Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

torsdag 27. september 2012

Omprogrammeringsterapi - en veg som formidler betinget kjærlighet.

Informasjonsutbyttet er stort på internet og vi kan formidle erfaringer på en helt annen måte enn hva tidligere har kunnet.
Når jeg tidligere leste om blogg om hvordan Lightning Process fungerer slår det meg at det sier noe om vårt samfunn, akkurat som troen på kognitiv terapi som rask behandling gjør..
Du kan lese om en av mange beskrivninger på LP her.

Jeg blir også betenkt når jeg leser blogger om psykisk helse, som for eksempel bloggen En del av meg. de hun beskriver om alle skjemaer som skulle fylles i;

"Skjemaene skulle dekke det meste,

Trodde de,

Hun har fyllt ut utallige skjema,

Mistet oversikt over, hvor mange.

Samvittighetsfullt har hun svart,

Tom. på om bostandarden var tilfredsstillende,

Hva de nå enn kunne gjøre med det.


De trodde de hadde fått oversikt, og kunne konkludere

På hvem hun var eller ikke var.

Likevel, opplevde hun mangler i skjemaene.

Store mangler,

Det viktigste utelatt"
 
Hvordan har du det?
Hva ønsker du selv?
Hva kan vi gjøre for deg, og hvordan?
Hun har savnet sin egen opplevde medvirkning"
 
Jeg lurer på hva det her viser om vårt samfunn? Hvor har vi plass for det gode samtalene?
Nå skal vi effektifisere helsevesenet som overalt ellers. Syke folk ses som en belastning og for å få dem raskt i arbeide blir de redusert til en type computer som skal omprogrammeres!!!

Nå har jeg kontakt med en del personer som sliter med traumer etter en vanskelig oppvekst, og på grunn av det dårlig erfaring med relasjoner. De har ikke blitt sett og hørt. De har prøvd så godt de kunne med hjelp å stenge av kroppen. De har levd i en kronisk stress, i årevis.

Er det da noen rart om en terapi der det skal presteres og gis hjemmelekser, ikke blir opplevd som hjelp for de indre sårene som lever sitt liv. Nå skal de med psykiske lidelser i arbeide så raskt som mulig. Det heter at de skal inn i fellesskapet og bidra.

I prestasjon og stress konserveres og isoleres de indre sårene, og den som er rammet kan fremdeles ikke få slappe av og å være i sin egen kropp! Vegen tilbaks i kroppen er i følge vår natur, at vi snakker om det som gjorde vondt. Det er når noen hør og ser, at man får et håp, og kan begynne slappe av. Når den som er rammet og kan slappe av, da kommer endelig de selvhelbredende funksjonene i kroppen igang.

Det er når man føler aksept, at man føler en verdi. Budskapet i en omprogrammeringsterapi signalerer noe helt annet. Det sier du er en feilvare! Er det noen som virkelig tror at det er et helbredende budskap?

Når du oppnår målet da får du det som du fortjener. Hm! Hvis du ikke kommer dit, hvem er du dà?

 Har vi plass for et kjærlighetsfullt møte idag, da et menneske får være seg selv, et menneske? Hvor er vi på veg?

Kanskje vi trenger å snu, eller å ta en ny veg?
Jeg kan gi et eksempel på en meditasjon som jeg gjør hver dag. Jeg har lastet ned en guidet meditasjon fra ITunes,der man skal føle på pusten og for kroppsdel for kroppsdel hvordan det er akkurat her og nå. Man skal gå ned en trappe, sted for steg. Lengst der nede er en trygg og rolig plass til å hvile. Der mede har jeg plassert en hundvalp. Den lille hunden er glad å se meg, og viaser det med hele kroppen. Det spiller ingen rolle om jeg er syk eller frisk, glad eller lei meg. Hunden liker meg like godt for det.
Det her er en meditasjon som har et eksempel på ubetinget kjærlighet, noe som er et grunnleggende behov for alle mennesker.

Ingen omprogrammering kan erstatte et så viktig og grunnleggende behov! Hva har skjedd med oss i vårt samfunn, der vi har mist kontakten med oss selv?

Hva sier det om oss, når det sprer seg behandlingsformer som formidler betinget kjærlighet som et alternativ for store grupper? Det har blitt koldt!!! Huff! Kanskje noen sier at det ikke er det som det handler om. Ikke det sier jeg. Hvordan skulle akkurat du kjent det om det ikke fantes rom for de gode trygge samtalene lengre i ditt liv?

9 kommentarer:

  1. Kanskje noen synes det her innlegget er provokativt?
    Svar på det er: Ja, det håper jeg!
    Vi trenger en debatt på det her området. Behovet er stort!

    SvarSlett
  2. Takk for at du deler, både av dine tanker og fra min blogg.
    Denne debatten håper jeg flere vil ta del i, den er viktig, da endel av oss trenger annen hjelp enn det systemene kan tilby i dag.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk du også som har skrevet så mange viktige bloggposter de seneste året.
      Jeg som mest har arbeidet med folk som har vært utsatt for traumer, og virkelig har lyttet, lurer på hva som skjer i norsk helsevesen. Jeg er utdannet i en psykodynamisk tradisjon, og har også fått undervisning av psykoanalytikere. Vi har lenge vært bekymret for om sykehusledelser lar seg forføres av den vellykede markedsføringen av Cognitiv Behavior therapy. Det er lett å tro at om man får en standardisert behandlingsopplegg, der pasienten skal gjøre hjemmelekser, kan være en effektiv og billig form av behandling. Da kan ledelsen bestemme seg for at det her er modellen, og at den skal brukes i psykiatrien. Vi var bekymret at en slik metode bare går på overflaten og at pasientens problemer ikke taes opp med roten.
      Jeg vil ikke dømme ut cbt i sin helhet fordi jeg arbeidet med en psykolog som var spesialist i cbt, og hun var meget ettersøkt.
      Men når jeg leser i blogger og snakker med folk, da blir det tydelig at folk med traumer ikke har fått snakke igjennom hva de har vært med om, uten har fått fokusere på andre ting. Jeg skjønner godt at det sender signaler som er tragiske.
      Det er forferdelig for individen og forbannet dyrt sløseri å bruke penger på noe som en metode som ikke er riktig for den som trenger hjelp.

      Slett
  3. Det er sant. Når man blir syk, enten det er på den ene eller den andre måte, opplever man jo et stadig stress med at man skal bli raskest mulig frisk igjen! Alt rundt en - jobb, økonomi, NAV, sykemeldinger - alt er lagt opp til rask bedring. Hva med de som trenger lengre tid? Hva med de som umiddelbart når de ble syke burde ha fullstendig ro for å komme inn i bedring? Nei, da må man slepe seg fra kontor til kontor, skaffe haugesvis med dokumentasjon og risikere å bare bli sykere. For med ett føler man seg også bare som det berømte nummeret i rekken!
    Ja, det er et provoserende innlegg - fordi det er så SANT!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er så trist av mange grunner. Her sender samfunnet at du er ikke bra som du er, her må den syke tilpasse seg et system som helt går imot den mennesklige naturen. Det her er den mest effektive metoden til å produsere flere uføretrygdede, eller som i Sverige, utforsikrede hvis de ikke er friske etter en bestemt tid. Så kan det gå hvis man stemmer høyrepolitkkk!!!
      For de som ikke er veldig syke kan det være en god støtte å få en handlingsplan der man får hjelp til å komme raskt tilbaks i jobb, men samme opplegg gjør andre syke folk enda sykere. Hva er det for menneskesyn vi lever med på det 21-århundredet?

      Slett
  4. "Det er noe gnient over et fagfelt hvor mennesker i krise må se langt etter støtte, og i stedet forventes å endre seg," sier sjefredaktøren i Psykologtidsskriftet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Sigrun for en veldig treffende kommentar.
      Det her speiler et menneskesyn som er tragisk. En psykiatri som har blitt teknisk men som ikke ser det hele mennesket, lengre.
      Det betyr at hvis noen virkelig skal få anledning til å få menneskelig støtte og få arbeide seg gjennom sine sår, da må de har bra med penger slik at de selv kan betale behandlingen. Resten får en effektiv "omprogrammering" som om de var en pc som en programvare skulle programmeres om. Man lurer på hvor mye utrett det her er, og hvordan det blir hvis psykiatrien skal spare enda mere penger.
      For å provosere litt til hvorfor ikke legge ned psykiatrien, og bygge hvilehjem i stedet. Da får folk i hvert fall en sjanse til å puste ut og å hvile!

      Slett
  5. Jeg synes det er mye fokus på at man skal endre seg for tiden. Omprogrammering, endring og dressur. Men hva med mennesket bak? Hvorfor oppfører man seg som man gjør? Hva med å se og lytte? Å spørre om bostandard virker ganske meningsløst. Det var ikke sånt mas om å bli fortest mulig frisk før, men de siste årene har det blitt ganske vilt. Det er fint om man kan komme seg fortest mulig ut i jobb igjen, men å påføre mennesker i krise enda mer stress og krav om endring fører ingenting godt med seg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kan bare si at en slik utdannelse som jeg fikk, ser ut til å ha blitt umodern. Tenker på de fagfolkene som ser galskapen i det her. Hvordan er det for dm å arbeide i en slik omprogrammeringsfabrikk?
      Hvor har menneskeverdet blitt gjemt bort?

      Slett