Alle kan ha nytte av mental trening.

Det finnes mye interessant å finne på Youtube. Her har jeg lagt inn en bra forelesning om mental trening.

 

Professor Tore C Stiles er en god foreleser som tar opp en del viktige punkter ved mental trening:

 

 

1. Økt selvforståelse. Det er viktig å se innover og å bli kjent med seg selv. Tar man tid til selvanalyse for å se hvem man er, hva man ønsker, hva man trenger, hvordan man har det i sin kropp, hva man føler også videre blir det lettere å sette mål for hva man skal strekke seg mot. Hva er viktig? Når man gjør et valg må man velge bort et annet. Da er neste spørsmål, er jeg villig til å betale den prisen?

 

Det man trener på blir man bedre på. Våre tanker påvirker kroppen og her kan man øke selvforståelsen om seg selv. Hvordan reagerer jeg i forskjellige situasjoner?

Det er ikke bra å trykke ned følelser/reaksjoner, fordi da styrer de oss. Det er en viktig grunn til hvorfor det er viktig å bli kjent med seg selv!

Kjenn etter! Observer deg selv! Hva skjer i kroppen? Hvordan reagerer/føler du i forskjellige situasjoner?

 

2. Mental restitusjon. Det er lett å komme i urytme når vi lever i dagens samfunn, med stress og å strekke seg til forskjellige situasjoner der man faktisk overstrekker seg.

Derfor er det nødvendig å ta seg tid til å kjenne etter for å finne sin egen rytme. Da er rutinene en god hjelp.

Det er viktig å veksle mellom å være i aktivitets/arbeids modus (påkoplet) og å være i avslapningsmodus (avkoplet), å være i aktivitet den ene stunden og ta en pause den andre.

Når vi for eksempel snakker om toppidrettsmenn så er for eksempel hvile/restitusjon den viktigste delen av treningen.

Når man tar seg tid til restitusjon, presterer man bedre i neste treningspass. Når vi slapper av, blir kroppen i form. Når vi trener, da sliter vi ut kroppen.

Det er også viktig å være mentalt i avslapning, ellers har man ikke en optimal restitusjon.

Hvis man er mentalt i aktivitetsmodus, arbeider hjernen hele tiden aktivt. Da sender hjernen ut signaler til kroppen, og sørger for at kroppen er i en aktivitetstilstand, hormoner, sympatisk nerveaktivitet og så videre. Da bruker kroppen mer energi enn hva som er nødvendig.

For å få et godt liv må vi bli flinkere til å restituere oss! Det kan være med hjelp at lettere aktiviteter som å se på "Hotel Cæsar", lese "Se & Hør og annet som får hjerne å fokusere på hvile.

 

3. Bekymringer. Uro, helseplager, symptomer og så videre, får hjernen til å sende ut signaler. De signalene får kanskje for eksempel hjertet til å sende ut signaler, symptomer. Det kan være det autonome nervesystemet der det sympatiske nerver aktiverer stress system som for eksempel hormonet kortisol. Når det er aktivt forspiller vi energi og vi får mindre kraft til det daglige livet.

 

Løsningen er å slappe av!

 

4. Lære seg selvmedfølelse. Det er så lett å være kritisk mot seg selv. Når man gjør det undergraver man sin selvbilde. Det tar kraft og da mister man sin energi. Når man arbeider med mental trening hjelper vi oss til bedre form.

 

Slik jeg oppfatter Tore C. Stiles, så skiller han mellom å lytte på viktige signaler/informasjon/symptom og det å arbeide med å slappe av å få mere ro i kropp og sjel. I feil sammenheng kan man oppfatte det som å ikke lytte på sine symptomer, men det finns informasjon/signaler/symptomer i kroppen som man skal ta på alvor. Så derfor tenker jeg at mental trening kan være bra for oss alle, frisk eller syk, men å gjøre en selvanalyse og å lytte på hva legen har å er nødvendig.





 

 Når en er kronisk syk så er det viktig å ta vare på seg. Jeg tror at mange med kronisk sykdom har lært seg å arbeide med mental trening, selv om man ikke vet at det er det man gjør.

Når man hører ordet mental trening er det lett å få oppfattelsen at det handler om å øke viljestyrker og å prestere mer. Da er forelesningen til Tore C. Stiles en viktig informasjon for oss alle, ikke minst de som lever et hektisk liv i dag. Det handler ikke om å tenke positivt og å velge å overse de signaler kroppen sender oss.

 

Jeg har mange ganger møtt personer som har vært i en ekstrem stress situasjon, som kollapser når de endelig er i trygghet og fred og ro. Noen av de sterkeste skjebnene var flyktninger fra Bosnia i 90-årene. Da forsto de ikke hvorfor de hadde det så vondt med seg selv. De hadde stått kvar på beina når de var i en forferdelig livssituasjon i krigens Bosnia der bosniske muslimer var med om ekstremt traumatiske forhold. De lyktes med å ta familien sin med seg å flykte til det fredelige Sverige. Når de endelig fikk sin oppholdstillatelse, eget hjem og barna begynt på skolen, da kom krasjen!

Men det kan også være voksne som har barn med spesielle behov, alvorlig sykdom og liknende.

 

Det kan være personer som levd i traumatiske forhold i lang tid. Når de har blitt hørt og sett av fagpersoner i helsevesenet, kanskje de slapper av. Foruten de psykiske/fysiske reaksjonene kommer kanskje også søvnbehovene øke. Hadde en pasient som sovnet når han kjørte bil i en slik fase. Som tur er, gikk det bra for både min pasient og hans medtrafikanter.

 

Det er så viktig å lære seg sin egen natur/rytme slik at man kan ta vare på seg på beste måte.

 

 Videon her under handler om forskning på mindfulness og meditasjon. Vi har all grunn til å kose oss og å slappe av slik at vi orker med å gjøre det som vi tenker er viktig for oss i dagliglivet. 

 

 

 

Nå skal jeg slappe av og se Bonanza på tv, slappe av og hvile, samtidig som jeg drikke en kopp te.

Kos dere og god søndag!

Sortere ut det gamle for å få rom som gleder idag.

Høsten nærmer seg og jeg har allerede lagt de fleste sommerklærna til vinterforvaring. Samtidig får jeg oversikt over mine høst og vinterklær og kommet frem til at jeg akkurat nå har det jeg trenger. Det innebærer at jeg kan fokusere på andre ting som å nyte det fine været og å ta vare på det hverdagsysler. Når min helse er som den er, må jeg tenke over hvordan jeg organiserer min hverdag. I flere år har jeg blant annet sortert vekk ting som jeg ikke lengre trenger eller der mitt fokus blir på helt andre ting. Jeg hadde en gang mange bøker, men det har jeg renset vekk mer og mer. Vi har en butikk her på Hamar som heter Bruktboka. Når jeg tar dit mine gamle bøker får jeg en tilgodelapp, og med det behøver jeg bare betale halvt pris på andre brukte bøker. Det kanskje ikke er den optimale løsningen for forfattere men når man ikke er frisk og ønsker at pengene skal rekke lengre, er det bra.  Det innebærer ikke at jeg aldri kjøper nye bøker, men jeg tenker mere over det før jeg kjøper. Romaner kan jeg kjøpe på Bruktboka, men når jeg vil lære meg mer om for eksempel kost og helse, da blir det nye bøker.
Med de nye lesebretten så trenger vi ikke lengre så mye lagerplass som samler støv. Da kan man fokusere på andre ting som man vil omgi seg med idag. Når jeg nå har blitt 50 år, tenker jeg mye over hvilke valg som jeg gjør i hverdagen. Kanskje er det på tida å bruke min fine kaffeservis som familien begynte å gi meg når ble konfirmert. Man får jo ikke mye glede av den om man ikke tørr å bruke den fordi man er redd den kan gå istykker. Det er nå jeg lever!
Jeg har også en overblikk av mye ting man bruker og hva man egentlig trenger.
På grunn av mine oppmerksomhet- og minnesproblemer er det viktig å organisere hjemmet slik at det blir mere lettarbeidet. Det finnes mange grunner til å forenkle livet.

Hva ønsker jeg å fokusere på?
Fokuserer jeg på de ting som er viktigst for meg?
Når jeg fokuserer på det jeg ønsker å fokusere på, fokuserer på det som jeg har, da er det enklere å se jeg har det jeg trenger, så lenge jeg har min økonomiske trygghet med AAP. Da kan jeg slappe av og det er et grunnbehov for å få en bedre helse.

Det behøver ikke ta mye tid og energi å sortere ut ting man ikke trenger. Hvis man bruker 10 minutter per dag, blir det 70 minutter på en hel uke. Da får man en del gjort.
Det samme blir det på om man skal rydde opp. Da kan det være lurt å begynne på det enkleste, for å raskt føle på fremgang. Hvis man har bare litt overskudd til det her, kan man se synlige resultat, og smilet blir større og større.
Når jeg sorterer ut gamle ting føles det som om jeg slipper taket om både gode og dårlige minner. Det føles som en befrielse og det blir lettere å puste.
Jeg er i en alder da gamle familiemedlemmer dør, man arver gamle ting, og da må man se over hva man ønsker å beholde av alle ting man har. For meg er det en selvfølge å gi til veldedighet, som til Frelsesarmeen og andre liknende organisasjoner. Det viktig for meg å tenke på andre som sliter og trenger hjelp. Det er ingen som får glede av ting som ligger ubrukt i kjeller og på loftet. Tvertimot kan det bli en belastning for andre den dag man dør, og de som kommer etter må ta tak i elendet.

Utrensning og å gi rom for noe nytt.

Når jeg har trengt tid til fred og ro og meditative stunder har jeg ofte søkt meg til å arbeide med hendene. Når jeg for eksempel vasker opp for hånd, går mine tanker sine egne veger. Den seneste uken har vi renset ut ting vi ikke trenger lengre. Det forsvant en gammel fryseboks som ikke lengre gjorde jobben sin lengre. En gammel tv forsvant også til noen som trenger en tv.
Det er en spesiell opplevelse å gjøre av med ting vi ikke trenger. Det føles som at man samtidig legger det gamle bak seg. Det kan være ting som har vært positivt for meg en gang, men nå er jeg ferdig med det og nå samler det mest støv. Et veldig godt eksempel på det er bøker. Det som jeg likte å lese for 5-10-15 år siden er ikke nødvendigvis det jeg ønsker å lese i dag. Nå kaster jeg noen av den litteratur som jeg leste på psykologutdannelsen. Det har skjedd mye på forskningsfronten siden jeg var student i 80-årene, og blir jeg frisk en dag må jeg lese meg inn på den forskning som er aktuell i dag. Tiden flyr fort.
Jeg lever veldig mye her og nå og det føles som at jeg transformeres videre til nye livsfaser imens tiden går. Det gamle slipper taket, mens jeg er her og nå. Det har vært en veldig lang reise og den er ikke over. Jeg tror hvile, fred og ro er undervurdert som en helbredende reise. Alt skal gå så raskt som mulig nå fortiden. Vi dyrker fasader og prøver å være effektive. Men det er ikke alltid det beste, fordi vi som mennesker følger våre egne naturlover. Hvis vi ikke lærer å kjenne våre naturlover og aksepterer oss selv slik vi er skapt, da kommer vi ur balanse.
Det er spennende og kjenne på hvordan den indre verden påvirker hvordan man skaper sitt hjem. Når jeg sorterer bort ting her hjemme føles det som en befrielse og at jeg puster friere. Jeg blir også bevisst på hva jeg har og hva jeg trenger.
Når man føler på hvordan det føles å se på de ting som man omgir seg med og hvordan det kan påvirke energinivået blir det lettere å påvirke sitt hjem i en retning som man mår bedre av og trives med. Av den grunn er det bedre med naturbilder og engler, bilder med gråtende barn eller krigstilstander. Selv om man blir hjemme blind og ikke lengre tenker over på hvordan interiørene påvirker følelsesliv og energinivået, så tar vi inn inntrykkene i underbevisstheten.
Jeg prøver å organisere alt her hjemme slik det skal bli lettarbeidet. På de dårlige dagene blir det fort rotete i kjøkkenet, og bare det å se rotet minner meg på at jeg er dårlig og alt de enkleste tingene er tungarbeidet. Nevropatiske smerter eller migrene kan virkelig begrense handlingsfriheten.
Likeså blir det ryddig og alt kommer på sin plass når jeg har bedre dager og det symboliserer på sitt beste handlingsfrihet og å være i fase med seg selv.
Når jeg går gjennom hva jeg har, hva jeg trenger, og hva jeg ikke trenger, da skjer noe med meg. Når jeg for eksempel bestemmer meg for å sortere bort bøker for å gi bort eller selge, føler jeg på at jeg har mer enn hva jeg trenger. Når jeg ser at jeg har det jeg trenger, føler jeg roen spre seg i kroppen. Det er en befrielse å ikke strekke meg etter mere, og etter enda mere. Jeg kan slappe av. Det blir tydelig at når jeg tar meg tid til å reflektere og å bestemme meg for at det er bra som det er, da svarer kroppen med avslapning. Det får meg å undres over om vårt konsumpsjons samfunn er bra for vår helse, hvis våre handlinger gir vår underbevissthet forskjellige budskap. Er det noe rart at flere og fler søker seg til meditasjon, yoga og andre aktiviteter som hjelper oss å lande?
Nå har vi mange fordeler med å bo i Skandinavia, og jeg skulle ikke vilje byte bort det her livet. Samtidig kan det være en fordel med å bli bevisst snubletrådene vi har rundt om oss.
Det ser ut som om vår jakt etter mer, etter de seneste tekniske maskinene, kan lede oss inn i fokus på mangler i vårt liv. Omvendt ser det ut til at det å hoppe av fra kjøpesirkuset, og å være fornøyd med det vi har, får oss å fokusere på velstand. Det her er paradokser som det kan være bra å være bevisst over, ikke minst for de barn som vokser opp i dag.
Når man velger å fokusere på det man har, blir det viktig å ta vare på det. Fokuset går over til god og sund mat. Et annet fokus som jeg ser blant Simple Living blogger er å hjelpe andre som trenger hjelpe. Det kan se ut som om vi da kjenner på en åndelig rikdom der mening og livsdypet får en større plass.
Det er to nøkkelord som blir tydelige når jeg tenker over det her, og det er forsoning og aksept.

Det er som det er!

Hvordan man på et konkret plan kan påvirke kropp og sjel er gjennom pusten. Pusten styres både med viljestyrte nerver og ikke viljstyrte nerver.
Når vi er i en situasjon som føles opprivende, er det viktig og huske på og puste dypt med maven. Når vi blir opprørt er det lett å puste overfladiskt, men hvis vi husker på å puste med maven kan vi komme tilbaks til avslappet tilstand. Det finns situasjoner der det her er lettere sagt enn gjort, men det er likevel en ferdretning å gå.
Når vi husker å puste med dypt med maven kommer vi inn i her og nå.
Når tankene fladdrer videre glemmer vi å være her og nå, og det kan gjøre at vi glemmer å puste.
Det er derfor det er så viktig å skaffe seg pusterom! Det er når vi har pusterom som vi er nær oss selv, og vi får kontakt med vår indre gps. Når vi har kontakt med vår indre gps, ser vi vår vi står her og nå, hvis vi er der vi ønsker å være, eller om vi skal gå videre i den ene eller den andre retningen.
Hvis vi for lenge har trykt unna våre egne ønsker og behov, kan det føles tomt.
Da er det høy tid for å gi seg selv pusterom, tenkrom og tid for å føle på hvordan vi har det.
Det her er et rom eller en kryssveg der kropp og sjel, psyke og soma kan møtes, noe som kan lede til nye innsikter, aha-opplevelser, og vegvalg. Kanskje man føler ro og harmoni og at man er på et godt sted i livet.
Man har kanskje trykt ned sine tanker og følelser gjennom altfor mange år og har et livs floker og byrder å begynne å nøste i.

Kan man hvile her og nå kan man for en stund føle letthet. Hviler man kjemper imot det som er her og nå, leder til at livet blir mere strevsomt.
Hvis man i stedet roer seg ned og føler på det som er nå kan det føles befriende for kroppen. Kanskje trykker tårene på, latteren, søvnen eller noe annet. Hvis vi får rom for det her er det lettere å komme videre.
Det blir så mye tyngre å trykke ned de her impulsene og å forsere videre. Hvis man tror det her er positiv tenking, gjør man et stort mistak!
Hvis du husker noen gang du har latt tårene komme, og gråten fått være der for en stund, kjenner du kanskje en lettelse etterpå. Jeg har ofte pustet meg gjennom følelser til avslappningen kommer og det blir som en livets pust.
Det snakkes om gradert trening for mange som er syke, og tanken er god. Men jeg tror at i en del fall er mere effektivt å oppleve det som er her og nå. Hvordan føles det å bli bedre fra en sykdom hvordan fremgangen nå enn kommer fra?
Når en har vært syk lenge kanskje det er viktigere å føle på at livet kan være litt lettere, og ikke bare er en kamp!
Livet kan lett oppleves som en kamp når man er svekker av sykdom i lang tid. Da tror jeg at "mindfull moments" viktigere for tilfriskning enn å gjøre, gjøre, gjøre så forbasket mye.
Det her kan være forskjellen på fremgang og motgang!

Det finns mye å vinne på å arbeide med tilstedeværelse og å observere de tanker og følelser som kommer frem i den livsfasen! De her tankene og følelsene kan være en hjelp til helbredelse.

Tror ikke noen tviler på at våre tanker og følelser påvirker vår fysiologi.
Spørsmålet for enhver av oss er hvordan!

Når man har vært syk lenge, er det så mye man ønsker å ta igjen. Da kan fristelsen være stor til å gjøre, gjøre, gjøre... Problemet er at vi ikke kan ta igjen alt som vi ikke har fått være med om. Sorgen er vår følgeslager og nyorientering er et nøkkelord. Da må vi fremdeles ta oss tid til pusterom.
Når vi tar oss tid til pusterom, da ser vi om vi er på veg å bli fartblinde, om vi er redde for å gjøre noe som helst. Det er når vi holder siktet innover, vi blir kjent med oss selv, den vi er her og nå.
Hvordan skal vi lære oss å elske oss selv hvis vi ikke har tid til å lytte på oss selv?
Hvordan skal vi få våre behov tilgodesett, hvis vi ikke tar oss tid til å lytte?
Hvordan skal vi holde oss friske hvis vi krampaktig holder kampen i gang, og vi ikke gir oss tid og rom til å puste?
Er det noe rart så mange føler seg på etterskudd?

Grensen kan iblant være hårfin mellom resurser og underskudd! Husk og pust!
Det å leve bevisst kan gjøre forskjell! Når vi lever bevisst, lever medvetet, er det lettere å navigere videre. Når ting er med i vetandet...

Kjøpestopp

Leser om 3 venninner som har bestemt seg for å ha et kjøpestopp i 2013. På deres blogg kan man lese mange kommentarer fra andre som har liknende tanker og prosjekt.:

"På en venninnetur til Berlin noen uker tilbake var aktivitetene delt mellom høy- og lavkultur, kunstmuseum og shopping, fin mat og falafel, COS og kafékos. Etter mye trasking i handlegater og rettferdiggjøring av nyinnkjøp over deilige frokoster satt vi butikktrøtte og lurte på om vi klarte oss uten alt dette. Ikke at vi ikke hadde kjøpt fine ting, det var kjempestas, og ting vi både ønsket oss og trengte. Eller? En gammel diskusjon opp: Har vi ikke egentlig en hel del klær vi allerede ikke bruker? Hvordan vil det være å ikke kunne kjøpe noe nytt – på et helt år?

Vi er fire venninner som har bestemt oss for å ha kjøpefritt år i 2013. Reglene er enkle, alt vi kan ta på oss eller pynte oss med er off limits. Kosmetikk og ting er lov, men det oppfordres til måtehold. Kontrakten ble høytidelig skrevet under mens vi enda var på tur"  (stopshop2013 )
 

På hegnar.no kan man lese om en ny kjøpestopptrend i Norge:

 

"Skap og skuffer er fulle

I den siste tiden har det dukket opp stadig flere artikler med folk som skal prøve seg med et års kjøpeforbud i 2013.

Lav rente og god lønnsvekst gjør at nordmenn har rekordfete lommebøker. Det er altså ikke økonomisk krise som får oss til å snurpe igjen forbruket.

Kanskje er det heller et eskalerende forbruk, som gjør at skuffer og skap er overfylte. Og muligens en følelse av vemmelse over at man forbruker så mye. Akkurat som vi hiver oss på mager mat etter fråtsingen i julen."
 

 På minmote.no forteller Jenny Skavlan om flere råd om hvordan man kan være kreativ når man har kjøpestopp. :

1. Reparer klærne dine
2. Vask klærne dine med omhu
3. Redesign
4. Dekorer klær med perler
5. Klær av tykke materialer er enklest å sy med
6. Lån og bytt klær med venninner

Jeg får tanker om at det her kan være positivt for ungdommer og unge voksne som fremdeles er i fasen å skaffe seg ting som de trenger, ikke minst for studenter.

Bloggeren Havheksa har også kjøpestopp i 2013, og hennes mål er å ha et bevisst forbruk.

Den kreative bloggeren Ida Victoria  ble trøtt på å kjøpe hjem unødvendige ting som hun ikke trenger, og hadde kjøpestopp i 2012. Hun tenker mye på miljøet, og å satse på miljøvennlige ting, brukt, eller ting som produserts på en miljøvennlig måte. Hun gjør også om gamle ting når det er noe hun trenger.

Bloggeren Solveig kjøper bare det nødvendigste i en periode når hun bruker den mat hun har på lager der hjemme for eksempel i fryseren.

I bloggen I det grønne huset satses det også på kjøpestopp.

Bloggeren Bibbi har også kjøpestopp, og har mange kreative ideer på hvordan man kan spare penger og bruke det man allerede har på nye måter.

Frøken Ij har et kjøpsstopps år bak seg. Hun tenker å fortsette å være bevisst på hva hun legger penger på.

Bloggeren De mange verdener. følger med på kjøpestoppstrenden og fokuserer på et enkelt liv og hva som er viktigt.

Bloggeren Ingrid opplever seg å ha mere enn nok og har nå bestemt seg for og ha et kjøpestopp i 4 måneder. Hun skriver:

"Herved innfører jeg kjøpestopp ut januar 2013 - altså 4 måneder.

Nå skal jeg bruke det jeg har (og jeg har MYE) - sortere, rydde, kaste det jeg ikke bruker og få orden i skapene/skuffene mine."

En blogger som kaller seg for shopaholic skriver i sin blogg kjopestopp, at hun skal ha kjøpestopp og planerer et betydelig mindre forbruk.

Bloggeren Maja Lindseth har bestemt seg for Kjøpestopp i 2013.  Hun skriver:

"Vi lever i et ekstremt materialistisk samfunn som har alt for mye fokus på hva du har og hvor mye det koster. Og DET har jeg fått nok av.

I tillegg er vel det faktum at jeg ikke vet hvor mange par sko, jakker eller vesker jeg har lenger enda en grunn til å rett og slett slutte å lengte etter den kortvarige lykken shopping gir meg.

Den svenske bloggeren   Ann-Christin hadde kjøpestopp i 2007, og har en fin blogg der man kan få mye inspirasjon til hvordan man kan leve enkelt og å bruke penger på en fornuftig måte. Hun har også gjestebloggere iblant, som forteller sine erfaringer med et enkelt liv.

Siri Rødstrumpe hadde Kjøpstopp i 2011. og blogget om hvordan hun opplevde å leve så enkelt som muligt i det her året. Det ser ut til at mange går gjennom en indre reise når lever så enkelt som muligt, som om de får mere tid til å reflektere om hva de ønsker å har ut av livet.
Det finns et stort pluss til ved kjøpstopp og det er mere penger på konto, noe som gir mere valgfrihet.

Vi må ikke glemme de som må leve enkelt hele året, når de må snu på hver eneste krone for å få endene å møtes.

Nordeas forbrukerøkonom Christine Warloe dropper shopping i tre måneder. Hun sier i dinside.no :

"– Min tanke er at dette kanskje er en motreaksjon mot overfylte skap og skuffer. Jeg vil jo også påstå at moteindustrien «påtvinger» folk å overforbruke gjennom stadige trendskifter. Noen og enhver kan føle å ta en pause fra den karusellen der. Så kanskje kan trendskaperne takke seg selv litt, skriver Warloe i en e-post til DinSide.no."
 

 Lei av kjøpshysteriet. :

 "Det er altfor mye kjøpehysteri. Vi skaffer oss ting vi verken har plass til eller trenger, sier Anne Nygård og Bente Halvorsen, som har innført selvpålagt kjøpestopp i år. Dersom mange nok følger etter, kan det ramme norsk økonomi."
 

"– Det er utrolig befriende. Jeg har bedre tid, mer penger, og slipper å stresse rundt i butikkene, sier Bodø-kvinnen Anne Nygård til NRK.no. "

Det har også blitt startet en  Stop shop gruppe, og der er mye aktiviteter.

 

Når jeg sommeren 2012 googlet på det her temaet, var det ikke like mange med her temaet i Norge.

Det ser ut som om det er en snøball som ruller og raskt vokser seg større og større.

 

Når jeg leser at kjøpestobb oppleves som befriende, mer tid og penger, og mer avslappnende, da undrer jeg.

Hvordan og når begynte vi å miste kontakten med oss selv?

Mere kjøpekraft er en faktor.

Velykkede reklamekampanjer: "Fordi du fortjener det!"

 

Fortjener hva? Aktivitetsstress og kjøpekarusell som snurrer raskere og raskere?

Å hele tiden bare fokusere fremover og ikke ta seg tid å nyte det man allerede har?

 

Med kjøpestopp får man mere tid til familjen, og det oppleves rofyllt og gledende!

Ikke minst finns det glade barn som får mer tid med sine foreldrer.

 

Mange har fått nok av den materialistiske livsstilen og lurer på om det finns en annen måte å leve på.

Er det sjelen som banker på døren?

 

Det blir spennende å se fortsettelsen!

 

 

Når vi føler oss sett og bekreftet, da er det lettere å legge byrder fra oss.

For noen uker siden skrev jeg en blogg om å tenke positivt. Jeg skrev om Kroppens visdom og om når man overkjører kroppens signaler kan det slutte med en kollaps i verste fall. Jeg arbeidet på sykehus i flere år og senere arbeidet jeg i psykiatrien som psykolog. Jeg har sett mange eksempler på det her. Jeg såg bønder og egne foretakere som hadde arbeidet med influensa og som etter det ble alvorlig syke i for eksempel hjertesekks betennelse. Jeg såg for eksempel en alvorlig syk kvinne med diabetes som var kopplet til pustemaskin på grunn av lungebetennelse. Hun var innlagt i flere uker, og vi rakk å få flere gode samtaler etter hun klarte seg uten pustemaskinen. Min intuisjon sa at det hun var et arbeidsjern og som bondekone hadde hun sikkert mye å gjøre, men at hun også var tradisjonell. Jeg spurte henne om hun var en slik person som alltid bjød på 7 sorters kaker når hun hadde gjester. "Oh nei! Det går ikke nå lengre siden jeg ble diabetiker!" Der fikk jeg svar på det.  :)
Jeg arbeidet som underskøterska på en infeksjonsavdelning der vi hadde både intensivvård og ordinære sengeplasser. Dermed kunne vi følge pasienten fra intubering til utskrivelse. Det gjorde at vi kom i nær kontakt med mange av våre pasienter i en lengre tid.
Den her diabetiker damen ble frisk og utskriven. Et halvt år senere ble hun innlagt med en ikke så alvorlig infeksjon. Da fikk vi vite at hun hadde blitt frisk fra sin diabetes ved forrige innleggelsen. Meget interessant!

Nå var det bekreftelse jeg skulle skrive om og nå tenker jeg på en annen kvinne som jeg en natt fikk hjelpe til å vende og med konsekvensene av at hun var for dårlig til å gå på toaletten selv. Hun kom ikke opp ur sengen. Jeg hadde ikke selv ansvar for henne, men skulle hjelpe de underskøterskor til vanlig hjalp henne. Når vi gikk gjennom korridoren sa en av jenterne at "Uff! Hun er så gnællig!" Jeg sa ikke noe, men nå ble jeg mentalt forberedd for å observere damen så at jeg kunne hjelpe henne. Det skal så lite til hvis man møter pasienten på riktig måte. Når vi 4 kom inn i rommet plasserte jeg meg oppe ved damens hode, så jeg kunne følge med i hennes ansiktsuttrykk. Det var tydelig å se at hun hadde forferdelig vondt når vi tok på henne. Likevel måtte vi det. Jeg såg henne rett inn i øynene og sa: "Som du kjemper!" Damen såg forbauset ut og såg meg tilbake i øynene og sa: "Ser DU det?" "Ja, det ser jeg! Du har veldig vondt!" Det var som om hun fikk ekstra krefter og vi kunne gjøre det som vi skulle uten at hun sa et pip om hvor vondt hun hadde det. Vi visste det allerede. Hun trengte ikke å kjempe for å nå frem!
For flere år siden skulle min venninne gjennom en liten operasjon og skulle da søves. Hun var urolig for å bli søvd ner og bebreidet seg selv for det. Hun hadde selv alltid sagt til sine pasienter på sykehuset at det der ikke var noe å bekymre seg for. Min lille kommentar på det var at da kanskje du holder din egen uro fra deg når du prøver å roe ned pasienten. Flere måneder senere fortalte hun meg om vår samtale. Hun hadde sluttet å prøve å roe ned pasientene, og i stedet bare hadde bekreftet deres uro. Hun hadde begynt å si: "Jeg skjønner at du er redd". Hun hadde nytte av sin egen erfaring og de innsikter hun hadde fått selv i samband med egen sykehistorie. Nå hadde hun mye roligere pasienter, enn hva hun hadde hatt før operasjonen. Nå følte de seg sett. Hun arbeidet også som underskøterska, og i den yrkesrollen har man mye nærkontakt med pasienten.
Det er fort gjort å si ting feil, og det går ikke å arbeide i helsevesendet i lang tid og å ikke ha skyldfølelser for hva man har sagt og gjort, eller ikke sagt og gjort. Men er man trygg nok i seg selv så er det lettere å se hva man gjør for feil og å innrømme det.
Det er når man bekrefter en persons følelser som det gis muligheter til å gi slipp på byrder og å gå videre i livet. Hvis man ikke føler seg sett, ikke føler seg bekreftet og man opplever at noen prøver å bagatellisere ens erfaringer da vokser byrden og man sliter enda mer. Det er det som kan skje når noen får høre at de skal ta seg sammen eller får høre at de skal tenke positivt. Følelsene holdes tilbake og personen kommer ikke videre. Problemer har flytvest og kommer opp igjen. Prøv å holde en badeball under vannet, og se hvordan det går. Det tar energi og den kommer opp på overflaten før eller siden. Når vi holder igjen våre følelser da tar det også energi fra oss og vi føler indre stress. Det som vi holder igjen blir i vår skygge og den er alltid med oss. Vårt indre forfølger oss, ikke minst når vi sover. Kanskje prøver vi å holde følelsene igjen med mye aktiviteter, mat, alkohol eller shopping. Det kan bli en hard baksmelle! Det har en pris.
Når vi møter oss selv og blir bemøtt, da er det lettere å få indre fred før eller senere. Da trenger vi ikke å kjempe imot lengre. Den indre krigen er over.
Vi utvikles gjennom å speile oss i hverandre, og det er lettere å speile noen annen i en positiv retning, hvis vi selv har blitt speilet i en positiv retning.
Det holder ikke å bare si til en person at.: "Tenk positivt!". Det blir bedre å si at det her høres veldig slitsomt ut. Hva gjør du for å få hvilestunder, slik at du får hentet kraft? Hva har du prøvd? Det tar på kreftene, hvis man har mange byrder å arbeide med, og det er lett å komme inn i blindgater.
Det går ikke an å si til en syk menneske at de skal forandre sine tanker hvis man ikke gir dem verktøyen for hvordan de skal gjøre. Er man syk, da har man byrder nok. De sliter allerede med skyldfølelser over alt de ikke klarer. Det er ikke noen hjelp å gi dem enda mere skyldbyrder. Det skaper bare enda mere stress!

Rami camel tour.

Det var desember 1992.

På en chartertur til Eilat, Israel, opplevde jeg tidløsheten på en 2-dagerstur til Sinaiørkenen. Guiden Rami, en israelisk ung mann, hadde levd hos en beduinerfamilie fra han var 13 til 18 år. Deretter bodde han i Sverige noen år til han flyttet tilbake til Israel. Han hadde lært seg om våre stressfyldte liv i Skandinavia, og den store kontrast til beduiernes levemåte. Det var hans mål at vise oss en ny måte å være på, noe som han gjorde i store mål .

Derfor fortalte han ikke for oss turister om hva som skulle skje og når. Tro meg, han fikk mange spørsmål om det men han stod på seg og vi fant oss i det. Vi hadde ikke vanskelig for å se logikken i det når vi kjente til historien hans. Derfor satt vi på hver vores dromedar og bare opplevde…Beduinerne som eide dromedarene, hjalp oss hele tiden, slik at vi var i trygge hender. De laget god mat, ga oss underholdning, styrte med telt (med 3 vegger) og soveposer på natten. Ungdomerne følgte oss, gikk med oss til fots, og følgte med så at ingen dromedar stakk av med oss langt ut i periferien. Personlig vært jeg meget fornøyd med det, da "min" dromedar ikke allti gjorde som jeg ønsket. Vi var alle imponerte over beduinernes utholdighet og styrke, foruten deres gode håndtering av dyrene.

Vi besøkte en beduinercafe og senere et beduinersamfunn og fikk lære oss hvordan de lever der. En gammel dame gjorde opp en ild av tørre trepinner som hun gned sammen til de begynte å ryke.

Når vi på kvelden og natten sov ute i ørkenen lyste månen opp som en nattlampe. Måneskinnet lyste sterkere i Sinaiørkenen en det vi opplever her oppe i høye nord. Vi var bokstavligen i en annen verden!

Vi var i tidløsheten der vi red på dromedarerne og bare så oss rundt på det som var å se i det steinete Sinai og på hverandre. Vi hadde en god stemning i hele gruppen, vi alle slappet av og koste oss av den eksotiske opplevelsen.

Det Rami hjalp oss med var å slippe taket i 2 dager og å bare være. Det gjorde vi virkelig. Vi følte alle at vi var med om noe spesiellt og at Rami var unikk.

Jeg tror at vi alle som møtte ham bevarer ham ivåre hjerten med et godt minne. Jeg håper han har det bra idag hvor han nå finns i verden. Takk Rami!

2 dager i ørkenen gav meg en mental hvile som kan tilsvare en flere ukers tur med mange aktiviteter. Det var virkelig slik det føltes. Det var en opplevelse for livet!

Hva er ditt Sinai?

Slipp bananen!

Tenkte ta opp et alvorligere tema idag. Jeg leser en bok om en indiansk sjaman Bear Heart. Boken heter Vinden er min mor. Han forteller om hvordan de fanger aper i Sør-Afrika. De driller et hull i et gresskar stort nok for å stoppe inn en banan. Med en skje tar de ut en del av inneholdet. Siden stopper de inn en banan. Når apen kommer kjenner han duften av bananen, stopper inn sin lille arm, kjenner seg for og tar et tak i bananen. Siden sitter han fast! Hjernen til apen forteller ikke at han kan slippe taket om bananen for å få loss sin hånd. Derfor fortsetter han å holde i bananen.

Bear Heart mener at mange mennesker gjør så her idag. Man holder fast ved sine gamle sår og skuffelser. Det er mye som har skjedd i livet som man burde ha gjort av med men som man holder seg fast ved. Slik fortsetter den indre dialogen, i våken og sovende tilstand. Vi har et valg når vi holder i bananen. Vi kan velge å slippe taket om bananen eller å skylle på gresskaret. Hvis det ikke hadde vært for det dumme gresskaret så skulle jeg være fri…. Når vi taler om skyld så gir vi ansvaret for, sier Bear Heart. Hans folk sier at nåt man peker foraktfullt eller fordømmende på et annet medmenneske så peker tre fingrer tilbake på en selv.

Indianenes måte for å overleve har blant annet vært å takke for alle vanskene de har gått gjennom, og å takke for de lærdommer de har fått.

Man kan slippe taket om mye, selv om det tar tid. Det begynner med en intensjon, og sen får det ta sin tid. Det er lett å holde fast ved det gamle, men man straffer bare seg selv. Det er som å bruke superlim til sine gamle sår. Tiden går og man blir ikke fri, for tankene holder seg kvar ved det gamle. Jeg har selv vært der og når man ser hvordan det påvirker helsen negativt, så oppdager man at det ikke er verdt det. Nok er man vel verdt til å ha det bedre? Det spiller ikke noen rolle om noen annen får innsikt eller angrer seg. Det viktigste er hva vi gjør med oss selv. Hvordan vi er mot oss selv påvirker også våre nære og kjære. Vi er mange som våkner opp fra en negativ tankestrøm nå og vender oss mot det positive i livet. Det gjør vi for å styrke oss selv på en empowering way som WHO taler om. Den nye lykkeforskningen taler også for det her.

Sen kan jeg skjønne at det er ting som er vanskeligere å slippe taket om enn andre. Jeg tenker for eksempel på når familjemedlemmer blir myrdet, og liknende ting. På mitten av 90-årene var jeg på en konferanse om ondskapen i Sverige. Det var folk innen psykiatrien som hadde møtt mange flyktinger fra for eksempel det tidligere Jugoslavia. Det var folk som hadde vært mitt i krigen og også i konsentrasjonsleir. Det var med store vansker som flyktingene fortalte om sine traumer, og det var erfaringer av den grad at det fremkalte sterke følelser også hos den som lyttet. De var kraftigt traumatisert mange av dem, og vi traff mange fra bosniske konsentrasjonsleir i våre jobb.

Det som var tydelig var at de som hadde alvorlige sjokktraume hadde vanskelig for å snakke om sine sår, men de som hadde vært overgripere hadde enn vanskeligere å snakke om sårene sine. Det er en ting å være et offer men å identifiere seg med å være en overgriper eller en myrder er enn vondere. Uff! Det kunne være en person som hadde en pistol eller flere rettet mot seg og som under mordtrussel tvangs til å skjute på noen annen. Det er virkelig tortur. Det var ikke rart de levde i et helvete etterpå, når de kommet til den skandinaviske tryggheten og kunne slappe av å slippe sine følelser frem. En viktig del av behandlingen var at de skulle komme tilbake til et så normalt liv som mulig, normalisering. Det var også viktig for noen at forteller for noen som lyttet og som kunne fortelle at de ikke holdt på å bli gærne. Vi er skapt slik at når vi går gjennom ting utenom det normale så får vi meget sterke psykiske og fysiske reaksjoner. Det er helt naturlig. En ting til var meget viktig for de som hadde gått gjennom så mye og måttet slippe alt de hadde der hjemme og det var barnen. Barnen var håpet og framtiden. Det var det som holdt dem oppe.

På den her konferensen var det en dame som foreleste om ondskapen, psykologien bak, hvordan det var å få familien utslettet i Polens andre verdenskrig, sitte som fange i Auschwitz, være pasient i doktor Mengeles sengepost, hvordan det var komme som overlever i de hvite bussene til Sverige etter kriget og hvordan det var etterpå. Hun var polsk judinne som i allre høyeste grad var en overlever. De første 20 årene etterpå slet hun med depresjoner og psyko-somatiske problemer. Det var en stor omstilling fra å venne seg til tanken om at hun skulle dø, til at innse at hun faktiskt skulle overleve. Men 20 år senere var hun frisk og da må hun ha slippt taket om bananen. Ikke at det var smertefritt at tenke tilbake, men nå levde hun igjen. Hun utdannet seg til svensk psykoterapeut, en autorisert utdannelse i Sverige.

Hun ble populær og hadde en venteliste på 7 år. Den her damen hadde visdom. Det er kjærligheten som bryter ned ondskapen, sa hun. Og hun hadde en sterkt varm og kjærlighetsfylld utstrålning. Når vi reste fra den konferensen var vi alle oppfylld av glede.

Et eksempel på hennes styrke var at hun følte medfølelse for fangvoktene i Auschwitz. Hun visste at det de gjorde var feil og at de skadet seg selv, når de deltok i dette.

Vi har mange med traumer i Norge også. Det at vi har det materiellt bra beskytter oss ikke mot alle livets realiteter…

Bear Heart sier at vi skal leve levet som om vi skal dø imorgen. Gjør det du vil gjøre og gjør det beste av hver dag.

Livet kan snu raskt. Derfor skal vi ta vare på det som vi har. Vi har fått et liv, og gjør vi ikke det beste av det så kommer vi å angre oss når vi blir eldre. Det er hva prester forteller oss. De får høre mye av folk som ligger for døden.

Så lenge vi ikke benekter hvordan vi har det, så er det lov å ta vare på det positive vi har. Det er det som vi trenger!