Når alkoholikeren og stoffmisbrukeren får en sprekk...

For nærmere 20 år siden hadde jeg en interessant samtale med en psykologstuderende som selv hadde hatt alkoholproblemer og i yngre år misbrukt stoff. Vi snakket om akkurat om situasjoner når en misbrukere får en sprekk. Han sa at når misbrukeren prøver å slutte med for eksempel alkohol eller hasj, så må de møte sine følelser. Det kan være så slitsomt at de indre spenningene bygges opp over tid. Da kan den her personen ubevisst bygge opp en situasjon at han eller hun får en unnskyldning å falle tilbake til sitt misbruk. Det kan for eksempel være å møte "feil" folk igjen eller hva det enn er. Man legger da grunnen til sprekken på omverdenen, og flykter fra den indre verden som er den egentlige grunnen. Han var meget bestemt på at det ikke går å skylle på omverdenen eller omstendighetene, og at ansvaret alltid ligger hos en selv. Han hadde selv vært med på mange reiser i sitt eget misbruk og hadde sett sine venner. På den svenske utdannelsen til psykolog, var det en obligatorisk delkurs der alle skulle gå i psykodynamisk terapi, individuelt eller i gruppe. Det satte igang en prosess samtidlig som han studerte teoriene bak.

Han mente at dette var et repetisjonstvang som vi alle har før vi har løst våre indre problemer. Vi har alle et atferdsmønstre som grunnes uløste indre konflikter, derfor kommer vi i situasjoner om og om igjen, og han mente at også misbrukeren må tenke over dette her.
Sen er det en ting til. Når misbrukeren er i behandling, avruser seg, og står med et kaos av følelser. Det kan være så mye at de agerer ut det på omgivningen. De kan de opptre på en måte som gjør at mottakeren, hjelperen, forelderen eller noen annen føler seg slik som misbrukeren, den plagede individen gjør. Det er en interaktiv tvingende forsvarsmekanisme som kalles for projektiv identifikasjon, og brukes også mye blant ustabile personlighetsforstyrrelser. Det er veldig tøfft å bli utsatt for av omgivningen, når den plagede individen ikke mestrer sine følelser. Da er det viktig at omgivningen setter grenser for å orke med det her presset og kanskje til og med overleve. Grenser gir trygghet, selv om det protesteres mot dem. Den forferdelig utrygge misbrukeren trenger trygghet, det er en mangelvare i deres indre verden.
Kjærlighet er også viktig, men det trenger jeg ikke si noe mer om. Det veit vi.
Tenk hva jeg har møtt mange spennende folk på livets veg! Jeg tror at de som siden ble hans pasienter møtte en meget klok mann. Jeg husker han som en snill mann. Dessverre døde han i en somatisk sykdom for noen år siden, litt over 50 år gammel. Alt for tidlig!
Nå hyller jeg hans visdom!