Enkelt liv som livsveg.

For en uke siden reiste vi til Frankrike for å være i solen, spise god mat og bare slappe av. Når man er langtidssyk har man bedre muligheter til rekreasjon i Syden enn om man lever alene og må betale alle regninger selv. Livet er urettferdig! Jeg husker en tid når jeg levde på en deltidslønn for å ha tid til å skrive hovedoppgaven. Det var en personlig slitsom tid. Mine helseproblemer hadde begynt og jeg trengte tid for meg selv. Hva det handlet om det har jeg skrevet om i andre blogginnlegg og det er et tema jeg kommer tilbake til iblant. Ikke i dag. ;)

 

 

 

Nå ble den her uken ikke riktig som jeg hadde tenkt meg. Første dagen etter ankomst hadde jeg migrene. Og følgende dager hadde jeg en virusinfeksjon som tok krefter fra meg. Jeg prøvde likevel på noen småturer for å oppleve St.Tropez, Gassin og Ste. Maxime. Ved den her tiden på året er det roligt der, da høysesongen for turister er over. Vi var en ettermiddag i St. Tropez, nede ved havnen. Det er ikke noen småbåter å se der, ikke som her ved Mjøsa ;)

Det er en annen verden, prisene ved kafeer og restauranter var også det. Vi kjøpte en kopp te og en kopp kaffe, og ikke noe annet. Det kostet 15 EURO!!! Det må ha vært utsikten de tok betalt for. Jeg tror ikke det var te eller kaffe, fordi det får vi MYE mere gode her på Hamar! Men det er ikke var dag man får se jet setternes luksusbåter.

Men det var noe annet som føll meg i smaken, og det var den klesbutikk som dere ser på bildet her over. De solgte klær i økologisk bomull, veldig godt materiale. Kjøpte den kjole som dere ser på bildet her under. Den er helt nydelig å ha på seg. Jeg liker å ha behagelige klær som passer både for mine dårlige og gode dager. Man må ikke gå omkring i pysj på de smertefulle dagene når man har behagelige klær. Jeg føler meg bedre når jeg har klær på meg som jeg assosierer til de bedre dagene. Det er en liten, men for meg, viktig detalj for å føle meg litt bedre selv om det er en dårlig dag. Det er viktig å ha aktiviteter og å skape en miljø som får tanker vekk fra sykdom og smerter, selv om det naturligvis ikke helt går å unnvike. De her tre hele dagene i Frankrike ga tid til mye refleksjoner ettersom jeg måtte hvile mye. Tanker går til det enkle liv, og hva som inngår i et enkelt liv. Hva er et enkelt liv for meg? Bildet her under kan være et bilde på hva enkelt liv kan være.

Kjolen er laget i økologisk bomull, og det kjenns at den er i god kvalitet. For 10 år siden kjøpte jeg et par sommerbukser i økologisk bomull og det er fremdeles fine. Det var i Ste. Maxime. Jeg tenker det fins mange fordeler med økologisk bomull. Et godt eksempel er arbeidsmiljøet for de som produserer bomull, og de som er med i fremstillingsprosessen til ferdige klær.  Man kan også lure på om de kjemisk fremstilte klærne gjør med vår egen helse over tid. Forskerne snakker jo om den usikkerhet vi har om kjemikalie cocktailen som vi alle kommer i berøring med.

Når vi var i Tyrkia senest gikk vi forbi en klesbutikk der de solgte økologiske klær. Jeg undrer om de har kommet lengre i det å tenke økologisk i Syd-Europa enn hva har her i nord? Nå bor jeg ikke i en storby. Det er kanskje slike klesbutikker i Oslo, Bergen og Trondheim?

 

 

 

Vesken i mønstret tøy er mitt nye handlenett, i stedet for plastposer, når jeg går og handler. Jeg finner ikke mitt gamle, og har begynt å tro at jeg har glemt det i en butikk når jeg har handlet. Det er dessverre slikt at det jeg ikke lengre ser, forsvinner fra tankeverden her og nå. Det er en av mine vansker, men det får ikke bli et hinder. Livet skjer uansett, og det gjelder å følge med så godt en kan.

 

Jeg må vel si at te er min passjon, og det er en selvfølge å ta med det i det enkle livet. Nå ble det litt luksus med Kusmite. Noen investerer i vin, og jeg i te. Nå nyter jeg et te som smaker viol. Himmelsk godt!

 

Når vi reiste hjem var det tid for Tax Free shopping på flyplassen i Nice. Der finnes det en butikk som bare selger hudpleieprodukter. Det er hyggelig med hverdags luksus og det synes familie og venner også. Det her er et godt tilfelle å kjøpe gaver til flere. Nå skal jeg tenke over hvem som skal ha hva. ;) Noen må vente til jul, og jeg sier ikke noe mer om det. ;)

Nå er det for meg også energiøkonomisering å passe på å kjøpe gaver til flere ved samme anledning.

Når jeg for noen tid skrev ukes logg til NAV, ble det veldig tydelig hvor mye jeg kalkulerer hvordan jeg skal økonomisere mine krefter. Det har blitt en vane.

 

 

Det finns så mange fristelser i Frankrike. Jeg testet en ny strategi, og spurte meg selv om den varen var forenlig med mitt enklere liv (simple living). Kjolen var det. Teen var det også. Men det var ikke de bokser med økologiske urter. Når jeg allerede har hva jeg trenger i skapet der hjemme, og mer enn det, blir det vanskelig å forene det med et enkelt liv. Det spiller ingen rolle hvor fine boksene var (og det var de virkelig!) Det finns så mye andre fristelser der, keramikk, duker, olivenoljer, annen pynt til hjemmet, men når man er 50 år da har man hva man trenger. Kjøper man noe nytt og fresht, hva må vi da ta vekk? Metallboksene med urter var meget vakre! Det var lett å tenke hvor fint det skulle være hjemme i kjøkkenet. Hvor ofte er det en "følelse" man kjøper, når man kjøper noe til hjemmet? Finnes det en annen metode å skape den følelse i hjemmet med de ting man allerede har? Det er tanker som jeg har hatt omgang med flere ganger den siste uken. Hvor mye tror vi at gresset er grønnere på andre siden, og strever med "forbedringer", når vi like så godt kunne slappe av hjemme og å bare ta vare på det som vi allerede har. Det er et spennende eksperiment som kan gi mange aha-opplevelser, og det er en god veg til å bli fornøyd med det man allerede har. Hvis vi bare fokuserer på "forbedringer" er vi hele tiden på sprang etter mere. Man blir ikke ferdig før enn man bestemmer seg for nå får det vare bra. Like så blir det på de personlig utviklingsprosjektene når man hele tiden søker seg til å bli bedre. Man blir ikke ferdig, ikke fornøyd med seg selv.

Det er først da man programmerer sin hjerne, altså bestemmer seg for at nok er nok, som man landa!

Derfor kan vi drite i alle ukeblad, og begrense personlig utviklingslitteratur. Jeg sier begrense fordi mange har glede av de her bøkene, også jeg. Tyngdpunktene for den reisen må være jeg og her står jeg, i stedet for å kopiere en modell og prøve å tilpasse seg den. Da går man seg vill.

 

 

Det ble ikke som vi tenkte oss i forrige uken. Det er en skuffelse. Jeg merker samtidlig at jeg paralellt gleder meg over til de små lyspunktene på reisen. Det er da jeg ser at jeg har lavere forventninger av livet enn hva jeg en gang hadde. Nå er det viktig å leve på de her minnene fra sommeren som en boost for å ta seg gjennom den mørke vinteren. Det tror jeg behøves på de mørkeste og kaldeste dagene. Det kan være godt å bli minnet på at det her går over. Våren kommer igjen. Vi skal bare ha litt jul først, om en stund. Nå er det høst!

 

Og, ja. Det hjelper å ta D-vitaminer. Takk og pris!

Løp og kjøp "Shoppingfri"! (Eller lån på biblioteket.)

Jeg har med stort intresse lest boken Shoppingfri av journalist og forfatter Irina Lee. Boken er både lettlest og interessant og hadde jeg vært friskere tror jeg at jeg hadde strekklest den over en dag. Nå måtte jeg ta mange pauser.
Lee skriver om den indre og ytre reise da hun, sammen med 2 venninner, hadde kjøpestopp et helt år.
Fra å kontinuerlig fylle på skuffer og skap, var det tid for å bruke og ta vare på det som de allerede hadde.
Jo lengre tiden gikk opplevde hun mer ro, harmoni, fysisk og mentalt overskudd. Hun ble mere bevisst over å ta vare på kroppen sin og var i bedre form etter et år. Hun følte hun hadde fått nye tanker, og så sammenhenger hun ikke hadde tenkt over tidligere. Når hun hadde tatt vekk de mere overfladiske sidene i livet, føltes livet rikere. Hun følte også at hun mere satte pris på det som hun hadde. Hun beskriver sitt kjøpefrie år som en triumf. Hun følte seg mere fornøyd med seg selv, og som en bedre forbilde for sine barn. Hun hadde bedre råd, bedre tid, mer tid til familjen og sammen med venner. Mer disiplin på det hun behøvde og mer plass i skapene.

Jeg får et bilde av at når hun startet med kjøpestoppet, forenklet hun automatisk sitt liv. Begrepet less is more har fått mening for henne og hun føler seg friere. Når man skreller vekk de mer uviktige tingen i livet, står man sterkere i sin egen mening med livet. Med den nye innsikten blir det lettere å fokusere på det som opplevs mer meningsfullt og viktigt. Man får større marginaler til å møte livet.

Hun skriver blant annet:

"Når skjedde dette? Hvordan gikk vi fra å være gode naboer, som stilte opp på dugnad og gjorde innsats for fellesskapet, til å bli en gjeng egosentriske forbrukere, som helst vil utkonkurrere naboen ved å ha litt finere bolig, litt nyere bil, og hakket fjongere garderobe? Blindheim retter oppmerksomheten mot 1980-tallet - det elleville tiåret da markedskreftene ble sluppet løs.

- Det var da dyden ble tatt i Norge. Markedet skulle styre mer. Alt skjedde på den tiden. Politikerne åpnet for mer reklame, og kommersielt TV ble tillatt. Finanskreftene ble deregulert. Det var ikke lengre politisk bestemt hva renten skulle være, heretter var det opp til markedet å bestemme, sier Blindheim."

Det får meg å tenke hvor mye politikere egentlig bestemmer over samfunnsøkonomien og hvor mye står storkapitalet og rykker i trådene?

Lee forteller også om de diskusjoner venninnene og hun hadde og et interessant tema er når de snakket om hvordan fokus på kjøpekarusellen kunne påvirke deres barn:

"Tanken på barna vokste til et kjempetema i løpet av kvelden. Det var kvalmende å tenke på at barna skulle vokse opp i et hjem der ting og materielle verdier var det viktigste. Og enda verre: Mitt behov for å tilfredsstille barnas materielle behov umiddelbart fratok noe verdifullt."

Videre skriver hun:

"I forlengelsen av dette, måtte jeg innrømme noe langt verre for barna: I min iver etter å oppfylle alle deres ønsker, og som resultat av at jeg alltid ønsket å være i forkant av ethvert behov som kunne oppstå, hadde jeg tatt fra dem noe grunnleggende. Jeg hadde tatt fra dem muligheten til å ønske seg noe. Jeg hadde tatt fra dem opplevelsen av å få et av å få et ønske oppfylt! Hvis jeg tenkte meg om; hadde de virkelig ønsket seg noe i løpet av sine korte, lange liv? Visste de egentlig hva en ønskeliste var for noe, at det var en forskjell på en ønskeliste og en handleliste?"

Når Lee og hennes venninner vel hadde tatt seg tid til å tenke over hvordan de levde kom den ene etter den andre innsikten som perler på en snor.

I boken tar Lee opp forskjellige temaer som overforbruk, bærekraft, avhengighet, økonomi hos forbruker, og hvordan markedet påvirker oss, ikke minst hvordan vi påvirkes av reklamekampanjer.

Det  her er en bok som alle kan ha glede av å lese, ikke bare de som opplever seg som shopoholics.
Det her er en bok som inspirer til diskusjoner om forbruker makt og bevissthet om hvordan vi påvirker økonomi, etikk, og miljømessig med våre valg av hva vi legger penger på. Noen betaler en pris når vi, for eksempel, kan handle meget billige klær i våre butikker. Hva tjener de som arbeider i tekstil bransjen i Bangladesh? Hvordan er deres arbeidsmiljø? Hvordan er arbeidsmiljøet hos de bønder som dyrker bomull? Lee skriver at det brukes store mengder sprøytemidler på bomullsfelten. Hva gjør det med de som arbeider med bomullsproduksjonen? Hva gjør det med miljøet? Når store mengder med klær transporteres fra Asia til oss i vest, hva gjør det med miljøet?

Lee har intervjuet flere eksperter på miljø og økonomi og hun får med forskjellige perspektiver som jeg mener er viktig å reflektere over.

Jeg har valgt å leve et enklere liv på grunn av min egen helsesituasjon. Jeg har ikke klær i skapet som ikke er anvendt og som fremdeles er ubrukt. Min akilleshæl har vært bøker. Har mange uleste bøker, og på grunn av det har jeg avstått for å være med i en bokklubb. Er det noen bok jeg ønsker å lese kan jeg løse det med å kjøpe den eller å låne på biblioteket. Det blir mye billigere på den her måten enn å være med i en bokklubb og å glemme å avbestille den. Jeg er også bestemt på å lese ut flere bøker enn hva jeg tar inn.
Nå er vi inne i en tid der vi kan lese bøker digitalt. Man risikerer ikke at boken blir slutsolgt, sparer miljøet, og samler ikke støv i bokhyllen. Samtidig kanskje det leder til at folk mister arbeidene sine.
Det her er et tema som har mange sider, men det er viktig å reflektere kring hva vi "sponsrer" når vi bruker penger.

Boken "Shoppingfri" ligger rett i tiden, og jeg kan med varm hånd anbefale denne lettleste bok.

Rydd opp i kjøkkenskapene og spar penger

På samvirke.dk er det et interessant innlegg om å rydde opp i kjøkkenskapene og på den måten spare penger. Tanken er å ha en overblikk over hva man har og å bruke det før man kjøper nytt. Hvis man ikke har overblikk er det fort gjort å kjøpe inn noe man allerede har i skapene, som kanskje til og med snart blir for gammelt.

Oprydningskonsulent Kamille Sommer gir konkrete råd hva man kan gjøre for å få orden i skapene:

• Start ikke med hele rummet, men begynd i stedet med et skab eller en enkelt hylde. Det er mere overskueligt.
• Alting skal have sin faste plads, så du ved, hvor ting er. Hav eksempelvis alle knive et sted, og alle måleskeer et sted. Så skal du heller ikke lede efter dem.
• Gruppér dine madvarer. Saml mel med andet mel, ris med ris og pasta med pasta. Igen får du et overblik.
• Lad ikke ting ligge i lag eller stå og skygge foran hinanden i skabet. Alting skal kunne ses. Så kan du hurtigt se, om der er havregryn, når du åbner skabet – og ender ikke med 4 poser, der er åbnet.
• Gå jævnligt dine ting igennem for at se, om holdbarheden er overskredet. Er den det, så smid de "gamle" varer ud og køb først nyt, når du skal bruge det igjen.

Les videre på samvirke.dk

En periode med levende lys og en god bok.

Sommeren går over i høst, men minnene etter en god sommer lever fortsatt i oss. Nå går vi inn i en periode med levende lys, en god bok, og noe varmt og godt å drikke. Jeg synes at høsten er en fin periode, i hvert fall før det blir mørkt den meste tiden av døgnet.
Jeg har sortert vekk sommerklærne  og tatt frem klær for en kaldere årstid. Hvis man gjør det en 10-15 minutter om gangen går det lett. På den måten får jeg oversikt på hva jeg har og hvis det er noe jeg trenger. Det var noen klær forrige vinter som ikke kom frem, fordi jeg ikke husker dem. Det finnes en risiko at man kjøper noe som man ikke trenger der og da.
Det er mindre enn et halvt år til da retten til AAP går ut, og hva som kommer deretter er ikke lett å vite. Når Høyre med flere borgerlige partier vant valget, får det meg å lure på hva som skjer med oss kronikere. Når Moderaterna kom til makten i Sverige ble det raskt gjort forandringer i
sykepengeregelverket. Etter en bestemt tid ble folk utforsikret og måtte leve på sin livskamerats lønn. Det innebærer at sykdom i familien i lang tid kan lede til fattigdom.

Det kan være en god grunn til å forenkle sin livsstil så godt det er mulig.
Her på Hamar har vi en flott bruktbokbutikk som heter Bruktboka.

I linken fra Hamar Dagblad her  kan du lese om Bruktboka. Jeg har vært kunde der i flere år, og det er mange bøker som har blitt transportert dit fra vårt hjem. Det er en del år siden som jeg bestemte meg for å ikke kjøpe mere lagringsplass/bokhyller og begynte å sortere ut bøker som jeg likevel ikke kom til å lese. Nå har jeg en god mengde penger i tilgode der og det kommer bra tilpass når jeg skal kjøpe nye brukt bøker til halv pris. Med de her bøkene trenger jeg ikke å stresse med å levere bøker til en viss tid, som man gjør på bibliotek.
Jeg kjøper flere bøker på samme gang. Det er en god løsning å ha noen uleste bøker hjemme når man har en dårlig periode og det ikke er så lett å gå på shopping.

Dere har sikkert andre fine knep på hvordan dere kan forenkle hverdagen. Nøden gjør mester, eller noe slikt?

Hva er nok klær?

Leser en bra blogg om Feng Shui og Simple Living som er jordnære og inspirerende. Har nå lest kategorien om
Klær og forvaring av klær.
Jeg ser på kommentarene at er mange som ønsker å rense ut klær for å forenkle livet, og noen ønsker å ha minimalt med klær. Det ser ut som om mange har blitt overmettet av sine omfangsrike klæskap.
Jeg er ikke minimalistisk på noen måte, men interesserer meg for å forenkle livet. Noen mener mindre antall klær leder til mindre store bunker med klæsvask, og det kan det nok ligge noe i for mange. Noen blogger om Simple Living som jeg leser om å sortere ut klær som de ikke trenger, forteller de om klær som ikke er brukt og sekker med klær som transportere til veldedighet. De beholder de klær som de liker best, og føler seg mere fornøyd med hva de har.
For å føle seg fornøyd må man ta seg tid til å føle på hva som er her og nå. Det er en stor forskjell å hele tiden strekke seg etter mer og mer, og å innse at man har det man trenger og derfor kan ta seg tid til å slappe av. Bloggeren Irene forteller om fattigdomsbevissthet og velstandsbevissthet. Hvis man føler seg urolig fremtiden er det fort gjort å samle på mange, mange ting. Og det er et annet interessant tema.
For meg er det viktig å ha nok klær slik at jeg ikke blir nødt til å vaske når jeg har mine dårlige dager. Jeg ønsker også å ha en full maskin når jeg vasker klær, både for miljø og økonomi.
Det interessante med en slik blogg er for meg at jeg på en ny måte blir bevisst over hvordan mine praktiske valg påvirker meg. Det leder til nye refleksjoner over hvordan min fysiske miljø påvirker mitt indre og det er en bevisstgjøring som jeg setter pris på. Når jeg tar meg tid til å føle på hvordan min fysiske miljø påvirker meg fysisk og psykisk, blir jeg kreativ og det føles veldig godt.
Jeg legger ikke fokus på bagua og andre Feng Shui begrep, men tenker over hvordan interiør og annet kan påvirke en på en jordnær måte. Alle er vi forskjellige, og derfor er det viktig å finne sin egen veg, ikke bare følge hva som er modern akkurat nå hvis man ikke liker det.
Det blir som det skånska julebordet der jeg tar den mat som jeg liker og lar resten være, og slik gjør jeg på det meste som jeg leser om.

Sortere ut det gamle for å få rom som gleder idag.

Høsten nærmer seg og jeg har allerede lagt de fleste sommerklærna til vinterforvaring. Samtidig får jeg oversikt over mine høst og vinterklær og kommet frem til at jeg akkurat nå har det jeg trenger. Det innebærer at jeg kan fokusere på andre ting som å nyte det fine været og å ta vare på det hverdagsysler. Når min helse er som den er, må jeg tenke over hvordan jeg organiserer min hverdag. I flere år har jeg blant annet sortert vekk ting som jeg ikke lengre trenger eller der mitt fokus blir på helt andre ting. Jeg hadde en gang mange bøker, men det har jeg renset vekk mer og mer. Vi har en butikk her på Hamar som heter Bruktboka. Når jeg tar dit mine gamle bøker får jeg en tilgodelapp, og med det behøver jeg bare betale halvt pris på andre brukte bøker. Det kanskje ikke er den optimale løsningen for forfattere men når man ikke er frisk og ønsker at pengene skal rekke lengre, er det bra.  Det innebærer ikke at jeg aldri kjøper nye bøker, men jeg tenker mere over det før jeg kjøper. Romaner kan jeg kjøpe på Bruktboka, men når jeg vil lære meg mer om for eksempel kost og helse, da blir det nye bøker.
Med de nye lesebretten så trenger vi ikke lengre så mye lagerplass som samler støv. Da kan man fokusere på andre ting som man vil omgi seg med idag. Når jeg nå har blitt 50 år, tenker jeg mye over hvilke valg som jeg gjør i hverdagen. Kanskje er det på tida å bruke min fine kaffeservis som familien begynte å gi meg når ble konfirmert. Man får jo ikke mye glede av den om man ikke tørr å bruke den fordi man er redd den kan gå istykker. Det er nå jeg lever!
Jeg har også en overblikk av mye ting man bruker og hva man egentlig trenger.
På grunn av mine oppmerksomhet- og minnesproblemer er det viktig å organisere hjemmet slik at det blir mere lettarbeidet. Det finnes mange grunner til å forenkle livet.

Hva ønsker jeg å fokusere på?
Fokuserer jeg på de ting som er viktigst for meg?
Når jeg fokuserer på det jeg ønsker å fokusere på, fokuserer på det som jeg har, da er det enklere å se jeg har det jeg trenger, så lenge jeg har min økonomiske trygghet med AAP. Da kan jeg slappe av og det er et grunnbehov for å få en bedre helse.

Det behøver ikke ta mye tid og energi å sortere ut ting man ikke trenger. Hvis man bruker 10 minutter per dag, blir det 70 minutter på en hel uke. Da får man en del gjort.
Det samme blir det på om man skal rydde opp. Da kan det være lurt å begynne på det enkleste, for å raskt føle på fremgang. Hvis man har bare litt overskudd til det her, kan man se synlige resultat, og smilet blir større og større.
Når jeg sorterer ut gamle ting føles det som om jeg slipper taket om både gode og dårlige minner. Det føles som en befrielse og det blir lettere å puste.
Jeg er i en alder da gamle familiemedlemmer dør, man arver gamle ting, og da må man se over hva man ønsker å beholde av alle ting man har. For meg er det en selvfølge å gi til veldedighet, som til Frelsesarmeen og andre liknende organisasjoner. Det viktig for meg å tenke på andre som sliter og trenger hjelp. Det er ingen som får glede av ting som ligger ubrukt i kjeller og på loftet. Tvertimot kan det bli en belastning for andre den dag man dør, og de som kommer etter må ta tak i elendet.

Nå er det god mat som er i fokus!

 Det forskes mye om hvordan vi kan spise oss friske. Det finns store helsegevinster å engasjere seg for mat som passer til den enkelte. Sveriges største helseblogg www.kostdoktorn.se viser på at det finns et stort interesse og behov for hvordan vi kan spise for å må så bra som mulig.

Professor Charlotte Erlanson-Albertsson har flere ganger fortalt på svensk tv4, "Efter Tio", om forskning på hvordan mat påvirker vår helse. Hun sier at mat er informasjon og signalsubstanser til hjernen. Mye av vår moderne raffinerte mat som vi har i dag er årsak til mange av våre sykdommer som vi har i dag, både fysiske og psykiske. De raske karbohydratene for eksempel gir betennelser i kroppen, og tarmen blir inflammert. Den forskning som hun forteller om ønsker jeg å vite mere om, fordi jeg føler selv på kroppen hvor stor forskjell det er å spise det ene eller det andre.

 

Jeg har kjøpt Fedon Lindbergs bok "Naturlig slank - Gå trygt ned i vekt med balansert lavkarbo" Det her er den beste kokbok jeg har hatt på lenge. Her er mange gode oppskrifter på middager som er lette å lage. Selv om jeg ikke er helt på topp, kan jeg lage middag, så lenge jeg har ingrediensene hjemme. En god dag kan jeg gå de 100 metene til Rimi, og noen timer senere lage middag. Det her er Simple Living for meg. Hver uke har jeg kjøttfrie dager og da blir det linsesuppe, kikertkarry eller liknende. Kikerter og linser er billig mat som metter godt. Jeg lager alle middager slik at det er nok i 2 dager, og på den måten blir det energiøkonomisering for meg. Det er viktig fordi jeg må forvalte min energi slik at jeg kan fortsette å lage sunn mat. Maten er vår drivstoff og viktig for allmenntilstanden. Fedon Lindberg skriver i kokboken om at vi alle har unik biokjemi. Derfor er det viktig å lytte på kroppen og å prøve seg frem og finne ut hva som fungerer best for en selv. Hva gir bedre energi, utholdenhet, bedre velvære, bedre motstand mot infeksjoner, lavere vekt og et bedre blodtrykk.

I dag laget jeg kikertkarry, som dere kan se på bildet her. Den var lett å lage selv om jeg har litt hodepine i dag. Veldig god, og påminner litt om indisk mat.

 

Det skal være godt å leve, og med mat som det her kan man nyte med god samvittighet. Det her er å være snill mot kroppen sin!

 

 

Fedon skriver i boken:

"Mye tyder på at feil type fett eller for lite fett, dårlig fordeling av proteiner, mange høyglykemiske karbohydrater og for lite fibrer, vitaminer, mineraler og andre antioksidanter (dvs vårt typiske vestlige kosthold) kan være hovedårsaken til de fleste av våre moderne sykdommer. Eksempler på slike sykdommer er diabetes, overvekt, høyt blodtrykk, hjertesykdom, astma og allergier, uklare tilstander som fibromyalgi og kronisk utmattelsessyndrom, leddgikt og andre bindevevssykdommer, mange krefttyper og ufrivillig barnløshet hos kvinner."

Jeg vet ikke hva som er riktig av det her, men det jeg vet er at det skader ikke å spise sunn mat som er tilpasset min kropp.
For litt over 10 år siden lurte jeg på min trøtthet og lyttet på kroppen for å få vegledning hva som var feil. Det skjedde flere ganger at jeg lurte på om det kunne ha med maten å gjøre. Når jeg hørte Fedon Lindberg snakke på tv om naturlig slank, blodsukker og at ikke alle tålte poteter og hvitt brød, da fikk jeg en aha opplevelse. Det her traff meg! Det var en logisk forklaring som stemte bra med mine undringer. Jeg prøvde att og frem på mere karbo og mindre karbo og det var en tydelig forskjell både på energi og på symptomer. Det tok noen år til jeg tok det store steget og kuttet ut sukker og hvitt mel. Vekk med pasta, pai, kaker, godterier, is, brus med mere. Til min forbauselse gikk kroppstemperaturen ned en hel grad! Alle tarmgasser forsvant (ok ble normale), vondt i ledd, hetetoktene forsvant(savner dem ikke) og så videre.  Nå løste det ikke alt, men det gir inspirasjon til å fortsette bare jeg her krefter nok til å lage mat. Det var ikke noen selvfølge det siste året før jekselen sprakk mitt av. Ble dårligere og dårligere og det var ikke noe annet å gjøre enn å bare følge med. Kronisk periodontitt er noen skumle greier når det har fått utvikles lenge. Så lenge det ikke gir utslag på bio-markører kan legen ikke gjøre noe.
Nå er det nye muligheter som gjelder! God mat i lange rekker!



 

 

Fordeler med et enkelt liv på indre nivå.

Jeg fortsetter å lese blogger om et enklere liv. På bloggen Not buying anything. finner jeg en enkel liste over de fordeler som et enklere liv kan føre med seg.

"Lasting personal changes have to come from a deep desire within rather than from threats from outside forces.

Luckily, there are more carrots than sticks when it comes to living more gently. If your efforts to simplify are paying off you should notice some (or all) of the following:

• you are spending less
• you have more time to do things you want to do
• you experience spontaneous moments of creativity
• you are feeling healthier in mind and body
• your cognitive dissonance, or conflicted thinking about the environment, is dissipating
• you are walking, riding, and taking public transportation more often
• you are enjoying cooking and eating wholesome foods
• you are building a supportive community around you
• you are sleeping more and feel rested
• you have a growing desire to unload even more stuff
• your life is slowing to a livable pace
• people are noticing you are living differently and ask, "Why?"
• you are feeling content, and free from the effects of advertising
• your life feels right and natural, and brings you joy (thanks Poortorichadayatatime)
• you feel more in control
• you are thinking, "life is good", more often
• trees, small animals and children wave and sing as you take your daily stroll through your neighbourhood

Are you feeling that your efforts to simplify are creating the changes in your life that you want?"
 

 Jeg er helt enig i at personlige forandringer som kommer fra en dyp indre ønskning blir mere bestående. Det er ikke nok å ha en teoretisk forståelse av et råd som kommer utenfra. Defor er det så viktigt med de meditativa øyenblikkene! Vi må ha tid for å gå inn i oss selv for å få kontakt med den ferdretning som man innerst inne føler er viktig for en. Når man hele tiden er aktiv, er det lett gjort å gå på autopilot og å fortsette med ting som man tidligere har valgt. På den måten finns det ikke tid og rom for å oppdatere seg selv. Ikke rart mange føler seg slitne og føler på en indre tomhet. Man fyller ikke lengre sitt liv med det som riktigt her og nå.

Videre kan man lese samme bloggere skrive :

"A growing legion of people are turning away from over-the-top consumer lifestyles and the perpetual busyness that one has to enter to support the pursuit of money and materialism. Fed up, stressed out, and in debt, they are raising the white flag and retiring from the rat race.

It is no wonder we feel burnt out on consumerism - it is an unbalanced way to live. It is uncomfortable, and our natural tendency is toward regaining balance. And we are very unbalanced in most industrialized nations.

A recent study by a group of social scientists looking at duel income American middle class families found that most are stressed out from managing overwhelming clutter, and frustrated by a lack of time. "
 

Reklamekampanjen kan være meget forrædiske! Hvor ofte har man ikke lest "Fordi du fortjener det!"  Det er argument som er lett å forføres av.
Hvis man arbeider mye og føler seg sliten er det lett å tenke seg at man vil unne seg det ene etter det andre. Hva man egentlig trenger kan være noe helt annet. Hva er det egentlig man trenger når man har mye å gjøre, stresser mye og er sliten?

Jeg ser det som at sjelen banker på!

Simple Living i Luksusfellen.

Vi kan idag se en trend som handler om å leve enklere på mange måter. Jeg leser oftere om folk som har kjøpstopp i en periode, og det er interessant å lese om den prosess som mange opplever når de har kjøpstopp. På bloggen Luksusfellen kan man lese flere råd om hvordan man kan leve livet enklere:

"Reduser forbruket og utnytt det du har – Simple Living – enkel livsstil på norsk – øker stadig i popularitet, men det er lett å falle for fristelsen å kjøpe dette konseptet «ferdig» da det stadig dukker opp butikker som selger «gamle» og «slitte» ting for en dyr penge og vi blir narret til å tro at nærhet og omtanke betyr at vi må omgi oss med omgivelser og nips av en spesiell type og kle opp barna våre, og oss selv, i hvite og gammelromantiske gevanter mens vi serverer «hjemmelaget» ripssaft og cupcakes av småblomstret servise i det nygamle hagemøblementet foran den nyoppussede sveitservillaen…

Slutt å se hva andre har og konsentrer deg om å være glad for det du har selv! Du trenger ikke kjøpe noe som helst for å finne lykken!

Det handler om hva vi gjør og ikke om hva vi eier av ting! Forenkle livet ditt – både fysisk og mentalt!

Målet er å bare kjøpe det vi virkelig trenger – men om du allerede har havnet i «Eier-alt-for-mye-fella» så se om du kan plukke opp noen tips her:

- Finn ut hva som er viktig for deg og begynn i det små med å kvitte deg med det du ikke trenger. Gi bort, bytt bort eller selg.

- Bor du i en leilighet eller et hus med flere rom så tar du rom for rom. Ta vare på det som du virkelig trenger og det som virkelig betyr noe for deg.

- Blir det for mye med et helt rom om gangen så ta ett og ett skap eller en bod eller et område.

- Ha tre poser klar: «Gis bort», «Selges», og «Kastes». Bruk regelen om at har det ikke vært i bruk på to år så gi det videre. (La også barna rydde rommet sitt ved hjelp av dette systemet).

- OHIO! Forkortelse for «Only Hold It Ones». Har du noe i hånda så bestem deg en gang for alle hva som skal skje videre med det – ikke legg det fra deg igjen – men putt det i en av posene – eller om du er helt sikker på at det kommer til nytte så kan du legge det tilbake der det hører hjemme.

- Lag en regel som passer for deg angående hva du trenger å eie. For eksempel kan du sette en grense ved antallet 10 av hvert klesplagg, eller maks antall et eller annet av andre ting du har lett for å eie for mange av på en gang.

- Gjør det samme med dine forpliktelser og arbeidsoppgaver! Sett grenser for deg og dine omgivelser slik at du unngår å bruke energien din feil og stadig være på etterskudd med det du skal gjøre."

 

Nå skulle jeg ikke kunne leve i følge alle rådene som man kan lese om i det her innlegget, men det gjør ikke noe. Det er meningen at man skal gå inn i seg selv og tenke over hva som er viktigst for en selv. Vi må finne våre egne veger. Vinsten av det her blir at man gjør bevisste valg, i motsatt til å gå gå på autopilot som det er altfor lett å gjøre når en lever et aktivt liv. Når man bremser opp og tar seg tid til å reflektere er vegen kortere til å leve et rofyllt liv.

Vilje og fornuft.

På fredagen i forrige uka var det blå himmel og fint vær. Jeg fikk impulser om å ta en spasertur inn til byen og å gå på shopping. Det var et gavekort jeg fikk i julegave som brente i lomma. Jeg følte på kroppen at det nok ikke var helt lurt. Men tankene maste og maste. Fint vær og deilig vær. Men kroppen sa: dunhar fremdeles hosta etter influensa og du hoster opp gørr. På mandagen hadde jeg vært en tur til byen, og det fikk jeg betale med 2,5 dagers aktiv hvile. Fredag er dagen før helg da min mann er fri. Hvis jeg gjorde for mye på fredagen var jeg nok ikke et så hyggelig selskap på helgen. Det mest fornuftige var å være hjemme og ordne ting hjemme og å lese i boken jeg fikk i julegave. Etter å ha hatt det tankemaset hele dagen ble det stille en gang på ettermiddagen. Romanen var bra. Leste Knut Faldbakkens krimroman "Natthagen". Hvis man tar vekk mord, incest og annet elende, så er hans bøker en god reklame for Hamar. Det er lett  å kjenne seg igjen. Hamar er en flott sommerby og har en strandveg der man kan spasere langs sjøen i flere kilometer.

Jeg tenker på det tankemaset jeg hadde på fredagen. Det er ikke alle impulser man skal følge, og det er viktigere nå enn når jeg var ung og frisk. Men når viljen strider med fornuften er det lett gjort å tråkke feil. På lørdagen fikk jeg skjuts til sentrum og jeg køpte mine nye skor.

Det har fått meg til å tenke over strategier, og at det kan være tid for å tenke disiplin på en ny måte. Tiden vi er inne i nu, med sterk kulde, har jeg ofte mye nevropatiske smerter  og migrene. Hvordan skal jeg møte det?
Nå er det viktig å klæ seg varmt, slik at jeg ikke belaster kroppen med for mye kulde og trekk.
Jeg har mine små prosjekt over tid. Går over hva vi har hjemme og sorterer ut litt som vi ikke trenger. Vi tenker i fremtiden leve enklere og å være litt mere mobile. PÅ vinteren kan det være sunt å være der det er varmt og soligt. For noen år siden var det tid for å kjøpe det man trengte og litt til. Nå er man materielt mettet, står i en vendpunkt, og det som var viktig tidligere er det ikke lengre. Bøker er et fint eksempel. Jeg ble en lesehest så fort jeg lærte meg å lese. Jeg kunne ikke lære meg fort nok, ikke minst når jeg såg på engelske tvprogram og ønsket å få med meg oversettelsen. Om og om igjen leste jeg, men i begynnelsen kom fortsettelsen for raskt. Husker dere? :)
Når jeg kom hjem til slektinger som hadde mange bøker i bokhyllen, da var det det jeg ønsket meg. I vår familje brukte vi bokbussen flitigt, et bibliotek på jul. Min mamma syklet til bokbussen hver eneste uke og lånte bøker til meg og min bror. På skolebiblioteket lånte jeg traver med bøker, som jeg bar til og fra skolen. Når jeg senere ble voksen var jeg med i forskjellige bokklubber. Mengden bøker ble fler gjennom årene. For 13 år siden kom den vendpunkten, der jeg begynte å sortere ut bøker som ikke intresserte meg lengre. Det her jeg fortsatt med siden da, men i høst gjorde jeg av med mange bøker. Tidligere tenkte jeg at jeg trengte en ny bokhylle. Det tenker jeg ikke lengre. Det finns grenser for hvor mye man skal samle på seg. Jo mere ting vi har, jo mere arbeide med husarbeide.
Det viktigste spørsmålet er, hva er viktigst for meg. Hva vil jeg fokusere på?

Det slår meg at jeg i mine småprosjekt tenker mye fremover og jeg tenker i lange linjer. Når jeg fokuserer fremover på den her måten ser man fremover med positive assosiasjoner.

Men det er ikke bare det jeg gjør. Har begynt å lese litt om feng shui for å inspirere hvordan jeg planerer mitt hjem her og nå, og også fokuserer på hvordan det påvirker meg og min mann. Det finns mye man kan gjøre for å fokuserer på noe som styrker, bare man har det noenlunde tryggt. Det er et grunnleggende behov å ha en trygg grunn å stå på. Det er det lettere å slappne av og det underletter kroppens arbeide til et bedre allmenntilstand og kanskje (lever på håpet) til å bli friskere.
Jeg ser på Facebook at det er mange kroniskt syke som har kreative hobbies, for eks male bilder, fotografere, lage smykker, scrapbooking, bake, skrive blogg, dykking, være i naturen, kose med hunder og katter, lese bøker, og så videre. Tenker det her er meget viktig for både syke og deres pårørende. Alle har godt av å være i ro, og det smitter.
Når jeg arbeidet på sykehus som pleiepersonell, hadde jeg ofte veldig rolige pasienter. Akseptanse og et vennligt møte er en stor hjelp.
Det er viktig å finne hobbies som inspirerer til engasjemang. Når jeg er engasjert i noe, da glemmer jeg å tenke på sykdom. Jeg får en mental hvile! Aktiviteter som inspirerer meg, og får meg å glemme det å ikke være frisk, kaller jeg for friskaktiviteter. Når jeg spiser sund mat, kaller jeg det for friskmat.
Men her er et stort men! Hvis man er så inspirert at man glemmer å lytte på kroppen, slik at man kjører over kroppens signaler, da er vi inne på ubevissthet, virkelighetsflykt eller i vært fall glemme realitetene her og nå. Når man er kroniskt syk er det i perioder lett å bli innbilningsfrisk, en "diagnose" som jeg har hatt en sleng av noen ganger. ;)

Det her er en god grunn til å regelmessig se over hvordan man legger fokus på her og nå. Vi må ibland teste grenser, for å se hvordan det ser ut her og nå. Det er samtidigt viktig å vege sammen resultaten på de forskjellige aktivitetene. Her er det mye beregninger som man må ta hensyn til, og det er viktig å være realist. Man er som man er her og nå og hva som er riktig akkurat nå kan variere over tid.

Enkelt liv for en meningsfull hverdag

Tredje advent idag. Det er ikke lenge siden det var nyttår! Hva skjedde?
Jeg har hatt et roligere tempo de siste dagene. Var litt for aktiv på tirsdagen. Gjorde et forsøk for å prøve og se hvor grensen gikk. Ibland må man gjøre det for å vite hvor man er i livet.

Siden jeg knakk jekselen, tok antibiotika og fikk vekk tannen, har jeg til min forbauselse, hatt det bedre på de gode dagene. Fast jeg klager ikke. ;)

Når jeg tenker tilbaks er det en tydelig vendpunkt når jekselen knakk. I et halvår hadde jeg hatt helvetesild, eksem, og mye hodepine og lysskyhet. Det gjorde meg ikke noe at sommeren regnet bort. Når man for eksempel har migrene tåler man ikke lys.
I høst har jeg ikke hatt like mange dager med hodepine, og dermed har jeg hatt en bedre livskvalitet. Fra å ha blitt sosialt isolert av alle smerter, trenger jeg nå bare hvile et par dager etter å ha møtt venner på lunsj i sentrum.
De her seneste dagene har jeg levd langsomt, og det er behagligt. Jeg leser Simple Living blogger, og inspireres av hvordan fler og fler tar seg tid til å tenke over hva som er viktig i livet. Man tar seg tid til å tenke over hva som er det viktigste i livet, og hva man ønsker å sortere ut. Veldig mange begynner å rense ut blant sine ting og slutter å shoppe uten å tenke over hva som egentlig trengs. Man går over alle deler i sitt liv mens man samtidlig ser over hva man egentlig har. Det blir en indre prosess samtidlig med den yttre.

Flere spørsmål blir i den her prosessen viktige:
Hva trenger jeg?
Hva gjør meg glad?
Hva inspirerer meg?
Hva gir meg kraft?
Hva får meg å føle harmoni?
Hva gir meg ro?

Det blir med andre ord en bevissthets reise for å få et grunnlag til å gjøre gode og konstruktive valg, for å gå videre i livet. Det innebærer også å velge bort ting som man ikke har godt av.
Hva tapper meg for krefter?
Hva får meg i ubalanse?
Hva gjør meg nedstemt?

Hva er en passe nivå for mine aktiviteter?
Hva er en passe mengd at ting, hobbies, engasjemang, arbeide etc?

Existentielt:
Hva er viktigt i livet?
Hva gir mitt liv en mening?

Det ser ut som om mange har fått en metthetsfølelse av ting, aktiviteter, inntrykk med mere.

Det her er spørsmål som ikke minst er viktig for oss som er syke i langt tid. Hvordan skjermer vi oss for altfor mye stimulanse? Hvordan kan vi forenkle våre liv til en behaglig mivå?
Jeg har lest blogger der man foreslår ta vekk 10 ting i uken, eller 1 ting om dagen. Noen gjør av med flere ting enn hva som kommer inn i hjemmet.

Det er vanlig folk forteller om at de følelsemessig slipper taket i samme fart de gjør seg av med ting. Den indre og ytre reisen henger sammen.

Det er spennende å se hva som skjer med folk når hopper av aktivitetskarusellen, med shopping, arbeide og alt det som ofte går på autopilot.
Det blir en indre reise som påvirker valg i vår fysiske verden.
Hvordan påvirker mine valg min omgivning?
Hvordan påvirker mine valg naturen?

Jeg har lest litt om Feng shui i høst, der man fokuserer på hvordan den ytre miljø påvirker hvordan vi mår på innsiden. Hva er det for eksempel vi føler når ni ser bildene på veggen? Blir jeg glad eller gjør det meg nedstemt?

Kinesene snakker om yin og yang, og hvor viktig det er å ha en balanse for å holde oss friske. Man kan si mange som er utbrent har hatt for mye yang i aktiviteter og tankevirksomhet.
Vi lever i en aktivitetskultur, der mange føler stor stress. Vi har glemt verdien av en hviledag der tankene får fløde mer fritt. Når tankene får fløde i sin egen takt, da får vi kontakt med oss selv og hvordan vi har det.
Skal vi påvirke våre liv og vår helse i en positiv retning da er det her vi må begynne!

Et voksende interesse for å forandre fokus.

Siri er en blogger som har en mye interessant blogg der hun i 2011 hadde et år med kjøpstopp. Søndag 10/11-2012 skriver hun:

"I ett år levde jeg helt uten å kjøpe en eneste luksusvare. Jeg trengte ikke nye klær, pynteting eller hudpleieprodukter! Jeg levde på det jeg hadde, spiste opp maten min, gikk tur i skogen - OG HADDE DET VELDIG BRA!

Det gledet meg at jeg ikke trengte nye ting for å leve et godt liv, jeg fikk god oversikt over det jeg hadde - og jeg fikk fikset og reparert på de verdiene jeg tross alt omgir meg med...

Det er et faktum at det fødes for mange mennesker i verden til at alle kan leve med den standard vi har i Norge i dag. Men det er også et faktum at vi - de rikeste - faktisk har MYE MER enn det vi virkelig trenger! SÅ: Hvis alle vi reduserer forbruket vårt med ca 30 prosent - og deler med de som ikke har like mye (samtidig som vi slutter og kaste mat og spiser litt mindre kjøtt) så kan i teorien alle som lever i alle land ha det like godt!

Ja, jeg vet at det er mange andre faktorer ute og går her; makt, penger, krig og fødselstall...

Men jeg tror faktisk at det er mulig å utvikle seg videre fra å være et hamstremenneske til å bli et tenkende menneske som er mer opptatt av hvordan jeg har det med meg selv - og med de jeg er glad i - enn det å kunne vise fram til andre hva jeg har råd til å kjøpe...

Jeg tror vi fortsatt er på et trinn i utviklingen der mange ennå ikke har innsett at det å ødelegge naturen og ta maten ut av munnen på andre mennesker bare er å skyte seg selv i foten. Men jeg har tro på at mennesket virkelig er på vei i riktig retning - og at det faktisk er håp for oss!" (Verden går videre... men hvor? )
 

Siri har hatt mange lesere, og har blant annet blitt intervjuet i radio. På kommentarekkene i bloggen kan man lese om mange fler som går i samme tanker som Siri. Det her er en indre prosess som vi bare har sett begynnelsen på.

Jeg følger en del del Simple Living blogger nå og det som er tydelig er at når de hopper av kjøpekarusellen, da gir det rom for de dypere verdier i livet. Man fokuserer ikke lengre på det som man ikke har, og tar seg tid til se over det som man har og hva som er viktigst i livet.  Det ser ut til at man ikke har nok til det når man hele tiden er på veg, går på autopilot, og bare ser fremover. Da er det ikke alltid tid og plass for å se situasjonen ovenfra, eller der og da, hvis man vil.

Når man mister nære og kjære, blir syk i lang tid, mister jobben, da er det mange som kastes inn i virkelighetens her og nå, hva det var man miste og hva man faktiskt har.

I hvilke situasjoner har vi det som best? Det finns vel like mange svar som det finns individer, men likevel finns det situasjoner som vekker positive assosiasjoner hos mange. Leke med en hund eller katt, sitte og bare lytte på skogens lyd, være sammen med familjen, med de nære og kjære, sitter og se inn i ilden, og så videre.
Hvis man er i kjøpekarusellen, blir glad en stund, men snart blir fokus noe annet.
Får ukeblader, reklame og så videre oss på villspor, selv om vi tenker at det ikke skal påvirke oss.  Det finns mye informasjon som vi tar inn, men alt kommer ikke opp i bevisstheten, før vi stopper opp, og gir bevissthetsprosessen tid, rom og plass.

Jeg snakket i vinter med en sykepleier, som holder kurser i meditasjon. Hun sa at interesset for meditasjon har tatt helt av. Det er fler og fler som tar seg tid til å få kontakt med sitt indre.

Noe er i ferd med å presse seg frem!