Tilfeldighetenes spill, eller skjebnes ironi.

Tilfellighetenes spill eller er det skjebnens ironi som viser nye sider av livet.
Tilfeldigheter ble flettet sammen med min hjemmelagde livsplan.
Gang etter gang ble livet snudd om,
nyans for nyans,
Lag etter lag,
forandres jeg
på en måte
jeg aldri kunne drømme om.
Jeg hadde mine planer klare.
Men alt vare ikke under min kontroll.
Sterk vilje og målbevissthet
var ikke nok,
når livet slo til
i både "positiv" og "negativ" retning.
Det er ikke alt vi kan styre.
Det er det som er vår utfordring,
Det handler om å akseptere det som skjer,
eller skal jeg si,
prøve å akseptere.
Det er i møtet med livet,
som hjelper en å navigere videre.

Jeg forundres fremdeles over å ikke lengre ha noen symptomer jeg gikk med i 22 år.

Ikke kunne jeg ane at min slapphet, og smertene bak det en øyet  kunne handle om en betent tannrot!

Det her snart gått 2,5 åt siden jeg ble fri fra infeksjonsslappheten, og jeg er fremdeles forundret.

De nevropatiske smerter må jeg nok leve med, men det er godt jeg ikke lengre blir sykere og sykere.

Hvordan kan man gå med en slik sykdom i mange år og det ikke merkes på noen bio-markører?

Men det får noen annen tenke ut.

Nå lever jeg parasympatisk og spiser lavkarbo. 

Nå er det tid for nytelse!