Den som sa det til meg var spesialistlegen som utredde meg for ME. Han sa også at du tilhører en vanskelig gruppe pasienter, som legene gjerne holder fra seg. Du må løse dette selv. Den her legen likte jeg, for han var ærlig nok å si hvordan det er. Jeg hadde jo allerede skjønt hvordan det var.
Jeg hadde søkt meg til en privatklinikk for å få hjelp til diagnose og kanskje behandling. Jeg visste at primærlegenes legeerklæringer ikke allti godkjentes av trygdeskontoret. Det kan derfor være bra å ha kontakt med flere spesialister som ser hvordan sannheten er. Skulle de funnet en god bahandling for meg hadde det også vært bra, men når den ikke finns så får en være fornøyd med en diagnose.
Utbrenthet og utmattelse kan være så mye. Jeg hadde først hatt kontakt med en psykologspesialist, for å få hjelp til å få rett diagnose. Hun sa at symptombilden ikke passer med vanlig utbrenthet og depresjon, det er noe annet som trengs. Du kommer ikke bli frisk av å bare gå her, sa hun. (Det var noe jeg innerst inne visste.) Mer utredning behøvs!
Jeg søkte hjelp på en privatklinikk, og fikk henvisning til en neuropsykolog i Oslo. Han skrev at symptombilden passet sammen med ME. Spesialistlegen kunne dokk ikke gi meg diagnonsen ME, da det ikke hadde vært et utbrudd etter en infeksjon som jeg kan huske dagen på. Ting hadde utviklet seg under mange år, fra et sjokktrauma 1989, utslett på handen, allergi, migrene, og så videre. Prøver har også vist på mononucleose, og TWAR. Det har vært mye og det er ikke lett å skille ut hva som er hva. Det ble til sist en multisystemisk kollaps, med en lang symptomliste.
Jeg er langt ifra ensom med å fått mange belastninger over lang tid og jeg vet at vi er veldg mange. Helsevesenet har store problemen med hvordan de skal hjelpe oss!!! Det mangler også en helhetssystem i helsevesendet som organisasjon. Jeg har gjennom årene som psykolog sett at det er mange som har blitt parkert hos psykologen når prøvene ikke har påvis noe. Psykisk stress kan også gi somatiske sykdommer som trenger behandling, men det er ikke alt en finner med en gang. Jeg husker godt de pasienter som ble henvist til min arbeidsplass på Oskarshamns psykmottagning. De hadde diagnosen depresjon og whip-lash etter en bilulykke. Når jeg og en kollege gjorde psykologtester på dem, fann vi en tydelig kognitiv svikt. Hjernen hadde fått seg en smell i biluheldet. Da hadde de en somatisk lidelse med en psykologisk reaksjon i tillegg.
Når det gjelder den medisinske forskningen er det vanskeligere gjøre studier på kvinner. Med våre hormonelle svingninger er det fler variabler å ta hensyn til. Da er det lettere å studere menn, og mange medisiner er forsket fram på menn.
Vi er en stor gruppe som står utenfor det tradisjonelle helsevesendet, når det ikke finns et godt nok behandlingstilbud.
Da er det alternativ behandling som er en løsning, i mitt fall homeopati og kvantemedisin. Men det tar lang tid når man har vært i et dårlig skikk. Man får ha en engels tålmodighet.
Når jeg var dårligst tenkte jeg at jeg skal løfte på hver stein som kom i min veg, for å finne de rette nøklene til et friskere liv. Siden skulle jeg fortelle om hva leg lært meg for alle. Det var fortvilt når man savnet jobbet, men når man lyttet på kroppen så måtte jeg holde et positivt og konstruktiv fokus. Når man trener opp gledesmuskelen så kan man ha et noenlunde godt liv allikevel. Jeg har mer energi idag, men det strekker ikke til for å klare et arbeide idag heller. Arbeidsprøvde i vintres, men migrenen slo seg vrang og jeg ble slutkjørt. I flere måneder hadde jeg en sterke hodepine hver dag. Som vel er har jeg en lege som skjønner min situasjon og forstår meg godt. Takk og lov!
I april fikk jeg en forklaring til min hodepine. Jeg kom til en bra osteopat. Hun fann ut at min øverste nakkevirvel var ordentlig i klem. Det forklarte mine symptomer, sa hun. Og den behandling hun gir meg hjelper. Det her problemet har jeg gått med siden 1993, da jeg slog i hodet mot et skap som hengte på veggen. Jeg reiste meg opp, etter å knutet ihop en søppelsekk. Knærna vek seg med en gang det gjorde forferdelig vondt. Jeg arbeidet på sykehus den gangen. Jeg har ikke tenkt på konsekvensene av det her før nå. Det var i 1993 jeg begynte å få vondt i høyre bihule. Deretter har symptomene byggt seg på. I forrige året ble vi påkjørt bakfra, og det forverret mitt helsetilstand.
Det har vært mye for kroppen å bære.
1989 var jeg vitne til noe helt forferdelig, og først 2004 ble den skyldige tatt. Etter det begynte jeg langsom falle sammen, og etter en hysterectomi har jeg vært ute ur jobb.
Det er mange som også har en lang historie med belastninger, fysisk og psykisk. Det er ikke alle som har mitt pågangsmot og som orker å hevde sin sannhet.
Men vi i helsevesendet burde utvikle et mer helhetlig tenkende.
Helsevesendet koster mer og mer penger.
Vi som sliter med utmattelsesyndrom og ME koster en del penger for samfunnet.
Det trengs mer kunnskaper om hva det her handler om. Norge er et litet land, og det burde være en stor økonomisk vinning i å se hva som skjer forskning og behandlingsmessig i andre land. Da mener jeg ikke bare i USA, men også i Russland, Kina og India, der de ikke har hatt så mye penger å bruke på helsevesendet, og derfor har vært nødt til å tenke kreativt.
Det finns kvinnlige forfatter som har gett meg gode forklaringsmodeller til mitt helse tilstand. De heter Christina Doctare, Sanna Ehdin og Annika Dahlqvist. Heder og ære til deres mot! Selv om vi ikke sitter på alle svarene kan det være bra å styrke det friske i kroppen, fra et helhetsperspektiv. For meg har det helt klart gitt en betydelig høyere livskvalitet.
Nu vil jeg også legge til Mariasmetode. Det her er en lege som tenker helhet.
Hun taler sin egen sannhet, og det bør være mange som lytter på henne. Hun har noe viktig å fortelle oss!
Det er en glede å skrive her og å høre deres refleksjoner…Hva tenker dere?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar