da har vi en viktig oppgave for kommende generasjoner. Det er å dele med oss av våre tanker og å by på oss selv.

Vi må snakke mer om hvordan det er å leve, og å konsentrere oss mindre om alle materielle ting vi driver med.

Når vi stopper opp og reflekterer kring livet og bryr oss om hverandre, da øker forutsettningene på at vi skal ha det godt og å ha en bedre helse.

Mellom Helgeøya og Tingnes




































På lørdagen hadde vi så deilig vær, at vi bare måtte ut en tur med bilen.
Vi har mye fin natur i Hedmark, selv om det ikke er så dramatiskt landskap som i fjellbygdene.
Hedmark har en rolig sjarm som gir ro.

tirsdag 10. august 2010

Når en burde vite bedre!

Dette hører vi ofte, at noen burde vite bedre.

Når en burde vite bedre.

Det er ikke alltid så enkelt.

Teoretiske kunnskaper har kanskje ikke "riktets" inn i kroppen og ha blitt innsikt.

Når kunnskapen finnes i hodet, behøver det ikke innebære at den har landet i kroppen som en erfaring.

De ting som har landet i kroppen leder til økt intuisjon.

For å ha full oversyn over livet skulle det kreve at alle erfaringer som vi har gjort skulle være med-i-vitendet, og ut fra alle mulige synsvinkler.

Vi skulle også ha total kontroll over alt som skjer i livet og også hatt en anelse om skjeendet fra begynnelsen.

Vi skulle også ha trengt full kontroll over samfunnets forandringer i tid og rum.

Det er lett å dømme, men...

Det å dømme kan være en hinder for forståelse, hva gjelder oss og andre!

Det er mye å ta stilling til når vi skal ta ansvar over våre liv...


Vi er veldig sammensatte og vi har ikke oversikt over alt vi har gått gjennom. Tenk alt vi har gått gjennom, sett, hørt, tenkt og følt. Alle relasjoner vi har hatt til oss selv og andre, har satt spår. Tenk alle valg vi har gjort gjennom årene. Tenk alt vi har spist og drukket. Det vi trodde var rett å spise for 20 år siden kanskje er helt feil idag. Alle bøker, filmer og musikk som vi har sett og hørt har også påvirket oss.

Hvordan kan man da tro at det finns en eller noen få grunner til at man er syk, eller er i de relasjoner man finns i idag. Utløsende faktorer setter naturligvis spår og de kan være nok så store. Men en forklaring til at livet er som det er blir for enkelt. Livet er ikke en enkel tråd som man kan følge. Det er mye mere mangfoldig enn vi kan noensinn tenke oss inn i. Derfor skal vi passe oss for å dømme, for det leder ingen steder. Dømmendet kan få oss å kjøre fast så ille at vi graver oss ned. Det finns ikke noen fokus på løsninger hvis vi dømmer oss selv eller andre. Derimot kan det være bra å ta stilling til hva vi kan tolerere. Vi trenger kjøreregler.
Mange tror seg å vite sannheten og at alle andre har feil. Hvordan kan de være så sikre? Jo mere vi lærer oss desto mer skjønner vi at vi ikke veit.
Men å kjøre fast i fortiden hjelper ikke. Vi kan lære av den for å gå videre i livet. Vi trenger å fokusere fremad på hva vi ønsker oss og å se hva for muligheter vi har. Siden er det de små stegens veg som gjelder. Det handler om å tørre å tro at en kan samtidlig som man ikke gaper etter for mye på en gang. Derfor trenger man å være her og nå for å se hva ståstedet er. Vi kommer å snuble, men da lærer vi oss noe. Små barn lærer seg at de skal reise seg opp igjen når de lærer seg å gå. Det kan vi også gjøre. Vi trenger også å tåle å være redde, for det blir vi ofte når vi prøver noe nytt.

Vi trenger også å tåle at vi kan lykkes og å tørre å stå i den gleden. Vi trenger å føle på at vi er verd det, helt enkelt for at vi er verde det. Gjennom å gjøre seg mottaklige for kjærligheten å føle at vi har noe å gi, da har vi også reist oss opp.

Vi får alle gjøre så godt vi kan! Strekk på ryggen! Du duger som du er!

mandag 9. august 2010

Det er ikke min oppgave her i livet å være feilfri!

For et par år siden hadde jeg ett 4 ukers oppehold på ett nasjonalt attføringssenter i Sør-Norge. Der fikk man en god anledning til å trene opp sin helse og å tenke over sitt liv.

Dessverre for meg med utmattelsessyndrom så hadde de ikke noen individuell tilpassning for den fysiske aktiviteten. Alle skulle være med i gruppen som var konstruert uten noen tanke på diagnose. Nå skulle man satse på det friske hos individen. Det innebar at en del av oss fikk for mye trening, og ble slutkjørt før vi reiste hjem. Det kalte de hjemmereise syndromet, en gruppeprosess term som handler om redsel for å skrive ut for den trygge miljøet i attføringssenteret og hjem til the real life. Men alt var ikke hjemmereisesyndromet. Den innsikten fikk vi klare selv i gruppen, og våre leger når vi kom hjem.

Vi hadde også en sykepleier som nok mente det vel, men som noen av oss opplevde å tale oppifra og ned. Andre gikk i samtaler hos henne, og opplevde seg å få god støtte av henne.

Begeret for meg ble fullt en dag da vi hadde at gruppediskusjoner i en bygning ved siden av hovedbygningen. Det regnet så jeg hadde med meg regntøy, skrivesaker og et krus med te. Jeg har hatt store, store problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon, på grunn av utmattelse, og nakkeproblemer etter en smell i hodet for lenge siden. Når gruppetimen var over, glemte jeg kruset som jeg hadde plassert i vindusposten. Det var mye nok som jeg skulle holde rede på. Når jeg var i rummet inntil hørte jeg sykepleieren si høyt, “Det er noen som har glemt sitt krus.” Oh, ja, det er meg sa jeg. Gikk tilbake for å hente kruset. Da sier kvinnemennesket til meg, “Jeg er ikke din mor!” Inne i meg ble jeg sint og tenkte at, den ska du få en markering på men det skal ikke bli på samme nivå som din. Jeg svarte, “Det er ikke min oppgave i livet å være perfekt!” Alle rundt meg begynte å le høyt, også sykepleieren. Jeg gikk derfra meget fornøyd med meg selv. Jeg kanskje aldri blir helt frisk igjen, men kjeften, den har jeg med meg!

søndag 8. august 2010

Introvert - extrovert

Det finns introverte og extroverte personligheter. Begge personlighetstypene trengs for at verden skal fungere. Det handler om å finne sin plass i livet. Jeg tror at der man trives er en bra plass å være på.

Jeg husker et tv-program med Oprah Winfrey for noen år siden. Hun intervjuet en lege som hadde arbeidet på en forskningsstasjon på sydpolen. Legen fortalte at de extroverte trivdes godt på sommeren, når det var mye aktivitet ute. På vinteren når det var kallt og mørkt måtte de være mye inne. De extroverte holdt på å klatre på veggene, mens de introverte var i balanse og roet ned stemningen. Hun skrev en bok som heter "Ice Bounds". Jeg husker ikke namnet på legen.

Vi kompletterer hverandre. Den introverte ladder opp i ensomhet og den extroverte ladder opp batteriene i sosiale sammenhengene. Gi hverandre råd i slike tilfeller blir da vanskelig.

Det å være veldig sliten kan gjøre et menneske mere introvert. Jeg kjenner det selv. Energinivåen styr hvor sosial jeg er og det har for min del ikke noe med sosial angst å gjøre. Jeg er veldig sosial når jeg har bedre dager.

Jeg synes vi skal være de som vi er og utvikle våre talenter. Da gir vi best vårt bidrag til verden.
Forskjellig eksempler på hvordan det kan bli når en introvert person og en extrovert omgåes kan for eksempel være: Den extroverte synes at den introverte er treg og bare vil være hjemme. Den extroverte maser om aktiviteter og mener at det ikke er sundt å være så mye hjemme. Det er når man er sosial man får energi, mener dem, og slapper av godt. Den introverte synes at det er et jævla masende, og kanskje gir etter for maset iblant for å få slutt på maset. Kan kamraten aldri være alene, er hun/han så avhengig av å ha folk rundt seg hele tiden? Den introverte trenger mye egen tid for å ladde batteriene og å fordøye alt som skjer, ellers blir det for mye indre stress. Sannheten er at de fungerer forskjellig!!! Den ene kommer ikke å bli som den andre!!! De får bare akseptere at de er forskjellige.

Tenk dere at en forelder som er introvert, har et barn som er extrovert. Ungen synes at mor/far er kjedelig. Det skjer jo ingenting! Forelderen synes at det kommer unger og skal kjøres hele tiden.

Eller det andre holdet. Ungen er introvert og forelderen er extrovert. Ungen er nøjd med å sitte på rommet sitt og å drive med sitt. Har ikke behov av å være så veldig sosial. Forelderen tenker, herre gud, ungen er deprimert. Jeg må ringe til psykolog å bestille time. Det er så viktig å treffer venner for å må bra. Ungen mener: "la meg være i fred"! Jeg er sosial på skolen, der treffer jeg venner. Jeg var på fest for en måned sen. Det rekker med det. Jeg har ikke mer behov av å være sosial! Slutt å mas!!! La meg være som jeg er!

I begger fallen er det viktig å definiere hva som skjer. Da er det lettere å kutte viljestridene og å løse situasjonen etter dem vi er. Vi skal blomstre som dem vi er. Noe annet fungerer ikke i det lange løpet!

Vår venn Rifat kan virkelig bake!











Vår venn Rifat driver et kafe i Tyrkia, sammen med sin familie. Klokken 3 på morgonen må han opp for å bake dagens brød og kaker. Han prøvde med å ansette folk for å bake, slik at han skulle få avlastning. Da satte stamkundene foten ned. De likte ikke de nye brøden og kakene. Hvis ikke Rifat begynte å bake selv, gikk de noen annen sted for å kjøpe brød. Da fikk Rifat si opp bakerne og selv begynne å bake igjen. Det var en mann som selger klær i en butikk i nærheten som fortalte det her. Selv pleide han å spise mye når han kommer til Rifats kafe. Dessverre var brødet slutt når jeg tok bildene. Det var helt renset!

Bløtkakene er rene kunstverken. Jeg har sett en bryllopskake han hadde laget.
Husker ikke hvor mange etasjer det var, men det var mange, Det trengtes for det var over 130 gjester på bryllopet. Alle skulle ha et litet stykke, og den var kjempegod!

Det er ikke bare brød og bløtkaker han lager. Han gjør mange forskjellige sorter.

De selger også andre ting. Tyrkiske teer og kaffe, krydderier med mere.

De lager også et veldig godt tyrkisk te! Det blir oftest mer enn et glass med te.

Når vi var der i april kom det dit en ryss som kjøpte fersk presset appelsin jus. Hans sønn fikk utslett kring munnen av den jusen som servertes på hotellet. (All inclusive) Den var ikke ferskpresset som den de har her.
Her presser de appelsinene når kunden ser på.

Tekin pastanesi har åpent alle dager hele året. Da må de være på plass, og de hjelper hverandre for å klare det. Men iblant må de være slitne, selv om de sover en stund på dagen.

De er også turistavhengige. De fleste rundt omkring lever på turismen. Tjener de ikke penger, har de ikke penger å kjøpe før. De har ikke det økonomiske trygghetssystem som vi har her.

Walk in beauty, folkens!

lørdag 7. august 2010

Når vi i april hadde drømmer om vår og sommer...






















Da blomstret det for fullt i Alaniaregionen.
Og solen...den livgivende solen varmde så godt!
Etter en lang vinter var vi utsultet på sollys og D-vitaminer. Som i et mirakel ble vi gladere, mere avslappet og hadde mere energi. Da var det lettere å leve.
Selv om jeg ikke ble frisk, er det enklere når solen lyser og varmer opp.

Legene ble urolige når de ikke fant journalen til gamle Anders, 85 år.

Gamle Anders levde til eldre dager på en liten bondegard på den skånske åsen i Sverige. Han var ungkar og levde sit eget liv. Han var en rolig og sindig type, og tenkte alltid etter når han snakket. Min far pleide å si at Anders var en klok mann. Han dyrket sin jord, tok hånd om dyrene sine og levde på det garden ga ham. Han laget sin mat fra grunnen. Han likte å lese bøker og var en flittig gjest på bokbussen som stoppet nære der han bodde. Slik levde han år etter år. Når han kom opp i høy alder flyttet han til nærmeste tettsted.

Nær han 85 år gammel, måtte legges inn på sykehus på grunn av hjerteinfarkt, blir legene stresset av å ikke finne journalen hans. Da de snakket med ham om det svarte Anders helt rolig. "Det er ikke så rart. Jeg har aldrig gått til lege."

I 85 år trengte han ikke å gå til lege! Hans egen forklaring på hvorfor han ikke trengt legehjelp tidligere var: Når han hadde kjent at en forkjølelse eller en influensa var på veg, da gikk han og la seg og sov. Han sov seg frisk igjen.

Jeg tror nok at han også hadde bra gener og en klok visdom fra sine foreldrer, men levemåten har mye å si.

fredag 6. august 2010

Frans av Assisis bønn















Frans av Assisis bønn
Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tviler rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!

Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!
Amen.

De fyre stress fasene

Sanna Ehdin dr. i immunologi og forfatter skriver i boken "12 uker til et bedre liv" om hvordan vi styrker det friske i kroppen. Det viktige er å unnvike ubalanser og det kan vi gjøre på mange måter.

De fire stressfasene er alarmstadiet, motstandstadiet, kronisk motstand og utmattingsstadiet.

På hvert stadium forbruker vi mye vitaminer og mineraler. Er vi i god biobalanse og har god næringsstatus klarer vi oss bedre.

1. Alarmstadiet, er den første reaksjonen på en uventet eller sjokkartet opplevelse. Hele kroppen er i alarmberedskap og beredt til handling, kamp-flykt. Etterpå når man roer seg ner og følelsene bearbeides, når man innhentingsstadiet. Kroppen henter seg inn og fyller på med næringsstoffer.

Men hvis man ikke bearbeider det som skjedde på alarmstadiet, kommer man inn i motstandsstadiet.

2. Motstandstadiet innebærer at den akutte hendelsen intellektualiseres og bearbeides ikke følelsemessig, noe som kan være bevisst eller ubevisst. Hvis man hele tiden utsettes for stressende situasjoner, kommer man også inn i motstandsstadiet. Da får man før eller senere ernæringsmangel.

3. Kronisk motstand oppstår etter at man har vært i motstandsstadiet over lengre tid, kanskje i år eller tiår. Overgangen kan merkes som en tiltagende tretthet og de kroppslige og psykiske symptomene øker. Da kjenner man en voksende ulyst overfor aktiviteter og sosial omgang. Man får også vanskeligere å hente seg inn etter forskjellige aktiviteter. Næringsstoffene i kroppen forbrukes stadig, og reservene tømmes. Da minsker også muligheter til å komme i kontakt med den opprinnelige følelsen som var starten på det hele.

4. Utmattingsstadiet. Det er svært lav funksjon i skjoldbruskkjertel og binyrer. Man har uttalte fysiske symptomer, er svært trett og sosiale relasjoner er slitsomme. Dette er et overlevelsesstadium der det gjelder å klare seg gjennom dagen.

Ehdin skriver også at man kan begynne å hente seg inn igjen når som helst i løpet av en periode av kronisk motstand. Kanskje man kan få hjelp i terapi til å føle på og bearbeide gamle følelser, noe som frigjør blokkert energi. Det fører til en lettelse.

Når man har nått utmattingsfasen tar det tid og krefter å komme tilbake. Å bare hvile og sove rekker ikke. Man må være aktiv selv og heve energien på flere områder. Det kan være å spise næringsrik mat, kostilskudd, spaserturer, qigong og liknende. Å finne det rette kostholdet er en viktig del for å få en økt stress toleranse.

Det er viktig og oppfatte og tyde signaler på utmattelse. Jo tidligere vi ser hva som skjer, desto lettere er det å hente seg inn.

Sanna Ehdin sier mye klokt om selvhelbredelse. Danskene oversetter alle hennes bøker. I Norge er kun 2 bøker oversatte. Men her i Norge har vi også bruk for hennes kunnskaper. Anbefales varmt!!!!

Det ser ut til at den norske oversettelsen er helt slutt på tanum.no men den svenske boken finns i pokket.

Når man leser det her blir det lettere å skjønne at ikke alle med for eksempel ME kan bli friske på en 3 dagers kurs i The Lightening Process. Her trengs et bredere perspektiv og mye common sense. Det her et et godt eksempel på hvorfor en del blir alvorlig utmattet. Det er mye som kan gi fatigue.

torsdag 5. august 2010

The Lightning Process - et uetiskt opplegg?


For noen dager siden leste jeg en meget interessant blogg. http://blog.tjomlid.com/?p=2961
Gunnar Tjomlid har gjort en stor kritisk granskning av The Lightning Pprocess i sammenheng å hjelpe personer med ME. Det var en befriende lesning! Den bloggen anbefales varmt!
Når jeg for første gang hørte om at noen personer fått hjelp av LP ble jeg veldig skeptisk. Skulle ME-pasienter som har en omfattende multi-systemisk sykdom ha blitt friske på 3 dager? Kunne det virkelig stemme? Velmenende personer, selv noen som arbeider i helsevesendet tipset meg om LP og at man kunne bli frisk av det. Jeg trakk meg forsiktig tilbake, og ønsket ikke å argumentere min skepsis. Det kunne snart se ut til at jeg ikke ønsket å bli frisk. Jeg stolte på min intuisjon, og fortsatte å styrke friskprocessene i fred og ro. Jeg hadde store plager av utmattelsessyndrom. Men visst fikk jeg legge ner energi på at tenke gjennom det her. Det var energi jeg skulle brukt på styrke meg selv. Takk og pris har jeg god tiltro på det jeg selv tenker og føler om min helse.
Jeg leste litt om LP på internet. Det var spesiellt en ting som jeg reagerte på i beskrivelser om LP:s treningsprogram. Hvis programmet ikke lykkes er det kursdeltageren, den ME syke, som ikke har gjort programmet på rett måte. Hva var det her for noe. Hadde leger og psykologer som hadde beskrevet sine behandlingsprogram på den her måten hadde det blitt et ramaskrik! Når en fagperson utvikler nye behandlingsmetoder skal de gåes gjennom fra et brett perspektiv. Man skal se hvordan det her virker i praksis og for hvem. Det er ikke pasienten som skal presses inn i et behandlingsprogram. Det er behandlingsprogrammet som skal tilpasses pasientens diagnose, funksjonsnivå og behov.
Når det gjelder ME, så er det ikke noen homogen gruppe. Det heter at det er en postviral sykdom, men når man leser om ME så skjønner man at det er mange grunner til at man blir syk i en slik diagnose. Fysiske og psykiske traumer er det mange som tar opp. Mononukleose er det en del som har hatt. I andre fall diskuterer man vaccin som grunn. Det er mange ting som har skjedd før kroppen har kollapset.
Hvordan kan man da tro at ett treningsprogram skulle kunne hjelpe en så heterogen gruppe? Dette får meg at ønske at de som arbeider i helsevesendet bør tenke seg mer enn en gang før de overtaler noen med ME at betale dyre kurspenger for LP.
Etter hvert ringte jeg til ME-foreningen og spurte dem hv de tenkte om LP. Da svrte de at de var skeptiske og at de hadde snakket med folk som ikke hadde fått hjelp av LP og som til og med hadde blitt dårligere etter en 3-dagers LP kurs. De hadde også fått høre att det var deres eget feil at de var syke!!!
Det er fantastiskt for de som har blitt friske av det her treningsprogrammet etter meget lav funksjonsnivå. Jeg skjønner at de sprudler av glade over å ha blitt friske og gjerne deler med seg av hvordan de ble friske. Det er åpenbart at her er det noe å hente for en del.
Det intressante blir da å høre om forskning om hvem som får hjelp av LP og hvem som ikke får det. Her er det viktig å diffentiere når LP virker. Jeg tror ikke at det blir enkelt for vi er så utrolig mangfasettert. Vi har så mye mer å lære oss om hvordan mennesket er skrudd sammen og å tro att en metode kan hjelpe så mange diagnoser og pasienter blir utrolig naivt.
Ja, våre tanker, følelser, levemåte og stressnivå har stor betydning for vår helse. Jeg arbeider mye med det selv for å bli friskere. Men det er ikke hele sannheten!
Hvis noen for eksempel har et utmattelsestilstand på grunn av amalganforgiftning er det vel ingen som tror at man kan bli frisk av det gjennom å bare forandre tankeprocesser og og å ikke ta symptomene på alvor.
Kanskje noen har udiagnostiserte nakkeskader og derfor har symptomer på ME. Det går ikke å tenke bort. Jeg har lest på blogger at kursdeltakere har forventer å få osteopatibehandling, men ikke fått. Phil Parker har tidligere forklart at osteopati er en del av LP.
Hjelper LP mot influensa eller andre somatiske sykdommer? ME er definiert som en somatisk sykdom.
Tanker og følelser har stor effekt på kroppen, men det har andre ting også. Hvorfor drikker folk på fester? Og forresten om tanken har så stor effekt... Da kunne man kanskje lære seg LP-programmet slik at man kunne tenke seg edru for å kunne kjøre bil hjem etterpå? Ikke det, nei!
Placebo er et meget interessant emne, men er ikke til 100%.
Er det rart det blir slitsomt for mange med ME å lese og høre om markedsføringen rundt LP? Er det rart at de ikke ønsker å bli overtalt til å gå et treningsopplegg der de risikerer å ble mye dårligere?
De gode resultater de peker på er deres egen statistik på de som har gått kursen, og ikke en statistik for alle med ME. Det er lett å la seg narres hvis man ikke vet så mye om markedsføring og om statistik. Er det dessuten slik at de på kurset signalerer at de ikke ønsker å høre noe negativt, hvordan skal de da får rede på sannheten. Det skulle bli dårligere reklame og dårligere inntekter.
Hvordan er det med langtids effektene? Hvordan har kursdeltakerne det etter 6 måneder, et år og enda lengre? Er de gode effektene fra kurset noe som holder seg over tid eller et resultat at de ikke lytter på kroppen? Det finns sikkert begge deler.

Jeg mener at man i helsevesendet skal tenke seg mye nøye om før man går inn i et slikt opplegg. Man kan gjerne sette seg inn i det, men ikke slutt å tenk! Det finns mange sider av det her, og for noen kan det være et veldig høyt pris å betale!!! Vi har ikke råd med halleluja behandlinger, der man har sluttet å bruke hodet!

Jeg har sett rundt litt på internet og funnet noen blogger om ME:
De positive resultatene har vi lest om i forskjellige blader. Nå lar jeg de med dårlige erfaringene høres.

En ting er sikkert! Jeg tenker ikke melde meg som en prøvekanin i et slikt projekt, når man ikke veit mer om konsekvensene!

Følelsenes biologi


Den 10 februar dette år skrev dr. i immunologi Sanna Ehdin en interessant blogg.

Den heter Hvorfor uttrykke følelser? Hvorfor er det så viktig for helsaen?

Hun skriver at vi trykker ned oss selv når vi trykker ned våre følelser. Man går akkord på seg seg og man setter igang en kamp. Livet blir en strid og det tar krefter. Når følelsene trykkes ned, setter de seg i kroppen, og da gir det på sikt blokkeringer og et nedsatt fløde i kroppen. Det handler om psykosomatikk.

En følelse som ikke uttrykkes reser langs nervbanene, utifra og inn. Hvis vi ikke uttrykker våre følelser trengs det energi for å holde dem igjen. Dette kan skje både bevisst eller ubevisst.

"I kroppen finns hämmande molekyler och impulser för att hålla känslorna och informationen ”nere”. Det är proteinmolekyler som binder sig till receptorerna och hindrar deras koppling till peptiderna. Detta medför att outtryckta känslor kan finnas lagrade överallt i kroppen. De kan till exempel finnas i huden, långt nere i ett organ, i tarmarna eller i nervknutorna vid ryggmärgen." (Sanna Ehdin)

Dette er grunnen til at følelser som ikke uttrykkes kan lede til sykdommer. Hvis man blokkerer sine følelser så blokkerer man det fløde av neuropeptider som trengs for å holde cellenes funktion ved det normale. Receptorene er blokkert og da fungerer ikke flødet av peptider og nervesignaler som de skal. Det skaper blokkeringer på cellenivå og dette viser seg også på organnivå. På lengre sikt kan det gi nedsettelse av kroppslige funksjoner og sykdommer. Da har det blitt en bio-ubalanse.


"Om man trycker ner sina äkta känslouttryck kommer de i stället få utlopp i falsk glädje – i alkohol, droger, sex, matfrossa, nya prylar och kläder etc. Men det leder tyvärr inte till någon äkta glädje utan bara kickar för stunden. Ett bra sätt att veta om det är äkta glädje är att den äkta glädjen ger ingen baksmälla!" (Sanna Ehdin)

Sinne er viktig når man trenger å sette grenser, beskytte seg eller når man må si ifra. Men Ehdin mener at det ikke finns noen studier som viser at vi blir av med aggresjoner når vi skriker, krangler eller gir utløp for dem. Motsatt viser flere studier at det kan lede til økt vrede, av aggresjonsutbrudd og ukontollert sinne.


Når vi løser opp følelsemessige blokkeringer får vi mer kontakt med livsglede og livskraft. De positive følelsene får komme fram i lyset. Redsel hemmer kjærligheten, sorgen som ikke sluppet ut legger en hinne over livsgleden, og sinne stryper det positive flødet og den seksuelle energien.

Sanna Ehdin skriver på bloggen og i sine bøker på en tydelig måte hvordan kropp og psyke henger sammen og at det derfor ikke går å skille de 2. Når vi forstår hvordan det henger sammen blir det lettere før oss å søke nye konstruktive løsninger. Det blir også tydelig hvor helsevesendet henger etter.

Sanna Ehdin skriver blogg på http://www.passagen.se/

Det er lett å google henne. Hun har skrevet flere bøker. Bare 2 stykken er oversatt til norsk. Hun har også hemmeside http://www.ehdin.se/

Jeg mener det er tid for flere oversettelser til norsk!

Kyssebær og fittamad


En del lokale ord kan nok virke forvirrende når enn ikke veit hva de egentlig betyr. De ordene i overskriften betyr ikke riktig hva det kan se ut for en fra annen bygd. Når jeg var liten så var mye av den gamle dialekten levende og også jeg kalte kirsebær for kyssebær. Det gjorde alle rundt meg. Det snudde raskt når jeg begynte i første klasse når Johan sa kyssebær på leksjonen. Alle log og jeg tenkte inne i meg at jeg nok skal si kørsbær i fortsettelsen. Stakkers Johan.

I Skåne ble ofte bokstaven e i ord med to konsonanter etter endret til i. Ikke endret egentlig men det var slik fra tidligere. Ett var it og fett var fitt. Smørgås, brødskive, heter smørmad på skånsk. Førr var det vanlig med å bruke det fett som var att i stekepannen på smørmaden. I noen deler av Skåne ble det kallet for fittamad. A:en kom ofte når en satte sammen to ord, for eksempel bordsben ble boraben. Hjemme sa man stekeflott om det fett som var att på stekepannen. Ikke like flaut, eller hva man skal kalle det.

De ord som en bruker til hverdags kan bety noe helt annet når en for eksempel flytter til Norge. Et godt eksempel er ordet pula. Det blir ikke helt bra viss man bruker det ordet her på den måten man gjør i Sverige. Det betyr ordet mer i retning av å pusle. Når man i Sverige sier at man går i pular der hjemme, mener man ikke det som man tenker på i Norge. Det er ikke mere spennende enn at man går og pusler.

Når jeg flyttet hit hørte jeg tales om en svenska som på sitt arbeide en mandag morgen hadde fått spørsmålet om hva hun hadde gjort i helgen. “Jag har pulat med lite av varje”, hadde hun svart. Da skulle jeg vilje vært en flue på veggen! Tenk for noen ansiktsuttrykk den stakkers damen møtte. Et minne som nok blir i hukommelsen kan jeg tro.

Forresten når stockholmaren sier at han skal drikke en bærs (øl) er det helt andre assosiasjoner for en nordmann. Fy hva ekkelt!

onsdag 4. august 2010

Ikke si "En rar tøs"

Samme ord kan bety veldig forskjellig på ulike plasser. Når man kommer til en ny plass og bruker sitt hverdagsspråk, kan det bli veldig feil. En hverdagssetning i Skåne, "En rar tøs" betyr ikke hva nordmannen hør. Rar i Sverige betyr søt og snill. En tøs i Skåne betyr flicka, jente. Pojke på skånsk heter påg. Alltså snakker skåningene om tøser og påger, jenter og gutter. Så når skåning sier at en tøs er rar, mener h*n at jenten er søt og snill. Derfor har jeg advart mine skånske familie, slektinger og venner at den setningen ikke blir bra i det hele tatt her.
Det finns andre ord også jeg forteller om.


Det finns andre skånske ord: hialøs, løsflabbad, madaro, møg, møghund, nosig, ræli(g) for eksempel. Kan dere gjette hva de betyr?

Å være på høygir i lang tid kan lede til store helseproblemer


Når individer har vært i et høyt tempo i lang tid og det tilsynelatende har gått bra, er det mange som ikke skjønner hvorfor det er tvert stopp.

En meget naturlig forklaring til dette er at høy aktivitetsnivå, høyt tempo og å være på høygir, gjør at kroppen produserer stresshormoner.

De her stresshormonene virker som hormonelle bedøvelsesmiddel. Ettersom kroppen er bedøvet så merker man ikke kroppslige signaler som slitenhet og smerter.

Man trenger å gire ned, men merker det ikke. Da kan det også være at det er vanskelig å sove og kvaliteten er ikke særlig god.

Etter en lengre tid kan kroppen si stopp, og man er utmattet. Da har det gått langt og det tar lang tid å komme tilbake.

Et eksempel på det her kan være personer som har flyktet fra krigen. I 90-årene møtte jeg menn og kvinner som hadde flyktet fra krigens Bosnia. De hadde overlevd krigen, konsentrasjonsleir, tatt med seg familje og barn ut ur landet og flytter til det trygge nord. Det lærte seg skandinavisk, byggde opp et nytt hjem, ungene begynte på skolen, de hadde trygg økonomi, og de kunne endelig puste ut. Puh! Da kom kollapsen, slitenheten, de sterke reaksjonene fra krigens traumer. De hadde kommet inn i det følelsemessige helvetet, og orket ikke noe. Hva hadde skjedd? Har jeg blitt gal, spurte de seg. Nei. Det var en naturlig konsekvens av hva du har opplevd. Styrken på opplevelsen tilsvarer styrken på reaksjonene.

Men det er ikke bare traumatiserte flyktinger som får de her reakjsonene. Det får også skandinaver som aldrig har vært i krig. Folk som i hverdagsstress står på og står på, mye jobb, mye ansvar, mye å strekke til, mye indre konflikter, stress, stress....mange blir utbrendt, utmattet, og så videre. Traumer skaper også en økt indre beredskap kronisk stress hvis man ikke får hjelp.

Når det gjelder folk som har hatt et hardt tempo, kan det være mange som har hatt personer rundt seg som har advært dem. Men de har ikke tatt det til seg, ikke følt at det var så ille, eller ikke sett noen utvei. Forklaringen til at de ikke har lyttet på råd, kan ofte være det jeg skrev i det første stykket.

Derfor er det så viktig å stoppe opp og å kjenne etter hvordan man har det her og nå. De fleste kan det om de bestemmer seg før det, Naturligtvis er ikke det mulig når man skal holde seg unna bomber når en er i kriget, men for mange andre kan det være et nødvendig valg.

Det er ikke lett å angre seg når en ligger i graven etter at hjertet har sluttet å arbeide