Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

fredag 23. september 2011

Når dum og makt gifter seg!

I min forrige bloggpost kom det igang en interessant diskusjon om Tålmodighet, hvordan det er å være langtidssyk i vårt samfunn, i helsevesendet og i takt med NAV. Det er ikke få som er traumatisert av sykdom og som blir mer traumatisert i vårt helse og trygde system. Vi lever en tid da ytre verdier, perfekt design, quick fix, og penger har blitt viktigere til priset for natur og mennesker. Når vi mister kontakten med den menneskelige naturen og prøver å overkjøre den, da er det ikke rart om allmentilstanden hos folk blir svekket, og flere blir syke. Når regler og idealer går for langt fra den menneskelige naturen, da er det ikke rart at mennesker kommer mer og mer i ubalanse. Det brukes mye fine ord blant politikere og andre når det diskuteres inkludering, mangfold og restarbeidsevne. Når alle syke skal passe inn i et trangssynt system som ikke er tilpasset "mangfoldet" da er det fler og fler som farer ille i systemet. Det blir for meg helt feil når en individ må søke privat psykologhjelp for å overleve i attføringssystemet, eller en annen som har allvarlige psykiske problemer begynner å tenke over hvor bra en krok skal sitte i taket for å kunne henge seg. Helsevesendet og trygdesystemet skal reproduseres arbeidskraft, men om individer traumatiseres i et stivt og trangsynt system, hvor er vi da. De som arbeider på NAV har strikte regler som de må følge. Jeg har en bilde at de gjør så godt de kan. Likevel blir det feil for mange syke. Hvor er logikken i det her.

I mitt forrige inlegg fikk jeg en god kommentar fra en person som kaller seg for Bambi. For meg ser det ut til at hun har reflektert lenge over vårt system rundt Arbeidsavklaringspenger.
Les selv: "Ja, arbeidsmoralen er sterkt forankret i mange av oss. Det utgjør stor del av vår identitet. Vi er det vi gjør/ arbeider med. Derfor blir det en ytterligere belasting, i tillegg til å håndtere sykdom, at man skal føle seg presset på å være virksom i arbeidslivet og pliktfullt utøve sin samfunnstjeneste.

Jeg tenker at systemet AAP på mange måter er et feilgrep. I alle fall for de som er så syke at de ikke er i stand til å arbeide (for kortere eller lengre tid).
Når man er langtidssyk og uten arbeidsevne så skal man ikke stå i NAV sitt system som frisk og arbeidssøkende og sende meldekort hver 14 dag? Hallo, det er jo bakvendtland!!!
Hadde man i det minste kalt det avklaringspenger (!) dessuten skulle heltidssyke vært fritatt fra å sende meldekort. Først når det er aktuelt å tenke opptrapping av jobb eller aktivitet kan man tenke på det.
Jeg synes det er helt absurd at jeg står registrert som frisk og arbeidssøkende, når leger har erklært meg 100% midlertidig arbeidsufør...
Språket gjør noe med oss. NAV har ikke språk for sykdom. Vi blir redusert til en arbeidsevne / restarbeidsevne. Det er et tørt og upersonlig språk og språkets kraft virker dessverre inn på oss syke mennesker, vi er jo sårbare.
Hørte forresten om en lege med cancer som utviklet langvarig fatigue i etterkant av cellegiftbehandling . Hun var ikke klar for å arbeie men NAV ville ha henne på arbeidsutprøving og foreslo hun kunne arbeide som sentralborddame (?). Har hørt om lign historier. En direktør som hadde gjennomgått hjertetransplantasjon kunne begynne å selge doruller. 20 % Høyt utdannende mennesker som ikke kan utøve sitt yrke pga av sykdom skal utprøve sin arbeidsevne på fretex, ol.
Er ikke dette krenkende, så vet ikke jeg! Hvordan hadde politikerne, f.eks Stoltenberg , hvis han ble langtidssjuk, likt å bli beordret til Fretex på arbeidsutprøving?
Nå skal jeg ikke svartmale totalt, vet at det er langt mer nyansert, men dette er virkeligheten til svært mange... Og det er skremmende!"
Ja det er virkelig skremmende! Vart er vi på veg? Jeg vit om en mann som hadde alvorlige hjerteproblemer, så pass at han hadde vært hjerteoperert. Han ble ble plassert på en arbeidsutprøving der han fikk bære betong. Han hadde i alle år arbeidet hardt, tatt mye ansvar, og når han sen ble alvorlig syk, ble han helt overkjørt. Det er mange som ikke tørr å protestere mot NAV systemet, eller ikke når frem med sine protester fordi NAV har makt. Man biter heller ikke den hånd som føder en. Vi har alle regninger som skal betale, og de fleste av oss er oppdratt med at vi skal gjøre rett for oss.
De her krenkelsene er absolutt ikke helsefremmende. Kanskje det er tid for samfunnet og staten å ta til seg ny forskning som lærer oss hva som er helsefremmende. Det kan ikke være lett heller for de som arbeider i våre trygdesystemer og som ser hvordan det ser ut. Da går man næmlig imot sine egne verdier og trykker ned seg selv.
Bambi har også en viktig poeng når hun tar opp at det er et merkelig system når langtidssyke uten arbeidsevne registreres som friske og arbeidssøkende. Hva blir det for statistikk av det? Og hva er budskapet?
Jeg har pratet med leger og psykologer som er meget frustrert over det stive system vi har idag. Det er ikke rart det når hele behandlingen rammes, og at pasientene sliter enda mer vondt.
Jeg har fått god forståelse fra NAV. Men de har å følge reglene. AAP forlenges et år om gangen, og nå er jeg inne på å forlenge AAP. Selv om jeg vit at jeg har forståelse på NAV, så stresser det meg likevel at jeg snart har et møte med saksbehandleren på NAV. Når jeg tenker på det blir blant annet nakkemusklerne stivere. Det er samme muskler som fysioterapeuten hjelper meg å løse opp. Det er ikke helt helsefremmende med andre ord, ikke heller for meg.
Jeg mener at mye ansvar ligger på politikernivå. Det er på den nivå man bestemmer de regler som NAV skal følge. Det er de som burde stå til svars for den situasjon som syke mennesker står i. Vi er mange som med glede skal ta frem informasjon som kan gi dem et bedre beslutningsunderlag.
Det her handler om menneskesyn og menneskeverdi. Hva er viktig  i livet? Hva er det for samfunn vi ønsker å ha? Tenk på at hvem som helst kan bli syk eller funksjonshemmet, til og med du!
Så jeg håper derfor at "dum og makt" ikke har et katolskt ektenskap, men at de to går å separere.

6 kommentarer:

  1. Hei,
    først og fremst,tusen takk for et innlegg som jeg er svært enig i.
    Jeg er også en av mange med lang sykdomsvei, og vei med Nav.
    Dette har gitt meg erfaring og lærdom på egen helse, og hvordan enkelte ting ikke bør gjøres. Ordlyden til Nav presser enkelte av oss langt fro å tilfredsstille systemets krav, men også det å være "blind" for egen helse.
    Jo, det finnes sikkert mennesker med restarbeidsevne hos enkelte, men da må det også finnes realistiske tiltak til den enkeltes evner og forutsetninger. Alle kan ikke jobbe på Fretex eller vernede bedrifter.
    Alle kan ikke jobbe innenfor vanlig arbeidstid eller bestemmelser, i forhold til sykdomsbildet.
    Med de muligheter som finnes innen datateknologi i dag, kunne kanskje flere ha jobbet noe, ved å jobbe hjemme via nettet, når helse og form tillot det.
    Vennlig hilsen Bibbi.

    SvarSlett
  2. Kjenner meg igjen med de nakkemusklene, gitt! Fysioterapeuten løser i nekkespenningene forårsaket av NAV-stresset. Hos psykologen bearbeider jeg fordommene om sykdommen...
    Sett med litt fandivolske øyne så får vi jo det økonomsiske maskineriet i omløp, hvert fall i helsevesenet!

    Jeg tenker også at det er en god idé at NAV åpner opp for litt mer fleksible arbeidsløsninger.

    Alle rigide systemer slår sprekker. Og fanatisme er både skadelig og usunt. Det er så meningsløst hvis det hele utvikler seg til en slags arbeidsfascisme.

    Ja til helhetlige og langsidige perspektiver. Og til kreative og fleksible løsninger. Tiden er ofte en god venn.

    Med ønsker om en strålende høsthelg fra Bambi!

    SvarSlett
  3. Jeg tenker videre om makt og avmakt. Det systemet vi har nå, hvor arbeidsdepartementet instruerer helsepersonale (bla. fastleger), bekymrer meg, jeg ser de strammer ytterligere til nå med obligatorisk sykemeldingskurs for leger. De har allerede innført systemer med bøter for høye sykemeldingstall. Hallo? Hva er dette?
    Jeg etterlyser respekt for legens faglige skjønn. I det hele tatt, jeg er skeptisk til systemer uten rom for menneskelig skjønn.

    Fra gamle ugle med ønske om god helg

    SvarSlett
  4. Hei Bibbi! Velkommen!
    Jeg har selv sett når folk har presset seg for hardt og blitt enda sykere. Det kan ikke være bra for folkeshelsen og samfunnsøkonomien.
    Jeg har selv fått et tilbakeslag og lurer på å ta kontakt med min lege igjen. Hva nå han kan hjelpe meg med. Kanskje ta noen prøver, hva vit jeg. Det blir også mye med fysioterapeut 2 ganger i uken, legetime og snart time på NAV. Folk skulle bare vite hvor slått ut man kan bli. Hvis jeg ikke kan ta meg til de forskjellige møtene selv, da får det bli taxi. Kan være bra for de som skal hjelpe meg at jeg ikke er i form. Det ligger ikke før meg å holden masken hos dem.
    Jeg har sett hvordan livet er både når jeg vqr i jobb som psykolog og nå som pasient. Likevel er jeg heldig som får mye forståelse selv om de ikke kan hjelpe meg å bli frisk ennå. Jeg kjenner mye takknæmlighet for det. Men jeg vit att ikke alle er like heldige. Derfor er det her viktigt for meg å informere, debattere slik at folk flest får en sjanse å vite. Det her er viktig også friske mennesker, når de skal planere sine liv og økonomi. Det som vi tidligere har trott å være en selvfølge kanskje ikke er det.
    Jeg er så enig med deg at man må sette realistiske tiltak, når man hjelper folk tilbake til arbeidslivet. Det er ingen som tjener på at en syk blir sparket ut for tidligt. Den dagen jeg er frisk og arbeidsfør igjen da ønsker jeg å prøve ut i min egen takt. Arbeidsgivere har ikke nytte av om folk kommer for tidlig ut i arbeide, og helt plutselig er dårlige eller veldig sjuke igjen.
    Så lenge jeg er syk, kan jeg debattere om samfunnspolitikk og helsepolitikk på internet. For meg er det også å bidra til samfunnet, selv om jeg nå bare kan gjøre det på hobbybasis.

    SvarSlett
  5. Kjære Bambi! Visst er det bakvendtlandet når vi må bli enda mere "sjukvårdkonsumenter" (i hjernetåket kom jeg ikke på det norske ordet) fordi vi tar stryk av det system som skal hjelpe oss.
    I følge sosiologiske termer skal helsevesendet reprodusere arbeidskraft der det er mulig, ikke produsere enda sykere pasienter! Ja, nå er det viktig systemkritikk som vi må ta opp.
    Vi syke har en erfaringskunnskap som samfunnet skulle kiunne ha stor nytte av. Vi har tid å reflektere. Vi sitter med samme refleksjoner som mange leger, psykologer, sykepleiere har. Men de som er i jobb har ikke alltid krefter kvar ved arbeidsdagens slutt til å debattere i sosiale medier. Når arbeidsdagen er slutt tar hverdagssysslene over der hjemme.
    Den dag jeg blir frisk skulle de på NAV ha bruk for mine kunnskaper. Jeg er virkelig ikke der nå, men kanskje mine og andre sykes refleksjoner kunne være en inspirasjon for de som arbeider på NAV. Det skulle være flott for oss som likte å arbeide, kunne kjenne at våre erfaringer kan brukes til noe meningsfullt.
    Det er et nytt tenkende og nye muligheter.

    SvarSlett
  6. Kjære gamle kloke ugle!
    Det ser for meg ut som om myndighetene begynner i feil ende. Jeg skjønner at de ønsker å komme ad de som jukser, men det blir likevel feil. Legerne har det medisinske anvaret for pasientene, men hvor mye respekt for legenes fagkompetanse gir man dem i samfunnet? Det her er viktig for folk flest å vite tenker jeg. Hva skjer om foreldrene ikke får hjelp å bli sykemeldt samtidlig som de sliter tungt med helsen? Hva skjer om det er familjefaren eller moren som blir syk og de ikke får økonomisk hjelp. Det får meg å tenke på en familie som jeg hørte om i østre Tyrkia. En småbarns familie med 7 unger får livet forandret når far blir kroniskt syk. Da må den eldste sønnen gå inn som familieførsørjer. Han kunne bare glemme å utdanne seg. Han satt der han satt med lavt avlønnet jobb, og han måtte sende hjem penger til mor. Hun forsørjet dem med å knyte tepper, men slike kvinneyrker gir ikke de stor pengene.
    Når folk ikke får sykemelding i tide, strever de på jobben til de kollapser.
    Når de økonomiske interessene har blitt viktigere enn mennesker hvor er vi på veg?
    Takk for kloke refleksjoner!

    SvarSlett