Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

onsdag 25. september 2013

Emilie,16 år forteller om sin ME.

Emilie tar kontakt via mail da en venninne til henne fortalt at jeg er interessert å formidle ME syke barns erfaringer.
Her en hennes fortelling:
"Jeg er 16 år nå. Fikk kyssesyken 2010 og hva syk lenge, og har ikke blitt helt 100% frisk etter de. I May 2012 så begynte symptomene  å komme. Jeg sovnet i buskene når jeg plukket bær og etter hvert så kom flere symptomer og ble bare verre. Jeg begynte i august i en alternativ skole og jeg trivdes veldig godt, lengtet til å gå på skolen hver dag! Jeg hadde smerter og hva kjempe sliten men presset meg at gå på skolen enda. I oktober på høstferien så kollapset jeg og ble helt sengeliggende. 
Symptomene jeg har/hadde hva: utmattelse, svimmel, pustevansker (blå om leppene i blant), el+kniver som går igjennom ryggrad in i ribbeinen og opp i nakken, kvalm, hodepine, muskelsmerter, problemer med lys og lyd+ smerter i øyne, sove vansker, svelge vansker, fryser nesten hele tida, går ned mye i vekt (gått ned ca. 10 kg), hjertebank+nåler i hjertet, høy puls, kan ikke ha klær som strammer, konsentrasjon vansker, vansker å tenke, oftest umulig å ta et beslutt, vansker å forme bokstaver/siffrer og få dem i rett orden.
I februar så ble jeg innlagt på Rikshospitalet for en tverrfaglig utredning. De presset meg å gjøre masse undersøkelser og jeg måtte sitte mellom 60-90 min hver dag på BUP og snakke selv om jeg ikke klarte det så tvinget de meg, jeg klarte ikke å holde oppe hode eller sitte i rullestolen, blek, og vansker å puste men de fortsatte tvinge meg, mamma prøvde tale med de men de hørte ikke på oss. Jeg hva fortsatt sengeliggende så sitte er en stor utfordring.
De endret alt jeg sa til at symptomene jeg opplever er psykologiske. Men selv om de sa at alt hva i hode så fikk jeg diagnosen ME/CFS. 
Etter de 2 ukene på Rikshospitalet så fikk jeg payback (alle symptomer blir verre etter at jeg presset kroppen) og da ble jeg lam i beinen, hadde ikke no følelse i beinen og klarte ikke å røre dem.
Rikshospitalets forklaring til de her hva dissosiasjon, altså hjernen bestemmer at den ikke vil føle og klare å gå. Det hva dems forklaring til hvorfor jeg hva lam i beinen. Jeg ba mamma gjøre et test, stikke nål i beinen for å skjekket om jeg føler noe, men det gjorde jeg ikke...
Nå er de juni, og jeg har bare blitt verre.. Er fortsatt lam i beinen og alle symptomene har bare blitt verre... Visse dager er jeg helt bevisstløs, kan hva bevisstløs fra 2 min - 1 tim. Jeg kan våkne på morgene og ikke klare å røre noen del av kroppen, bare håndleddene og fingrene. Har følelse overalt uten i beinen.
Jeg har vært innlagt på sykehus X noen dager for å få væske og ernæring fordi jeg har vært dehydrert og undervektig pga svelgevanskene.
På sykehus X så tror de ikke på ME (alt er i hode).. Så ofte må jeg skrike på legen fordi at de skal lytte på meg.
Etter at jeg skriket på legen at de er noe tull med kroppen og at ME er en fysisk sykdom så fikk jeg en sonde som jeg vil ha. Den er kjempe bra og hjelper meg med å få nok væske og mat. Jeg har fortsatt sonden i for når den fjernes kommer alt bli som vanlig igjen, undervektig og dehydrert.
Siden flere år tilbake har jeg ptsd, jeg vil ikke si det før nå fordi alltid når jeg fortalt det så dritter legene i ME'n og bare sier at alt har med ptsd og gjøre.
Ptsd'n er under kontroll, jeg har psykolog som jeg snakker med når jeg orker og den er ikke et problem nå. Nå har jeg bare angst om hva som skjer i kroppen og hvorfor ingen kan høre på meg og skjønne noe..
I dag har jeg kontakt med to nydelige leger, som gjør alt for å hjelpe og som tror på det jeg sier, bryr seg, lytter og skjønner! Det finns ikke mange som gjør de men jeg har funnet de takket vare mine gode Me venner!"

Ja, takk og pris for ME venner!
Nå jeg leser det her vekker det mange tanker hos meg.
Når jeg tenker på diagnosen ptsd innebærer at har man vært utsatt for sterke traumer. Jeg vet gjennom egen erfaring at slike traumer er en enorm belastning for kroppen. Den stressen og alarmberedskapen er så absolutt fysiologisk, ikke bare psykisk. Det er en så stor belastning for kroppen at det kan ramme allmenntilstanden og hvis andre belastninger skjer samtidig, er man sårbar for både fysiske og psykiske sykdommer.
Det som Emilie forteller om sin sykdom her og hvordan hun har opplevd helsevesenet er et stort trauma bare det. Nå kanskje noen lege på rikshospitalet hvis de skulle lese det her, kunne synes at jeg ikke har hele bildet, og det kan være riktig det. Det jeg baserer mine uttalelser er Emilies opplevelse og beskrivelse om det som hun har vært med om når hun har vært syk, og hvordan hun har opplever sin sykdom og møtet med helsevesenet. Det er noe som vi må ta å alvor!

Emilie forteller om sin sykdom og det er naturlig hvis hun føler både bekymring og uro. Det er viktig for hvem som helst at i den situasjonen å føle seg hørt og tatt på alvor. Jeg mener det er grunnleggende viktig å få pasienten til å slappe av og føle seg trygg i kontakten med helsevesenet. Det er da man kan få i gang en dialog. Når pasienten ikke føler seg tatt på alvor og sett kommer et stresspådrag og pasienten kanskje knyter seg sammen. Da har vi fight-flight reaksjonene som ikke gjør en friskere, enten man sliter med det psykisk og/eller med fysisk.
Hadde jeg vært i en slik situasjon da hadde stresspådraget virkelig kommet i gang. Det blir ikke mindre traumer av det.

Jeg får et bilde av at når man ikke finner noe på utredning, da blir konklusjonen at det er psykisk. Det "sitter i hodet" sier man samtididig som diagnosen blir ME/cfs. Er det det her som Haukelandsstudiene forsker på? Jeg får et bilde av det her at bruket av diagnosen ME/cfs ikke er det samme som hvordan internasjonal forskning som Jørgen Jelstad skiver om i boken "De Bortgjemte" Er det noe rart pasienter og helsepersonell blir forvirret? Er det rart så mange har strevd med å bli hørt og å nå frem?

Jeg har selv vært med om sjokktrauma og vet godt hva det gjør med kropp og sjel. Det setter i gang en stresspådrag som kan, hvis det blir kronisk lede til både fysiske og psykiske sykdommer. Nå sier Emilie at hun har fått en god behandling for sin ptsd. Det er den sykdom som hun har i dag som begrenser hennes liv, og som har tatt det normale livet fra henne. Jeg velger å tro på henne.

Hva som nå var grunnen til ptsd diagnosen, så er det viktig å tenke på at hun har gått i behandling og at hun i dag er i trygghet. Det er et stort trauma å være så syk at man ikke kan stå på beina og  å ikke klare å ta hånd om seg selv. Jeg har selv aldri vært så syk som Emilie beskriver her, men da jeg var som dårligst opplevde jeg det som en av de verste ting som jeg har vært med om. Det er et eksistensielt trauma når man blir forsvarsløs, ikke orker å forsvare seg, ikke klarer seg selv, og heller ikke klarer å forsørge seg. Nå er Emelie 16 år og ikke trenger å forsørge seg, men jeg kan tenke meg at det rører seg mange tanker i hodet om hvordan fremtiden kommer å bli. Tiden  er en av mange viktige aspekter, jo lengre man har vært syk.

Selv om utredningen ikke viser noe kan man fremdeles være syk. Det er noe som jeg selv har fått kjenne på kroppen. En kronisk periodontitt herjet i min kropp i mange år og til sist kollapset både allmenntilstand og immunforsvar. Sukkerintoleransen gjorde meg også syk, noe som jeg oppdaget etter å ha lest inn meg om hvordan høyt blodsukker kan gjøre en syk.
Vi har ikke funnet alle bio-markører, og derfor er det viktig å ha en respekt for alt vi ikke vet.
Hva som er årsak til Emilies sykdom, det vet jeg ikke, men det jeg vet er hvor viktig dialogen er!

Jeg får et bilde av ME miljøet at de leger som ME syke føler seg trygge med er der dialogen er god og der de føler seg sett. Dialogen og relasjoner det sentrale i pasient-lege kontakten, likevel som i pasient-lege kontakten.

Det ser ut til at Emilie har fått en god dialog med sine nye leger, og det er en god plattform å arbeide videre fra.

Emilie, jeg er så glad at du tok kontakt med meg! Du kan være stolt over deg selv at du har gitt ditt bidrag i arbeidet med å få en større forståelse av de ME syke! Jeg har forstått av både dr. Sidsel Kreyberg og av mange ME mødrer at du ikke er ensom med dine opplevelser. Jeg håper du har bedre  dager nå, og at du har litt energi å gjøre litt ting som lokker frem smilet ditt, og kanskje det til og med finns litt plass å være "rampejenta". Til og med jeg som i dine øyne kanskje er gammel, ser til å være rampete ibland. Det er gøy det! Den svenske forfatteren Astrid Lindgren klatret i tre når hun var 60 år!
Du kanskje har opplevd at jeg har snakket over hodet ditt i det her innlegget. Det er lov det. Jeg hadde sånn lyst å forsvare alle som er i din situasjon!
Jeg ønsker å stille spørsmålene som får folk til å assosiere videre.

Men det finns mange viktige personer som kjemper for å få ME syke barn og ungdommer til et bedre liv. Det er en spesiell gruppe som er nøkkelpersoner i sine barns liv, og de kaller seg for løvemammaer!
De har skrevet et meget viktig brev til Helsedirektoratet!. Les selve så får dere vite mye om ME barna.



tirsdag 24. september 2013

Bytt til eko.

 
Det er tid for å tenke over hvordan alt henger sammen.
Noen gjør det allerede, andre behøver å komme etter.

mandag 23. september 2013

Løp og kjøp "Shoppingfri"! (Eller lån på biblioteket.)

Jeg har med stort intresse lest boken Shoppingfri av journalist og forfatter Irina Lee. Boken er både lettlest og interessant og hadde jeg vært friskere tror jeg at jeg hadde strekklest den over en dag. Nå måtte jeg ta mange pauser.
Lee skriver om den indre og ytre reise da hun, sammen med 2 venninner, hadde kjøpestopp et helt år.
Fra å kontinuerlig fylle på skuffer og skap, var det tid for å bruke og ta vare på det som de allerede hadde.
Jo lengre tiden gikk opplevde hun mer ro, harmoni, fysisk og mentalt overskudd. Hun ble mere bevisst over å ta vare på kroppen sin og var i bedre form etter et år. Hun følte hun hadde fått nye tanker, og så sammenhenger hun ikke hadde tenkt over tidligere. Når hun hadde tatt vekk de mere overfladiske sidene i livet, føltes livet rikere. Hun følte også at hun mere satte pris på det som hun hadde. Hun beskriver sitt kjøpefrie år som en triumf. Hun følte seg mere fornøyd med seg selv, og som en bedre forbilde for sine barn. Hun hadde bedre råd, bedre tid, mer tid til familjen og sammen med venner. Mer disiplin på det hun behøvde og mer plass i skapene.

Jeg får et bilde av at når hun startet med kjøpestoppet, forenklet hun automatisk sitt liv. Begrepet less is more har fått mening for henne og hun føler seg friere. Når man skreller vekk de mer uviktige tingen i livet, står man sterkere i sin egen mening med livet. Med den nye innsikten blir det lettere å fokusere på det som opplevs mer meningsfullt og viktigt. Man får større marginaler til å møte livet.

Hun skriver blant annet:

"Når skjedde dette? Hvordan gikk vi fra å være gode naboer, som stilte opp på dugnad og gjorde innsats for fellesskapet, til å bli en gjeng egosentriske forbrukere, som helst vil utkonkurrere naboen ved å ha litt finere bolig, litt nyere bil, og hakket fjongere garderobe? Blindheim retter oppmerksomheten mot 1980-tallet - det elleville tiåret da markedskreftene ble sluppet løs.
- Det var da dyden ble tatt i Norge. Markedet skulle styre mer. Alt skjedde på den tiden. Politikerne åpnet for mer reklame, og kommersielt TV ble tillatt. Finanskreftene ble deregulert. Det var ikke lengre politisk bestemt hva renten skulle være, heretter var det opp til markedet å bestemme, sier Blindheim."
Det får meg å tenke hvor mye politikere egentlig bestemmer over samfunnsøkonomien og hvor mye står storkapitalet og rykker i trådene?

Lee forteller også om de diskusjoner venninnene og hun hadde og et interessant tema er når de snakket om hvordan fokus på kjøpekarusellen kunne påvirke deres barn:

"Tanken på barna vokste til et kjempetema i løpet av kvelden. Det var kvalmende å tenke på at barna skulle vokse opp i et hjem der ting og materielle verdier var det viktigste. Og enda verre: Mitt behov for å tilfredsstille barnas materielle behov umiddelbart fratok noe verdifullt."
Videre skriver hun:

"I forlengelsen av dette, måtte jeg innrømme noe langt verre for barna: I min iver etter å oppfylle alle deres ønsker, og som resultat av at jeg alltid ønsket å være i forkant av ethvert behov som kunne oppstå, hadde jeg tatt fra dem noe grunnleggende. Jeg hadde tatt fra dem muligheten til å ønske seg noe. Jeg hadde tatt fra dem opplevelsen av å få et av å få et ønske oppfylt! Hvis jeg tenkte meg om; hadde de virkelig ønsket seg noe i løpet av sine korte, lange liv? Visste de egentlig hva en ønskeliste var for noe, at det var en forskjell på en ønskeliste og en handleliste?"
Når Lee og hennes venninner vel hadde tatt seg tid til å tenke over hvordan de levde kom den ene etter den andre innsikten som perler på en snor.

I boken tar Lee opp forskjellige temaer som overforbruk, bærekraft, avhengighet, økonomi hos forbruker, og hvordan markedet påvirker oss, ikke minst hvordan vi påvirkes av reklamekampanjer.

Det  her er en bok som alle kan ha glede av å lese, ikke bare de som opplever seg som shopoholics.
Det her er en bok som inspirer til diskusjoner om forbruker makt og bevissthet om hvordan vi påvirker økonomi, etikk, og miljømessig med våre valg av hva vi legger penger på. Noen betaler en pris når vi, for eksempel, kan handle meget billige klær i våre butikker. Hva tjener de som arbeider i tekstil bransjen i Bangladesh? Hvordan er deres arbeidsmiljø? Hvordan er arbeidsmiljøet hos de bønder som dyrker bomull? Lee skriver at det brukes store mengder sprøytemidler på bomullsfelten. Hva gjør det med de som arbeider med bomullsproduksjonen? Hva gjør det med miljøet? Når store mengder med klær transporteres fra Asia til oss i vest, hva gjør det med miljøet?

Lee har intervjuet flere eksperter på miljø og økonomi og hun får med forskjellige perspektiver som jeg mener er viktig å reflektere over.

Jeg har valgt å leve et enklere liv på grunn av min egen helsesituasjon. Jeg har ikke klær i skapet som ikke er anvendt og som fremdeles er ubrukt. Min akilleshæl har vært bøker. Har mange uleste bøker, og på grunn av det har jeg avstått for å være med i en bokklubb. Er det noen bok jeg ønsker å lese kan jeg løse det med å kjøpe den eller å låne på biblioteket. Det blir mye billigere på den her måten enn å være med i en bokklubb og å glemme å avbestille den. Jeg er også bestemt på å lese ut flere bøker enn hva jeg tar inn.
Nå er vi inne i en tid der vi kan lese bøker digitalt. Man risikerer ikke at boken blir slutsolgt, sparer miljøet, og samler ikke støv i bokhyllen. Samtidig kanskje det leder til at folk mister arbeidene sine.
Det her er et tema som har mange sider, men det er viktig å reflektere kring hva vi "sponsrer" når vi bruker penger.

Boken "Shoppingfri" ligger rett i tiden, og jeg kan med varm hånd anbefale denne lettleste bok.

torsdag 19. september 2013

Hvorfor forsvinner biene?

Marla Spivak tar opp et alvorlig tema om hvorfor biene dør og hvorfor. Den her forelesningen er saklig og informativ, og det er et tema som virkelig berør en. Den industrielle matproduksjonen har et pris både for dyr, natur og oss selv, og derfor trenger vi å ta oss tid til å reflektere kring hvordan vi kan gå videre med konstruktive løsninger. Spivak har sine tanker om det.

tirsdag 17. september 2013

Rydd opp i kjøkkenskapene og spar penger

samvirke.dk er det et interessant innlegg om å rydde opp i kjøkkenskapene og på den måten spare penger. Tanken er å ha en overblikk over hva man har og å bruke det før man kjøper nytt. Hvis man ikke har overblikk er det fort gjort å kjøpe inn noe man allerede har i skapene, som kanskje til og med snart blir for gammelt.

Oprydningskonsulent Kamille Sommer gir konkrete råd hva man kan gjøre for å få orden i skapene:

  • Start ikke med hele rummet, men begynd i stedet med et skab eller en enkelt hylde. Det er mere overskueligt.
  • Alting skal have sin faste plads, så du ved, hvor ting er. Hav eksempelvis alle knive et sted, og alle måleskeer et sted. Så skal du heller ikke lede efter dem.
  • Gruppér dine madvarer. Saml mel med andet mel, ris med ris og pasta med pasta. Igen får du et overblik.
  • Lad ikke ting ligge i lag eller stå og skygge foran hinanden i skabet. Alting skal kunne ses. Så kan du hurtigt se, om der er havregryn, når du åbner skabet – og ender ikke med 4 poser, der er åbnet.
  • Gå jævnligt dine ting igennem for at se, om holdbarheden er overskredet. Er den det, så smid de "gamle" varer ud og køb først nyt, når du skal bruge det igjen.
Les videre på samvirke.dk

mandag 16. september 2013

En periode med levende lys og en god bok.



Sommeren går over i høst, men minnene etter en god sommer lever fortsatt i oss. Nå går vi inn i en periode med levende lys, en god bok, og noe varmt og godt å drikke. Jeg synes at høsten er en fin periode, i hvert fall før det blir mørkt den meste tiden av døgnet.
Jeg har sortert vekk sommerklærne  og tatt frem klær for en kaldere årstid. Hvis man gjør det en 10-15 minutter om gangen går det lett. På den måten får jeg oversikt på hva jeg har og hvis det er noe jeg trenger. Det var noen klær forrige vinter som ikke kom frem, fordi jeg ikke husker dem. Det finnes en risiko at man kjøper noe som man ikke trenger der og da.
Det er mindre enn et halvt år til da retten til AAP går ut, og hva som kommer deretter er ikke lett å vite. Når Høyre med flere borgerlige partier vant valget, får det meg å lure på hva som skjer med oss kronikere. Når Moderaterna kom til makten i Sverige ble det raskt gjort forandringer i
sykepengeregelverket. Etter en bestemt tid ble folk utforsikret og måtte leve på sin livskamerats lønn. Det innebærer at sykdom i familien i lang tid kan lede til fattigdom.

Det kan være en god grunn til å forenkle sin livsstil så godt det er mulig.
Her på Hamar har vi en flott bruktbokbutikk som heter Bruktboka.

I linken fra Hamar Dagblad her  kan du lese om Bruktboka. Jeg har vært kunde der i flere år, og det er mange bøker som har blitt transportert dit fra vårt hjem. Det er en del år siden som jeg bestemte meg for å ikke kjøpe mere lagringsplass/bokhyller og begynte å sortere ut bøker som jeg likevel ikke kom til å lese. Nå har jeg en god mengde penger i tilgode der og det kommer bra tilpass når jeg skal kjøpe nye brukt bøker til halv pris. Med de her bøkene trenger jeg ikke å stresse med å levere bøker til en viss tid, som man gjør på bibliotek.
Jeg kjøper flere bøker på samme gang. Det er en god løsning å ha noen uleste bøker hjemme når man har en dårlig periode og det ikke er så lett å gå på shopping.

Dere har sikkert andre fine knep på hvordan dere kan forenkle hverdagen. Nøden gjør mester, eller noe slikt?

onsdag 11. september 2013

Fikk et brev.

Det er tid for å få innvilget nye AAP måneder. Jeg har idag fått brev fra NAV, om at jeg får fortsatt AAP i to måneder og at jeg i 2 uker skal skrive en ukeslogg der jeg beskriver hva jeg klarer om dagene. Min lege skal skrive en ny erklæring og det er sendt over en søknad til Skogli for en utredning. Det er bare som forventet da min rett til AAP tar slutt 28/2-2014. Det kan bli en spennende høst med møten med mange spennende personer, samtidig som jeg kommer å møte meg selv i døra.

Når det er viktig å fokusere på det som jeg kan, må jeg nå også fokusere og dokumentere på det som jeg ikke kan. Det er ikke like moro. Som om sorgen over å ikke være frisk var stor nok som det er.

Det mest vanskelige spørsmål er å skrive hva hva jeg ville klart på arbeidsplassen dersom jeg skulle møte opp i morgen. Er det noen enkle oppgaver som jeg som jeg kan gjøre? Er det de dagene som mine hode, nakke og ryggsmerter er som størst kan man bare glemme å komme på jobb. Og skulle jeg komme på en arbeidsplass er det en stor sjanse at det skulle ta mange dager før jeg skulle kunne komme dit neste gang.

Videre ønsker de at jeg skal oppdatere min CV på nav.no. Det innebærer at jeg skal lete blant mine gamle papir. Kjenner meg trøtt bare jeg tenker på det. Jeg får ta det en av mine bedre dager.

Jeg ser godt at NAV har regler å følge, og at det må være slik. Jeg har en hyggelig saksbehandler og har gode erfaringer av NAV.

Men det her slår meg rett i ansiktet og tar en del av luften fra meg.
Jeg kommer å følge opplegget, og det kan være bra å komme til en klarhet.

søndag 8. september 2013

Om sorgeprosess og å følge sin natur



Vi har hatt underbart vær i sommer. Lys og varme er den beste medisin for meg. Min far døde i juni, så det har også vært en del alvor. I min sorgeprosess, har jeg tatt meg mye tid til å bare være. Det har vært godt å ha en liten hage å arbeide med. I død og sorg er det en god helbredelse å bygge liv, eller kanskje bedre, spille på lag med naturen. De stunder jeg har vært i hagen, har mine tanker fått flyte fritt. Tiden går fort. Et liv går raskt fremover. Jo eldre jeg er, jo mere føler jeg at tiden går.

Man føds og får et liv å leve. Hva gjør vi av det?  Hvordan har det vært? Hvordan er det? Hva ønsker jeg fremover?
Det føles som en sommer der jeg gir slipp av mye i mitt liv, og det må jeg gjøre for å få rom med den person jeg er idag.
Når familjemedlemmer dør, da får vi overta ting som også kan fungere som minner. For å få plass med alle sine ting får man gå over sitt hjem, og sortere vekk ting som ikke fyller sin oppgave lengre. Alt har sin tid på jorden.
Nå har jeg sortert vekk mye av min gamle kurslitteratur. Det er likevel gamle kunnskaper, som bytts ut med nye i den takt forskningen går fremover.


Jeg går også gjennom kjøkkenet for å se over hva vi har og hva som trengs, eller ikke trengs.
I morgen går jeg gjennom all plastikk i kjøkkenet for å se over om alt plast er sikkert nok til å ha mat i. Tenkte også å se over om vi har gammel mat i kjøleskapet, som ikke er spiselig lengre.
Når man skreller av det man ikke trenger lengre, føles det som en renselsesprosess, som en psykologisk detox.
Det er et resultat av en prosess som har pågått i mange år, og som fortsetter gjennom livet. Når man er forbi en fase, blir det som å legge av seg gamle slitte klær som man ikke trenger lengre. De legger man fra seg på livets veg, og der får naturen gå sin gang.
Hvis man holder igjen kanskje man blir "stagnert" og livet står på vent på en måte. Man kanskje føler at man har kjørt fast, og kommer ikke videre. Det kan også være en konsekvens av indre utrygghet, og da er det viktig å arbeide videre med trygghet som tema.
Livet kan virkelig være brutalt mange ganger, og da er det ikke rart om vi holder oss igjen.
Jeg er så gla jeg idag lever i en trygg livssituasjon, fordi det er det som ofte må til for både helbredelse og møte livet der man er her og nå. Det er vanskelig å møte livet på godt og vond når man hele tiden er i en indre alarmberedskap.
Det må politikere og helsepersonell være bevisst over i møte med syke folk.
Trygghet er et grunnbehov vi har. Men det er ikke alltid vi har det eller er det.


fredag 6. september 2013

Hva er nok klær?



Leser en bra blogg om Feng Shui og Simple Living som er jordnære og inspirerende. Har nå lest kategorien om
Klær og forvaring av klær.
Jeg ser på kommentarene at er mange som ønsker å rense ut klær for å forenkle livet, og noen ønsker å ha minimalt med klær. Det ser ut som om mange har blitt overmettet av sine omfangsrike klæskap.
Jeg er ikke minimalistisk på noen måte, men interesserer meg for å forenkle livet. Noen mener mindre antall klær leder til mindre store bunker med klæsvask, og det kan det nok ligge noe i for mange. Noen blogger om Simple Living som jeg leser om å sortere ut klær som de ikke trenger, forteller de om klær som ikke er brukt og sekker med klær som transportere til veldedighet. De beholder de klær som de liker best, og føler seg mere fornøyd med hva de har.
For å føle seg fornøyd må man ta seg tid til å føle på hva som er her og nå. Det er en stor forskjell å hele tiden strekke seg etter mer og mer, og å innse at man har det man trenger og derfor kan ta seg tid til å slappe av. Bloggeren Irene forteller om fattigdomsbevissthet og velstandsbevissthet. Hvis man føler seg urolig fremtiden er det fort gjort å samle på mange, mange ting. Og det er et annet interessant tema.
For meg er det viktig å ha nok klær slik at jeg ikke blir nødt til å vaske når jeg har mine dårlige dager. Jeg ønsker også å ha en full maskin når jeg vasker klær, både for miljø og økonomi.
Det interessante med en slik blogg er for meg at jeg på en ny måte blir bevisst over hvordan mine praktiske valg påvirker meg. Det leder til nye refleksjoner over hvordan min fysiske miljø påvirker mitt indre og det er en bevisstgjøring som jeg setter pris på. Når jeg tar meg tid til å føle på hvordan min fysiske miljø påvirker meg fysisk og psykisk, blir jeg kreativ og det føles veldig godt.
Jeg legger ikke fokus på bagua og andre Feng Shui begrep, men tenker over hvordan interiør og annet kan påvirke en på en jordnær måte. Alle er vi forskjellige, og derfor er det viktig å finne sin egen veg, ikke bare følge hva som er modern akkurat nå hvis man ikke liker det.
Det blir som det skånska julebordet der jeg tar den mat som jeg liker og lar resten være, og slik gjør jeg på det meste som jeg leser om.


torsdag 5. september 2013

Sortere ut det gamle for å få rom som gleder idag.

Høsten nærmer seg og jeg har allerede lagt de fleste sommerklærna til vinterforvaring. Samtidig får jeg oversikt over mine høst og vinterklær og kommet frem til at jeg akkurat nå har det jeg trenger. Det innebærer at jeg kan fokusere på andre ting som å nyte det fine været og å ta vare på det hverdagsysler. Når min helse er som den er, må jeg tenke over hvordan jeg organiserer min hverdag. I flere år har jeg blant annet sortert vekk ting som jeg ikke lengre trenger eller der mitt fokus blir på helt andre ting. Jeg hadde en gang mange bøker, men det har jeg renset vekk mer og mer. Vi har en butikk her på Hamar som heter Bruktboka. Når jeg tar dit mine gamle bøker får jeg en tilgodelapp, og med det behøver jeg bare betale halvt pris på andre brukte bøker. Det kanskje ikke er den optimale løsningen for forfattere men når man ikke er frisk og ønsker at pengene skal rekke lengre, er det bra.  Det innebærer ikke at jeg aldri kjøper nye bøker, men jeg tenker mere over det før jeg kjøper. Romaner kan jeg kjøpe på Bruktboka, men når jeg vil lære meg mer om for eksempel kost og helse, da blir det nye bøker.
Med de nye lesebretten så trenger vi ikke lengre så mye lagerplass som samler støv. Da kan man fokusere på andre ting som man vil omgi seg med idag. Når jeg nå har blitt 50 år, tenker jeg mye over hvilke valg som jeg gjør i hverdagen. Kanskje er det på tida å bruke min fine kaffeservis som familien begynte å gi meg når ble konfirmert. Man får jo ikke mye glede av den om man ikke tørr å bruke den fordi man er redd den kan gå istykker. Det er nå jeg lever!
Jeg har også en overblikk av mye ting man bruker og hva man egentlig trenger.
På grunn av mine oppmerksomhet- og minnesproblemer er det viktig å organisere hjemmet slik at det blir mere lettarbeidet. Det finnes mange grunner til å forenkle livet.



Hva ønsker jeg å fokusere på?
Fokuserer jeg på de ting som er viktigst for meg?
Når jeg fokuserer på det jeg ønsker å fokusere på, fokuserer på det som jeg har, da er det enklere å se jeg har det jeg trenger, så lenge jeg har min økonomiske trygghet med AAP. Da kan jeg slappe av og det er et grunnbehov for å få en bedre helse.

Det behøver ikke ta mye tid og energi å sortere ut ting man ikke trenger. Hvis man bruker 10 minutter per dag, blir det 70 minutter på en hel uke. Da får man en del gjort.
Det samme blir det på om man skal rydde opp. Da kan det være lurt å begynne på det enkleste, for å raskt føle på fremgang. Hvis man har bare litt overskudd til det her, kan man se synlige resultat, og smilet blir større og større.
Når jeg sorterer ut gamle ting føles det som om jeg slipper taket om både gode og dårlige minner. Det føles som en befrielse og det blir lettere å puste.
Jeg er i en alder da gamle familiemedlemmer dør, man arver gamle ting, og da må man se over hva man ønsker å beholde av alle ting man har. For meg er det en selvfølge å gi til veldedighet, som til Frelsesarmeen og andre liknende organisasjoner. Det viktig for meg å tenke på andre som sliter og trenger hjelp. Det er ingen som får glede av ting som ligger ubrukt i kjeller og på loftet. Tvertimot kan det bli en belastning for andre den dag man dør, og de som kommer etter må ta tak i elendet.

mandag 2. september 2013

Dagens latterterapi.


Jeg husker godt når hele familien samlet seg fremfor tv:n for å se Marve Fleksnes, en veldig morsom og populær tv-serie i Sverige i 70-årene. Nå finnes ikke Rolv Wesenlund hos oss lengre, men vi har mange gode minner etter ham. Takk for alt du gav oss! R.i.p!
Den her videoen viser når Fleksnes er tatt for fyllekjøring i
Sverige. Damen heter Birgitta Andersson som var vår Teskjekjerringa i julkalender for lenge siden.