Det er ikke sjelden som man diskuterer statistikk på langtidssykemeldinger og uføretrygd i de sosiale mediene. Man synes at det er kostnader som man ønsker å få ned, samtidlig som man bruker ordene at alle skal få være med i felleskapet, og alle som kan skal bidra. I de samme diskusjonene lyser folkehelse og kvalitet på helsevesenet som en reproduksjon av arbeidskraft.
Så lenge som man ikke ser på de her sammenhengene, kommer man ikke å løse problemene. Man får flere uføretrygdede eller fler som er utenfor systemet, der privat personer må tråkke til med penger og pleie av sine familiemedlemmer og eller slektinger. Vi behøver bare å fulge med på hva som skjer i Sverige, i deres "alle skal være med i fellesskapet og å bidra" politikk. Hvor mange i Norge tenker idag over at sykdom kan være begynnelsen på en fattigdomsspiral?
Hvis man velger å fokusere på "symptomet" langttidssykemelding og uføretrygd, kommer man å få mere av det som man ikke vil ha. For å forbedre folkehelsa, må man gi tid til å studere hva som gjør folk syke. Hva skal til for å løse det her, og hvordan kan vi forbedre det offentlige helsevesenet?
Vi sitter ikke på alle svarene. Det er ikke alt som vi kan behandle, men hvordan kan vi gå videre? Da blir det for meg interessant å tenke over hvordan man gjør for å reprodusere abeidskraft i de kulturer der man ikke har et like godt offentlig trygghetsnett som her i Norge.
Når jeg er i Tyrkia og jeg treffer mine tyrkiske venner, får jeg gang på gang høre at deres leger har skrivet ut recept på medisiner, samtidligt som de har fått beskjed om hvilke vitaminer og mineraler de skal ta, når de er syke. Så sent som i forrige uken snakket jeg med en pensjonert lærer, som sa at det var en selvfølge at legen informerer om den næring som trengs ved forskjellige sykdommer. De tyrkiske myndighetene har informert om at man skal skylle av frukt og grønnt veldig nøye, på grunn av besprutningsmidler. De har grenseverdier på hvor mye kjemiske midler som får lov til å brukes, men at de ikke har en sjanse til å kontrollere alle småprodusenter. Derfor går de ut med den her folkeopplysningen i Tyrkisk TV.
De norske myndighetene har siden
http://www.erdetfarlig.no/. Jeg lurer på hvor mange nordmenn som er bevisst på den siden. De norske myndighetene og vitenskapsmennene informerer om at vi har mye kjemiske stoffer overalt idag. De bekymrer seg for coctail effekten. Vi vet for lite om hva som skjer i våre med psyke og soma som konsekvens av det her. Jeg mener det ikke er nok med den her hjemme siden. Det her må det informeres om regelmessig slik at det fastner i folkets bevissthet.
For oss som har studert sosiologi, har blitt opplært til å se at det finns klassforskjeller når vi kommer til kunnskaper og bevissthet om hvordan vi påvirker vår helse. Samtidlig har vitenskapsmenn og helsemyndigheter gjort mange mistak ved helseopplysning. Det innebærer at folk med høyskole respektive universitetsutdannede har måttet forholde seg til feil helseråd.
Et meget godt eksempel på det er den svenske legen Annika Dahlqvist som ble frisk og slank etter at hun begynte å spise mye mindre karbohydrater, og betydelig mere naturlige fetter. Hun hadde tidligere vært plaget av irritert tarm, ledd og muskelsmerter i tilegg til utmattningsdepresjon. Når hun tidligere hadde fulgt med på myndighetenes kostråd hadde hun bare blitt sykere og sykere. Den svenske legen Andreas Eenfeldt er i Sverige en populær lege som blogger om kost og helse. Han har også gitt ut boken "Matrevolusjonen". Både han og den norske legen Sofie Hexeberg har skrevet om de betydelig helseforbedringer deres pasienter har hatt etter kostomleggning. Jeg har ved flere anledning lest at svenskene ikke lengre blir tyngre og tyngre, men istedet har begynnt å gå ned i vekt. Skulle være interessant å se den her statistikken. Svenskene velger nå oftere å spise smør og å drikke helmelk. Det har resultert i at margarinindustrien har begynnt med tv reklame for å selge sitt margarin. Den reklamen kan man også se på norsk tv.
Annika har fortalt om at mange helsebevisste, ikke minst kvinner, har tatt sitt ansvar for sin helse, og fulgt myndighetenes kostråd, og dermed blitt syke.
Mine tyrkiske venner i Tyrkia, viser gang på gang, hvor mye de vet om hvordan forskjellig mat, urter og annet påvirker helsaen. Nå snakker jeg ikke om alternativt interesserte tyrkere, men vanlige tyrker med forskjellige typer arbeide. Det blir en stor kontrast mot hvordan det er i Skandinavien. I boken "Matrevolusjonen" forteller dr. Andreas Eenfeldt om at man på legeutdannelsen i Sverige kun har en 2 ukers kurs i mat og ernæring! Kanskje tid for å se over legeutdannelsen slik at den kan fulge med i utviklingen? Hvor mange leger, psykologer og sykepleiere har kunnskaper om den forskning i utlandet som viser på inflammasjons fremmende mat, og mat som motvirker innflammasjoner?
Det er lett å si at folk skal ta ansvar for sin helse når ikke fagfolk har tid til å oppdatere seg?
Det symptomebildet blir diffus for helsepersonell, da plasseres pasienten ofte i funksjonelle lidelser boksen. Det betyr at man mener pasienten har en psykisk lidelse, og som derfor skal anbefales gradert trening og kognitiv terapi. Det mener man er en helhetlig syn på mennesket. Psykisk stress gir fysiske symptomer. Hvis man ønsker å arbeide med stressforskning er det veldig bra. Det trengs, og det er mange som har nytte av slike behandlingsformer.
Samtidlig undrer jeg over om de samme forskerne har hørt tales om de somatopsykiske effektene av for eksempel hvordan maten påvirker kroppen. Det kommer mer og mer forskning om hvordan mat påvirker helsaen. Det finns for eksempel fler og fler studier som viser hvordan D-vitamin påvirker vår helse, og slår av og på gener. Mangel på D-vitaminer kan gi mange forskjellige sykdommer, ikke bare osteoporose. Det kan også lede til depresjoner, diabetes, hjerte-kar sykdommer, autoimmune sykdommer, hormonelle sykdommer, innflammatoriske sykdommer og forskjellige krefttyper. Det burde være en billig, men samtidligt en effektiv løsning å ta en blodprøve på syke mennesker for å se om de har mangel D-vitamin. Alt som styrker allmenntilstanden hos individen, styrker folkehelsaen på sikt. Hvis man ikke samtidlig tenker over de psyko somatiske reaksjonen i tilegg til de somato-psykiske, da mener jeg man ikke har en helhetssyn verdt navnet.
For ca 15 år siden arbeidet jeg periodevis sammen med en pensjonert psykiater. Hun hadde i yngre år også arbeidet som distriktslege. Hun fortalte engasjert om en studiereise hun hadde gjort sammen med andre leger til Kina. Der fikk hun lære seg at kinesene har sykehus med spesialisering på tradisjonell kinesisk medisin parallellt med den medisinske sykehus likt de sykehus vi har i vest. De hadde ikke de offentlige trygghetssystem som vi har, men det var samtidlig viktig å ha folk i arbeide.
Det var grunnen til at man kombinerte det beste fra 2 helt ulike tradisjoner, som kunde komplettere hverandre.
Nå mener jeg ikke at vi skal ha kinesisk medisin her. Det som er interessant er tanken om helsevesen som reproduksjon av arbeidskraft, på en praktisk nivå!
En annen dame jeg snakket med for en del år siden er en kinesisk dame som hadde butikk i nærheten av der jeg bodde. Jeg gikk ofte inn og snakket med henne, om den kinesiske måten å tenke på. Jeg var veldig fortjust i et rosete som hun solgte. Hun fortalte om studenter som likte samme te veldig godt, og derfor ofte var inne og handlet av henne. Hun sa at man ikke bare skal fokusere på en sak, selv om man likte det veldig godt. Det var viktig å tenke på yin og yang for å en balanse i kropp og sjel. Det svenske ordet "lagom" var et bra eksempel på balansen mellom yin og yang, ettersom det gikk ut på at man ikke skal overdrive i noen retning.
Helsevesenet i det tidligere Sovjetunionen kan også være interessant å lære mere om. Det skjer mye interessant forskning i det store landet i øst, men hvor mye vet vi om dem? En dame som for over 20 år siden bodde i Sibir, fortalte om at myndighetene, når hun bodde der, informerte om at sukker har mange skadelige effekter på kroppen, og de hadde nøye informert hvilke sykdommer som kunne bli resultatet. Det var allerede da mye mer enn overvekt og diabetes. Soppinfeksjoner trivdes for eksempel i en miljø der det var mye sukkerspising.
Idag vet vi i vest mye mere om sukker og inflammasjonsprosesser, svekket immunforsvar også videre. Kan anbefale dr Robert Lustig sin forelesning "The bitter truth" på You Tube. Det er alvorlige ting som han har å fortelle om.
Professor Charlotte Albertson-Erlanson er en dame som skriver bøker og underviser ofte på svensk tv4, om hvordan mat påvirker vår helse. Hun sier at den industrielle moderne raffinerte mat som vi har idag gir oss mange typer av sykdommer som vi har idag. Det leder både til psykiske og fysiske lidelser. Mat er i følge henne signalsubstanser og informasjon til hjernen.
Det betyr, for meg, at her må legene mye mer på banen, enn hva de er idag. Det holder ikke at det så altfor ofte er legemiddelsindustrien som gir utdannelse til legene. Hvem gransker legemiddelsindustrien? Man må ikke glemme at legemiddelsindustrien er vinstdrevne foretak, og dermed ikke har råd med velgjørenhet. Hvis vi ikke tar tak i et folkehelseproblem, kommer legene få fullt opp med brannslokking, men hva skjer epi-genetiskt?
Når det gamle bondesamfunnet ble forandret til industrisamfunnet, møtte vi nye utfordringer. Kirken mistet sin makt og vitenskapen ble den nye "kirken". Nå skulle man gå til legen og få utskrevet medisin. Legene hadde vitenskapens auktoritet, og avviste den gamle folkemedisinen som folk hadde hatt bruk for i generasjoner. Det er ikke alle i de eldre generasjonene som skrev ned sine kunnskaper om urter og mat. Først nå er forskningen på banen og forteller om matens effekt på kropp og sjel.
Min farmors farmor var veldig godt innsatt i urtekunnskap. Hun hjalp veldig mange som på 1800- tallet bad om hennes hjelp. Så sent som på 1980-tallet fanns det folk som var i livet, som fått hjelp av henne når de var barn. Min faster fortalte meg om det. Min farmor visste også en del, som hun må ha lært seg av sin farmor. Det er ikke skrevet ned på papir. Min faster fortalte en gang om når hun var barn, at hun og søsknene lekte der hjemme. Foreldrene var ikke hjemme akkurat da min farbror hadde stått ved vedkomfyren, der det stod en stor kjele med klær i kokhett lut. Min farbror hadde tatt tak i den store sleven som var i, tok den av den varme kjelen og fikk det varme lutvannet over seg. Min faster beskrev hvordan hun hadde tatt ut sin bror på gårdplassen, til brønnen, der hun pumpet opp vann for å kjøle ned brannskaden så godt det var mulig. Når deres foreldrer kom hjem, tok moren hånd om brannskaden. Hun hadde gjort et omslag med hjelp av en hinne fra en slaktet gris. Hva det var for hinne skrev jeg aldri ned, og nå er det for sent til å spørre noen.
Jeg tenker at helsemyndighetene har gjort mange mistak i mange år, samtidlig som akutt og intensiv behandling har utviklets på en helt fantastisk måte.
Når jeg i de sosiale mediene gang på gang leser om "Vil du ta ansvar for din helse? og liknende ting samtidlig som man ensidig forteller om stressmestring og liknende ting, tenker jeg at det her blir bare overfladiskt og dumt!
Jeg er psykolog og har også utdannelse i vegeto-terapi. Stress forskning og kroppslige funksjoner om stress systemet og fred og ro systemet, er noe jeg selv har informert om i noen år før jeg hørte om Ligtning prosess. Det er interessant, men man må huske på at det er bare en av mange faktorer, som påvirker det fininnstilte kaos system som kroppen, og ikke minst, mennesket er.
Det er kjempeflott når folk får hjelp av stressmestringsteknikker. MEN det blir store etiske og veldig uvitenskapeligt når man underkjenner en somatisk diagnose, kupper den til psyko-somatikken, og utvanner diagnosen med å mest fokusere på "symptomet" utmattelse. Hvordan er det da med den vitenskaplige metoden? Hvordan er det med avgrensningen til å ha så få variabler som mulig? Hva er den for differentialdiagnostikk? Man gjør ME til en sekkediagnose, og arbeider med teorien stress, kognitiv terapi, gradert trening og LP. Er det noe jeg lærte av de psykologer, spesialister i kognitiv atferdsterapi, som jeg har samarbeidet med, så er det at diagnose og symptomebild er veldig viktig for å bestemme hvilken behandling som pasienten skulle få. De er mer nøye med diagnosen enn hva vi som har utdannelse i psykodynamisk teori og metode er. Er det noe de definigt
ikke skulle gjøre så er det å føre sammen "epler og pærer, katter og kaniner"!!!
I mitt arbeide som psykolog har jeg
aldri i behandlingssituasjonen hatt noen som helst problemer med å få pasientene/klientene til å se at psyke og soma hører sammen, og heller ikke deres fastleger! Tvertimot så ble de veldig interessert i hva jeg hadde å lære ut. Hvis psykosomatikken har problemer med å kommunisere med de ME syke som blir dårligere av gradert trening, så er det psykosomatikken sitt eget problem!
Vi andre holder oss til det fremragende arbeide som Sidsel Kreyberg har lagt ned for å kartlegge ME diagnosen i flere år! Hun gjør forskjell på ME og CFS. CFS tilsvarer den svenske diagnosen Utmattningssyndrom, som er en konsekvens av psykisk stress. Jeg har aldri lest noen artikkel i de sosiale mediene der psyko-somatikken rydder opp i deres egen ME sekk. Det må gjøres for å øke kvalitetssikringen og deres egen troverdighet.
Etter at Live Landmark gav meg et svar i Hamar Arbeiderblad (HA) på fredagen så regner jeg med at både Live og leger og psykologer i den psyko-somatiske skolen har begynnt å følge med. Til dere ønsker jeg velkommen i den mangdimensjonelle verden som livet selv faktiskt er! :)
Den som leser min blogg ser nok veldig raskt at jeg ikke banger for å si at jeg har en psyke og jeg har en kropp, og at begge lever sammen i et fantastiskt samspill, som naturen har skapt oss. Man kan være et helt menneske selv om man er syk! Selv om jeg ikke er frisk, så elsker jeg livet. Jeg er takksam for alt det gode jeg har, og at jeg bor i et flott land. Jeg lever og så lenge det finns liv så finns det alltid håp. Vår store oppgave i livet er forsoning og akseptans av den vi selv er. Da er vi en positiv stimulans for andre også. Det er IKKE vår oppgave å være feilfrie!
