Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

torsdag 28. august 2014

Our deepest fear...

Vi jamført oss med hverandres fasader i den her jantelovskulturen, men jeg tror ikke det er hele sannheten.
Hvor mange har jeg møtt som ikke har våget å stå frem slik de er og kunne vært?
Hvor mange ganger har jeg selv valgt å holde meg i bakgrunnen?

Hva skjer hvis jeg våger?
Hva skjer hvis jeg ikke våger?
Hva skjer hvis du våger?
Hva skjer hvis du ikke våger?

Allerede i tenårene innså jeg at iblant må man bare hoppe inn i en situasjon. Hvis man venter for lenge kan urotankene ta overhånd. Jeg tenkte på den som blitt kastet av en hest. Jeg hadde hørt at det var bra å sette seg på en hest så fort som mulig. Hvis man ventet for lenge kunne redselen ha blitt for stor for å våge seg opp på hesten igjen.

Når man tar et steg videre på livets veg, kommer man inn i nye situasjoner. Kommer jeg å klare meg?
Er jeg bra nok? Er jeg verdt å ta meg frem? Duger jeg? Er jeg kompetent nok? Er jeg smart nok?
Tankene kan være mange og de tankene setter fart på følelsene. Det er lett å la seg bli styrt av følelser. De kan være kraftfulle og da hemmer vi oss.

Det kan også være viktig for oss hva andre mener om oss. Hvis jeg gjør det jeg ønsker, hva skal naboene si? Eller far, svigermor, arbeidskameratene, vennene og andre som vi har lett for å la definere oss.

Tenk hvis jeg dummer meg ut? Hvis jeg tar meg frem, hvordan går det med den eller den?   Det er så mye som gjør at man bygger opp mange indre hinder.

Jeg fikk på psykologutdannelsen høre at samtaleterapiens oppgave er å hjelpe folk gjennom sine indre hinder. På den måten skal en person få hjelp med å våge være sin egen potensial, være mere seg selv. Kanskje man har en drøm om noe, men ikke våger leve den. Kanskje man trenger fred, ro og hvile, og trenger å se at det er lov å ta vare på seg selv.


Hvis vi tenker oss at vi velger mellom to følelser, som er kjærlighet og redsel, og når vi reflekterer kring hva vi velger å gjøre. Hvis vi velger en retning, kan det være et viktig spørsmål om det valget er av kjærlighet eller redsel. Da kan det være kjærlighet til seg selv, andre rundt oss eller til dyr og natur.

Er jeg redd for kritikk og derfor ikke våger å trekke meg tilbake når jeg trenger det?
Er det noe jeg trenger å gjøre for meg selv for å må bra?

Våre livsvalg har også med andre å gjøre.
 Hva velger jeg å investere mine penger i?
Kjøper jeg økologisk slik at vi sparer miljøen for miljøgifter?
Hvordan produseres de varer som jeg kjøper? Barnearbeide? Slavekontrakter?
Hvordan er vi mot våre medmennesker?

Jeg er for eksempel ikke den som snakker mest i en gruppe. Sitter mye å reflekterer om det som sies. Jeg lærer meg masse av å lytte. Men det finns en grense over hvor lenge man skal sitte stille å lytte. Det finns en grense der man ikke lengre kan tie stille. Den her grensen handler om å velge mellom kjærlighet og redsel. Det finns ting som er viktigere enn meg selv, da jeg må ta risikoen med de reaksjoner jeg kan møte når jeg står frem. Det kan være en til tider ensom ferd, men i det lange løpet ordner det seg. Det sier erfaringene meg.

Derfor gir jeg meg inn i helsediskusjoner i sosiale medier. Derfor gir jeg meg inn i politiske diskusjoner. Det handler om kjærligheten for de som kommer etter oss. Det handler om kjærligheten til livet på godt og ondt.

I det å stå frem med sin sannhet, kan man føle den indre styrken som også er oss. Det er den indre styrken i oss som finns under lager på lager av redsler. Man står i sin sannhet, indre kraft med begge bein godt plantet på landbakken.

Har du noen drømmer som du ikke våger å leve ut?
Hva går du og drømmer om?
Hvordan har du det?

Alle har noe å bidra med. Det handler om å finne sin egen talent, det som man har å gi. Det finns mange hverdagshelter som er underbare mot sine nærmeste. Noen er bra på å ta vare på dyr og natur. Noen er bra på å reparere biler. Andre er gode mot små barn. Noen lager god mat. Noen tar tid til å være sammen med gamle folk. Noen er bra på å møte personer fra andre kulturer. Noen rydder vekk snø fra naboen. Noen har et underbare smil som varmer de som er nær.

Du duger som du er! Du er lysende!
Din kjærlighet behøves!

tirsdag 19. august 2014

Marianne Williamsen om vårt samfunn idag.

Jeg er inne i en periode med mye kontemplasjon over livet og meg selv. Jeg tenker åndelighet er en viktig del i oss, uansett hva vi tror på. For meg handler det om å lytte på mye forskjellig og ta til meg det som berør meg i mitt indre. Åndelighet er ikke bare om å sitte og meditere og å be en bønn eller flere. Det er ikke nok å meditere og å sende ut et lys til verden. Vår åndelighet gir uttrykk i oss selv, familien, vennekretsen, på arbeidsplassen, der vi bor, i politikken, i samfunnet, i utrikespolitikken og så videre. Det påvirker våre liv hver eneste dag.
Det høres ut som en deilig egotripp å bare fokusere på det lyse, og å føle seg god. Men hvordan skal vi finne ro og harmoni, når vi vet folk lever i krigssoner, et helvete på jorden, sulter, fryser, lever i skrekk fordi det er krig og de har ikke noen mulighet å komme unna.
Hva er det for samfunn barn vokser opp i idag? Hvordan blir det for alle de som ikke er født ennå?

Marianne Williamsen er en interessant dame. Hun underviser i A Course in Miracles. Jeg hørte henne for første gang for 20 år siden og hun har inspirert meg til mange gode refleksjoner.

I den her videoen snakker hun om det samfunn vi lever i idag. Hun tar for eksempel opp den økonomiske og sosiale urettferdighet som er i USA idag.
Hun er også kritisk til de fordommer som rammer skadelidende i samfunnet, og den overtro som sier at det er individets eget ansvar at de har det som de har det. Hun sier at det kan være deres karma som gjør at de er i en vanskelig situasjon, men at det er vår karma å hjelpe dem!

På den måten handler vår åndelighet om hvordan vi lever våre liv, vårt indre gir seg uttrykk i hvordan vi agerer.


Den her YouTube filmen er på omtrent en time., men timen går fort.
Hun er jødinne, og viser en helt annen veg enn Israel gjør idag.
Har hørt henne si at både israelerne og palestinerne er traumatiserte.
Har lest om uro rundt jøder i Europa, men  vi må skille mellom enkeltindivider og den israelske stat.



fredag 8. august 2014

Ikke bare et sukker!

Vi har idag en bra akutthelsevesen, selv om det er mye vi ikke vet. For oss som er kronisk syke kan det også være interessant å fokusere på integrativ medisin. Det er for meg et viktig fokus, ettersom hvordan jeg lever hver eneste dag påvirker hvordan mine dager blir.

Det har i mange år vært tydelig å se hvor viktig det er å leve parasympatisk (i et avslappet tilstand), slik at friskprosessene i kroppen skal få jobbe i fred og ro. Det har ikke gjort meg frisk, men det gjør mine dager bedre.

Det er viktig å bli bevisst over hvordan man puster, fordi det er via pusten vikar påvirke oss til en bedre avslapping.

Det å være i bevegelse er veldig viktig, selv om man ikke tåler hardtrening. Derfor er det viktig å finne sin egen aktivitsnivå, der man ikke gjør for mye og heller ikke for lite. Det handler om å lytte på kroppen, prøve ut hva man tåler og å stole på seg selv. Hvis ikke angsten tar over, kan man spille på lag med sin underbevissthet og lede inn en på en spennende reise.

Maten er et område som blir forsket veldig mye idag, og med mere kunnskap kan vi forhåpentlig påvirke vår dagsform i positiv retning.

Den skånske overlegen Tore Persson foreleser her om hvordan sukker og sukkerliknende produkter påvirker vår helse i en nedovergående retning. Han snakker om  at vi har ansvar over vår helse, noe som jeg er helt med på. Men det er for meg helt nødvendig å lære meg mere om hvordan vi kan påvirke vår helse i en positiv retning, og da er det viktig å søke og å få mere informasjon.
Det er en glede å se hvordan leger interesserer seg for og søker kunnskap om hvordan vi kan styrke vår kropp og sjel i vårt daglige liv. Her fins mye mer å hente og det er vår fremtid.



Ansvar for sin helse får bare ikke lede til en automatikk i tanker om at syke ikke tar ansvar for sin helse og derfor er de syke. Det kan være slik for en del, men det er mye vi ikke vet, og det skal ikke syke belastes for. 

Nyt sommeren du som kan! Lukte på blomster, lytt på fuglene, se omkring deg på alt det vakre som omgir deg!