Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

tirsdag 4. oktober 2011

Når livet snur om gang på gang.

Når jeg tenker tilbaks på hva jeg har skrevet her på bloggen så slår det meg at jeg har vært med om mange "vändpunkter". Når jeg har arbeidet mot mine mål, da har livet slått til gang på gang, og jeg måtte velge en ny retning. Så har det vært i hele mitt voksne liv. Har det ikke vært sykdommer, så har det skjedd ting som påvirket meg veldig sterkt. Jeg har behøvd å tenke veldig strategisk for å rede ut situasjonen for å komme videre. Når jeg var yngre, da inngikk det virkelig ikke at jeg skulle bli langtidssyk. Nei, syk ville jeg virkelig ikke være. Jeg skulle utdanne meg, og videreutdanne meg. Jeg tenkte at jeg skulle ha spennende arbeiden, treffe mye folk og gjerne ha en god lønn. Når vi er unge da har vi våre drømmer som vi ønsker å arbeide oss mot. Livet gir oss prøvelser som vi må arbeide med. Noen ser ut til å få mer prøvelser enn andre. Snakk om skuffelse og fortvilelse når vi må gi slipp på våre drømmer og innse at vi er syke. Da står vi innfor en stor forsoningsprosess og reorientering av livet. Hvordan skal jeg møte og handskes med det her? Hvordan mestrer man en slik situasjon.
I de sosiale mediene møtes vi av rubrikker som "Slik får du det perfekte livet", eller "Du kan skaffe deg det du vil!" Vi som har hatt våre prøvninger i livet vit at livet ikke er fullt så enkelt.
Man kan bruke "positive tanker" som virkelighetsflykt! Hvis vi velger å ikke se de ting som gjør vondt, da velger vi å ikke lytte på vår indre GPS. Det å velge å bare tenke på ting som gjør godt, kan gjøre at vi ikke ser "ilden når den begynner å brenne". Det er mange følsomme mennesker som har gjort det mistaket. Prøv å holde en ball under vannet og se hva som skjer. Når man slapper av og gir slipp, da kommer den opp igjen med styrke.
Når man i livet møter veggen gang på gang kan det være lett å bli bitter. Det er en stor fallgrop, da bitterhet gjør at man forsurer livet for seg selv og kanskje også sine nærmeste. Ikke nok livet har gjort vondt. Nå skal man selv gjøre fremtiden sur og vond. Da har vi mistet håpet.
Fortvilelse er en mye bedre tilstand, selv om det også gjør vondt. I fortvilelsen har vi kontakt med vår indre GPS, og da ser vi hvor vi kan ferdes for å komme videre. I perioder med en indre forvirring kan det også være vanskelig, men så lenge vi ikke velger å forsure våre live så går det på noen måte.
I krisetider går vi gjennom våre liv og reorienterer oss. Vi møter oss selv som de mennesker vi er. Vi har tanker om meningen med livet. Finns det en mening eller er det meningløst. Det hjelper å skape noe meningsfullt av erfarenheterne. Hva som gir mening er opp til oss selv og hva vi tror på.
Vi har byggt opp erfaring som kan være til stor hjelp i fellesskapet. Alle kan bidra med noe. Alle!
Det her er en visdomsreise som kan komme andre til del. Vi får ikke alt som vi ønsker, men det vi får kan brukes til noe konstruktivt.
Mange sliter tungt! Det er håpet som holder mange oppe! Det og å tørre å tro at man kan kan hjelpe oss å gå videre til tross for alt.
Hva blir det for budskap til vår underbevissthet når vi har et håp kontra bærer på bitterhet? Hva gjør det med allmenntilstandet i kroppen? Hva skjer i underbevisstheten hvis du krever mye av deg selv kontra du trøster deg selv når livet er tungt? Det er her vi kan jobbe med våre tanker, men vi skal ha klart for oss at ting tar tid. Det her er et livsprosjekt, og vi alle snubler noen gang eller kanskje ofte. Jo mere vi kan forsone oss med den vi er, desto mer ro i underbevisstheten. Det er derfor som friske mennesker iblant stresser syke mennesker når de sier "tenk positivt" da det blir et krav som kan være vanskelig for de fleste av oss å leve opp til. Det kan bli kravfylt og bebreidende, som om vi velger feil veg, som om vi kunde kontrollere alt i livet.
Jeg tenker at hvis man i stedet spør de langtidssyke hvordan de mestrer livet, da kanskje de friske kunne få mange tips. Det er næmlig ikke sikkert at de friske har de beste mestringsstrategierne for alt i livet. De har kanskje ikke måttet å møte sitt indre dyp. Når vi møter nye utfordringer i livet, må vi arbeide ut nye mestringsstrategier. Enkelt og greit! Og likevel ikke...

5 kommentarer:

  1. Hei, takk for et flott innlegg, hvor jeg tar til meg dine ord.
    Jeg har opplevd og måtte nyorientere meg ved flere anledninger i livet, og det har ikke vært noen enkel prosess. Særlig ikke å erkjenne at, sykdom er med å gjøre livet noe anderledes, til tider svært anderledes.
    På denne veien, som har tatt mange år, har jeg snublet og falt mange ganger. Håpet, er det som har bidratt til å reise meg igjen, også når jeg ikke visste hva "håpet" skulle inneholde.
    "Positivitetstenking", legges frem av media, som en trylleformel, og den løser alt. Jo, det er bra å kunne ha med seg et positivt perspektiv, men jeg har "landet" på det å være realistisk i forhold til egen situasjon og muligheter. Det har ført meg mot et bedre liv for meg selv, og en større indre ro.
    Vennlig hilsen Bibbi.

    SvarSlett
  2. Man kunde kanskje byte ut positiv tenking til konstruktiv... Det går an å ha positive mål, der man tar tak i ting som også gjør vondt sammen med det gode.

    SvarSlett
  3. Takk for et veldig bra innlegg Anna-Lena! Det ga trøst.

    SvarSlett
  4. Takk Anonymica!
    Jeg er vel bevisst over at jeg kanskje provoserer folk som er friske, men jeg ønsker å sette igang tankene hos folk. Samfunnet viser ofte opp et bilde på syke mennesker som kan være veldig nedverdigende. Sannheten er ikke så enkel. Jeg har møtt veldig resurssterke personer som har hatt ansvarsfyllte, kreative, og ikke sjelden sjefsjobb. De hadde sett ned på sine arbeidstakere, arbeidskamerater og så videre til de kollapset i sykdom. Da de såg tilbaks på arbeidslivet og hvordan samfunnet diskuterer om de syke, da hadde de en rikere men dyrkjøpt erfaring om livet. De såg livet fra en annen synsvinkel.
    Jeg hørte en psykiater en gang si at han ofte hørte mere livsvisdom hos sine pasienter enn hadde hørte fra sine kolleger. Jeg kan bekrefte at jeg også har møtt mye livsvisdom hos mine pasienter. Livsdypet pleier å være dyrkjøpt. Det er ikke lett for friske mennesker å forstå syke, ettersom de ikke har vært der. Jeg har møtt mange syke som har hatt et rikt liv med jobb og familie. Når de er syke får de ennå et perspektiv på livet, og dermed må de finne nye mestringsstartegier. Når man er frisk, da går livet mer på rels, selv om alle får sine utfordringer. Når vi blir uføre, må vi tenke nytt, og arbeide frem nye mestringsstrategier. Ikke alle syke klarer det. Men man kan ikke automatiskt utgå fra at alle friske har de beste mestringsstrategiene. Det er ikke så enkelt.

    SvarSlett
  5. Jeg har sett at noen har lagt inn det her innlegget på Doktor Online. Jeg har provosert og stimulert, og det synes jeg er bra. I vårt samfunn ser man ofte en syn på syke som er uheldig. http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4660240
    På den her siden kan man se mange gode kommentarer.

    SvarSlett