Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

tirsdag 27. desember 2011

Stress gir næringsmangler i kroppen

Sanna Ehdin fortsetter å skrive om hvordan stress påvirker kroppen og hvordan stress gjør at kroppen forbruker mye næringsstoffer. Dermed kan man få mangler på næringsstoffer, noe som påvirker hele organismen.

"Slappnar du av, som vid semester eller lov, är det lätt hänt att du blir sjuk eftersom kroppen har ett underskott på näringsämnen eftersom den hela tiden befinner sig i ett sorts kamptillstånd. Det gör att man rör sig mellan polariteter som att kämpa på och stressa – eller kollapsa i soffan och inte orka med relationer eller socialt umgänge.

Men det finns en lösning: att tillföra de nödvändiga näringsämnena underlättar kontakten med den tidiga händelsen och därmed kan man reda ut den. Kroppen kan då slappna av. Mineralerna för med sig energi som behövs för att känslor ska uppfattas och hanteras på rätt sätt. Känslor och näringsämnen hänger alltså intimt samman."
(Sanna Ehdin, immunolog)

Det her viser at det ikke bare er å tenke seg frisk. Det er mer som skal til. Det trengs en balanse mellom å ha noen å snakke med, den tid man trenger, fred og ro, sund og helsesom mat, og så videre.
Slik som ordet psyko-somatikk ofte har blitt blitt brukt, har man ødelagt det, når man har konsentrert det med at det sitter i hodet og at kognitiv terapi er behandligen. Når psyke har satt seg i kroppen, da trenger vi et bedre helhetligt behandlingsprogram. Den fysiske reaksjonen kommer ofte da stress situasjonen har lagt seg. Da må kroppen begynne å bygge seg opp igjen.

Gi deg hvile!

"Vad lätt det är att glömma att tillväxtprocessens viktigaste del sker i mörker och vila… och att ge sig själv detta. ♥"

(Sanna Ehdin, immunolog)

Hvis du vil

Har du varme nok?
Du har.
Søvnen, tankene
er gitt deg gratis.
Men varmen i deg
må du gi
og gi igjen.

Også du kan si et ord om glede.
Du har en hånd,
varm,
hvis du vil.

(Rolf Jacobsen)

mandag 19. desember 2011

Når stress blir somatiskt og hvorfor det ikke bare er å ta seg sammen.

Jeg fortsetter å lese immunologen Sanna Ehdins interessante tekster der hun forener psyke og soma på en lettbegriplig måte. I bloggposten Stress, hormoner och utmattning tar hun opp et aktuelt tema for dagens samfunn. Mange er kroniskt trøtte idag, men jobber likevel på. Samtidlig er man for slitne til å orke med i det sosiale livet og i relasjoner. Man velger hellre å være hjemme enn å treffe venner eller å gå gå trening. Det gir dårlig samvittighet gang på gang. Det her tilstanden er resultaten etter en lengre tids nedslitning av hele systemet, der man ikke har hatt tilstrekkelig tid for å hente seg inn igjen.
I den her tilstanden blir man syk så fort man tar ferie. I arbeidet har man gått på høy adrenalinnivå, noe som hjelper en at prestere og å være effektiv. Når man siden tar ferie og slapper av da kommer det som man har trykket ned opp på overflaten, og da blir man syk. Jeg har personligen observert detsamme på traumatiserte flyktinger fra krigsområder. Så lenge de var i krigen fungerte de bra etter omstendighetene, men når de kommet til ro i det nye trygge landet kom kollapsen og reaksjonen.


Ehdin skriver: "Det finns åtta endokrina körtlar (samt levern och njurarna) som utsöndrar hormoner i blodet. De körtlar som har starkast påverkan på tankarna och känslorna är binjurarna, könskörtlarna, tallkottskörteln och hypofysen. De två sista finns i hjärnan där tallkottskörteln producerar bland annat melatonin, som behövs för sömnen, och hypofysen utsöndrar ett antal hormoner som påverkar organ och körtlar i kroppen.

Binjurarna är motorn
Binjurarna är körtlar stora som en tumme och sitter ovanpå njurarna. Deras hormoner behövs för att man ska kunna ta sig igenom en dag med energi, entusiasm och effektivitet. För att de ska fungera väl behöver man somna en till två timmar före midnatt."

Hvis man lenge er i kronisk stress, har dårlige sovevaner og spiser dårlig, kan det lede til at binyrene ikke fungerer bra nok. Det kan også komme av en kronisk følelsemessig stress, fra innsiden eller utsiden. Det innebærer en kronisk belastning å ikke føle kontroll over sitt liv. Her legger jeg til de barn som lever i en kronisk stress situasjon på grunn av sexuelle overgrep, mishandel, stoffmisbruk eller annet som lever i en kronisk belastning, og det påvirker dem både psykiskt og fysiskt. Her gjør man det for enkelt hvis man bare holder fast ved ordene "Det viktigste er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det." eller at vilje og ansvar over sitt liv, styr dine tanker over følelsene dine. Det er ikke nok, å si til en person som sliter med det her å ta seg sammen. I stedene trenger personen fred og ro og å bli sett.
Ehdin skriver videre:"Om binjurarna inte fungerar som de ska känner man sig ofta trött, har svårt att komma i gång på morgonen utan kaffe och behöver någon sockerprodukt (kaka, godis) och kaffe för att ta sig igenom dagen. Fastän man är uttröttad på kvällen är det svårt att somna för alla tankar som mal i huvudet. Då är det lätt att man tar en eller ett par glas vin, men det gör ju inget åt orsaken till problemet – snarare ger det sämre kvalitét på sömnen. Hos många människor som hela tiden är trötta och orkeslösa har binjurarna helt enkelt blivit utmattade.


Binjurarna producerar bland annat adrenalin, kortisol och DHEA (dihydroepiandrosteron). Adrenalinet driver kroppens allt-eller-inget- respons och gör därför att man blir alert. Stresshormonet kortisol har i normala fall en rad positiva effekter på kroppen såsom att det motverkar allergier och inflammation och bibehåller emotionell stabilitet. Men vid höga halter av kortisol börjar musklerna att brytas ner, könshormonena motverkas, immunsystemet hämmas och kolesterolhalten höjs."

Å gå med forhøyde verdier av kortisol i lang tid er heller ikke bra for våre kognitive funksjoner. Man får vanskeligere for å konsentrere seg, man glemmer og har ikke så mye energi. Man får også mere bukfetma.

Christina Doctare skrev for over 10 år siden boken "Hjernestress - kan det ramme meg? Der skriver hun om at kronisk stress svekker alle organ i kroppen ned til cellnivå. Hjernen kan ikke skille mellom indre og ytre trussel. Immunforsvaret og homonebalansen forandres. Hele kroppens system kan rammes, ettersom kroppen er et fininnstilt kaossystem som kan komme i ubalanse.


Hvordan kan man da gjøre for å komme tilbaks til roen i kropp og sjel?.DHEA er en beskyttelses mekanisme som motvirker stress. For å ha en god helse er det viktig å få en balanse mellom kortisol og DHEA.
DHEA kan gi en forbedring av hjernens funksjoner, hukommelse, immunforsvaret og motvirke muskelsvakhet og benskjørhet. Dermed virker DHEA foryngrende.

Hvis vi har høye nivåer av insulin hemmes produksjonen av DHEA. Krom stimulerer produksjon av DHEA.
Hvis man er i kronisk stress og dessuten spiser mye raske karbohydrater da gjør man konsekvensene av stress mye verre, fordi sukker leder til høy insulinnivå samtidlig som krom forbrukes. Her kan vi assosiere til personer som lever i et raskt tempo, og ikke har tid til å lage mat fra grunnen. De blir det lett å velge ferdigmat, med lav næringsnivå og mye raske karbohydrater. Når man har det veldigt stressigt er det lett å synes at man skal unne seg noe godt, for eksempel en god sjokolade.
Vi kan også tenke oss barnet som vokser opp i en forferdelig livssituasjon med overgrep. Det er ikke "bare" når barnet er utsatt for overgrepene som det sliter med angst, stress og uro. Det er også i tiden mellom overgrepene som sliter, fordi den indre beredskapen er hele tiden påkopplet. Tenk dere at det her barnet kommer opp i videregående, har egen leilighet og begynner å slappe av. Der kommer kollapsen. Hvis omgivningen ikke skjønner hva som skjer, er det lett å prøve å aktivere og mase om å komme igang, når personen også trenger den meditative tilstanden og hvile i passe doser, i tillegg til en bra aktivitetsnivå. Da kan det være vanskelig å henge med i skolen. Og hvordan er det med maten. Kropp og sjel er avhengig av bra mat for å reise seg opp igjen, i tillegg til gode relasjoner og en god forklaringsmodell på hva som skjer med dem.
Det er en god hjelp å legge seg tidlig om kvelden og å somne allerede før midnatt. Meditasjon stimulerer kroppens produksjon av DHEA

Det er viktig å ha en god kontakt med kroppen og å ta seg tid til å lytte. Da kan vi snu om på stressen. Det gjør vi gjennom å ta oss tid til å slappe av og meditasjon. Det gir en god hjelp og nødvendig for å komme tilbaks i balanse. Da produserer kroppen mer DHEA og da stabiliseres kortisol og adrenalin nivåene.
Det hjelper også å puste med maven, fordi da lander vi og oppnår en bedre ro. Da aktiverer vi kroppens fred og ro system, noe som underletter alle system kroppen. Det er ikke noe rart at vi snakker om pusterom, og at det er viktig for oss. Det her er noe som jeg ofte snakket om når jeg var i arbeide, og jeg hadde ikke problemer med å få mine klienter å forstå hvordan kropp og psyke henger sammen. Tvertimot.

Ehdin mener at vårt største problem idag er at vi ikke gir oss tid nok for å hente oss inn. Det vil jeg tro koster oss mer enn vi kan tenke oss inn i. Hva gjør det med folkehelsa?
Ehdin gir oss flere DHEA fremmende tips i sin blogg .
Er det noen som fremdeles lurer på hvorfor jeg leser hennes bøker? Jeg vit ikke om hvor mye av fremtidens medisin som hun skriver om er riktig, men når hennes holistiske syn på mennesket er meget interessant når man ikke er i god form.

Jo mere jeg lærer meg om utmattelse, desto mer feil blir det for meg når jeg leser om folk som får høre at de skal ta seg sammen. Det er akkurat det som de har gjort i altfor lang tid! Her trengs det i stedet informasjon om hvordan man kan påvirke sin helse i en god retning.

Om igjen er diagnosen viktig og å se hvem som man har fremfor seg. Utmattelse etter kronisk stress er et eget tilstand og ikke det samme som ME, selv om det også er et alvorligt tilstand. Det er viktig å skille mellom de her tilstandene fordi behandlingene er ulike.

søndag 18. desember 2011

Følelsenes biologi i et holistiskt perspektiv.

Jeg fortsetter å se hva jeg har i mitt bloggarkiv. Jeg har flere ganger referert til immunologen Sanna Ehdins bøker og hennes blogg. Det har jeg gjort fordi, hennes helhetsperspektiv både er interessant og troverdig for meg. Når jeg kom i en livssituasjon der helsevesenet ikke kunne hjelpe meg, søkte jeg informasjon fra flere områder. Det som for meg ble mest interessant er Sanna Ehdins holistiske syn på mennesket, og i hennes bøker fikk jeg mange ideer om hvordan jeg kunne gå videre. Når man forsoner seg med den man er og det liv man har og stimulerer kroppens friskprocesser fra et holistiskt perspektiv, da blir livet lettere. At ting tar tid er med i forsoningsprocessen. Det er normalt å ha gode og mindre gode dager. Når man forsoner seg med de delene av livet får man mer ro. Det er normalt å være lei seg og å føle seg fortvilt. Når man har et positivt og meget langsiktigt mål å fokusere på, da føler man seg ikke maktesløs.
Når jeg ser 6 år tilbaks, da ser jeg at jeg har mye lettere for å skrive en tekst idag. Det er faktiskt en tydelig forskjell, selv om jeg absolutt ikke er frisk idag heller. Den medisin som jeg får for de nevropatiske smertene har også hjulpet meg betydelig. Takk være den medisinen får jeg helt andre dager. Men jeg får fremdeles passe meg, men hva gjør det når så mye positiv skjer? (Sa hun kaxigt på en god dag ;) )
Gleden siden en uke tilbake er også stor siden Amanda Fondell vant det svenske idol forrige fredag. Det var helt magiskt og så stort! Sist jeg traff henne var hun 5 år gammel, og viste opp leketøy og sine bøker for meg.
Vi satt samlet hele familien i Skåne og håpet at hun skulle vinne. I morgen kommer hennes første plate ut, og jeg håper at man kan laste ned den fra Itunes. Hun har en unikk stemme og hun tørr å gjøre alle coverlåtene til sin egen. Hun fikk mye positiv kritikk av idol domerne hele høsten. Hun ble veldig overveldet når hun vant, og det er en stor forandring i hennes liv. Hun er 17 år gammel.
Ja det er mye positivt som har skjedd i høst. Jørgen Jelstads nye bok "De Bortgjemte" er en viktig bok som er meget informativ, og jeg fortsetter å gi den bort til helsepersonell. Det er spennende å lære seg nye ting, og det finns alltid mer og lære seg. På Haukelands sykehus skjer det spennende ting i samband med Rituximab og ME. Jeg vet ikke om det er noe som kan hjelpe akkurat meg, da en tredjepart ikke hadde noen respons på Rituximab. Det spiller ikke noen rolle akkurat nå. Jeg blir glad når jeg tenker på de som allerede har blitt friske av ME, likevel som jeg gleder meg til Amanda Fondells seier i idol. Deres glede smitter av seg, selv om deres glede må være veldig stor. Gratulerer allesammen!

Nå går jeg over til et gammelt blogginnlegg om følelsenes biologi. Det er også veldig spennende!

Den 10 februar dette år (i 2010) skrev dr. i immunologi Sanna Ehdin en interessant blogg.

Den heter Hvorfor uttrykke følelser? Hvorfor er det så viktig for helsaen?

Hun skriver at vi trykker ned oss selv når vi trykker ned våre følelser. Man går akkord på seg seg og man setter igang en kamp. Livet blir en strid og det tar krefter. Når følelsene trykkes ned, setter de seg i kroppen, og da gir det på sikt blokkeringer og et nedsatt fløde i kroppen. Det handler om psykosomatikk.
En følelse som ikke uttrykkes reser langs nervbanene, utifra og inn. Hvis vi ikke uttrykker våre følelser trengs det energi for å holde dem igjen. Dette kan skje både bevisst eller ubevisst.
"I kroppen finns hämmande molekyler och impulser för att hålla känslorna och informationen ”nere”. Det är proteinmolekyler som binder sig till receptorerna och hindrar deras koppling till peptiderna. Detta medför att outtryckta känslor kan finnas lagrade överallt i kroppen. De kan till exempel finnas i huden, långt nere i ett organ, i tarmarna eller i nervknutorna vid ryggmärgen." (Sanna Ehdin)
Dette er grunnen til at følelser som ikke uttrykkes kan lede til sykdommer. Hvis man blokkerer sine følelser så blokkerer man det fløde av neuropeptider som trengs for å holde cellenes funktion ved det normale. Receptorene er blokkert og da fungerer ikke flødet av peptider og nervesignaler som de skal. Det skaper blokkeringer på cellenivå og dette viser seg også på organnivå. På lengre sikt kan det gi nedsettelse av kroppslige funksjoner og sykdommer. Da har det blitt en bio-ubalanse.
"Om man trycker ner sina äkta känslouttryck kommer de i stället få utlopp i falsk glädje – i alkohol, droger, sex, matfrossa, nya prylar och kläder etc. Men det leder tyvärr inte till någon äkta glädje utan bara kickar för stunden. Ett bra sätt att veta om det är äkta glädje är att den äkta glädjen ger ingen baksmälla!" (Sanna Ehdin)
Sinne er viktig når man trenger å sette grenser, beskytte seg eller når man må si ifra. Men Ehdin mener at det ikke finns noen studier som viser at vi blir av med aggresjoner når vi skriker, krangler eller gir utløp for dem. Motsatt viser flere studier at det kan lede til økt vrede, av aggresjonsutbrudd og ukontollert sinne.
Når vi løser opp følelsemessige blokkeringer får vi mer kontakt med livsglede og livskraft. De positive følelsene får komme fram i lyset. Redsel hemmer kjærligheten, sorgen som ikke sluppet ut legger en hinne over livsgleden, og sinne stryper det positive flødet og den seksuelle energien.
Sanna Ehdin skriver på bloggen og i sine bøker på en tydelig måte hvordan kropp og psyke henger sammen og at det derfor ikke går å skille de 2. Når vi forstår hvordan det henger sammen blir det lettere før oss å søke nye konstruktive løsninger. Det blir også tydelig hvor helsevesendet henger etter.
Sanna Ehdin skriver blogg på http://www.passagen.se/
Det er lett å google henne. Hun har skrevet flere bøker. Bare 2 stykken er oversatt til norsk. Hun har også hemmeside http://www.ehdin.se/
Jeg mener det er tid for flere oversettelser til norsk!

Kronisk stress i et helhetsperspektiv.

Sanna Ehdin dr. i immunologi og forfatter skriver i boken "12 uker til et bedre liv" om hvordan vi styrker det friske i kroppen. Det viktige er å unnvike ubalanser og det kan vi gjøre på mange måter.


De fire stressfasene er alarmstadiet, motstandstadiet, kronisk motstand og utmattingsstadiet.

På hvert stadium forbruker vi mye vitaminer og mineraler. Er vi i god biobalanse og har god næringsstatus klarer vi oss bedre.

1. Alarmstadiet, er den første reaksjonen på en uventet eller sjokkartet opplevelse. Hele kroppen er i alarmberedskap og beredt til handling, kamp-flykt. Etterpå når man roer seg ner og følelsene bearbeides, når man innhentingsstadiet. Kroppen henter seg inn og fyller på med næringsstoffer.

Men hvis man ikke bearbeider det som skjedde på alarmstadiet, kommer man inn i motstandsstadiet.

2. Motstandstadiet innebærer at den akutte hendelsen intellektualiseres og bearbeides ikke følelsemessig, noe som kan være bevisst eller ubevisst. Hvis man hele tiden utsettes for stressende situasjoner, kommer man også inn i motstandsstadiet. Da får man før eller senere ernæringsmangel.

3. Kronisk motstand oppstår etter at man har vært i motstandsstadiet over lengre tid, kanskje i år eller tiår. Overgangen kan merkes som en tiltagende tretthet og de kroppslige og psykiske symptomene øker. Da kjenner man en voksende ulyst overfor aktiviteter og sosial omgang. Man får også vanskeligere å hente seg inn etter forskjellige aktiviteter. Næringsstoffene i kroppen forbrukes stadig, og reservene tømmes. Da minsker også muligheter til å komme i kontakt med den opprinnelige følelsen som var starten på det hele.

4. Utmattingsstadiet. Det er svært lav funksjon i skjoldbruskkjertel og binyrer. Man har uttalte fysiske symptomer, er svært trett og sosiale relasjoner er slitsomme. Dette er et overlevelsesstadium der det gjelder å klare seg gjennom dagen.

Ehdin skriver også at man kan begynne å hente seg inn igjen når som helst i løpet av en periode av kronisk motstand. Kanskje man kan få hjelp i terapi til å føle på og bearbeide gamle følelser, noe som frigjør blokkert energi. Det fører til en lettelse.

Når man har nått utmattingsfasen tar det tid og krefter å komme tilbake. Å bare hvile og sove rekker ikke. Man må være aktiv selv og heve energien på flere områder. Det kan være å spise næringsrik mat, kostilskudd, spaserturer, qigong og liknende. Å finne det rette kostholdet er en viktig del for å få en økt stress toleranse.

Det er viktig og oppfatte og tyde signaler på utmattelse. Jo tidligere vi ser hva som skjer, desto lettere er det å hente seg inn.

Sanna Ehdin sier mye klokt om selvhelbredelse. Danskene oversetter alle hennes bøker. I Norge er kun 2 bøker oversatte. Men her i Norge har vi også bruk for hennes kunnskaper. Anbefales varmt!!!! Hun bruker et holistiskt perspektiv, ser både på vitenskapen og det alternative. Sanna er meget produktiv, og hun har lengst bak i bøkene en lang referanse liste.

Selv om det ikke alltid hjelper folk å bli friske, så får man mye inspirasjon til å ha en bedre livskvalitet. Det er noe som jeg definitivt ønsker meg. Jeg skrev om stressfasene i forrige året, men jeg tenker at det her er et viktig tema som mange kan ha nytte av å lese.

Når man leser det her blir det lettere å skjønne at ikke alle med for eksempel ME kan bli friske på en 3 dagers kurs i The Lightning Process. Her trengs et bredere perspektiv og mye common sense. Det her et et godt eksempel på hvorfor en del blir alvorlig utmattet. Det er mye som kan gi fatigue.
 
For den som følger med på min blogg, er det her ikke noe nytt. Jeg har hatt den her posten tidligere. Grunnen til at jeg tar frem den igjen er at jeg har sendt inn en kronikk til erfaringsskompetanse.no som er et svar på Live Landmarks sin kronikk "Når er man egentlig frisk?" . Nå har erfaringskompetanse.no sitt kontor i Skien, og det er i Skien kommune man på NAV har tilbytt sykemeldte LP kurs. Jeg vet ikke om man på erfairngskompetanse.no har intresse av mine tanker om psykisk helse og helhet. Vi får se hvordan det går om de er åpne for andre tanker og synsvinkler. Jeg synes det er viktig å tale for alle de med psykiske lidelser som trenger betydligere mer hjelp enn å styre tanker over følelser. De er veldig enkelt for de som ikke har dypere kunnskaper om psykiske lidelser å ty til de enkle løsningene. Hvis man legger alle eggene i samme kurv og satser for mye på en metode, da risiskerer de som ikke passer inn i den metoden sin egen sjø. Dertil har de igjen møtt et mislykkende, med skyld og skam som konsekvens.  Det er motsatsen til empowerment! LP har ofte i forskjellige sammenhenger blitt likestillt med kognitiv terapi, noe som er feil. I kognitiv terapi er man veldigt fokusert på diagnose og hvem pasientene som man har fremfor seg er. Vurderingsamtalet er viktig for å bestemme vilken metode, vilke verktøy man skal hjelpe pasienten med. Det er med andre ord ikke en og samme metode for alle pasienter.
Vi skal heller ikke underskatte de gode samtalene, og den verdi de kan ha for den som sliter psykisk. For den som i lang tid har gått gjennom store traumer, er det nødvendig for mange å sette ord på sine sår i sin egen takt. Det kan også ta lang tid å føle tillit til et annet menneske, og å tørre å slappe av i hans eller hennes sellskap. Det blir et hån å si til de som sliter mest at det handler om ansvar og vilje, samtidlig som det avslører manglende kunnskaper. Naturligvis har vi ansvar for våre liv, men de som er mest traumatisert trenger kvalifisert hjelp i deres egen takt. Dessuten trenger de å føle at noen tror på dem og tar dem på allvor.
 
Når traumer og stress har utviklet seg under lang tid, da har det også påvirket biologien i kroppen. Legen Christina Doctare har skrevet om hvordan hjernestress leder til biologiske forandringer i kroppen. Immunologen Sanna Ehdin og legen Christina Doctare presenterer et helhetsperspektiv som jeg savner når jeg leser om psyko-somatikk i Norge.
I Sverige skiller mellom ME og utmattelsessyndrom (utbrenthet). Det gjør man ikke her i Norge. Det må til en opprydding i diagnostikken, slik at vi kan gi adekvat hjelp for enhver pasient. Det som er riktig for en person kan være helseskadelig for noen annen, og det har vi flere eksempler på dessverre.

tirsdag 13. desember 2011

Hva gjør maten med oss?

Jeg leser et meget interessant innlegg av immunologen og forfatteren Sanna Ehdin . Hun skriver i sin blogg om rett eller feil mat og det økende antall sykedommer, slitenhet og dysfunksjoner (inkl. bokstavssykdommer) Diabetikere og personer med overvekt har eksplodert i antall de seneste årtiondene.
Ehdin mener at den nye industrimaten, den industriellt manipulerte maten som har en rekke med ukjente tilsatser.
Alt som vi spiser og drikker påvirker kroppen, svekker eller gir bedre energi. Mat er energi og er et resultat av hvordan den har dyrkets, høstets inn, transporterts, tillagets eller blitt prosesset, pakketerts, lagrets, tillrettets og blitt opphettet.
Det er best for kroppens funksjoner og energinivå når vi bruker naturlige råvarer, fordi da kan kroppen best igjenkjenne og bruke maten. Det blir vanskeligere for kroppen så fort vi tillsetter syntetiske tilsatser, kraftig opphetter maten, mekanisk og kjemiskt sønderdeler, kjemikaliskt ekstraherer og så videre. Det det det som vi kaller "junkfood". De syntetiske og kunstige substansene skaper dysfunksjon og forvirrer systemet i kroppen.
Det blir som å forandre programvaren litt her og litt der i en maskin, noe som leder til total forvirring og dysfunskjon.
Ehdin mener at de nye kjemikaliene er utviklet og tilført i maten ikke tar hensyn til kroppen, og funksjonen til kjemikaliene kun er til for at produktene en ønsket design.
Ehdin skriver så her: "Just nu pågår den största folkstudien någonsin på mängder av ovetande och ofrivilliga människor som äter denna kost. Denna mat gör oss verkligen trötta, skapar sjukdom och ger åldrande i förtid. För det kostar mycket energi och tillför för lite eller fel saker. Det hjälper inte att maten smakar bra eller har ”rätt” konsistensen, för den processade, syntetiska maten som ställer till oreda – desinformation – i våra stenålderskroppar."

Det gjør at hele organismen blir svekket og livet blir en kamp. Det gjør det lettere å velge naturlige råvarer, noe som best stemmer overens med våre kropper. Den naturlige maten gir oss et bedre allmentilstand og vi kjenner mer energi til kropp og sjel.
"Vilken mat bidrar mest till obalans? Här är en generell översikt – och effekten varierar givetvis mellan olika människor:
• Mat som ger inflammation (skräpmat) – dvs. ger svullnad, putmage, övervikt, trötthet, infektionskänslig, sämre minne, ledvärk, ömma muskler, sömnrubbningar, nedsatt livslust och sexlust m.m.
• Fettsnål mat ---> kort energi dvs. dålig uthållighet, trötthet, huvudvärk, PMS, psykisk instabilitet (nervig), splittrade tankar (stissig), över- eller undervikt sämre sömn, ökad risk cancer och metabolt syndrom etc.
• Kolhydratrik mat ---> ger samma effekt som den fettsnåla maten samt sämre munstatus, nedsatt sexlust och livslust (depression). Det ökar risken för insulinresistens och insulin är en tillväxtfaktor för cancer.
• Dåliga, processade fetter (industrifetter: härdade, transfetter, margarin) ---> infektionskänslighet, trötthet, allergier, huvudvärk, inflammation, risk för cancer och metabolt syndrom etc"

Det kommer frem mer og mer forskning om hvordan maten påvirker vår helse, men fremdeles får folk flest ikke høre så mye om det her i Norge. Da er det ikke rart at mange syke får høre at de skal ta seg sammen og å tenke positivt. Samtidlig spiser folk mer og mer "junk food" og antall sykmeldte og uføretrygdede øker. Det er ikke få ganger jeg har lurt på hvor mange med ME diagnosen som er syke på grunn av maten, og om den her industrimaten kan gi autoimmune sykdommer.

Charlotte Erlanson-Albertsson , professor i medisinsk og fysikalsk kjemi, Lunds Universitet i Sverige, mener at mat er signalsubstanser og informasjon til kroppen og at vår industrimat, "junk food", er grunnen til mange av våre psykiske og fysiske sykdommer vi har i vårt moderne samfunn. Det er mat som fremmer inflammasjoner i kroppen, og vi har mange inflammasjonssykdommer idag.

Hvis vi på riktig skal få inn et bio-psyko-sosialt synsett i Norsk helsevesen, må vi få inn det her perspektivet også, ved siden av bio-kjemisk forskning og stressforskning. Hvordan skal vi få inn et helhetsperspektiv hvis vi ikke gir rom for flere synsvinkler paralellt? Vi består av både ånd og materie.