Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

mandag 9. januar 2012

Systemenergi.

Jeg har skrevet en del om å tenke helhet når vi tenker på hvordan vi skal påvirke vår helse positivt. Hvordan kan det se ut i praksis? Immunologen Sanna Ehdin ger oss mange gode tips i sine bøker. Det har vært en viktig inspirasjon for meg til å se nye muligheter og at det finns flere stener å snu på for å finne nye viktige nøkler. Jeg vet ikke hvor mye av den fremtidens medisin som hun skriver om, kommer å bli vår virkelighet. Det blir spennende å se. Den forskning som hun skriver om idag er interessant lesning. Selv om vi er syke og det viser seg at vi må ha medisinsk hjelp av legen, kan man ha nytte av Ehdin sitt holistiske tenkning. Alt som hjelper oss i en retning mot en bedre livskvalitet, synes jeg er helt fantastiskt. Jeg vet vi er mange som setter stor pris på det! :)
I Ehdins bok "Finn din energikod" kan man i det første kapitlet lese om hennes nye begrep, systemenergi.

Systemenergi:

1. Fysisk energi: trim og styrketrening, mat, pust, kosttilskudd, vann, PH nivå og så videre. Her inkluderes også energinivået i de enskilde cellene, noe som kan måles i ATP nivåer (energi produksjon som driver cellenes prosesser).

2: Mental energi: tanker, intensjon, bevissthet, mening og mål.

3. Emosjonell energi: glede, sorg, sinne, redsel, kjærlighet og så videre. Her kommer også en følelse av trygghet, sammenheng (relasjoner) og å kjenne seg inkludert i et fellesskap eller utestengt (hvilket som utgjør primære biologiske funksjoner).

4. Andlig energi: å føle seg delaktig i noe større enn seg selv som individ, er grensløs i sin karakter og en ren sann energi.

De her 4 punktene utgjør sammen systemenergien, noe som jeg opplever som allmenntilstandet. Det er både den energi som vi opplever oss å ha eller som vi faktiskt har, men går ikke å måle fysiskt  Vi må selv lære oss å kjenne.
Man kan ha en fysisk og emosjonell høy energi og å fungere vel, men om den den mentale energien er lav da svekkes systemenergien. Det kan handle om egne tvil og om vår mening med livet. Er vi på rett veg eller er vi i rett relasjon? På samme måte kan en kris gjøre at vårt system får en nedsatt funskjon. Alt det her påvirker kroppens reparasjons evne og vår motstandskraft mot infeksjoner.
Når vi studerer de 4 punktene da ser vi at våre tanker er en del av en helhet, men er ikke den eneste viktigt delen av helheten.  Her ser man også at en god vilje ikke er alt. Vi trenger å ta vare på vår helse på flere punkter. Vår biologiske miljø er like viktig som vår psykologiske.
Vår systemenergi eller som jeg vil kalle det, allmenntilstand, er veldig viktig for om vi blir syke eller ikke.
Når jeg gikk på videregående lærte vi oss at hvis vi blir syke i en infeksjon, påvirkes det av:
1. Allmenntilstandet.
2. Mengden virus.
3. Hvor smittesomt virusen er.

Ehdin skriver videre at vårt energisystem omfordeler energi avhengig av hvilke fysiske og psykiske påfrestningar vi utsettes for, alt for maximal funskjon. Det er forklaringen til at vi kan høyprestere i lang tid, men når vi sen skal ta ledigt og å ha ferie, blir vi lett syke. Kroppen har skjyvet opp infeksjonen for å kunne gi alt til prestasjonen.
Ehdin mener at det finns en positiv side i det her. Man kan like plutselig hente seg inn eller lege fra sykdom eller tretthet, fordi den kanskje skyldes indre konflikter eller negativ påvirkning på den psykiske energien. Når man løser opp indre konflikter frigjøres mengder av energi. Derfor er det viktig å tak i ting så fort som mulig, ikke å skjyve dem unna. Det er også viktig å ikke kjøre over seg selv og gå imot det som er sant for deg. Det leder næmlig til en indre stress, konflikter og disarmoni. Det er stressende for alle processer som styres av det autonome systemet, noe som påvirker det meste i kroppen.
Det her er ikke lett for den som er meget syk, som kan være et trauma i seg selv. Mange sliter med sorg og redsel for å bli enda mere syk. Hvis man sier til en syk person at de skal ta ansvar over sin helse, kan det øke de indre konfliktene, som den syke allerede har nok av. Hvis en person føler seg maktes løs over sin helsesituasjon, og får høre "Ta ansvar for din helse", da øker det maktesløsheten.
Det en syke menneske trenger å føle på er håp! Mange trenger å føle på at de er verde å hvile og å ta vare på seg selv. Den syke trenger impulser til mulige veger å gå.
Det er viktig at hjelperen er bevisst om hva som kan være konsekvensene av det som formidles til den syke, og å være bevisst om at vi alle tråkker feil ibland. Det er ikke mulig å være feilfri. Hjelperen er ikke feilfri, og heller ikke den syke. Vi kan være bra likevel.
Det er mange fordeler med å spørre en person på en måte at det setter igang tankene. For eksempel: "Hva pleier du å gjøre for å føle ro i kroppen, du lever her og nå og tankene flyter som en båt. Det er spennende å høre hva folk sier i den situasjonen. Det kan være gå en tur i skogen med hunden, hugge ved, eller å fiske.
Det finns nå også utrolig mye avslappnings og meditasjonscd, som kan veglede til avslapning.
Vi kan også trenge tid til å bli friske og vi trenger å tilføre saker på den fysiske nivån som mat, trim, massasje og avslappning. Vi er både materia og energi.

ME syke har å tenke på sin energiøkonomisering, men det kan være viktig å få gode impulser til muligheter. Hvordan muligheten ser ut er veldig individuelt. Vi må finne våre egne veger. Når vi funderer kring det her avleder vi oppmerksomheten til det å være syk. Nå er jo mange så syke at det ikke er så enkelt. Er man veldig syk møter man veggen igjen og igjen. Hvordan skal man da finne vegen til en bedre livskvalitet? Jeg tror at hver og en av oss har våre egne individuelle svar, hvis vi hører etter og tørr å tro på at det er mulig. :)

14 kommentarer:

  1. Nikker når jeg leser mye av dette, balanse mellom kropp, følelser og tanker ja. Trenger vi nok å minnes på, både leg og lærd, nær sagt.

    Når det gjelder det åndelige så er det et stort spørsmål hva det kan være for den enkelte, med mange svar. Umiddelbart tenker jeg at noe av det vi som driver innen estetiske fagområder ofte argumenter for ut fra de tre andre punktene dine, de burde vi supplere med det fjerde.
    Men det finner jeg litt ufordrende, i den tiden vi lever i. Men kanskje tar det hele en ny vending snart?

    SvarSlett
  2. Det du her nevner i punktene 1,2,3 og 4 er svært interresant fordi dersom du sikter på å tjene penger på din kropp og studerer ved idrettshøyskolen og sikter på å bli toppidrettsutøver med muligheter for å gjøre kroppen til ditt levebrød i toppidrett så er dette svært relevante felt som blir studert og brukt av de som støtter, veileder, skolerer og trener deg og de som ivaretar din helse. Mens innen det offentlige helsevesen for oss vanlige pasienter virker det som om kun det som kan kureres eller endres med farmaciens aksjepottmedikamenter er av interesse, altså medisinering som gir noen en eller annen form for høy økonomisk gevinst på at du bruker medikamentene. Pasienten har liksom ingen verdi i det offentlige helsevesen, kun medisinomsetningen for medisinselskapene ...

    VelVel... det var visst bare ukens første lille tenketing :)

    SvarSlett
  3. Interessante tanker! Det er jo høyst individuelt hva som stresser og hva som beroliger et menneske, for ikke å snakke om hva som frigjør og generer energi... Jeg kan f.eks bli veldig stresset av at å stadig bli fortalt at meditasjon og avspenning og "positiv tenkning" er det jeg trenger for å bli frisk. Faktisk kan det ha motsatt effekt. MeditasjonsCDer kan til og med stresse meg, med all sin langsomhet og harmoniske stemmer som skal berolige meg, faktisk kan de gi meg mere smerter, stresse meg og det hele kan bli anstrengende fordi som du var inne på _ jeg blir mere maktesløs fordi jeg får det ikke til, og det ikke virker på meg eller metodene ikke appellerer til meg...
    Hvile, at man fortjener hvile er viktig å få høre. Klart at jeg er for positiv tenkning, men jeg må definere hva som er positivt for meg, hva som beroliger og revitaliserer meg...
    Å være langtidssyk har jo ringvirkninger på nesten alle områder i livet. Opplevelser av tap er med på å bidra til stress, sorg og uro. Noen klarer å finne en ny livsmening og transedens gjennom å være sjuk, men for meg er det mange tap nesten på alle områder. Allikevel vil jeg si at jeg er kanskje sunnere nå (som syk) enn jeg var i den tida jeg var funksjonsfrisk.
    Bambi

    SvarSlett
  4. Tusen takk for spennende kommentarer! Nå skjønner dere hva jeg personligen mener når jeg synes psyko somatikerne ikke har helhetssyn, når de bare fokuserer på kognitiv terapi og liknende. ;)

    Gamle ugle.
    Jeg opplever at fler og fler tenker over den åndelige delen i livet. Jeg tror mye er vunnet bare vi er beredt til å lytte. Mange funderer over meningen med livet. Det trenger ikke å handle om religion, men mer om mening og sammenheng, tror jeg. Hvis man er med i noe som er større enn en selv, der man hjelper hverandre, og gjør noe positivt for fellesskapet, er det berikende. Alle har et behov for å føle seg behøvd.
    Jeg tror at det åndelige behovet trenger seg på for mange idag. Hvis jeg er åpen for det åndelige, da føler lytteren det instinktivt. Det begynner ofte med oss selv i kontakt med andre. :)

    SvarSlett
  5. Catalyzator. Du tar opp ytterligere svake punkter i vårt samfunn. Der det finns penger, finns den beste hjelpen. Den private sektoren lokker til seg kompetente folk med bra lønner og gode arbeidsforhold.
    I 80-årene arbeidet jeg på infeksjonsklinikken i Lund. Vi hadde en pasient med høyere utdannelse som sa at skattebetalerne er med på å betale forskning, men de får veldig lite tilbaks. På universitetet fikk vi lære oss at velutdannede folk ofte har en bedre helse og en høyere bevissthet om hvordan de skal ta vare på sin helse, i jamførelse med vanlige arbeidere. Nå tror jeg kanksje det forandrer seg med internet, da vi skaper nettverk og byter informasjon raskt. Det er ikke lett å være lege i det stressløp de arbeider under, å ta seg tid til å oppdatere seg på alt. Samtidlig er det viktig å arbeide med det nasjonalt. Stefan Einhorn hadde en meget klok far, Jerzy Einhorn, som også arbeidet med kreftpasienter. Han gav alltid et klokt inntrykk. For noen år siden sa han at legene må ikke bare alliere seg med legemiddelsindustrien. Hvis de gjorde det, da skulle de miste tillit fra allmennheten. Jeg fann en interessant kronikk på ehdin.com . http://www.ehdin.com/?navid=176&sub=10 Det er en overlege, en docent og en professor som skriver at helsevesenet må ta inn vetenskapelige kunnskaper om mat og å integrere det med det tradisjonelle helsevesenet. Ting tar tid og for oss utålmodige syke blir det frustrerende. Det her burde være interessant for politikene. Hvis man satte igang med en folkeopplysning på hvordan vi kan påvirke vår helse i et helhetsperspektiv, da kunne vi se om det her kan påvirke folkehelsen positivt.
    Bare det å være syk, og å vite hvordan man påvirker allmenntilstandet, kunne gi mange bedre livskvalitet, og skulle noen bli friske i "farten" hadde det vel ikke vært helt feil. ;)

    SvarSlett
  6. Bambi. Det er så viktig det du sier å føle akseptanse for å få lov å være syk, og å finne sin egen veg. Når jeg var i jobb da prøvde jeg å hjelpe folk til å sette igang på tankene og gjennom det bli tydeligere for seg selv og med det finne sin egen veg.
    Det blir ille når det å slappe av og å tenke positivt bare blir en press og stress og overkrav. Det som er interessant er å tenke over hva som gir de gode følelsene og hva som får frem en god avslappning. For meg er det å skrive avslappende så lenge jeg ikke prøver å streve for høyt. Det viktige er at det skal være gøy, avslappende og andre positive følelser. Noen annen maler bilder, eller diver med scrap booking eller noe annet. De finns mange veger til Roma.

    SvarSlett
  7. BAMBI
    Det som kanskje er den største utfordringen er at det som jeg liker (altså personen meg) - liker ikke alltid den syke kroppen min. Det blir en interesse konflikt, om du skjønner...fordi kroppen har verken kapasitet eller kraft til å gjøre ting som egentlig gir glede. Jeg var en aktiv, sosial og utadvendt person, men har ikke lenger kraft eller kapasitet til å være den jeg er... eller gjøre de ting jeg vil gjøre fordi kroppen og hjernen lystrer ikke...
    ME er en ganske brutal sykdom, du er fange i egen kropp. Jeg føler meg som en brølende løve i en sneglekropp...
    Dine ord "du er god som du er" er et bra utgangspunkt, synes jeg...

    SvarSlett
  8. For ordens skyld, det var jeg, Bambi som skrev den siste. Kan se ut som en anonym til Bambi.

    SvarSlett
  9. Sant, sant. Kloke ord! Ja ME er en form av frihetsberøvende! Sorg, oh yes!!! Veldig fin kommentar!

    SvarSlett
  10. Selv om jeg ikke har ME, ja så gir det resonans for meg å snakke om å være fange i egen kropp, men kanskje på en annen måte. Med henvisning til de fire punktene tenker jeg at balansen kan være forstyrret på ulike måter, hos forskjellige mennesker.
    Tenker at frihetsberøvelse blir det når forstyrrelsene i balansen blir så stor at man blir handlingslammet, som man nok kan være på mange ulike måter.

    Når det gjelder det fjerde punktet - det åndelige, tenker jeg en del på hvordan jeg selv har brukt ord, musikk, bevegelse, maling i disse årene med unntakstilstand for meg. Jeg tenker at de estetiske uttrykkskvalitetene både handler om følelsesmessige ting, men også om noe utenfor meg selv.
    Jeg tenker på hvordan jeg f.eks. har erfart at kroppen har valgt musikk, som kunne møte den på ulike måter.Og det handler ikke musikk som er foreskrevet som meditasjon eller noe sånt, det kunne ha stresset meg også, eller rett og slett gjort meg irritert. Jeg var hos akupunktøren en gang hvor han spurte om jeg vil høre på avspenningsmusikk mens jeg lå med nåler (han visste jeg jobbet innen musikkfag og ville høre hva jeg syntes). Jeg sa ja, etterpå spurte han meg hvordan det var for meg. Jeg sa det som det var: Den musikken sa meg ingenting, jeg vil heller ha stillheten. Og det fortsatte jeg med den tiden jeg gikk hos han.
    For jeg tror det handler om den musikken som jeg, min kropp, vil ha, akkurat der og da, og det handler om min identitet, ikke bare som syk eller utslitt. Og dette gjelder ikke bare musikk, det er bare et eksempel (som jeg linker til punkt. 4).
    Det er derfor bare jeg som kan si hva jeg til en hver tid trenger,mao den indre GPS-en som du har skrevet om før, den er mitt utgangspunkt. Den vil balanse, tror jeg.

    SvarSlett
  11. Takk for ord som gikk rett hjem hos meg, Gamle Ugle!

    Jo, den indre GPS-en er en aldeles fortreffelig metafor, ja.

    Etter at jeg blei sjuk har jeg en tendens til å navigere meg vekk fra støy og kaos til åpne landskap - både fysisk, billedlig, litterært, menneskelig og åndelig (hvis man kan bruke dette ordet)... Det kan gjerne storme, men det må være åpent...

    Er også blitt mere opptatt av hvordan vi forvalter ressursene på vår klode, som følge av mine egene energi og ressursproblemer...

    BAMBI

    SvarSlett
  12. Den indre GPS er en viktig hjelp til å styre seg frem i livet. Jeg har selv brukt den mye, og å samtidlig tenke over hvorfor jeg ser det jeg ser. Har brukt min intuisjon veldig mye i livet, men vet også hvordan det er når jeg ikke følger den. Intuisjonen er mye raskere enn det medvetne intellektet. Det er også for meg en god hjelp til hvordan jeg skal leve på beste måte når jeg er syk. Det er jo kroppens sammenlagde erfaringer!
    Siden vil jeg også legge til gamle ugle, at oppleve at kroppen er ens fengsel, ikke er noe som ME syke har monopol på. Jeg har arbeidet i helsevesenet i mange år, både i psykiatrien og på en infeksjonsintensiv avdelning. Det er mange sykdommer som kan gi oss en frihetsberøvende. Grunnen til at jeg personligen snakker om ME er for å gi støtte til andre med ME, ikke minst barnen med ME. Men jeg har likevel ikke glømt alle mine pasienter gjennom årene. Den enes smerter tar ikke bort den andres. Jeg er glad for at du taler for personer med psykiske lidelser. Det trengs virkelig. Personligen bryr jeg meg ikke om hvilket bås jeg blir plassert i, men jeg håper å kunne gjøre mitt bidrag til å gi andre en bedre mulighet til å bli bedre sett og å bli tatt på alvor.
    Jeg er glad for alle veldig fine kommentarer på den her tråden. Dere har hjulpet meg videre på flere tråder å tenke videre på. Gode impulser til refleksjon! :)

    SvarSlett
  13. Hei igjen, jeg forstår at du skriver mye om ME. Jeg leser mye rundt omkring jeg, på ulike blogger, og jeg kjenner meg igjen de fleste steder.
    Og egentlig kan jeg ikke plassere meg selv noe spesielt sted. Jeg tenkte faktisk her om dagen at jeg opplever meg selv som et menneske mellom alle disse stolene. Og så leser jeg her hos deg om balanse og helse, og så sier jeg bare yess.

    Og jeg kommenterer nok rundt omkring både som en som har opplevd livskrise (og har det felles med mange andre), og som en som har yrkesutdanning og praksis som hjelper (men har ikke jobbet innen psykiatri).

    Jeg har ikke noe behov for å plassere meg selv noe bestemt sted i diagnosemyldret, men velger å gi kommentarer når jeg ser jeg kanskje kan bidra med noe. Om det handler om NAV, avmakt eller andre ting.
    Jeg har vel bestemt meg for å tale de krenkedes sak, enten det handler om uvettig behandling av barn med ME, eller det handler om psykiatri eller noe annet.

    SvarSlett