Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

tirsdag 21. oktober 2014

Indre hinder på vegen.

Jeg leser akkurat nå en bok av Marianne Williamson, "Gåvan att vara till".

Hun skriver om psykologiske prosesser i forbindelse med Gud, men man kan like gjerne si Livet. Guds kärlek kan byttes ut til Kjærligheten til livet. Gudomlig kraft kan bli livskraft.

Et klipp fra boken:
"Men vår tro på Gud går inte att skilja på vår tro på kärleken. Att säga att det inte finns någonting Gud inte kan göra är det samma som att säga att det inte finns någonting som kärleken inte kan gøra.
Det är inte särskilt stor mening med att be Gud om hjälp om vi själva är ovilliga att öppna vårt hjärta där det är slutet. Det är inte bara Guds kärlek till oss som krävs för att mirakel ska hända, utan också vår kärlek till varandra.

Om vi inte kan uttrycka Guds kärlek genom tillit eller medkänsla eller förlåtelse är problemet egentligen inte frånvaron av guddomlig kraft utan vår oförmåga att försätta vår egen kraft i samklang med den. Han kan inte göra någonting för oss som han inte kan göra genom oss. Även om ett hus har ett elsystem indraget lyser det inte därinne förrän man sätter dit lampor."
Jeg fick på psykologutdannelsen lære meg at det som vi skulle hjelpe våre pasienter/klienter er å ta seg gjennom sine indre hinder. Livet setter oss på prøvelser og når vi er sårbare, beskytter vi oss på forskjellige måter. Barn er avhengige og prisgitt sine foreldrer og hvis de vokser opp under traumatiske forhold, ofte er redde og føler på smerter, da setter det spår i dem. De skaffer seg overlevelsesmekanismer/forsvarstrategier noe som hemmer dem og tar kraft. Det å leve med stor uro i åresvis setter spår som kronisk stress, og man unnviker det som gir smerter/redsler/uro.

En måte å beskytte seg er å stenge av, bygge murer rundt hjertet. Det blir samtidig et hinder for å ta til seg omtanke og varme. Det blir vanskelig for hjelper å nå frem til den traumatiserte, og det må ikke mye til for å få i gang den indre alarmberedskapen/uroen.

Innenfor murer befinner seg livsstyrke og varme, men viktig med forståelse for sin egen sårbarhet og å gi seg god tid og mye ro hvis det er mulig.
Marianne skriver videre:
"Illusioner och rädsla vingklipper vår inre Promotheus. Nej, vi kan inte förändra världen, för den har varit sådan här alldeles för länge. Ingen behøver hålla oss nere om vi redan själva tror vi är maktlösa. Så länge murar begränsar våra tankar kommer vi att bli kvar innanför dem. För om vi tror att vi inte kan, kan vi inte. Om vi tror att vi kan, kanske vi kan. Och om vi tror att Gud kan är vi på väg mot ett liv i andlig triumf."

Hvis vi bytter ut Gud mot livsglede og livskraft vekker det tanker og forhåpentlig håp om muligheter.
For den som har vært med om mye traumer i forbindelse med religion og gudstro, kan det ha blitt så infektert at det vekker opp angst.

Hvis man tenker på ordet åndelig er det samme som andlig på svensk. Det svenske ordet andas er på norsk puste. På den måten kombinerer jeg andlig og andas til ord som har samme ursprung.

Hvis vi tenker på det engelske ordet inspiration, betyr det både å puste inn og å puste in livet, og å gi rom til inspirerende tanker.

For meg blir åndelig noe jordnært, som livet selv. Jeg puster det inn hver dag.

Det er gjennom det vi skaper som får oss videre, det som vårt indre er fylt av gir vi til uttrykk i vår hverdag. Men hva er det vi ønsker å fylle vårt indre med? Hva ønsker vi å gi fra oss, til glede for oss selv og andre?

Det begynner med et håp og kanskje det er muligt det jeg ønsker meg. Kanskje om jeg tar bittesmå skritt fremover. Det kan føles truende og skremmende å gi seg selv uttrykk. Huff, jeg kan vel ikke... Hvem tror jeg at jeg er? Hva skal naboen tro? Tenk om ingen vil ha min kjærlighet? Hva skal mamma og pappa si? Det kan jeg nok ikke. Det klarer jeg ikke. Det er mye tvil og spørsmål som kan komme frem i lyset. Iblant er det realistiske tvil, andre ganger er det indre hinder som hindrer oss å være den vi kan være.

Tenk hva det kan være skremmende å bli lysende for omverden. For tenk om jeg ikke duger som jeg er? Tørr jeg å puste fritt her og nå?

Ta vare på dere! Tørr å tro at du kan! Kanskje kan det være bra å ha noen med seg som bare er der.

tirsdag 7. oktober 2014

Er vest noe bedre enn andre?

Høsten er her. Det er en kravløs tid. En tid for å oppleve et eventyr av fine sterke farger. Det er ikke noe av minimalisme i høsten, den har varme farger, og nå koser jeg meg fyr i peisen og stearinlyslys.

I forrige uken lytte jeg på Sivert Høyem på det nye kulturhuset på Hamar. Han er en artist med en sterk stemme og han sprer magi når han synger. Virkelig bra.
Det var mange år siden jeg hadde krefter til å gå på noe liknende. Nå går det bra selv om jeg har fått ta det roligere hjemme i noen dager.

Det er urolige tider i verden og jeg følger med på hva som skjer, fra så mange synsvinkler som mulig. Jeg er forundret over hvordan det presenteres i norske medier. Et eksempel er Ukraina. Det minner meg om James Bond filmer i det kalle kriget. USA er den vite helten og Russland er den svarte og farlig. Jeg får ingen bilde av det politiske spill som alltid finns med i politiske prosesser. Jeg har blitt for gammel til å tro at den ene parten er vit og den andre er svart. Verden er ikke så enkel.
Det er interessant å se hva som skrives, hvordan det skrives og når det skrives. Det er enda mere interessant hva som ikke skrives og fortelles om. Det er det som setter fart på tankene, og fantasiene. Det er viktig å søke informasjon om hva folk utenfor vest tenker om oss. Når man setter ting i en sammenheng kan en få en mer nyansert bilde av hva som skjer. Og det går å lære av sine mistak.

Hvorfor får vi ikke lære oss om USA sin dårlige økonomi samtidig som andre land arbeider for å snu ryggen til petrodollar som valuta?
Hvorfor får vi ikke høre om Brics. Det handler blant annet om Brasil, Russland, India, Kina, Sørafrika og flere andre land arbeider for å bruke en egen valuta når de skal handle av hverandre, som for eksempel olje?
Det her må være store internasjonale nyheter!
I skandinaviske medier ser det ut til at Russland blir mer og mer utstøtt og alene. I vestverden stemmer det nok, men hvordan er det i resten av verden? Russland sliter økonomisk og sanksjonene har en pris. Det er mye som står på spill, både i øst og vest. Derfor blir det interessant å følge med på hva som skjer med Brics og alle de land som begynner å bruke annen valuta enn petrodollar. Ser ikke ut til at Russland er helt alene.

Hvorfor får vi ikke lære om det her i nyhetsmediene? Er det noen som ikke ønsker at vi skal vite, eller er journalistene ikke interessert i hva som skjer i verden. Det setter i gang mange tanker, mange fantasier. Hvorfor snakker man ikke om det her i norske medier? Fins det andre viktige ting som vi ikke får vite om? Har vi ikke fri presse likevel?

Når jeg følger med på hva som skjer i Ukraina og i Midtøsten ser jeg det her i lyset av den kamp som er mellom USA og Russland, og mellom Kina og USA.
Kina og Russland er ikke interessert i å bli styrt og overkjørt av USA, og de markerer seg tydelig mot USA som ønsker å fortsette å ha makt over verden.  Russland og Kina kommer ikke å vike unna og den her kampen kommer å fortsette.
Slik jeg ser det handler det om penger, valuta, olje, gass og pipelines, både i Ukraina og Syria, og andre land som USA har gått i krig med.

Det er mye som jeg undrer meg over om hva som skjedde i Ukraina tidligere i år. Blogger Vera Graziadei skriver utførlig om en kupp i Kiev som ble styrt fra USA og hvordan de satte inn en annen regjering og statsminister. Den tidligere lederen hadde vendt ryggen mot vest da Ukraina fått en bedre avtale med Russland. Den nye regjeringen var positiv til EU og IMF som nå setter vilkår over hvordan Ukraina skal gjøre business.

Russland satte ned foten og grep inn i Ukraina og Krimhalvøya ble en del av Russland. Det liker ikke vest og her er det en konflikt som ser ut til å vokse. Er det sant at det russiske militæret er i Ukraina og kriger mot Kievregjeringen er det viktig å sette foten ned. Det som blir helt feil er når USA reagerer så sterkt og beskylder Russland for noe som USA har en mye større brottsregister på. Hvordan skal omverden ta det her når USA herjer omkring i land etter land og tar seg retten til å styre hele verden? Det er som de sier vi kan gjøre hva vi vil, men gud forby dere gjør det samme. Det her en dans som USA og Russland gjør til sammen, og stakkers de som kommer i vegen for dem.

Det er en borgerkrig i Ukraina nå, en stor tragedie for alle i Ukraina og veldig trist de har blitt trukket inn i den kamp som skjer mellom stormaktene.  Det er ikke lett å få en nyansert bilde, ikke minst på grunn av den propaganda som skjer fra begge sider.

Men det fins andre ting som skjer i Ukraina. Når IMF er inne i bildet, er det også andre multinasjonale aktører som gjør stor business i blant annet olje og gass. Den amerikanske vicepresidenten Joe Bidens sønn Hunter Biden er i Ukraina og gjør business.
Grådigheten er stor blant de som allerede har alt, og de passer på i et land som er i stor økonomisk krise og som kommer fortsatt å være i en økonomisk katastrofe blant annet på grunn av borgerkrig men også av problem som har vært der lenge.
IMF gir meg et bilde som ikke er så pent. De stater som låner penger får noe som kan likne ved slavekontrakter og neppe humanitarian mission. Kunne være interessant å høre hva greker synes om IMF.

Når vest har IMF som verktøy for imperialisme, er det en billigere løsning enn å annektere et land.
Man tar hva man vil ha og går siden videre.
Folk i fattige land har lært seg at ord som demokrati, menneskerettigheter, ytringsfrihet og frihet ikke betyr så mye i praksis, når det handler om naturressurser og penger.

Det som blir mer og mer synlig er at de multinasjonale har tatt makten og styrer verden slik at de skal få ut så mye vinst det er mulig å ta ut.

Jeg undrer meg også over hvordan vest kan se på, når USA og andre i vest kriger i Midtøsten. Hva skjer med oss?
Hanne Nabintu Herland har skrevet en kronikk i Aftenposten om hvordan USA begår overgrep i Midtøsten. Hun skriver blant annet at USA ikke viser respekt for FNs folkerett og staters suverenitet. Når USA bomber i Syria til tross for de ikke samtykke fra landets myndigheter. President Obama viser arroganse mot amerikansk lov når han tar beslutning om en ny krig mot ISIS i Irak og Syria.

Et utklipp fra hennes kronikk i Aftenposten:

"Også Norge tok feil. Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, skrev i New York Times at den arabiske våren «ikke er basert på islamistiske strømninger, men er langt mer pragmatisk enn Vesten ser ut til å tro» og «vil ikke åpne for nye muligheter for Al Qaida».
Deretter bombet Norge Libya, en av Afrikas rikeste stater, sønder og sammen etter ordre fra USA. Dermed hjalp vi nettopp de Al Qaida-tilknyttede opprørerne i landets nest største by, Benghazi, til makten. Libya var et land der verdiene var jevnt fordelt i en velferdsstat med et brutto nasjonalprodukt høyere enn Italia og Australia. NRK Brennpunkt dokumenterte siden hvorledes norske piloter fikk beskjed om å bombe tilfeldige mål. Krigsdeltagelse ble ikke engang diskutert i Stortinget, det var bare snakk om en tekstmelding til enkelte partiledere.
Selv var jeg en av de få som hadde innsigelser mot det som skjedde, idet jeg i Aftenposten påpekte at NATOs krigføring og bidrag til folkemordet i Libya er et av vår tids verste eksempler på Vestens overgrep. NATO har gått fra å være en transatlantisk forsvarsallianse til en maktpolitisk angrepsallianse mot svake stater der Vestens interesser er truet.
Iraks statsminister, Nouri al-Maliki, anklaget nylig Saudi-Arabia og Qatar for å stå bak borgerkrigen i Syria med over seks millioner flyktninger og hundretusenvis drept. Det ser heller ikke spesielt bra ut at den saudiarabiske prinsen Bandar bin Sultan ifølge avisen The Independent allerede i 2001 uttrykte til den britiske etterretningstjenesten MI6 at «I nær fremtid vil shiamuslimer lide betydelig i Midtøsten. Vi er 1 milliard sunni-muslimer som er lei av å ha shia i regionen.»
Det blir veldig spesielt å tenke på at USA er alliert med Saudi-Arabia, som er en fundamentalistisk islamsk stat med strenge Sharialover. De bestraffer Saudi-Arabere med å skjære av halsen på folk. Når jeg hører president Obama og statsminister Cameron forfase seg over hvordan ISIS halshugger folk, da tror jeg ikke på dem. De har sammen med blant annet Saudi-Arabia bekostet våpen og trening til krig til ISIS som nå blir deres fiende. Virkelig? Det var på riktig side når de kriget i Syria, selv om deres metoder var minst sagt brutale, men når de begynte krige i Irak ble de fiender?
President Obama sitt forslag var luftangrep mot ISIS og å trene opp og å gi våpen til moderate muslimer. De skulle få sin utdannelse i Saudi-Arabia!!! Skulle "moderate muslimer" bli utdannet i Shariastaten Saudi-Arabia?

Det er en tragisk underholdning å lytte på taleskriverne til President Obama har satt sammen. Den ene floskelen etter den andre skal motivere amerikanerne og oss andre til å følge den amerikanske utenrikspolitikken. Men når man ser på dem med åpne øyne, blir det til frustrerende. Det beskrives tydelig her.

Et utklipp fra bloggen Vera Graziadei:

"It really is a pity that children are not allowed to U.N. meetings, so that during Obama’s address to the General Assembly last week someone could have shouted out: “The King is naked!”.  For even though in its intention his speech was supposed to be a finely-weaved cloth depicting utopian motifs of US-led knights in shining UN armour fighting for human progress, democracy, peace and prosperity around the globe, there were so many holes in this spin-doctor-fabricated material, that the bare flesh of the real US Foreign policy agendas was impossible to conceal.
Everyone present along with the loyal mainstream media carried on with the pretence, purposefully ignoring faulty lines and gaping holes, while praising the smoothness of the yarn (The Guardian: Obama sought to strike a delicate balance at the UNGA“) and spotlighting new haute-couture patterns of justifying war (BBC: “The phrase that will linger is “the network of death”) soon to be seen in all high-street media narratives.
Conveniently, most MSM journalists chose to ignore the ironic twists in the weaving of Obama’s advisors: “Hundreds of millions of human beings have been freed from the prison of poverty” (yes, except 67% of Detroit families and 46.5 million people in the whole of the US); “I often tell young people in the United States that this is the best time in human history to be born (the U.S. infant mortality rate is fourth highest among 29 of the world’s most developed nations), for you are more likely than ever before to be literate (32 million adults in the U.S. can’t read. That’s 14 percent of the population), to be healthy (US has the most-expensive and least effective health-care system compared with 10 other western, leading industrialised nations), and to be free to pursue your dreams (The American Myth of Social Mobility).”
“We come together at a crossroads between war and peace; between disorder and integration; between fear and hope”, said the 2009 Noble Peace Laureate, who only a day before started bombing the 7th predominantly Muslim country after Afganistan, Pakistan, Yemen, Somalia, Libya and Iraq. Hours before the U.S. launched airstrikes and cruise missiles into Syria, a senior administration official had told the Guardian that “neither of the two groups targeted in the Monday night strikes — the Islamic State militant group or the Al-Qaeda splinter group Khorasan — posed an imminent threat to the U.S.” In fact, Khorasan Group is a fake terror threat to justify bombing Syria
 As Obama was rallying the world on the path of war (which by then he had already started), not one person stood up to ask what possible legal authority he has to bomb Syria. During the following days all mainstream media outlets which in recent months have been so outspoken about international law and the sovereignty of the Ukrainian state towards which Russian aggression was allegedly directed, were now not only silent about the lack of UN or Congressional authorisation for the Syrian war, they were obligingly spreading all the war propaganda they were fed by the authorities. (Note: War propaganda is a war crime according to the Nuremberg Principles: Crime against the Peace. By upholding US foreign policy, MSM is complicit in war crimes.)"

USA har ført en politikk i mange land som leder til at flere og flere hater dem. De tenker fortsette med den samme politikken og mange flere hater dem. Det ser ikke ut til at det bekymrer dem så mye. Når man tenker på at de er det land i verden som bruker mest penger på sitt krigsmaskineri, og trolig mer enn alle land sammen, da kan man tro de kjenner seg sikre med å kunne fortsette i samme stil. Er vi interessert i å bli en del av en slik hatbilde?

Jeg hørte Paul Craig Roberts, tidligere arbeidet i Reagan administrasjonen, si i en intervju at USA har formidlet til Russland og Kina at de hadde planer om å begynne å kriger med dem. Hvis det er sant, kan man godt forstå at Russland og Kina mobiliserer.

Jeg har valgt å ikke skrive noe om Russland i den her bloggen. Jeg forstår godt at Øst Europa er urolige over hva som skal skje fremover. Det er en uro også i Sverige etter russiske jagerfly vist interesse av svensk geografi igjen.

Mitt fokus er nå på USA, og undrer om de virkelig er så bra venner som vi skulle ønske. Jeg ønsker oss alt vel og ønsker vi skal navigere gjennom den her krisen så godt det er mulig. Hvis vi også kan lære oss av tidligere mistak, kan det redde mange uskyldige.

En timeout for en time in.


Jeg gjør en timeout for å gjøre en time in.

Føler på pusten ner i magen.

Det er stille her, eller ikke, når jeg nå lytter her og nå.

Klokkens tikk takk.

Noen arbeider der ute, husene her får en make over, med nye spennende farger.

Jeg hører luftrenseren.

Nå hører jeg også pcn.

Når jeg ser ut gjennom vinduet, ser jeg mange fine høstfarger.

Høst, en ny mulighet til å kose seg med.

En feelgood bok,

Stearinlys og fyr i peisen.

Varmt og godt.

En tid for å vende seg mere innover,

til refleksjon over, ja hva man ønsker.

For meg som har litt bedre krefter enn hva jeg for eksempel hadde for 2 år siden,

da blir det å føle på at jeg har det bra akkurat nå.

Jeg vet at ingenting er en selvfølge,

at jeg må ta til vare på det som er her og nå.

Livet er sårbart og tiden går fort.

Livet er i konstant forandring,

hvordan kan jeg møte det som er og det som kommer?

                        


 

torsdag 2. oktober 2014

Hvor mye i matproduksjonen er korrupt?


Vi har på senere år fått mere informasjon om at det forekommer juks i matbransjen. Det fins korrupsjon i matbransjen. Hvilke konsekvenser blir det for folk som spiser den her industrimaten?
Den her forelesningen med mat og industrianalytiker Robyn O'Brien vekket så mye interesse slik at jeg har lyttet til henne flere ganger. Det vekker opp tanker på mange områder.

Robyn O' Brien fikk opp øynene på hva maten inneholder den dagen hennes eget barn ble fikk en allergireaksjon når hun spiste frukost der hjemme. Da begynte O'Brien søke informasjon om folkehelse, matallergier og hva som skjer i matproduksjonen i USA. Hva har blitt forandret siden hun vokste opp?
 Snart finner hun informasjon om Monsanto, som er spesialisert på kjemi, men som også på planteproduksjon GMO. De forandret plantene, genmodifiserte, slik at de tålte mere pesticider, for eksempel Roundup. På den måten fikk de også selge mere av sin produkt Roundup!
Hun sier at 60% av jordens befolkning visste om hva de her produktene inneholdt og at flere ble syke av den her maten. Amerikanerne selv visste ikke noe om det her.

Hun sier at et matsystem, matproduksjon som er avhengig av kjemikalier, er ikke matsystem, men et kjemiskt system. Mat produsenter tar ut naturlige stoffer ur maten og tilsetter andre kunstige stoffer.

Hun spør også om hvordan dyrene har det. Hva fins i deres mat? Og hvordan påvirker dyrenes liv vår helse?

I USA har matallergier økt dramatisk, sammen med autism, ADHD, kreft, diabetes og andre sykdommer.

Hun oppdaget også at forskjellige mat og drikke produsenter som for eksempel Kraft, Wall Mart og  Coca Cola hadde ulike standarder og solgte renere mat/drykk i utlandet enn de gjorde i USA.
Mye av matproduksjonen er outsourset til China, og det trengs en vendepunkt i USA, sier hun. Det er viktig å spre informasjon til amerikanere om hva maten gjør med deres helse og hvorfor det er viktig med renere mat som økologisk mat. De prøver nå å finne folk de kan samarbeide med, for eksempel de med et stort kapital som de kan arbeide sammen med.

Robyn O'Brien skulle bli intervjuet i et tv-program der hun skulle tale om matproduksjon og helse. To dager før hun skulle på tv, satte ledelsen på tv-kanalen stopp for det hele. Det ble med andre ord inget tv program med O'Brien. Noen dager senere leste hun i avisa at programlederen sluttet på kanalen. Når hun kontaktet ham spurte hun om det hadde hatt med henne å gjøre. Han fortalte at Burger King og Kraft hadde kontaktet ledelsen og krevd at Robyn O'Brien ikke skulle være med i tv-programmet. Hvis de hadde henne med i tv-showet skulle de trekke tilbaks pengene som var en støtte til tv-kanalen.

Det er mye som må forandres på mange plan og O'Brien mener vi må fokusere på progress før perfeksjon og med baby-steps.
Det fins mye å bli sint over når vi tenker på den matindustri og hva den gjør med folk sin helse. Når man er sint mister man lett energi. Det gir mere kraft å fokusere på kjærligheten til livet, og det blir ens styrke.
Det er også viktig å finne en venn som man kan gå sammen med i arbeidet for bedre matkvalitet. Jo flere som går mot samme mål, da har man begynt en konsumentbevegelse.
Det er mange som våkner opp i dag, med økt bevissthet på mat, matproduksjon og sykdommer.

Se gjerne på forelesningen på den her bloggen. Hun er en god på å forelese og det er en del hårreisende temaer som kan vekke opp mange som ikke er bevisst hva som skjer.


Marianne Williamson sier noe viktig  i den her filmen som jeg også reflekterer over. Det er at slik økonomien ser ut idag er at den er sosiopatisk!
USA har mere kjemikalier i maten enn man har i mange andre land. Det er mange som er syke i USA og det brukes veldig mye penger i helsevesenet jamført med andre land.
Økonomien følger pengerne i stedet for folket som det burde!!!

Matindustrien arbeider for vinstinteressen og ikke veldedighet. Man arbeider for å gjøre så mye vinst som det er mulig.  Folk vil ha billig mat og det er det de velger. Men billig mat betyr ikke automatisk god matkvalitet. Så lenge folk kjøper billig mat med dårligere kvalitet, fortsetter matindustrien på samme veg.

Når O'Brien forteller om mat som exporteres er renere enn det som selges i USA, da er vi inne på 
bevisste valg fra produsentens side. Wall Mart og Coca Cola og andre vet at maten som selges i USA har dårligere kvalitet enn det som exporteres. Da vet de at de selger dårlig kvalitet og at folk blir sykere av maten. Hvis foreldre kjenner til om dårlig matkvalitet og at mange bli syke av maten, kjøper de antakelig mat fra andre produsenter. Men da er det viktig å bli informert om hva mater inneholder.

Når Burger King og Kraft setter stopp for en tv-intervju med O'Brien, tyder det på at hun er på spåret  av noe viktig og riktig. Hun har samlet sammen trådene riktig og det er krutt. Offentligheten skal ikke få rede på sannheten, og da viser storkapitalet sin makt mot nyhetsmedier.
I slike situasjoner har vi ikke fri presse! Så går det når eierintresset er viktigere enn folkehelsa. Det er et eksempel på hvordan økonomien fungerer sosiopatisk.
Senere på den her filmen forteller O'Brien at hun gjort en TED forelesning, og at hun også der ble bortsensuret! Hva er det som skjer?

De tar opp ulike eksempelet på hvordan matkorrupsjonen ser ut i USA. Myndigheter som skal ivareta folkets interesser har egne økonomiske interesser. 
Vi har sett eksempel på det også i Sverige, når det ble avslørt at en autoritet på svenska livsmedelsverket fikk lønn fra margarinindustrien!
Liknende ting skjer i USA.


Hvis vi tenker oss hvordan det kan være her i Norge, kan vi være sikre på at myndighetene tjener folkets interesser?

Hvorfor anbefaler myndighetene lettmargarin som fremstilles i en rekke kjemiske prosesser?

Hvorfor diskuterer vi ikke GMO og hvordan de her produktene påvirker miljø og helse?
Hvor mange vet om at GMO produkter er fremstilt slik at de kan tåle mye mere Roundup.
Hvor mye tåler vi, dyrene og naturen å bli "sprayet" på med pesticider?
Stoler vi på at myndighetene her gjør alt riktig for å beskytte befolkningen?
Historisk sett har det blitt gjort mange mistak og hvorfor skulle man ikke gjøre det idag?

Vi lever i et velferdssamfunn, og vi er vane ved at staten tar vare på våre interesser noe som også skjer på mange områder. Kan det finnes en risiko vi blir naive og blir lettere å lure?

Men det er mange som våkner opp nå og søker informasjon om hvordan man skal ta vare på sin helse. Med nye innsikter, blir det nye valg. Med våre valg påvirker vi samfunnet.

Jeg lurer på hvor mye korrupsjon det er i EU. Der bestemmer man hvilke lover vi skal ha på mange områden, noe de forskjellige medlemslandene får følge med på og rette seg etter.