Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

søndag 27. februar 2011

Begynnelsen på en ny grunnmur.

Krise kan sammenliknes med et hus som raser sammen, og man må bygge opp et nytt hus i steden for det gamle. Gamle vurderinger holder ikke lengre. Man må bygge opp nye vurderinger som er mer holdbare i den situasjon som man befinner seg i akkurat nå.
Når man blir langvarig syk, som gjør at handlingsutrymmet blir veldig begrensende, må man gjennom en stor prosess. Man tvinges til å akseptere at livet ikke er som tidligere, at man har mistet det som var. Det er helt naturlig å ikke vilje akseptere og å streve imot sannheten i begynnelsen. Det er en del av prosessen. Men når man strever imot blir livet så mye hardere! Man sliter og må gå flere runder med seg selv. Første året jeg var sykemeldt var det viktig for meg å hente pusten, å ha et pusterom for å bearbeide at livet var snudd på hodet. Jeg savnet jobben, men var nødt til et tenke konstrukivt og fremad. Hvordan skulle jeg gjøre for å skaffe meg en bedre helse? 
Hva kunne jeg gjøre for å hjelpe meg selv, når helsevesendet ikke en behandlingsplan for meg. Den fantes ikke fordi kunnskapene ikke var der de, og ikke enn idag. Joda, jeg fikk mye støtte og hjelp til sykemelding. Jeg fikk hjelp til litt symptomlindring også, men det var så mye mer jeg trengte. Hvor skulle jeg begynne? Hva hadde jeg lært meg som jeg kunne ta i bruk? Fantes det noe i min kunnskaps og erfaringsbank som kunne bli fruktbart?
Symptomlisten og utmattelsen var omfattende. Skulle jeg noe gang bli frisk så kom det til å ta lang tid. Jeg visste at jeg kom til å bli mye dårligere hvis jeg ikke lyttet på kroppen og tok det med ro. Jeg var redd for å bli en av de ME - syke som måtte ligge på et lys og lyd isolert rum i lange tider. Nå måtte jeg fokusere på målet og det måtte bli et bedre allmenntilstand. Jeg måtte tenke helhet. Hvis det gikk det visste jeg ikke.
I den Vegeto-terapeutiske metodikken tenker man at man skal arbeide mot en god gjennomstrøming i kroppen for å få en bedre helse. Det er en god setning som har satt seg i hodet mitt. Det høres logisk for meg! Hvis pusten er fri, musklerne avslappede, blodgjennomstrømningen god, tarmene arbeidet godt også videre, da underlettet man for kroppen å helbrede seg selv. For å få til det er det viktig å arbeide for å stimulere det parasympatiske nervesystemet, fred og ro systemet i kroppen. Hvordan det skulle gå til, det fikk fantasien hjelpe meg med. Det finnes mange metoder til å slappne av, og lysten får hjelpe en her. Det må næmlig være moro, ellers blir det ikke noe godt resultat, fordi man begynner å streve.
Ting som fikk meg å le, var viktige. Det enkleste var å se på morosomme korte tv-program. De måtte være korte, helst ikke mer enn en halv-time ettersom jeg ikke klarte å holde oppmerksomheten oppe lengre.
Når det handler om stress-forskning så vet man at langvarig stress kan gi oss mange typer av sykdommer. Den kroniske stressen kan ramme alle organer i kroppen, enda ned på cellnivå, både psykiske og fysiske lidelser kan ramme oss. Immunforsvaret svekkes og hormonebalansen forandres. Nå vet vi at kosten også gir oss en fysisk stress hvis vi spiser feil. Feil mat fremkaller betennelser i kroppen, for eksempel.
Sund mat og aktivering av fred og ro systemet fremmer helse. Kroppskontakt, foreksempel massasje, aktiverer fred og ro systemet i kroppen.
Hjernen har behov for morosom stimulanse for å få bedre sjanse til en positiv prosess.
Med andre ord trengte jeg fred og ro og å ha det moro!
Alt jeg gjorde måtte doseres og tilbakeslagen var en del av livet. Derfor var det viktig å holde fokus, selv om jeg trynet. Som veldig liten fikk jeg, akkurat som alle andre småbarn, lære meg at når jeg datt, så skulle jeg opp igjen. Igjen og igjen og igjen. Opp igjen!
Tvilen var stor, for det var ikke mye krefter å hente ur, men noen sted må man begynne. Puh!
I det læget må man være veldig snill mot seg selv! Det handlet om å overleve slik at man skulle ha ork til å leve! Tidligere i livet hadde jeg tatt raster etter jeg hadde gjort noe. Nå måtte jeg ta lange raster for å gjøre noe som helst! Alt var snudd på hodet!
Men nå var det tid for å nyte livet. Hvordan det nå skulle gå til, det fikk fantasien og lysten hjelpe meg med. Jeg skulle prøve å bygge den nye husgrunnen med hjelp av fantasi, lyst og kreativitet, blandet sammen med fortvilelse og redsel. De senere var næmlig naturlige reaskjoner på livet. En ny reise inn i det ukjente hadde begynnt...

tirsdag 22. februar 2011

Den nedbrytende stressen som stopper opp prosesser.

Alle kan vi bli syke over lengre tid og må akseptere at livet ikke ble som vi tenkte oss. Det er en veldig stor livskrise og identitetskrise som jeg selv også har følt på. Det påvirker oss som er syke og våre nærmeste.


Hvis vi skal bearbeide denne krise for å komme videre inn i nyorienteringsfasen, må vi ha fred og ro. Det er da vi har pusterom til å bearbeide de smertesomme tingene vi må igjennom. Hvis vi hele tiden ovenpå sykdommen vi sliter med, utsettes for feilbehandling, stress og press stopper hele denne bearbeidingsprosessen opp. Det blir trangt å puste og vi strever etter å overleve. Jeg har selv opplevd det og sett mange av mine pasienter oppleve detsamme. Hele prosessen og den fysiske og psykiske motstandskraften rammes!

Det er mange på bloggene som forteller om smertsomme erfaringer fra helsevesendet og rene feilbehandlinger. Derfor er så så viktig at vi som har kommet en bit på vegen, snakker for dem som ikke har noen krefter til å snakke. Derfor er det så viktig att alle de som er flinke på å granske den medisinske forskningen om ME, forteller om det på internet. Alle vi som har en utdannelse der vi har lært oss om vitenskapsteori og metodikk ser at det innen ME-forskningen ikke er god nok forskning! Senest leste jeg et interessant innlegg på Marias Metode.

Når pasienter møts av feilbehandling fra helsevesendet og NAV, skjer det en kontinuerlig traumatisering hos de som er rammet. Det øker stressnivået, og påvirker hele mennesket negativt.

Det blir som når jeg arbeidet på sykehus en gang i tiden. Når en pasient ble akutt dårlig og måtte intuberes, var vi enbart konsentrert på pasientens overlevelse. Når situasjon var rolig igjen, da først kunne vi begynne å rydde opp i kaoset som hadde oppstått i den akutte situasjonen. Da hadde vi også en gjennomgang om det som hadde skjedd.

Når jeg senere arbeidet som psykolog og hadde samtaler med personer fra krigens Bosnia, kunne jeg se en parallell. I Bosnia var de oppegående og stred for sin og sin families overlevelse. De lyktes fly til Skandinavia og tryggheten. De lærde seg språk, fikk et hjem, og økonomi de kunne leve av. Når deres materielle trygghet var på plass, da krasjlandet de og fikk sterke reaksjoner. I overlevelsesfasen holdt kroppen følelsene i sjakk. Det skjedde ikke noen bearbeidning før reaksjonen kom når de var trygge. Når de var mitt oppe i det syntes de at det var rart at reagerte nå når de hadde det rolig. Hvorfor hadde de ikke reagert tidligere når de var mitt oppe i helvetet. For meg som møtte den ene individen etter den andre ble det logisk. Det er ikke tid og rum å bearbeide noe når man strider for å overleve i en truende situasjon.
Hver og en kan tenke seg hvor mye man bearbeider noe hvis vi blir slått ned ute på gaten. Det finns ikke utrymme for det der og da.

Når man er veldig syk i et utmattelsestilstand som for eksempel ME, så er det eksistensielt en farlig situasjon. Man er ikke i stand til å forsørje seg, forsvare seg og er forsvarsløs når alle krefter er vekk. Man ligger nede, helt enkelt. De sykeste har ikke krefter til å forsvare seg mot løvene eller ulvene. Derfor er ME ikke bare en livskrise men også en identitetskrise og ekstinsiell krise.
Når man er skikkelig utmattet, da har man ikke noe filter mot stress og traumer. Man er forsvarsløs! Det rammer hele mennesket!

Legen Christina Doctare skriver i sin bok om Hjernestress at hennes pasienter i Sverige hadde samme symptomer på stress, som de individer hun hadde møtt i krigets Bosnia. Det rammer oss psykiskt og fysiskt.

Kan vi ikke få hjelp med de helseproblemer som vi sliter med, har vi rett til empowerment likevel. Vi har rett til fred og ro! Sykdommer er en del av livet, enten vi setter opp skygglapper eller ikke. Når vi ligger nede kan vi ha behov for en hjelpende hånd. Livet kan ramme oss alle og vi må vekseldra for å fungere som samfunn.

Vi kan både nyorientere oss og å arbeide for en bedre situasjon for oss selv, våre medsøstre og medbrødre. Det er en viktig empowerment å sammen arbeide for noe konstruktivt. Og ja, man kan ha gode stunder som langvarig syk, men det tenker jeg kan være et annet interessant innlegg…

mandag 21. februar 2011

Pause fra vinteren.

I et par deilige uker tok vi fri fra vinterkulden og reiste til Tyrkia. Der var det 12-16 grader i skyggen og kun en dag hadde vi litt regn på formiddagen. Vi var med andre ord veldig heldige med været. Det kom kalde vinder fra nord, så man fikk kle seg riktig, akkurat som vi må gjøre her på våren. Kalde vinder gir meg mer smerter på hode, nakke og rygg, og derfor kledde jeg på meg riktig godt når jeg gikk ut. Noen dager med vondt i halsen og muskelverk gjorde meg også godt motivert til å bruke varme klær. Jeg ble da en ordentlig kontrast til de russiske turistene som gikk med sjorts og t-shirt når de var i sentrum. :) Vi opplever temperaturer veldig forskjellig.
Jeg blir ikke frisk når jeg er i Tyrkia men får mye mer livskvalitet. Det er litt sørgeligt at jeg ikke orker å følge med på fler turer, mest for mannen min sin skyld. Det er ikke gøy å være en bremsekloss og et hinder for sine nærmeste. Men vi har så mye annet å gjøre der som virkelig har med livskvalitet å gjøre. Det er så deilig å sitte ute og bare nyte varmen, enten med et glass tyrkisk te eller ingenting. Det var for kaldt å bade, men bare det å sitte på stranden og lytte på bølgeskvulp, samtidlig som tankene seiler sin egen sjø. Utrolig rogivende!
Nå har vi flere tyrkiske venner som vi med glede treffer, når vi kommer ner dit. Tyrkerne er varme, koselige, humoristiske generøse personer som arbeider mye. Nå før turistsesongen kommer, har de en roligere periode der de arbeider mindre, sover mer og lader batteriene. I høysesongen arbeider de mange timer, sover veldig lite og går tidvis på knærne. De som arbeider med turister arbeider ofte 7 dager i uken, fra 9-10 på morgenen til etter midnatt!
Vi har veldig gode venner som vi har varm og nær kontakt med. Vi lærer hverandre tyrkisk og engelsk. Det blir mye god latter, godt te og iblant veldig god mat. Da sitter vi på tyrkisk vis i ring på gulvet. De plasserer maten på et veldig lavt bord, og når de byr på mat, blir det mye og god mat. I hjemmene er maten oftest godere enn den mat som serveres på tyrkiske restauranter.
Vi såg litt på tyrkisk tv, der de viste været i ulike deler av Tyrkia. Det var snø i store deler av Tyrkia og på sine plasser snøkaos. I fjellene kjørte de omkring med scooter.
På nyhetsrapportene i tyrkisk tv har jeg inntrykk av at de viser flere blodige bilder enn hva vi får se i Norge og Sverige. Her i norr skjermes vi nok mer fra voldets alvor. Tyrkene viser nok livet mere nakent realistiskt. Jeg lurer på hva våre tyrkiske innvandrer sier om det jeg skriver om nå.
For hver gang jeg kommer til Tyrkia lærer jeg fler og fler tyrkiske ord. Jeg gjør en ordinsamling, med andre ord. Med hjelp av facebook og internet er det lettere å holde kontakt med tyrkiske venner. Jorden ar blitt mindre sen internet kom. Det er skikkelig moro å se tyrkernes reaskjoner når de skjønner at jeg kan noen ord. Det blir store smil, latter, og iblant nesten nervøs latter. Selgerne må tenke på hva de sier når de snakker med hverandre. Det finns en risiko at jeg avslører dem, hehe! Er man mye i et land, da er det for meg en selvfølge å prøve å lære meg språket, og å interessere meg for hvordan kulturen er akkurat der.  Det har med respekt å gjøre, men gir samtidlig også veldig mye positiv livskvalitet!
Når man byr på seg selv, får man veldig mye tilbaks!
Når jeg spør tyrkiske personer om hvordan de har det, svarer de ofte "Begge deler". Det opplever jeg er veldig ærlig, fordi begge deler er noe som de fleste av oss opplever. Vi har både ting som gleder oss, og som sliter på oss. Vi har livsoppgaver vi må løse på godt og vondt. Det er livet! Vi møter våre utfordringer i livet og livet rammer oss alle.
Jeg har møtt spørsmål om tyrkiske kvinner som bærer skaut. Man er kritisk til at muslimske kvinner må bære skaut. Blant mine tyrkiske venninner bærer noen skaut, og andre ikke. Det er deres beslutning som jeg ikke skulle få før meg å legge meg i. De får være som de er på lik linje som jeg er som jeg er. Jeg skulle ikke like at noen skulle legge meg i hvordan jeg klær meg. Når jeg omgåes med mine tyrkiske venninner tenker jeg, detsamme som jeg gjør med mine skandinaviske. Det viktigste er om de har et varmt hjerte. noe som er det viktigste for meg. Når omgåes med våre venner og venninner, så er det viktigste at vi er gla i hverandre som de fine mennesker som vi er. Er det ikke det som vi alle ønsker oss?

torsdag 3. februar 2011

Mer fløte og smør gjør de eldre piggere!

I en svensk avis kan man lese om eldre som får mer smør og fløte i maten. De underviktige har gått opp i vekt og de overvektige har gått ned i vekt.

http://www.vf.se/nyheter/sunne/mer-gradde-och-smor-piggar-upp-de-aldre

Det finns mye ny og god forskning som viser på at naturlige fetter er bra for oss og til og med nødvendig for de vitale funksjonene. Det er karbohydratene, fremforalt de raske som gir oss problemer med vekt og helse. I Sverige går fler og fler over til smør og fløte, og margarinforetakene har blitt nødt til å gjøre reklame for sitt kjemiskt produserte margarin. På skolene i den ene kommunen etter den andre har foreldrene gjort matoppror, der man protesterer mot at barnen blir servert lettmargarin og lettmelk. Foreldrene krever at barnen skal serveres smør og helmelk som er det naturlige.
I Sverige har fetmaepidemien stoppet opp og til og med snudd om!
Legen Andreas Eenfeldt går i sin bok "Matrevolusjonen" så langt at han skriver at den fettsnåle kostråden mangler vitenskaplige stød! Den ene professoren etter den andre sier det samme. De sier det finns ikke noe vitenskapelig stød mellom mettet fett og hjerteinfarkt. Eenfeldt beskriver i sin bok om en lang rad mistak som har gjorts innen vitenskapen og kostråden de siste 40-50 årene. Det har resultert i en explosjon i våre velferdssykdommer. Hvis vi skal redde folkehelsen behøver vi å snu om nå.
Hva skjer i Norge? Myndighetene har den her uken gått ut med nye kostråd. De fortsetter at anbefale lightprodukter, og si at vi skal være forsiktig med smør og fløte. De anbefaler margarin! Hør selv sivilingenjøren Gunnar Lindgren fortelle om hvordan margarin lages: http://www.youtube.com/watch?v=M2mbzMgsFz8

Myndigheteneadvarer oss for å spise kjøtt og vil at vi skal spise mye fisk. Fisk er sundt, men hvor mye tåler vi. Oppdrettslaks, hvor mye tåler vi av det?
De anbefaler lightprodukter, der man har redusert fetthalten, men økt andelen karbohydrater. Det er ikke uvanlig med kjemiskt gjorde søtstoffer. Lightprodukter metter ikke og man blir snart sulten igjen.
Kroppens lagrende hormon er insulinet. Karbohydrater gir høyt blodsukker, som i sin tur gir høyt insulin. Fettforbrenningen stopper opp samtidlig som mer fett lagres. Vi får lett betennelser i kroppen, med mere, med mere. Ernæringsrådet avdarer mot sukker, og det er bra. De har også blitt bevisst problemen med de raske karbohydratene.
Jeg lurer på hvilket vitenskapligt underlag som de norske myndighetene bruker til sin rådgivning. Følger de i det hele tatt med i hva som skjer i verden? Det ser ut som en strid mellom nye og gamle kunnskaper. Det som kommer å seire, er hva som virker for individen. Den nye vitenskapen og fler og fler individer går åt samme hold. For den som er syk er det viktigste hva som fungerer!

http://touch.vg.no/article.php?tab=nyheter&artid=10013801

"Nøkkelråd for et sunt kosthold


Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.

Spis grove kornprodukter hver dag.

La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.

Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.

Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.

Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.

Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten.

Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.

Velg vann som tørstedrikk.

Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet."
 http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/fagnytt/nye_kostr_d_kan_forebygge_livsstilsykdommer_788064
Enten vi er friske eller syke så synes det mer naturlig og riktig at vi skal spise naturlig mat,  i steden for kjemisk prosesset industri mat. Legger vi til kortreist god naturlig ubesprutet mat, får vi dessuten en levende landsbygd. Sirkelen blir sluten!

Dagen er solig!

Både igår og idag har det vært strålende sol på førmiddagen. Da måtte jeg bare ut! Idag var det omtrent 0 grader og jeg kunne sitte ved solveggen en stund. Det var godt å sitte er med en kopp grønn te og bare nyte solvarmen. Man kunne høre hvordan snøen smelte og barnen leke i lekeområdet her i nærheten. Snø er gøy for barnen og deres latter smitter av seg når de leker.
Dagens lyse timer er over 2 timer lengre nå enn ved juletid. Det er stor forskjell. Jeg føler det på kroppen allerede. Når det blir ennå sterkere sollys og varme på våren pleier det å være slik at det føles som om kroppen gir slipp på en byrde og jeg får liksom ikke nok av solen.
Det er en deilig tid på året som vi har fremfor oss. Vi skal bare gjennom det kalde februar først. Solen lokker frem et stort smil og det er ikke bare blomstren som blomstrer.
Jeg har litt planer fremover som jeg har begynt å forberede. Allerede når jeg tenker på det, føler jeg gleden.

Vi skal aldri slutte å drømme! Det begynner med en drøm og en tanke...

Tillitsvekkende helsekostreklame?