Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

torsdag 14. juli 2011

Kroppens visdom




Det et snakkes mye om å tenke positivt idag. Det ser ut til at mange forveksler det med å bare se de positive tingen i livet, og å trykke ned resten. Jeg har møtt mange som har tenkt "positivt" til de kollapset.
Det som da kan ha skjedd er at man har fokusert på positive tanker og følelser og å benektet, trykt ned kroppens signaler. Man kan si at man har hatt fokus i hodet og kuttet av kontakten med resten av kroppen. Når det skjer er vi ille ute.

Vi kan for eksempel ikke møte et emosjonellt problem med bare intellektet. Vi kan alltså ikke overstyre følelsene med våre tanker. Hvis vi prøver på det da trykker vi ned oss selv.
Følelsene er kompassnålen som viser hvor vi ferdes i livet, og det er viktig å ta de signaler som kroppen viser oss på allvar.  Det er i kroppen vi føler, og derfor får vi vite mye når vi lytter på kroppen. Når vi lytter på kroppen kanskje vi ser at vi må ta en ny ferdretning i livet.
Det er ikke positiv tenkning hvis du sier at du burde ikke være lei deg nå, ettersom du har, mann, barn, og god økonomi hvis du egentlig er deprimert. Det skaper bare mere skyldfølelser og spiralen går nedover. Det som er mest positivt når en er deprimert er å lytte på seg selv, gi seg trøst, snakke med noen, og å gjøre noe hver dag som er moro.
Det som jeg ser på som positiv tenkning er altså de tanker som leder til en konstruktiv atferd!
Det er positivt når man gør ting som gir en glede, lettelse, og avslapping. Det er også positivt å søke seg til ting som gør at man føler seg rak i ryggen, og som får en til å føle mere energi.
Likeså er det ikke nok å si til en person at de må tenke positivt, noe som kan uppleves som både kravfyllt og avvisende. Det er bedre å være forstående hvis man kan, aksepterende, gi varme og trøst, inspirere til noe positivt med mere. Da er det forstås viktig å selv føle og tro at man har noe å gi. Vi kan oftest mer enn vi selv tror.
(Det er viktig å tenke på at to venner som begge sliter veldig vondt, kan ha vanskelig å inspirere. Det blir som om 2 drunknende personer skal redde livet på hverandre. )

Kroppen viser vegen bare vi tar oss tid å lytte. Det kan være vanskelig for den som tidlig i livet har lært seg å trykke ned sine følelser. Ting tar tid, og slik er det. Det er en lang process og meget lærerik. Det er viktig å observere seg selv i lang tid. Hva gir meg energi og hva taper meg for energi? Det her er en livets skole som gjør en klokere.

For meg handler det om at ha kontakten åpen mellom hode, hjerte og mage. Alt hører sammen! Når vi får et helere sammenheng, er det mye enklere å møte livet og dets utfordringer.

49 kommentarer:

  1. Hei! Kristine fra VG her. Godt skrevet! Nå har jeg lagt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, kanskje poster jeg det på Facebook http://www.facebook.com/lesernesvg og også :-)

    SvarSlett
  2. Hei Kristine! Så hyggelig! Tusen takk! Det her er et viktig tema som mange av mine klienter har inspirert meg til. Det å arbeide som psykolog er fantastiskt lærerikt, og jeg fører gjerne videre de refleksjoner som jeg har gjort i arbeidet og i livet. Håper det her kan være til glede for noen. Jeg vil gjerne oppmuntre leseren til å kommentere, og å skrive ned sine egne refleksjoner rundt det her temaet.
    Ønsker alle en god dag!

    SvarSlett
  3. Veldig sant! Det er så utrolig mye fokus på såkal manipulasjon av tanker, hvor man skal "lære seg selv" å tenke positivt. Men for min del er det vel så viktig å bearbeide de vone tankene. Vi mennesker (når alt kommer til alt) er kompliserte vesner, har man vonde opplevlser på netthinnen må det til syvende og sist bearbeides for at man skal kunne leve et fullverdig liv. "Tenk positivt-mentaliteten" funker sikkert fint for en kort periode, men jo lenger en "undergraver" det som er vondt,dess større jobb vil en ha den dagen en faktisk skal begynne å ta tak i problemene! Kjøpte selv en bok som heter "tenk positivt" og la den fra meg rimelig fort, virket som den hadde et forenklet syn på mennesket, og fant den selv meget overfldisk. Bra skrevet! tror du tar opp et viktig emn som berører mange, og tror mange går rudt meg skyldfølelse av å ikke være like positiv og opptimistisk som de rundt. Noen ganger er det vondt og vanskelig å bare få støtten som sier "tenk positvt". Er ikke alle som fungerer sånn, og slett ikke alle som klarer det på "entotre".

    SvarSlett
  4. Kjære anonym! Velkommen til bloggen og tusen takk for kloke ord!
    Når det positive tenkendet ikke har markkontakt kan det bli farligt som du er inne på. Filmen Smile or Die på youtube viser det tydelig. http://www.youtube.com/watch?v=u5um8QWWRvo
    Den ene måten å komme ut ur noe er å gå gjennom det.
    Det er positivt å se mulighetene, men en risikofylt ferd hvis man benekter deler av virkeligheten.
    Vi lever i en tid der vi pusser fasader, men forsømmer vårt indre. Vi jæmfører oss med våre masker, og føler ensomhet hvis vi ikke når opp til det som vi tror forventes av oss. Det er imot våres natur og naturen slår tilbaks på oss før eller siden. Vi trenger å finne tilbaks til vårt indre og vår egen natur igjen. Ellers får vi problemer med folkehelsen, tenker jeg.
    Det er normalt å ha følelser!

    SvarSlett
  5. et tema som treffer meg midt i hjertet. Jeg har vært typisk sterk, snill og flink hele livet. Klart alt, og stått på. Plutselig innså jeg at den jeg sårer aller mest er meg selv. Først nå når jeg anerkjenner følelsene mine, kommer lykken:-)

    SvarSlett
  6. Velkommen du anonyme!
    Visst er det en tilsynelatende paradoks! Når man trykker ned sine følelser så trykker man også ner følelser av lykke og glede! Og med dem også sin ekte indre og ytre styrke. Tørr man å føle, er man også i sin egen kraft!

    SvarSlett
  7. Ja, det er akkurat sånn det er. Men det var først da jeg gav opp den positive tvangstenkningen og gav meg hen til alle følelsene at den reelle lykken kom. Men du verden så lang tid det tok før jeg skjønte dette! Jeg har levd et het liv i "skjul", så det tar jo litt tid å bli vant til mitt egentlige jeg. Men du verden for en frihet og styrke!

    SvarSlett
  8. Vi har alle våre livsprosjekt. Ting tar tid for at vi skal få oversikt over våre liv og å se våre livsmønstre. Så godt at du har kommet dit nå! Sanningen er at vi duger som vi er.

    SvarSlett
  9. Både inlegg og kommentarer er bare sååå bra! Herlig at flere enn meg føler det sånn uansett hva som kan være grunnen eller grunnene til det. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv, tusen takk! =)

    SvarSlett
  10. Velkommen anonyme!
    Tusen takk! Vi er mange med de her tankene!
    Ingen tvil om det.

    SvarSlett
  11. Har selv en blogg der jeg tar tak i ting vedr. ryddeprosess mm
    se http://medmennesker.blogspot.com

    SvarSlett
  12. Jeg stunter inn et dikt her, dette er et tema som har opptatt meg mye...

    ORDET POSITIV
    positiv er et ord
    som liksom er overalt
    det spretter rundt
    er i stadig bevegelse
    gjør meg svimmel
    vet aldri hvor det dukker opp

    er ikke til å fange det ordet
    finner ikke ut av
    hva det egentlig betyr
    så snart jeg tror jeg har det
    viser det seg straks
    som noe helt annet

    av og til
    slår ordet positiv knockout på meg
    jeg settes helt ut
    av meg selv

    ordet er som et våpen
    jeg hører noen si:
    ”vær litt positiv da”
    når de ikke orker
    innvendinger
    forsøk på nyanseringer
    fra brysomme mennesker
    slike som meg

    kunne nesten
    kalle det hersketeknikk
    en måte å holde folk nede på
    å si: ”vær positiv” sammen med
    ”ikke vær så negativ da”
    er et genialt maktgrep
    ser det ut for

    stakkars ordet positiv
    som kunne vært
    så positivt et ord
    men som lever en
    omflakkende tilværelse
    brukes som poteten til alt
    jeg vil si misbrukes
    i et evig stress befinner
    ordet positiv seg

    gi det fred
    la det hvile
    en lang lang ferie
    trenger ordet positiv
    før det kan få
    nye og tydelig avgrensede arbeidsoppgaver
    det utslitte ordet

    SvarSlett
  13. Jeg er en mann på 47 som møtte "veggen" med depresjon og sosial-panikkangst for 10 år siden.
    Det tar utrolig lang tid å bygge seg opp igjen. Jeg har måtte gå ned til baby steps for å føle at jeg lykkes. For ingen blir sterke av å oppleve nederlag etter nederlag.
    Jeg sliter ennå, men det går framover med mikroskopiske skritt :-)

    SvarSlett
  14. Kjære gamle ugle!
    Velkommen til bloggen, og tusen takk for en dikt som tar opp mange viktige punkter. Det er så vikitgt å fundere over hva vi sier og hvordan det påvirker oss. Det som kan se ut som en selvfølge kanskje ikke alltid er det. Det handler om nyansert og sammenhenger som jeg ser det.
    I stedet for å si at vi skal tenke positivt, kanskje vi skal snakke om hva som gir oss mere energi og hva som taper oss på energi.
    Jeg tenker også på alle de som jeg har snakket med som sa at de kunne gi slipp på sine byrder når de gikk fra kontoret mitt, etter å ha satt ord på smerter og jeg hadde lyttet. Jeg har selv gjort samme erfaringer i gode samtaler. De orden som.ikke blir sagt blir kvar i kroppen som en verkebyll. Når man snakker ut, tar man hull på verkebyllen og den rinner ut. Kroppen, vi føler en lettelse og kan forsette videre med lettere steg.
    Samtidlig kan man trene opp gledesmuskelen med å gjøre morsomme ting. Det handler om nyanser. Hvis vi oppmuntrer hverandre i vår reise, så vekker det også gode følelser.
    Positive tanker som det har blitt forstått av mange, gjør meg meget tankefull!

    SvarSlett
  15. Petrus 1964.
    Velkommen til bloggen!
    Da har du gått gjennom en tøff prosess, tenker jeg. Det er mye man da må forsone seg med, og grunnmuren må bygges om. Visdomsreiser koster. Det er viktig med de langsomme stegen som du skriver om, og gledesmuskelen må trenes opp. Jeg har gjort det selv. Man møter seg selv i dørren på mange måter, på godt og ondt. Baby steps er et bra ord. Bilen kan ikke startes i 5 gir. Man får ta et gir om gangen, bit for bit. Vi har våre naturlover og dem må vi følge.

    SvarSlett
  16. Hei igjen. Jeg må bare svare deg med å anbefale en bok av en dansk psykolog, Jørn Toustrup: Autentisk nærvær i psykoterapi og i livet. Kanskje kjenner du til den?

    Jeg vil sitere noe han skriver om ord og følelser (s. 140):
    "Når der ofte tales om betydningen af at sette ord på følelserne, kan man få indtryk av, at der først og fremmest er i denne sprogliggørelsen, indsigten dukker op. Jeg deler ikke denne opfattelse. Jeg mener, den indsigt, der ligger i den følelsesmæssige oplevelse, primært frigives, mens vi oplever følelsen."

    Vi er nok en del mennesker som er ganske flinke til å snakke om følelsene våre, men ganske ubehjelpelige når det kommer til å føle følelsene. Vi er med andre ord tryggest i god avstand fra oss selv. For oss er ikke kognitive programmer og positivitetstrening egnet, tror jeg. Vi trenger aller mest å bare få være det vi er og føle det vi føler, tenke det vi tenker.

    SvarSlett
  17. Gamle ugle.
    "Vi trenger aller mest å bare få være det vi er og føle det vi føler, tenke det vi tenker." Den kjøper jeg fullt ut. Man kan intellektualisere bort en terapi, hvis man ikke er våken. Man kan verbalisere samtidlig som man isolerer følelsene. Da er man like langt som før.
    Det er også det som er vanskelig ved sjokktraumer, at kroppen har kapslet inn opplevelsen. Det gjør at det er vanskelig å komme i berøring i det ved en samtale. Selv opplevde jeg å førløse en følelse og forestilling i en osteopatibehandling. Ved et kunnigt bemøtende følte jeg hvordan det skjedde en ommøblering i mitt indre.
    Likeså har jeg i min tilstedeværelse forløst mange følelser og minner som sidenløsts opp. Min tanke er at forsvarsmekanismen isolering handler om at vi fryser inn opplevelsen i kroppen, mens vi samtidlig snakker om erfaringen. Her er kroppsterapierne interessante, men da må behandleren virkelig vite hva han eller hun gjør.
    Det går likevel å forene med mindfulness og å ta vare på de gode tingene. Det er her vi henter styrken til å orke med å prosesse de vondere tingene.
    Jeg har ofte sagt i mitt arbeide at følelser ikke er intellektuelle, så nær vi snakker om våre følelser trenger vi å bruke enkle ord. Når vi bruker enkle ord må vi føle etter hvordan det føles. Det er varningslampe på akademiker som er vane ved å intellektualisere mye av denne grunn. Hvis samtalene, behandlingen har effekt kan man registrere en forskjell på det vegetative systemet i kroppen. Man blir med andre ord mer avslappet. Som en klient sa. "Jeg er ikke så hard i maven lengre."

    SvarSlett
  18. Nok et flott innlegg. Liker også siste kommentar fra "gamle ugle".
    Livet er både vanskelig og tungt noen ganger, og jeg kan ikke skjønne annet enn å ta det inn over seg også åpner for å ta inn alt det bra.

    SvarSlett
  19. Velkommen anonym.
    Jeg tror at din gode kommentar skal stå for seg selv som den er.

    SvarSlett
  20. ...og kanskje er det da man ser hvor viktig der er å ta vare på det som man har og da begynner man med å trene opp gledesmuskelen...
    Pilgrimsreisen skjer i vårt indre, og vi ser oss selv og verden med nye øyne. Da setter vi opp nye mål mot....

    SvarSlett
  21. Hei!

    Jeg er så takknemlig for å få slike blogginnlegg fra deg. TAKK! Du så rett i alt det du skriver her, og jeg er så inderlig enig med deg. Livet henger i en tynn tråd, og det er kun du som kan ta tak i eget liv, enten du er lykkelig eller ulykkelig. Ingen andre enn deg selv kan ta tak i eget liv. Men det er så utrolig viktig å søke råd i tide. Det er å ta ansvar for eget liv.

    Tusen takk for kloke ord!


    Vargas

    SvarSlett
  22. Jeg er enig i mye av det du skriver, og jeg syns det er et flott tema å ta opp!
    men jeg må bare si selv, som en positiv-tenker, noe om hvordan jeg ser på det. Når jeg mener man bør tenke positivt så betyr ikke det at man skal overse alle vonde følelser. Det er bra å se og vite at man ikke altid har det bra, og bearbeide den følelsen. Men ofte er det heller småting som man kan se litt mer posotivt på.
    Hvis man f.eks er i en situasjon hvor man måtte være med på en tur med jobb/skole o.l. som man egentlig ikke hadde lyst til å dra på, så blir den ikke bedre om man skal tenke negativt. Hverken underveis eller tiden før.
    Ellers må jeg også få tilføye at jeg selv faktisk blir fortere frisk (når det gjelder småsjukdommer) når jeg tenker positivt! :)

    SvarSlett
  23. Jeg er enig i mye av det du skriver, et liv å leve.
    En kommentar om kroppsterapier. Jeg har prøvd ulike varianter av dette. Den minst vellykkede var den mest evidensbaserte, for å si det sånn, det ble en retraumatisering for meg.
    Det som fungerte for meg var såkalt alternative kroppsterapeuter. Jeg har tenkt en del på hvorfor dette virket for meg og er kommet frem til to ting 1) disse terapeutene var medmennesker først og fremst, ikke opptatt av å følge et eller annet skjema eller være kostnadseffektive 2) de lot meg styre prosessen min selv, de hadde ikke behov for noen form for underkastelse eller kontroll, jeg kunne få bruke dette til det jeg selv ville og kunne.

    Folk er forskjellige. For meg er det sånn at jeg må velge og tilpasse ting selv, jeg lar meg informere, men følger sjelden oppskrifter eller metoder, verken for mindfullness eller noe annet. Jeg bruker det som treffer meg og som jeg kan bruke, på min egen måte.

    Dette opplever jeg som en utfordring i møte med hjelpeapparat og ikke minst NAV. Det er mye i vår kultur som handler om raskhet (raskere tilbake)og kontrollbarhet, etter godkjente skjema. Og der passer vel ikke alle vi mennesker inn?

    Mitt kompass er meg, og gleden kommer innenfra. Det kan nok være noe der ute som vekker den indre gleden til live. Og jeg har selvfølgelig ansvar for meg. Men det betyr også at jeg noen ganger må si: beklager dere der ute, jeg er trist, og det er positivt for meg at jeg endelig klarer å være i tristheten. Håper dere tåler det som er positivt for meg, selv om det kan virke negativt etter en standard der ute?

    SvarSlett
  24. Velkommen igjen Vargas!
    Du har så rett når du sier at livet er sårbart, og du er flink på å belyse det i din blogg. Vi lever i en existensiell ensomhet, samtidlig som vi er en viktig del av et samfunn. Det er så flott med internet der vi hjelpes ad å ta opp viktige emner. Det er en flott kreativ dans!

    SvarSlett
  25. Velkommen anonym 16.57.
    Takk godt inspill. Jeg tenker også at det er bra å sette seg positive, konstruktive mål. Det er ikke det samme som benektning. Det høres mer for meg ut som gode mestringsteknikker. Det er så mange nyanser idet her, og vi må stoppe opp og tenke over hva som er konstruktivt eller ikke. Jeg tror at det ser forskjellig ut i ulike situasjoner i livet. Det som er bra eller positivt idag er det kanskje ikke i morgen. Her og nå gjør jeg det som er best akkurat nå.
    Det er stor forskjell på å trykke ned seg selv og å bruke sin indre kraft.

    SvarSlett
  26. Gamle ugle.
    Det var trist å lese at du erfarte at den erfaringsbaserte behandlingen ble en retraumtisering for deg.
    Jeg har også søkt hjelp i alternative behandlingsformer. Vi er mange som gjør det, og det finns en grunn til det. Jeg er også skeptisk til at vi alle skal passe til en mall, når vi alle er forskjellig skrudd sammen. Det er mange som strever med å tatt på alvor i helsevesendet. Vi som følger bloggen Marias Metode ser mange exempler på det. Jeg har også vært vitne til det i jobbsammenhenger.
    Så godt at du har fått kontakt med ditt indre. Da har du, som du skriver, fått kontakt med din indre kompass. :)

    SvarSlett
  27. Hei igjen. Vil bare si at det er flott å lese bloggen din og følge diskusjonen her. Det bare bekrefter dette med at vi mennesker er ulike og trenger forskjellige tilnærminger når det gjelder både å hjelpe oss selv og hva hjelp vi mottar fra andre angår. Skulle ønske politikerne forsto og organiserte hjelpesystemene i tråd med denne innsikten.
    Et annet hjertesukk - kunne folk bli gitt tillit, de aller fleste vet faktisk sitt eget beste, selv om budskapene av og til må avkodes.

    Jeg er selv en hjelper av profesjon, så dette opptar meg fra begge sider av bordet, for å si det sånn. Min dypeste lærdom pr. i dag er - stol på deg selv uansett. Og formidle videre til andre mennesker at de også kan stole på seg selv.

    SvarSlett
  28. Kjære Gamle Ugle.
    Til det her kan jeg bare si en sak: Amen.
    Er så enig med deg! :)

    SvarSlett
  29. Jeg velkomner flere lesere til å kommentere. Det finns sikkert flere nyanser som vi ikke har tenkt på å ta opp her på bloggen.
    Jeg hadde i kveld en hyggelig samtale me den venninne som har en grundig utdannelse i kognitiv atferds terapi og i kognitiv terapi. Nå satses det mye på kognitiv terapi i helsevesendet og iblant er det ikke så godt gjennomtenkt. Det er for eksempel vanskelig å behandle en deprimert person med kognitiv terapi ettersom den sykes tanker har stoppet opp. Hvis personen ikke orker å tenke, er det ikke noen tanker å forandre. Jeg assosierer videre på den tråden. Alvorligt syke med for eksempel ME har hjerne tåke og har vanskelig å holde oppmerksomheten oppe..... Likevel er det populært å foreslå kognitiv terapi?
    Det var en tanke...
    Flere tanker om å tenke positivt?
    Hva er din erfaring?

    SvarSlett
  30. Hadde en lege som foreslo kognitiv terapi. Ja, sa jeg, finnes det noen terapeut med refusjonsordning her i distriktet?
    -Eh, nei.

    Men hovedproblemet mitt, slik jeg opplever det, er nettopp kognitiv svikt. Iflg testen jeg tok hos nevropsykologen, er min iq adskillig lavere enn før jeg ble syk. Selve evnen til å tenke. Innimellom.
    Så det kunne være at jeg hadde mer bruk for en "administrator" enn en terapeut.
    Ellers har jeg alltid hatt en opplevelse av meg selv som en god problemløser. Det forutsetter dog at man klarer å tenke...
    Er mer glad i galgenhumor og fandeivoldskhet enn "Polyannaer". Et blogginnlegg jeg lo godt av, var et her tidligere- om nettopp positiv tenkning. (eeh, nå husker jeg selvfølgelig ikke hverken heading eller noe særlig annet. )
    Jo- ha en god kveld

    SvarSlett
  31. Anonym, velkommen!
    Min egen neuropsykologisk test viste også på at jeg hadde meget store konsentrasjons og oppmerksomhets evner. En kognitiv atferds terapi hadde mulignes hjulpet deg med hvordan du skulle mestre det her. Skrive ner alt i en bok for å huske og så videre. Ja ens liv blir rotete når hjerne tåken er stor.
    Humor er veldig god hjelp for å komme på et bedre humør. Finns mye på YouTube å le over. Bloggen du snakker om kan ha vært den her: http://etlivaleve.blogspot.com/2011/04/positivt-tenkende-gjr-tilvrelsen.html

    Det finns en svensk flink psykolog som kallas for radio psykologen. Hun heter Malin Edberg og arbeider kognitiv atferdsterapi. Det er intressant å høre hvordan hun veileder og gir verktøyen for hvordan man kan tenke som perler på en snor. Hun sitter næmlig ikke og sier nå må du forandre dine tanker. Hun stimulerer til å lokke frem personens egne resurser.
    Link: http://sverigesradio.se/sida/gruppsida.aspx?programid=3381&grupp=6498

    SvarSlett
  32. Så sant så sant. Det er ikke i alle tilfeller at man kan tenke seg glad igjen om man er nedfor. Hadde det bare vært så enkelt. Greit nok,man kan jo prøve å snu det negative til det positive,og på den måten kanskje klare å kjenne oftere på det som ER positivt,istedenfor å kun kjenne på det som er tungt og vondt. Men om man har det tøft,så kan man ikke bare tenke det bort,sånn just like that.

    SvarSlett
  33. Iblant skal man bare være i følelsen. Er man veldig nedkjørt og sliten lenge, så var min metode å hvile fra elendet en stund med en morosom film eller noe annet. Det høyner energien og jeg kunne ta en pause. Tankene om livet var der likevel.
    Galgenhumor som tidligere næmnts kan jeg kjenne meg igjen i. Jeg såg ofte den svenske komedieren Jonas Gardell i episoden Livet. Han har et stort dyp og formidler mye kjærlighet mitt i alt.

    Det er ikke bare knipse på fingrene å forandre tankene så raskt. Iblant får man trøste seg selv og være stolt over hva man faktiskt har tålt. Det er imponerende å se hva mange går gjennom mye.
    Kikket litt på din blogg. Du er morsom!

    SvarSlett
  34. Jeg vil nå bare si at en gang jeg var laaaangt nede etter noen forferdelige år med ulykker, sykdom og dødsfall i familien, var det nettopp det å tenke POSTIVT som hjalp meg tilbake fra kjelleren. Jeg lå i senga mi om morgenen, og hadde ikke det minste lyst til å stå opp. Jeg forstod ikke poenget med å leve.
    Da måtte jeg arbeide skikkelig med meg selv, og tvinge meg til å tenke positive tanker. I begynnelsen var det veldig vanskelig å finne noen positive sider med livet mitt, men de var der. Jeg tenkte på foreldrene mine. Søskenene mine. Alle vennene mine. Jeg måtte fokusere på de tingene i livet mitt som gjorde livet verdt å leve, tross alle nedturene jeg hadde hatt.

    Før jeg begynte å tenke på de positive sidene i livet mitt, så jeg bare på de negative. Hvor trist det var å ha mistet noen nære og kjære. Hvor mye jeg savnet dem. Hadde jeg ikke tvunget meg selv til å tenke positivt vet jeg ikke hvor jeg hadde vært den dag i dag. Antagelig fortsatt ligget i fosterstilling i senga mi.

    Jeg mener likevel ikke at man skal fortrenge følelsene sine. Jeg kjenner ofte på dem, men har lært meg å leve med dem. Ved å tenke på positive ting og å gjøre ting som får tankene over på noe annet, hjelper til at man kan klare å leve med de negative også.

    -E

    SvarSlett
  35. Velkommen til bloggen E og tusen takk for at du delte. Jeg synes at du beskriver nyansene veldig bra her. Man skal ha kontakt med følelsene, men at det samtidlig kan være livsviktig med å trene opp gledesmuskelen igjen når livet er tungt. For å ikke fastne i mørkeret, fortvilelsen og sorgen forandrer man atferd og fokuserer på positive sider av livet for å bryte seg løs ut ur mørkeret.
    Så godt at du ser lysere på livet igjen og at du har lært deg å leve med dine sorger. Jeg synes du beskriver det her veldig flott! Tusen takk igjen!

    SvarSlett
  36. Å "tenke positivt" kan være livsfarlig! Nettopp fordi de fleste kognitive teknikker går ut på å undertrykke, og lyve om virkeligheten. Jeg har i dag tapt 10 år med pensjonsgivende uføretrygd fordi jeg praktiserte kognitive teknikker, og i forsøket på å opprettholde inntektsgivende arbeide, undertrykket kroppens signaler. Da jeg endelig ble uføretrygdet satte NAV Trygd uføretidspunktet hele ti år tilbake i tid. Uføretidspunktet er tidspunktet da arbeidsuførheten inntrådte. Men på det tidspunktet som NAV mente var uføretidspunktet hadde jeg allerede vært syk i 7 år, men ingen leger, heller ikke trygdeetaten forsto kombinasjonen av residiverende symptomer. Hver dag løy jeg til meg selv om at "kroppen min er frisk og sterk" -osv. Egentlig fortrengte jeg et seksuelt overgrep! Den amerikanske livsstilsguruen og frikirkepresten Louise L. Hay som har skrevet mange bøker om det å tenke positivt, og solgt i millioner over hele verden, hun har også historikk der hun som barn ble voldtatt m.m. I hvert fall var hun utsatt for seksuelle overgrep. I ettertid tenker jeg at alle som "faller for" Louise L. Hays affirmasjonsteknikker sannsynligvis befinner seg i tilsvarende energibølge som Louise L. Hay, dvs i energimønstre som undertrykker og fortrenger overgrep. Derfor vær obs hvis du er tilhenger av Hays affirmasjonsteknikker. Har du selv vært utsatt for seksuelle overgrep - eller andre gjentatte overgrep, der typen overgrep gjentar seg i livet ditt, men bare med forskjellige mennesker fra gang til gang? Hay har skrevet en bok som heter "Du kan helbrede ditt liv". Bare tøv! Da er jeg enig med bloggeren her i at man kan tenke positivt til man kollapser. Har aldri hatt det verre enn etter at jeg begynte å praktisere lærdommen i den boken fra Louise L. Hay! Livet mitt har blitt lagt i ruiner, jeg har mistet alt jeg eide og hadde av tidligere oppsparte verdier, og økonomiske tap skyldes nettopp undertrykking og fortrengelse av smertefulle opplevelser og svik. Livsfarlige teknikker! Men har jo bare meg selv å takke for at jeg har vært så innmari naiv! Det er også en ulempe når man praktiserer kognitive teknikker at man ikke lytter til kritikk - i frykt for at kritikken, dvs "negative tanker" ødelegger liv og helse. Mange som praktiserer kognitive teknikker blir fly forbannet når noen forsøker å få dem til å se det negative i teknikkene. Deres raseri og sinne skyldes FRYKT! De er jo hjernevasket og opplærte til å bare se det positive - uansett - dermed frykter de negative tanker og negative meninger. Kognitive teknikker kan sammenlignes med sekterisk religion. Det er akkurat de samme symptomer, angst og depresjon, og skyldfølelser som blir resultatet når man bryter ut av kognitive teknikk-religion, som når man bryter ut av religiøse sekter. Livsfarlig!!!!

    SvarSlett
  37. Kjære anonym.
    Det var en interessant og sterk fortelling som kommer frem i din kommentar. Det er akkurat slike situasjoner som jeg tenker på.
    Har man en psykisk eller fysisk verkebyll, betennelse, infeksjon så man man ta hånd det først i stedet for å sminke over det til en pen fasade.
    Alt ting sin tid står det i prekeren. Den sannheten gjelder enn idag. Det er en naturlov.
    Du er langt fra ensom til å være med om det her, og det koster. Jeg har vært vitne til liknende situasjoner alt for mange ganger.
    Det er bra at fler og fler forteller sin sannhet. Det hjelper oss å se nyansene i det her og det trengs virkelig!
    Tusen takk for at du delte! Dette er en viktig kommentar til mitt innlegg!
    Ønsker deg det beste livet kan gi akkurat deg akkurat nå, hva det enn er!

    SvarSlett
  38. En kort kommentar til anonym som har tenkt positivt til det absurde. Jeg kjenner meg igjen i dette. Også jeg kom til et punkt, etter et langt liv med positiv tenkning, pålagt av oppdragere m.m, hvor alt sa stopp.Jeg har alltid tenkt at jeg kan hvis jeg vil, men har nå snudd dette til at jeg vil hvis jeg kan.

    Skulle ønske behandlersystemet ikke satset så ensidig på kognitiv terapi. Jeg vet med meg selv at det var følelsesterapi jeg trengte.

    Men jeg tror nok at dette fortoner seg ulikt for mennesker, noen kan bruke det som for andre blir en katastrofe. Slik jeg ser det blir det ofte problemer når terrenget må tilpasse seg kartet, og ikke omvendt.

    SvarSlett
  39. Det føles som at kognitiv terapi og tidligere psykodynamisl terapi blir ideologi. Når man ikke er frisk da er man mer intressert i hva som fungerer i praksis for akkurat meg. Likeså når det handler om tradisjonell medisin og alternativ behandling. Jeg er interessert i hva som kan hjelpe meg å bli frisk. Kognitiv terapi, kognitiv atferdsterapi er to veldig gode behandlingsformer der det passer inn. Det er psykodynamisk terapi også. Gamle ugle har gode refleksjoner, synes jeg.

    SvarSlett
  40. Må bare replisere deg, et liv å leve, jeg er enig. Mange av oss som er vokst opp på femti og sekstitallet var nettopp utsatt for en type autoritær oppdragelse, noen av oss med religiøst tilsnitt. Mye av den kognitive terapien minner om disse oppdragelsesregimene. Det kjennes på et vis som å bli tilbudt det samme som man har praktisert i alle år, som en slags symptombehandling, men som ikke lenger virker, på sånne som meg. For andre kan det nok være det de ønsker og kan bruke. Men jeg er veldig redd for å manipulere eller tvinge folk inn i dette, f.eks. ved økonomiske sanksjoner hvis man ikke tar imot denne typen behandling. Dette kan vel høres ut som et slags skrekkscenario, men det er elementer i systemene som gjør meg bekymret.

    Men også andre behandlingstyper kan bli til tvangstrøyer, i prinsipp kan det meste stivne og bli mekanisk når det blir gjort til oppskrifter og det menneskelige skjønn og relasjonene ikke lenger veier tyngst.

    Så egentlig handler dette for meg om menneskesyn og verdier.

    SvarSlett
  41. Menneskesyn og verdier er grunnen hvis vi skal nå mennesker, ja. Vi er mange psykologer som funderer mye på det her. De som sier det høyt kan lett bli ulven, enten det er psykologer, sykepleier, eller leger. Pasientens situasjon er enn vanskeligere.
    Det trengs en diskusjon på samfunnsnivå. Jeg er helt enig med lege Maria Gjerpe når hun ønsker å ta opp de langtidssyke eldres situasjon. Jeg setter meg kanskje i en vanskelig situasjon nå når jeg en dag blir frisk og kanskje ønsker å arbeide innen psykiatrien igjen. Samtidlig så trykker jeg ned meg selv hvis jeg ikke taler min sannhet. Jeg er pragmatiker og jeg er interessert i hva som virker i praksis. Det som virker i praksis bør være bra for folkehelsen og for skattebetalernes lommebok og livskvalitet.
    Det finns et nytt begrep som heter empowerment av individen, og da er vi nødt til å se på menneskesyn og verdier.

    SvarSlett
  42. De langtidssyke eldres situasjon skal være, de langtidssykes situasjon. Min IPad gjør som den vil ibland. Eller så har jeg ikke riktig lært meg den enn. ;)

    SvarSlett
  43. Ja, jeg kjenner godt til empowermentbegrepet med sine to ulike innholdsnyanser.
    Hva som virker i praksis? Det tror jeg er ulikt, og det gjelder vel å spørre pasientene om det? Og det er vel ikke alltid at det enkelte menneske når fram ovenfor den store makta? Mange som søker hjelp er krenkende mennesker, ofte krenkede barn, noe som gjør at vi må trå varsomt.

    SvarSlett
  44. Gratulere med forsiden på VGblogg,Anna-Lena!

    Kjempebra og viktig ! Tanker om slike relasjoner i forhold til andre og i oss selv er det godt å få innspill på med jevne mellomrom:)

    Lilljekonvall

    SvarSlett
  45. Takk Lilljekonvall!
    Ja, vi trenger å bli minnet på ting og impulser til refleksjon iblant.

    SvarSlett
  46. Hei, er ute på bloggtur og kom over dette innlegget:-) Jeg er en av dem som irriterer meg grønn over uttrykket " tenk positivt " i tide og utide - hadde det bare vært så enkelt når man er langt nede.... f.eks i en depresjon, eller når angsten raser som verst gjennom kroppen..... Er det mulig å tenke positivt da? Er det ikke det som er depresjon da - at alt er svart og at man noen ganger ikke klarer øyne håp om bedring? Er selv ufør pga panikkangst og gudene skal vite at jeg prøver......prøver og prøver og har gjort det i snart 30 år.....føler meg faktisk STRESSET mange ganger og får dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer være positiv nok til enhver tid. Egentlig er jeg en positiv og blid person med godt humør og som ler mye, men jeg blir provosert av de lettvinte løsningene som ofte de innen alternativbevegelsen kommer med. Som f.eks " tenk deg frisk " ......." du kan selv velge å ha det som du har det nå , eller velge å tenke deg frisk".....Herregud....INGEN ønsker vel og har valgt å leve i et angsthelvete f.eks????

    Så bra at du tar opp dette. Jeg syns også det er godt å lese denne artikkelen til Finn Skårderud http://www.psykiskhelse.no/index.asp?id=26567 samt at jeg av og til ber de superpositive folka sa filmen " Kunsten å tenke negativt", hehe - http://www.youtube.com/watch?v=-D94XR1KWxk. Takk for godt innlegg - jeg skal lese mer her inne:-)))

    SvarSlett
  47. Tillater meg også å legge inn en link til et av mine egne blogginnlegg ang dette ....opptar meg veldig skjønner du....og er redd jeg er "dømt til evig fortapelse" fordi jeg ikke greier å henge med på dette positivitestyranniet!

    http://littomaltogingentingbloggen.blogspot.com/2011/05/om-healing-tenke-positivt-og-litt-til.html

    Tirsdagshilsen fra meg :-)))

    SvarSlett
  48. Tusen takk for kommentarer Unni!
    Den "positiv tenkningstyranniet" blir både overfladiskt og dumt iblant. Og det er mange som har brent seg på det.
    Vi kan sette oss positive mål, men livet går vi gjennom på gott og ont. Vi går gjennom våre prøvelser.
    Takk for linkene. Den filmen virker litt spesiell, hehe!
    Finn Skårderud er en klok mann.
    Det er bra at vi forteller om realitetene i livet. Hvordan skal andre ellers lære seg nyansene? Hvis vi deler med oss våre erfaringer, kanskje noe annen kan reflektere videre kring seg selv. Vi gir hverandre impulser til å assosiere videre.
    Ha en fin kveld!

    SvarSlett