Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

mandag 28. november 2011

Jeg har mine tanker og jeg velger å tenke selv!

Det snakkes mye om tenke positivt, valg, og ansvar for sin helse idag, som om de fleste ikke skjønner det. Jeg leste en kronikk av L Landmark der hun spør "Når er man egentlig frisk?" Hun skriver at Velferdssamfunnet har skapt en forventning som gjør at mange belager seg på å være symptomfri til enhver tid. Når jeg tenker meg om er det ikke mange jeg kjenner som har det slik. Faktisk ingen. Derimot ser jeg stadig at fokus på det som ikke virker eller føles bra er med på å skape og opprettholde sykdom og uføre."
Hun forteller om at det koster samfunnet mange penger når så mange er syke.

"Forskning viser at livet blir det vi fokuserer på. Verden er som den er, mennesker gjør som de gjør. Omgivelsene vil ikke alltid endre seg i takt med egne behov. Da er det godt å vite at det er mulig å trene seg opp til å velge egen respons. Det betyr at det er mulig å være med å påvirke hvordan man har det uavhengig av omstendighetene.

Nå skal du få oppskriften: Å tenke er en aktiv handling. Siden det er jeg som tenker tankene mine, må det bety at jeg kan være med å velge hva jeg vil tenke på. Tankene mine og følelsene mine henger sammen, og dermed må det ligge en mulighet i at jeg kan styre følelsene mine. Så lett og så vanskelig på en gang."
Hun har fortalt at hun selv har hatt nytte av de mestringssteknikker som hun lærte seg på LP kurs, og mange ganger i markedsføringen av LP i sin firma Aktiv Process/Ansvarlig Helse.
Men når den handler om de flerdimensjonale menneskene, da må vi ta flere hensyn. Det rekker ikke bare å styre tankene, så er alt løst. Vi lever i en tid da mange mennesker har begynt å søke etter noe mer, og hvem de egentlig er. Man har begynt å søke inover. Da kan det være spennende å lese selvhjelpsbøker, meditere, og å lære seg stressmestringsteknikker. Hvis man lærer seg å mestre sin uro, og stress, da kanskje man tørr å gå over sin "comfort sone", å prøve nye ting. Jeg kan godt skjønne den glede det er å prøve nye ting og å kjenne at vingene bærer. Vi har også så mange fristelser, omkring oss, som kan lede til at vi strekker oss for langt. Det kalles for honningfellen.
"Tenk positivt" trenden kan også innebære en virkelighetsflukt, når man velger å ikke se på problemene eller de vonde følelsene. Hvis man som behandler også ukritiskt går på "tenk positivt" bølgen er det risiko for at pasienten/klienten ikke føler seg sett, hørt og tatt på alvor. Da øker det i stedet følelsene av ensomhet, avvisning, traumatisering og så videre. Indre følelser av mislykkethet, skyld,skam, og av ikke å være verdt noe, som om man er en feilvare. Det sier seg selv at det her er motsatsen til empowerment!
Man kan også få et bilde av at Landmark mener at folk flest kjenner etter for mye, og tar på seg offerrollen, som om det er forklaringen til høye sykemeldingstall.
Man kan også få en feilaktig bilde at det er veldig lett å bli uføretrygdet. Da er hun med på å fyre opp under fordommer om syke folk. Hun om noen burde vite at det finns ulike grader i helvete, hun som har vært syk selv!

Jeg har arbeidet i helevesenet i mange år, og min bilde av folk er at folk flest ikke er hypokondere, selv om de også finns. Sykdommer er mye mer enn angst og uro.
Jeg har møtt så mange som har stått på og stått på og tatt ansvar både for seg selv og andre til de møtte veggen i utbrenthet, eller sykdommer. Kanskje de ikke lærte seg å være snill mot seg selv som barn. Kanskje har man kronisk syke unger, eller noe annet man ikke bare kan flykte fra. Vi har også en hardere arbeidsmarked, som krever mer og mer av arbeidstakerne. For å klare hverdagen har mange ikke tatt seg tid til å lytte på kroppen, og det kan gå lenge, men når det er stopp, da er det ikke noe valg lengre! Rovdriften på kroppen gikk hit og ikke lengre. Da må man lytte på kroppen enten man vil eller ikke. Da må man følge naturlovene, som er kroppens processer og det tar sin tid.
Da jeg for 20 år siden arbeidet på en infeksjonsavdeling parallellt med studiene, fikk jeg oppleve mye som satte fart på tankene. Jeg reflekterte over bønder og egne foretakere som hadde fortsatt å arbeide når de hadde influensa. Resultatet kunde da bli en alvorlig infeksjon som for eksempel inflammasjon i hjertesekken eller meningit.
Jeg husker en gammel dame med lungebetennelse som lenge fikk hjelp å puste med pusteapparat, og som da var nedsøvd. Etter en lang periode periode der legene hadde prøvd ut alt. Da bestemtes det at hun skulle klare seg uten pusteapparat, og da fikk naturen avgjøre om hun skulle klare seg. Den ene uken etter den andre gikk, og (krutt)kjerringen ble bedre. Hun ble så pass bra at hun kunde skrives ut. Det var kroppens egne selvhelbredende mekanismer som ordnet opp. Det kunne skje fordi hun fikk den hvile hun trengte.
Når det handler om verkebyller, både de fysiske og psykiske, så handler det om at de skal taes hull på slik at verken kan komme ut. Sen tar selvhelbredelsen over, hvis det er mulig. I Jesus bergspreken kan man lese at det hjertet er fullt av kommer ut gjennom munnen. Det er akkurat det som jeg har vært vitne til i de fortrolige samtalene. Når klienten får tid og rom til å fortelle, bli sett, hørt og tatt på alvor, da kan han/hun legge byrder fra seg og gå videre med et lettere hjerte og gladere. Gleden kommer da av seg selv, så mye betyr det at noen tar seg tid til å lytte.
Hvis personen i tilegg ønsker å arbeide med affirmasjoner, meditasjoner, stressmestringsteknikker og så videre, er opp til hver og en. Det finns mange veger til Roma, og alt som gir velvære og ikke gir baksmell etterpå er bare fint. Det handler om nyanser og å se muligheter.
Da vi snakker om helse, har det oftest handlet om mat og fysisk aktivitet. Vi må snakke mye mer om betydningen av hvile, fred og ro, og å nullstille seg. Det er da kroppen får tid til "rydding og reparasjon". Hvile er forutsettningen for aktivitet!
Vi skal heller ikke underskatte den betydning maten har for vår helse. Maten har betydning for vår energinivå og helse. Her har vi mye mer å lære!
Men vi skal passe oss for alt for enkle løsninger. Hvis du har en rustflekk på bilen, da vet du at det ikke rekker med å lakkere over den med en "glans farge". Hvis du skjuler problemet, da vokser det i sin egen takt.
Det handler om å møte livet med åpne øyne, og å gjøre noe konstruktivt av det, hva det nå er i hver situasjon. Da trenger man å reorientere seg gang på gang på livets veg.

9 kommentarer:

  1. Flott kommentar, noe av dette kunne du sendt inn til erfaringskompetanse.
    Jeg velger også å tenke selv og velger meg selv nå, med kropp, følelser og tanker, endelig, framfor å overstyre meg selv med positive (for hvem?)tanker.

    SvarSlett
  2. Takk gamle ugle!
    For en frihet det er å endelig få lov å være seg selv! Når vi har forsonet oss med de forskjellige siden hos oss selv, kan vi begynne å puste fritt og å være som et menneske. Det er jo det vi føddes til å være. :)

    SvarSlett
  3. Takk for et godt innlegg, og sier som "gamle ugle", dette kan du sende inn til erfaringskompetanse.
    Hos meg er det ro som råder, og det har brakt meg nærmere den jeg faktisk er, og gleden begynner å få plass igjen.

    SvarSlett
  4. Uff, jeg liker virkelig ikke navnet Ansvarlig Helse og signalene det gir.

    Men dette var kloke ord, Anna-Lena. :-)

    SvarSlett
  5. Takk skal dere ha!
    Jeg reagerer også på signaleffekten avnet Ansvarlig helse. Naturligtvis har vi ansvar for vår helse, men det er ikke alt vi kan kontrollere. Grethe Waitz hadde levd idag, hvis det "bare" handlet om vilje og ansvar. Hun om noen hadde en sterk vilje, løsningsfokusering, og hun kunne nok mange mestrngsstrategier. Det er vel ingen som tviler på det.
    Verden er ikke så enkel.
    Skal tenke på det å skrive til erfaringskompetanse. Må bare bli ferdig med mine andre prosjekt først. Alt til sin tid...

    SvarSlett
  6. Hei!

    Du har en kjempefin blogg og skriver utrolig mye bra! Det er så gøy å se at enda en ressurssterk person kan tale sin egen og andres sak på en så beskrivende og intelligent måte! :)

    SvarSlett
  7. Tusen takk for mange smarte tanker! For meg gikk det ikke inn at jeg måtte roe ned før jeg plutselig var bestemt meg for å ta livet av meg. Vi angripes jo med overskrifter om sterke mennesker som klarer alt. Skole, jobb, studier, frivillig arbeid, kosthold, trening, venner osv. Jeg sier ikke at dette hadde noe skyld i min psykiske knekk, men en føler seg ikke direkte sterk hvis en da skal krype til legen for å si at ikke klarer mer, eller hvis en går t av alle frivillige verv, det er jo ingen som kommer til å forstå det.

    Etter å ha vært innlagt, og blitt skrevet ut, har fokuset vært mye mer på meg. Hva trenger jeg. Noe inni meg har på en måte innsett at kroppen og hodet ikke tåler alt, og at hvis "maskinen" jeg skal fungere, så trenger den å bli tatt vare på.

    Jeg mener vi må bli flinkere til å lytte til hva kroppen sier. Ikke hypokondertankene, men til kroppen. Er man sulten spiser man, er man slapp går man en tur, er man sliten slapper man av, kjeder man seg så finner man på noe sammen med noen andre. Hvis det bare ble litt mer tillatt å være opptatt av egen helse (spesielt den psykiske) tror jeg mye hadde vært gjort. Jeg snakker ikke om sykemeldinger, jeg snakker om å vite når tempoet er for høyt, og kanskje trappe ned litt for en periode.

    SvarSlett
  8. Takk for meget viktig kommentar Kjersti!
    Det er så mange som går gjennom akkurat det samme som deg. Jeg har hørt det SÅ mange ganger.
    Det Perfect Makeover samfunnet som vi har skapt er ikke så helsesomt. Det er mange som strekker seg for langt og deretter betaler et høyt pris.
    Vi mister kontakten med vår egen natur. Vegen tilbake går gjennom å finne tlibaks til sin egen natur og å forsone seg med seg selv. Det er mange som våkner opp på den måten nå og du er en blant mange.
    En varm klem fra meg!

    SvarSlett