Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

søndag 22. april 2012

Hvordan er helseopplysningene i Norge, og hvordan er det med kvalitetssikringen på de kroniske lidelsene?

Det er ikke sjelden som man diskuterer statistikk på langtidssykemeldinger og uføretrygd i de sosiale mediene. Man synes at det er kostnader som man ønsker å få ned, samtidlig som man bruker ordene at alle skal få være med i felleskapet, og alle som kan skal bidra. I de samme diskusjonene lyser folkehelse og kvalitet på helsevesenet som en reproduksjon av arbeidskraft.
Så lenge som man ikke ser på de her sammenhengene, kommer man ikke å løse problemene. Man får flere uføretrygdede eller fler som er utenfor systemet, der privat personer må tråkke til med penger og pleie av sine familiemedlemmer og eller slektinger. Vi behøver bare å fulge med på hva som skjer i Sverige, i deres "alle skal være med i fellesskapet og å bidra" politikk. Hvor mange i Norge tenker idag over at sykdom kan være begynnelsen på en fattigdomsspiral?
Hvis man velger å fokusere på "symptomet" langttidssykemelding og uføretrygd, kommer man å få mere av det som man ikke vil ha. For å forbedre folkehelsa, må man gi tid til å studere hva som gjør folk syke. Hva skal til for å løse det her, og hvordan kan vi forbedre det offentlige helsevesenet?

Vi sitter ikke på alle svarene. Det er ikke alt som vi kan behandle, men hvordan kan vi gå videre? Da blir det for meg interessant å tenke over hvordan man gjør for å reprodusere abeidskraft i de kulturer der man ikke har et like godt offentlig trygghetsnett som her i Norge.

Når jeg er i Tyrkia og jeg treffer mine tyrkiske venner, får jeg gang på gang høre at deres leger har skrivet ut recept på medisiner, samtidligt som de har fått beskjed om hvilke vitaminer og mineraler de skal ta, når de er syke. Så sent som i forrige uken snakket jeg med en pensjonert lærer, som sa at det var en selvfølge at legen informerer om den næring som trengs ved forskjellige sykdommer. De tyrkiske myndighetene har informert om at man skal skylle av frukt og grønnt veldig nøye, på grunn av besprutningsmidler. De har grenseverdier på hvor mye kjemiske midler som får lov til å brukes, men at de ikke har en sjanse til å kontrollere alle småprodusenter. Derfor går de ut med den her folkeopplysningen i Tyrkisk TV.
De norske myndighetene har siden http://www.erdetfarlig.no/. Jeg lurer på hvor mange nordmenn som er bevisst på den siden. De norske myndighetene og vitenskapsmennene  informerer om at vi har mye kjemiske stoffer overalt idag. De bekymrer seg for coctail effekten. Vi vet for lite om hva som skjer i våre med psyke og soma som konsekvens av det her. Jeg mener det ikke er nok med den her hjemme siden. Det her må det informeres om regelmessig slik at det fastner i folkets bevissthet.
For oss som har studert sosiologi, har blitt opplært til å se at det finns klassforskjeller når vi kommer til kunnskaper og bevissthet om hvordan vi påvirker vår helse. Samtidlig har vitenskapsmenn og helsemyndigheter gjort mange mistak ved helseopplysning. Det innebærer at folk med høyskole respektive universitetsutdannede har måttet forholde seg til  feil helseråd.

Et meget godt eksempel på det er den svenske legen Annika Dahlqvist som ble frisk og slank etter at hun begynte å spise mye mindre karbohydrater, og betydelig mere naturlige fetter. Hun hadde tidligere vært plaget av irritert tarm, ledd og muskelsmerter i tilegg til utmattningsdepresjon. Når hun tidligere hadde fulgt med på myndighetenes kostråd hadde hun bare blitt sykere og sykere. Den svenske legen Andreas Eenfeldt er i Sverige en populær lege som blogger om kost og helse. Han har også gitt ut boken "Matrevolusjonen". Både han og den norske legen Sofie Hexeberg har skrevet om de betydelig helseforbedringer deres pasienter har hatt etter kostomleggning. Jeg har ved flere anledning lest at svenskene ikke lengre blir tyngre og tyngre, men istedet har begynnt å gå ned i vekt. Skulle være interessant å se den her statistikken. Svenskene velger nå oftere å spise smør og å drikke helmelk. Det har resultert i at margarinindustrien har begynnt med tv reklame for å selge sitt margarin. Den reklamen kan man også  se på norsk tv.
Annika har fortalt om at mange helsebevisste, ikke minst kvinner, har tatt sitt ansvar for sin helse, og fulgt myndighetenes kostråd, og dermed blitt syke.

Mine tyrkiske venner i Tyrkia, viser gang på gang, hvor mye de vet om hvordan forskjellig mat, urter og annet påvirker helsaen. Nå snakker jeg ikke om alternativt interesserte tyrkere, men vanlige tyrker med forskjellige typer arbeide. Det blir en stor kontrast mot hvordan det er i Skandinavien. I boken "Matrevolusjonen" forteller dr. Andreas Eenfeldt om at man på legeutdannelsen i Sverige kun har en 2 ukers kurs i mat og ernæring! Kanskje tid for å se over legeutdannelsen slik at den kan fulge med i utviklingen? Hvor mange leger, psykologer og sykepleiere har kunnskaper om den forskning i utlandet som viser på inflammasjons fremmende mat, og mat som motvirker innflammasjoner?
Det er lett å si at folk skal ta ansvar for sin helse når ikke fagfolk har tid til å oppdatere seg?
Det symptomebildet blir diffus for helsepersonell, da plasseres pasienten ofte i funksjonelle lidelser boksen. Det betyr at man mener pasienten har en psykisk lidelse, og som derfor skal anbefales gradert trening og kognitiv terapi. Det mener man er en helhetlig syn på mennesket. Psykisk stress gir fysiske symptomer. Hvis man ønsker å arbeide med stressforskning er det veldig bra. Det trengs, og det er mange som har nytte av slike behandlingsformer.

Samtidlig undrer jeg over om de samme forskerne har hørt tales om de somatopsykiske effektene av for eksempel hvordan maten påvirker kroppen. Det kommer mer og mer forskning om hvordan mat påvirker helsaen. Det finns for eksempel fler og fler studier som viser hvordan D-vitamin påvirker vår helse, og slår av og på gener. Mangel på D-vitaminer kan gi mange forskjellige sykdommer, ikke bare osteoporose. Det kan også lede til depresjoner, diabetes, hjerte-kar sykdommer, autoimmune sykdommer, hormonelle sykdommer, innflammatoriske sykdommer og forskjellige krefttyper. Det burde være en billig, men samtidligt en effektiv løsning å ta en blodprøve på syke mennesker for å se om de har mangel D-vitamin. Alt som styrker allmenntilstanden hos individen, styrker folkehelsaen på sikt. Hvis man ikke samtidlig tenker over de psyko somatiske reaksjonen i tilegg til de somato-psykiske, da mener jeg man ikke har en helhetssyn verdt navnet.

For ca 15 år siden arbeidet jeg periodevis sammen med en pensjonert psykiater. Hun hadde i yngre år også arbeidet som distriktslege. Hun fortalte engasjert om en studiereise hun hadde gjort sammen med andre leger til Kina. Der fikk hun lære seg at kinesene har sykehus med spesialisering på tradisjonell kinesisk medisin parallellt med den medisinske sykehus likt de sykehus vi har i vest. De hadde ikke de offentlige trygghetssystem som vi har, men det var samtidlig viktig å ha folk i arbeide.

Det var grunnen til at man kombinerte det beste fra 2 helt ulike tradisjoner, som kunde komplettere hverandre.
Nå mener jeg ikke at vi skal ha kinesisk medisin her. Det som er interessant er tanken om helsevesen som reproduksjon av arbeidskraft, på en praktisk nivå!

En annen dame jeg snakket med for en del år siden er en kinesisk dame som hadde butikk i nærheten av der jeg bodde. Jeg gikk ofte inn og snakket med henne, om den kinesiske måten å tenke på. Jeg var veldig fortjust i et rosete som hun solgte. Hun fortalte om studenter som likte samme te veldig godt, og derfor ofte var inne og handlet av henne. Hun sa at man ikke bare skal fokusere på en sak, selv om man likte det veldig godt. Det var viktig å tenke på yin og yang for å en balanse i kropp og sjel. Det svenske ordet "lagom" var et bra eksempel på balansen mellom yin og yang, ettersom det gikk ut på at man ikke skal overdrive i noen retning.

Helsevesenet i det tidligere Sovjetunionen kan også være interessant å lære mere om. Det skjer mye interessant forskning i det store landet i øst, men hvor mye vet vi om dem? En dame som for over 20 år siden bodde i Sibir, fortalte om at myndighetene, når hun bodde der, informerte om at sukker har mange skadelige effekter på kroppen, og de hadde nøye informert hvilke sykdommer som kunne bli resultatet. Det var allerede da mye mer enn overvekt og diabetes. Soppinfeksjoner trivdes for eksempel i en miljø der det var mye sukkerspising.
Idag vet vi i vest mye mere om sukker og inflammasjonsprosesser, svekket immunforsvar også videre. Kan anbefale dr Robert Lustig sin forelesning "The bitter truth" på You Tube. Det er alvorlige ting som han har å fortelle om.
Professor Charlotte Albertson-Erlanson er en dame som skriver bøker og underviser ofte på svensk tv4, om hvordan mat påvirker vår helse. Hun sier at den industrielle moderne raffinerte mat som vi har idag gir oss mange typer av sykdommer som vi har idag. Det leder både til psykiske og fysiske lidelser. Mat er i følge henne signalsubstanser og informasjon til hjernen.

Det betyr, for meg, at her må legene mye mer på banen, enn hva de er idag. Det holder ikke at det så altfor ofte er legemiddelsindustrien som gir utdannelse til legene. Hvem gransker legemiddelsindustrien? Man må ikke glemme at legemiddelsindustrien er vinstdrevne  foretak, og dermed ikke har råd med velgjørenhet. Hvis vi ikke tar tak i et folkehelseproblem, kommer legene få fullt opp med brannslokking, men hva skjer epi-genetiskt?

Når det gamle bondesamfunnet  ble forandret til industrisamfunnet, møtte vi nye utfordringer. Kirken mistet sin makt og vitenskapen ble den nye "kirken". Nå skulle man gå til legen og få utskrevet medisin. Legene hadde vitenskapens auktoritet, og avviste den gamle folkemedisinen som folk hadde hatt bruk for i generasjoner. Det er ikke alle i de eldre generasjonene som skrev ned sine kunnskaper om urter og mat. Først nå er forskningen på banen og forteller om matens effekt på kropp og sjel.

Min farmors farmor var veldig godt innsatt i urtekunnskap. Hun hjalp veldig mange som på 1800- tallet bad om hennes hjelp. Så sent som på 1980-tallet fanns det folk som var i livet, som fått hjelp av henne når de var barn. Min faster fortalte meg om det. Min farmor visste også en del, som hun må ha lært seg av sin farmor. Det er ikke skrevet ned på papir. Min faster fortalte en gang om når hun var barn, at hun og søsknene lekte der hjemme. Foreldrene var ikke hjemme akkurat da min farbror hadde stått ved vedkomfyren, der det stod en stor kjele med klær i kokhett lut. Min farbror hadde tatt tak i den store sleven som var i, tok den av den varme kjelen og fikk det varme lutvannet over seg. Min faster beskrev hvordan hun hadde tatt ut sin bror på gårdplassen, til brønnen, der hun pumpet opp vann for å kjøle ned brannskaden så godt det var mulig. Når deres foreldrer kom hjem, tok moren hånd om brannskaden. Hun hadde gjort et omslag med hjelp av en hinne fra en slaktet gris. Hva det var for hinne skrev jeg aldri ned, og nå er det for sent til å spørre noen.

Jeg tenker at helsemyndighetene har gjort mange mistak i mange år, samtidlig som akutt og intensiv behandling har utviklets på en helt fantastisk måte.

Når jeg i de sosiale mediene gang på gang leser om "Vil du ta ansvar for din helse? og liknende ting samtidlig som man ensidig forteller om stressmestring og liknende ting, tenker jeg at det her blir bare overfladiskt og dumt!

Jeg er psykolog og har også utdannelse i vegeto-terapi. Stress forskning og kroppslige funksjoner om stress systemet og fred og ro systemet, er noe jeg selv har informert om i noen år før jeg hørte om Ligtning prosess. Det er interessant, men man må huske på at det er bare en av mange faktorer, som påvirker det fininnstilte kaos system som kroppen, og ikke minst, mennesket er.

Det er kjempeflott når folk får hjelp av stressmestringsteknikker. MEN det blir store etiske og veldig uvitenskapeligt når man underkjenner en somatisk diagnose, kupper den til psyko-somatikken, og utvanner diagnosen med å mest fokusere på "symptomet" utmattelse. Hvordan er det da med den vitenskaplige metoden? Hvordan er det med avgrensningen til å ha så få variabler som mulig? Hva er den for differentialdiagnostikk? Man gjør ME til en sekkediagnose, og arbeider med teorien stress, kognitiv terapi, gradert trening og LP. Er det noe jeg lærte av de psykologer, spesialister i kognitiv atferdsterapi, som jeg har samarbeidet med, så er det at diagnose og symptomebild er veldig viktig for å bestemme hvilken behandling som pasienten skulle få. De er mer nøye med diagnosen enn hva vi som har utdannelse i psykodynamisk teori og metode er. Er det noe de definigt ikke skulle gjøre så er det å føre sammen "epler og pærer, katter og kaniner"!!!

I mitt arbeide som psykolog har jeg aldri i behandlingssituasjonen hatt noen som helst problemer med å få pasientene/klientene til å se at psyke og soma hører sammen, og heller ikke deres fastleger! Tvertimot så ble de veldig interessert i hva jeg hadde å lære ut. Hvis psykosomatikken har problemer med å kommunisere med de ME syke som blir dårligere av gradert trening, så er det psykosomatikken sitt eget problem!
Vi andre holder oss til det fremragende arbeide som Sidsel Kreyberg har lagt ned for å kartlegge ME diagnosen i flere år! Hun gjør forskjell på ME og CFS. CFS tilsvarer den svenske diagnosen Utmattningssyndrom, som er en konsekvens av psykisk stress. Jeg har aldri lest noen artikkel i de sosiale mediene der psyko-somatikken rydder opp i deres egen ME sekk. Det må gjøres for å øke kvalitetssikringen og deres egen troverdighet.

Etter at Live Landmark gav meg et svar i Hamar Arbeiderblad (HA) på fredagen så regner jeg med at både Live og leger og psykologer i den psyko-somatiske skolen har begynnt å følge med. Til dere ønsker jeg velkommen i den mangdimensjonelle verden som livet selv faktiskt er! :)

Den som leser min blogg ser nok veldig raskt at jeg ikke banger for å si at jeg har en psyke og jeg har en kropp, og at begge lever sammen i et fantastiskt samspill, som naturen har skapt oss. Man kan være et helt menneske selv om man er syk! Selv om jeg ikke er frisk, så elsker jeg livet. Jeg er takksam for alt det gode jeg har, og at jeg bor i et flott land. Jeg lever og så lenge det finns liv så finns det alltid håp. Vår store oppgave i livet er forsoning og akseptans av den vi selv er. Da er vi en positiv stimulans for andre også. Det er IKKE vår oppgave å være feilfrie!

lørdag 21. april 2012

Tenke positivt, ikke alltid så positivt?

Det har blitt modernt å mene at positive tanker gjør oss friskere, men det er ikke all forskning som viser det. I stedet kan det bli et umenneskelig krav å leve opp til. Jeg har hørt mange syke fortelle om hvor mye stress det leder til når de får høre fra omgivelsen at de skal tenke positivt slik at de blir friskere. Jeg leste en interessant artikkel på Facebook om akkurat forskning og tenke positivt.


"Try to stay positive . . . it’s become a common call to those who are ill as the belief has grown that having a positive attitude will not only help you get through illness, but make you better quicker.

But is it true? In fact, there’s no evidence that teaching yourself to have a positive attitude makes you physically healthier. A recent study of cancer patients in Finland and Sweden found no association between survival rates and whether people were positive or negative in their outlook.

The study, in the American Journal Of Epidemiology, looked at 4,600 people with cancer over 30 years, and found that whether they were extrovert or neurotic, their attitude to life had no relationship with how long they survived their illness.



It’s not an isolated finding. An analysis of research by Dr James Coyne, professor of psychology at the University of Pennsylvania School of Medicine, found that there were no good quality studies showing that ‘positive psychology’ had any effect on physical health.



In one of his own large studies, he found that the sense of emotional wellbeing of cancer patients had no effect on how long they lived.


Yet self-help gurus such as Louise Hay, whose book You Can Heal Your Life has sold 35 million copies worldwide over the past 20 years, says that ‘science is now confirming that we can’t allow ourselves to indulge in negative thinking. It’s making us sick and it’s killing us’.
British researchers and health staff are becoming concerned that American lifestyle gurus who urge us to ‘be positive and live longer’ may be doing more harm than good.

Claire Murrell, head of nursing at the Barts and the London Hospital Cancer Unit, is concerned that too many people are being urged to ‘be positive’ after a cancer diagnosis, when they need to be realistic and realise they will experience emotional lows.

‘I think that some people with cancer do come down with a bump when they realise that, for all their positive attitude, they haven’t been cured,’ she says. ‘I’ve come across people who feel a lot of pressure to be positive, sometimes from family and friends, at a time when they really don’t want to.’

Her words echo those of film star Michael Douglas, who last year spoke of his concern for his wife Catherine Zeta-Jones when she was reported to have mental health problems.

 He said she broke down under the stress of his battle with throat cancer because she tried to put on a brave, positive face all the time. He may have been right.
As one patient recently wrote on an internet forum for cancer patients: ‘Keeping up with the positive thinking is very hard, particularly in front of friends and family. Sometimes I just feel like screaming at the world.

‘For me, remaining positive is sometimes harder than dealing with the chemo side effects and having cancer.’

Things can be even harder if you expect positive thoughts to make you better. In her book Smile Or Die: How Positive Thinking Fooled America And the World, Barbara Ehrenreich quotes a woman who had been following the healing advice of mind-body guru Deepak Chopra.

The woman wrote to Chopra: ‘Even though I follow the treatments, have come a long way in unburdening myself of toxic feelings, have forgiven everyone, changed my lifestyle to include meditation, prayer, proper diet, exercise and supplements, the cancer keeps coming back. Am I missing a lesson here that it keeps reoccurring?’

The problem is research findings are diverse and complex, so the science is ambiguous enough to allow lifestyle gurus scope for claiming it backs their teachings. There are studies indicating that people with a positive attitude cope better with illness — even if they don’t get better quicker.

Indeed, relaxation and emotional support are extremely important in helping people with life-threatening illness get on with life.

And how stressed people are (as opposed to how positive) does seem to predict how some conditions such as heart disease progress — stress affects the body’s immune and hormone systems.

There are also some studies suggesting that people who are born with, or develop early in life, an ability to dwell on what can be done, rather than what can’t, may be healthier.

Research on 1,000 people attending the famous Mayo Clinic in the U.S. over 30 years found that those classified as optimists had a 19 per cent higher chance of still being alive than pessimists.

But this is all different from saying that taking a positive attitude makes you healthier. "

Simon Crompton, Daily Mail
Når jeg i juli 2011 skrev en blogg om kroppens visdom, og hvordan "positive tanker" kan brukes på feil måte, med skadelige konseikvenser, kom innlegget på  lesernes vg . Det kom en rekke med spennende kommentarer, og det var tydelig det er et tema som engasjerer.
Det som vi trenger er egentlig en viktigere ting. Vi trenger å bli hørt ,sett og å bli tatt på alvor! Vi trenger også høre, se og ta oss selv på alvor. Når vi trykker ned våre følelser, da trykker vi også ned oss selv. Det gjelder ennå mere nå vi er syke. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt at de kunne legge fra seg sine vonde følelser når de gikk ut gjennom dørren fra mitt kontor? Det er  en stor kraft i å tale ut hva hjertet er fullt av til någon som lytter, ikke bare med hodet, men også med hjertet!
I vårt samfunn skal alt gå så raskt, og det er lett å ty til enkle raske løsninger. Nå skal vi via tankene programmere om hodet, slik at vi på ny er tilpasset enn i samfunnet.
Men det er ikke alle som passer inn i den modellen. Skal vi få lov å være våre autentiske selv, da må vi ha kontakt med hele følelsesregistret. Fremfor alt trenger vi tid til å finne tilbaks til de blomstrende individer vi egentlig er. Får man den akseptans og ro som muliggjør en god blomstringsprosess som er vi, uten noen som helst "programmering" Vi skal også ha akseptans for at alle ikke kommer dit, og vi vet heller ikke alt. Derfor er det viktig å følge med i forskningen, også på den somato-psykiske.
Det finns mye ønsketenking både bland privatpersoner og helsepersonell, men den ønsketenkingen kan faktisk innebære en avvisning for den som trenger hjelp.






 

Dramatisk økning av barn med autisme.

Immunologen og forfatteren Sanna Ehdin skriver mye om holistisk helse, ikke minst om hvordan vår industrimat og annet svekker eller til og med mat gjør folk syke. Jeg leste nå om hva hun tenker om det dramatiskt økende antall barn med autisme som føds idag. Jeg tørr ikke ta stilling til kolloidalt silver, men forskningen om mat leser jeg om på fler og fler steder.

"Vet ni att antalet autistiska barn har gått från en på 10 000 på 80-talet till en på 88 barn… Rubriken låter inte bra, men hur ska man annars beskriva en mer än hundrafaldig ökning av autism på kort tid?

Det är hemskt och jag är övertygad om att fettfobin, de industriprocessade och härdade fetterna (som margarin o varmpressade, kemikaliebetyngda växtoljor) och för mycket snabba kolhydrater orsakat detta.

Jag har läst mkt om detta o det tar 1-3 generationer innan dålig kost och miljö slår igenom på genetiska arvet, ändrar genuttrycket och börjar ge dysfunktioner i hög grad. Där är vi nu tyvärr…" (Sanna Ehdin)

Når Sanna forteller om at det tar 1-3 generasjoner, før dårlig og miljø, slår gjennom på vårt genetiske arv, assossierer jeg det til den nye spennende genetiske forskningen. Det snakkes mye om tankenes effekt på kroppen, men man skal huske på at det er en variabel blant mange andre. Vi er både ånd og materie.

Når det handler om kost og dysleksi har vi nok en del spennende å vente. Sanna Ehdin har selv hatt store problemer med dysleksi. Den dagen hun begynte å spise mere naturligt fett og mindre karbohydrater, da oppdaget hun at hun hadde betydelig mindre problemer med sin dysleksi.

fredag 20. april 2012

D-vitamin: Gamla och nya aspekter på ett unikt vitamin



Det her er en meget bra forelesning  av Mats Humble, psykiater og overlege,
Klinisk neuro vitenskap, Karolinska Institutet i Stockholm.  Han foreleser om forskning på D vitaminer og hvordan mangel på D vitamin kan påvirke helsa. Jeg har sett på den her forelesningen flere ganger, fordi jeg får en bilde av at det nå finns forskning på Hormonet vitamin D, som virkelig skulle kunne påvirke folkehelsa. Hvis man virkelig vil at befolkningen skal ha en bedre helse, da kunne det være et interessant prosjekt å ta en prøve på alle som går til legen om de har mangel på vitamin D. Hvis det er slik at man finner mange med de her manglene, kunne det være et meget interessant initiativ.
Man kan veldig ofte lese i forskjellige medier om  at man vil ha flere tilbaks til arbeide, og ikke så mange uføretrygdede. I de samme artiklene savner jeg tanker om hvorfor folk er syke, og hva man kan gjøre for å få folk friskere. Hva er det som gjør at kritiske stemmer av vårt trygdesystem velger å se bort fra at folk er syke, og det alltid kommer å være folk som er syke.
Vi kommer ikke å løse et folkehelseproblem med ideologier. Her må vi ned på jordnære fakta, som hvorfor er folk syke? Hvilke sykdommer har de? Hvilke muligheter har vi til å hjelpe folk?
Viktige spørsmål er også hva er helsefremmende og hva gjør oss syke?
Det er vanskelig for friske å tenke seg inn i hvordan det er å være syk, og enda mere hvordan det er å være syk i lang tid. Hvis man er frisk kan man strekke seg lengre selv om man er litt sliten. Det går an å gå på vilje, hvis man er forkjølet og likevel er på arbeidet. Det er lett å tenke at vil man riktig mye, da klarer man det meste. Vi som er langtidssyke, har også vært der.
Når man er frisk, er det lett å tenke at langtidssyk, det rammer ikke meg. Det har mange av oss som er langtiddsyke kanskje også tenkt.
Sannheten er at vi kan alle bli syke, og hvorfor skulle akkurat jeg, eller akkurat du være et unntak? Sykdom kan ramme oss alle!
Vi har en høy levealder idag. Flere barn lever opp idag enn de gjorde for 150 år siden. Helsevesenet har en flott  medisinsk akutt og intensivbehandling. Med bra medisiner kan våre gamle leve lengre.
Når vi lever lengre idag, betyr det ikke det samme at alle de vi kan redde livet på er friske.
Hele samfunnet tjener på om vi lærer oss mer om hva som styrker kropp og sjel, og hva skal unnvike for å holde oss friske. Det er mye mer enn psykisk stress som kan gjøre oss syke. Stress er en av flere variabler i det kompliserte kaos system som vår kropp og sjel er byggd opp av.
Forskningen på D vitaminer og helse er et flott eksempel på hva som kanskje kan lønne seg både i det mennesklige kapitalet og samfunnsøkonomisk.
"Förbättrade analysmetoder och ökande kunskaper om D-vitaminets fysiologi och status i olika populationer ger nu stöd för att även mindre uttalade bristtillstånd kan öka risken för ohälsa. Här gäller det inte bara skelettsjukdomar som osteoporos utan även maligniteter, autoimmuna, inflammatoriska och metabola sjukdomar samt infektioner och neuropsykiatriska tillstånd. Till stor del rör det sig om epidemiologiska samband där kausaliteten inte säkert kan avgöras; dock finns ett stort antal klarlagda mekanismer för hur D-vitaminbrist skulle kunna bidra till dessa åkommor.

Att i klinisk rutin upptäcka och behandla D-vitaminbrist skulle kunna ha oanade folkhälsoeffekter."    Mats Humble, psykiater. 


I morgen er det 1 uke siden vi kom hjem fra Tyrkia, der vi hadde vært i 7 dager. Nå kanskje noen som er skeptisk til langtiddsykemeldte tenker at man tjener så mye penger fra NAV at jg til og med kan reise til syden. Det er ikke så enkelt. Jeg har mine utgifter, ikke minst lån som skal betales. Den som hjelper meg til å reise til syden er min gode livskamerat som er frisk og som arbeider på heltid. Hadde jeg ikke hatt min mann hadde det vært vanskelig å reise til syden på den tiden på året da solen er som svakest her. Jeg er næmlig mye avhengig av sollys og d-vitaminer. Det er jeg langt fra ensom om, men ikke alle er bevisst det og heller ikke alle som har råd til det.
Tiden mellom begynnelsen av september og slutten av april, da sliter jeg. Ikke minst på slutten av vinteren når mangel på sollys har vært i flere måneder, sliter jeg med migrene hver og annenhver dag. Det er ikke noe som bare sitter mellom ørene, selv om d-vitamin og solmangel i meget stor grad påvirker hjerneaktiviteten. Det rammer hele kroppen.
Det finns mye spennende forskning som viser på at hormonet D vitamin påvirker mange system i kroppen. Det er ikke bare depresjoner og osteoporose som man kan få. Det er diabetes, hjerte-kar sykdommer, svekket immuneforsvar, auto immune sykdommer, forskjellige typer kreft og så videre. Den svenske psykiateren Mats Humble mener at det kan være meget positivt for folkehelsen hvis man hadde testet alle for vitamin D. Jeg tenker at det burde være en billig metode for å hjelpe folk til en bedre livskvalitet hvis de sliter med slike mangler. Det er ikke alle som er sårbare for sollys mangler, men det er mange nok.
Jeg har trolig en medfødt sårbarhet for D vitamin mangel. Når jeg var et halvår gammel ble jeg innlagt på sykehus når en forkjølelse ikke gikk over. Jeg hadde forstadie til rakit. Mine foreldrer hadde ikke fått informasjon fra distriktsykepleieren eller fra min lege at  jeg måtte ha fiskleverolje. Min lit eldre fetter hadde ikke heller fått fiskleverolje, men han klarte seg bra.
Jeg hgar alltid hatt lett for å få infeksjoner, og var ofte hjemme fra skolen. Jeg arbeidet i flere år på en infeksjonsavdeling, og tenkte at jeg kanskje skulle opparbeide et bedre immuneforsvar.
Når jeg for første gang for ca tolv år siden ble langtidssykemeldte, satte min fastlege meg på sporet. Når jeg lærer meg om d vitamin mangel får jeg mange aha opplevelser.
En måned før jeg skulle reise til Tyrkia nå i april, lurte jeg på hvordan det skulle gå når jeg fløg ned til Antalya, når jeg ikke var i bedre form. Migrene sliter på kroppen. Jeg fortsatte med mine d vitaminer, og var mye sengeliggende slik at kroppen fikk en god sjanse til å arbeide med helbredelsesprossene. Jeg brukte mye mindfulnessmetoder, som også gir en god hvile for kropp og sjel. Jeg gikk fremdeles til butikkn og kjøpte mat, og gjorde andre ting som jeg trengte å gjøre. Hvile er en underskattet helbredelsesmteode, når man ikke er frisk. Det her i kombinasjon at dagene er lysere og jeg kunne sitte i solen når jeg ikke hadde migrene, hjelpte meg å få et mye bedre allmenntilstand!
D vitamin mangel kan ikke stressmestres bort, og kan heller ikke erstatte d vitamin mangel med fysisk aktivitet. Når sollyset bare er sterkt nok fra mai til og med august, sier det seg selv at sommeren er for kort for å helbredes fullt ut når man er syk.
Den her vinteren har jeg spist d vitamin 2000 IE. Når det var som mørkest tok jeg 4000 IE. Jeg ble ikke frisk men opplevde en bedre livskvalitet. Det kan være at jeg trenger enda høyere dose, men tørr ikke så lenge jeg ikke har tatt noen prøver hos legen. Tidligere har kroppen vært i et stresstilstand når det var som mørkest på vinteren. Dette stresstilstand pleier å forsvinne veldig raskt når jeg reiser til Tyrkia i desember. Første dagen gjør det vondt i øynene, som om jeg hadde vært i et mørkt rom lenge. 2-3 dager etterpå får kropp og sjel ro, og det er den roen som jeg føler på sommeren her hjemme.
Det her er en ro som jeg forsterker med mindfulness aktiviteter. Jeg tar en internet- nyhets- og tv faste. Alt det her gir en meget behagelig ro og glede.
Det hjelper meg også mye at jeg har min egen personlige assistent som kjør meg hvor vi enn skal. Jeg snakker om min snille mann. Vi har flere gode venner i Tyrkia som vi er veldig glade i. Jeg kan fortelle at den tyrkiske maten er best når vi spiser hjemme hos tyrkiske familier. :)
Vi spiser for det mest ute, og når vi ikke gjør det er min mann snill nok til å lage mat.
Livstempoet i Tyrkia er veldig rolig. Det i kombinasjon med sollyset er bare deilig. Jeg har mine dager også der, men det føles likevel bedre å være syk der enn å gå ut i -20 grader her hjemme.
Nå ble jeg likevel syk den her reisen. Den første og den andre dagen hadde jeg sår hals og følte meg dårlig. Derfor måtte jeg legge meg å sove på dagtid, de første dagene. Jeg fikk vannkopp liknende utslett. Jeg hadde fått Herpes Zoster, med andre ord helvetesild! Nå får jeg forstette med å ta det med ro.
Fikk meg likevel kjøpt meg noen klær. Jeg har mine butikker som jeg kommer tilbake til, og det er en god energiøkonomisering å holde seg til de samme selgene. Når man er fast kunde, får man gode priser, samtidlig som jeg slipper å gå på timeslange shopping turer for å finne det som man vil ha.
En dag var jeg på manikyr og pedikyr. Det tok 2 deilige timer og kostet bare 45 lire. Jeg går til en russisk dame, Elena. Hun er kjempeflink! Hun kan gjøre skikkelige kunstverk på naglene, og hun kan reparere nagler som ikke er hele. Når jeg var hos henne og fikk behandling kom jeg på at det var en stund siden mine nagler sluttet å dele på seg i fliser. Når ble naglene fine igjen? Fotpleie, handpleie og massasje er fine metoder til avslappning! Kroppskontakt frigjører velværehormoner i kroppen.
Den her uken har jeg vært veldig sliten og slapp. Immuneforsvaret er igang og gjør jobben sin. Det er mye  lettere å være syk når solen lyser sterkere ute. Nå pleier jeg å bli dårligere 1-2 uker etter en syden tur på vinteren, når sollyseffekten slipper taket. Nå blir sollyset sterkere og det er snart mai.
Derfor tar jeg det her med god ro!
Ønsker dere en fin vår!