Ny forskning: lavkalorikost beskytter ikke mot hjerteinfarkt.

Jeg følger med på vitenskapsjournalisten Ann Fernholm sin blogg om kost og helse: Ett sötare blod

Den her gangen skriver hun om forskning på kost og hjerte-kar sykdommer. Jeg har selv kommet opp i en alder da det virkelig er viktig å tenke over min livsstil. Problemet som jeg ser det at jeg ikke passer inn på de gamle kostrådene. Jeg må lære meg mye mere! Et litet sitat fra det her blogginnlegget: Nya rön: lågkalorikost skyddar inte mot hjärtinfarkt (trots en ordentlig viktnedgang!)

"I höstas meddelade amerikanska forskare att de skulle lägga ner Look AHEAD, den kanske största utvärderingen någonsin av traditionella råd om lågfettkost till typ 2-diabetiker. Orsak till nedläggningen: råden fungerade inte. Det hade ingen effekt på risken att drabbas av hjärt- och kärlsjukdom. Jag har varit ganska nyfiken på resultaten från den här studien. Och så av en slump upptäckte jag idag att de publicerades i somras när jag befann mig i djup semesterkoma. Här hittar du resultaten i New England Journal of Medicine: Cardiovascular Effects of Intensive Lifestyle Intervention in Type 2 Diabetes."

Det sitter kvar siden mange år at det er farlig å spise fett. Nå står jeg her forvirret fordi jeg lurer på hvor mye fett trenger kroppen? Hvis kroppen skal få bruk for de fettløselige  vitaminene trenge vi  spise fett. Samtidig skal man ikke spise for mye fett. Det er bare å fortsette å lese videre om hva ny forskning viser. Puh!

D-vitamin-boomen

På Aftenposten Innsikt er det en interessant artikkel om D-vitaminer og vår helse og den er skrevet av JOHAN MOAN og ASTA JUZENIENE, Oslo universitetssykehus, Fysisk institutt.

Professor Johan Moan forsker på D-vitaminer og forteller om mye nye spennende kunnskaper om D-vitaminer. viktige for mange funksjoner i kroppen.
Den begynner:

"Nye vitenskapelige funn.

Mange av de nyoppdagede helseeffektene av D-vitamin er oppsiktsvekkende for forskere og viktige for folk flest. I tillegg viser det seg at mange nordmenn og -kvinner har for lite D-vitamin i blodet. Tidligere trodde man at D-vitaminet bare hadde én misjon, nemlig å styrke beinbygningen. Vitaminet forhindret rakitt hos nyfødte og reduserte risikoen for beinskjørhet hos eldre.

Nå vet vi at D-vitaminet har virkning på mange andre sykdommer: hjerte- og karsykdommer, diabetes, leddgikt, MS og flere sykdommer knyttet til nervesystemet. På grunn av alt dette nye, skrives det vitenskapelige artikler i økende tempo. Selv for meg som jobber daglig med D-vitaminforskning, er det vanskelig å følge med. Jeg skal likevel prøve å informere om noen av de nyeste vitenskapelige funn på området."

Du kan lese videre her.

Jeg har flere ganger blogget om D-vitaminer og helse og de blogginnleggene finner du her. Jeg har selv merket en mye bedre livskvalitet etter jeg begynte å ta D-vitamin tilskudd større delen av året. Jeg lurer nå på hvor mange år som jeg har hatt lav D-vitaminnivå i kroppen, ikke minst på vinteren.  Jeg følger forskningen på D-vitaminer og hvordan kropp og sjel påvirkes når det er mangler i kroppen.

Du finner mine tidligere blogginnlegg om D-vitaminer her. Næringsmangler er en stress for kropp og sjel og de påvirker vår helse mer enn hva mange oss tenker over i hverdagen.
Vi må være bevisst om både ytre og indre stress når vi tar vare på oss selv. Det er mange faktorer som spiller inn og det er en god grunn til å følge flere parallelle linjer for å styrke vår helse.

Maten som hjelpemiddel for en større balanse i kropp og sjel.

Jeg fortsette å tenke over hvordan maten påvirker vår helse. Når barn har vært på tur og på skolen etterpå skal skrive om det kommer det ofte med hva og hvor de spiste. Jeg vet en gutt som på skolen etter en helg skrev at helgen hadde vært kjempefin fordi de hadde spist søppelmat hele helgen. Det fins mange fristelser som på sikt kan få konsekvenser man ikke ønsker. Jo eldre jeg er desto mer tenker jeg på det. Det kan være mye følelser rundt maten, skyld og skam hvis man vet at man spiser feil.
Omvendt kan man bli glad og fornøyd etter en god måltid, ikke minst om man vet at maten man spiser er sund. Man føler seg fornøyd og harmonisk. Når vi snakker om hvordan vi opplever mat er det lett å føle at psyke-soma er et.
Det føler vi også når vi har lavt blodsukker. Da er det lett å bli irritert, noe som de rundt oss også kan føle på. Her kan jeg innrømme at det treffer meg veldig godt. Før jeg kuttet ut sukker og raske karbohydrater, var jeg veldig plaget av det  her. Jeg kunne få migrene når blodsukkeret ble for lavt, og fikk harmonien igjen når jeg hadde spist mat. Jeg hadde mandel i vesken slik at jeg kunne komme unna de verste blodsukkerfallen. Godterier gjorde bare vondt verre.

De her erfaringene har gjort at jeg tenker mer og mer over maten som en mulighet til indre balanse og harmoni. Hvis jeg har en bedre dag kan det være avslappende å lage mat. Man arbeider med hendene, ser på hva man gjør, og andre tanker kommer lengre bak. Man gjør en ting om gangen i tur og orden, så lenge man ikke stresser med å bli klar så raskt som mulig. Multitasking er heller ikke det optimale. Jeg kan tenke meg alle foreldre vet hva jeg mener. Når man lager maten kommer det dufter som vekker sulten og man ser frem til å spise. Man vet hva man har i maten hvis man lager fra grunnen, og bare det kan gi glede.

På den måten mener jeg at vi får kontakt med livsgleden både når man lager maten og etterpå når man spiser. Hvis maten er god blir alle rundt bordet stille, sier ikke mye, mens man nyter maten. Det må være den optimale situasjonen for kroppen for å fordøye maten og å dra nytte av næringen som finns i maten.
Hva skjer forresten i kroppen hvis man ikke liker det man spiser? Noen som vet?

 

Den godeste maten er når man kan gå ut og plukke den og spise den fersk. Det er livskvalitet! Og det kan ikke være helt feil næringsmessig. Mye av frukt og grønnsaker som vi spiser her i nord har blitt plukket før de var modne, blitt transportert langt, og har bli modne etterpå. Hvis man setter for eksempel kjøpetomater i kjøleskapet før man reiser bort er de fremdeles røde når vi kommer hjem, selv om man har vært borte en uke eller mer. Hva gjør vår håndtering av maten med vår likskraft og livsglede? Tenk å spise en nyplukket tomat som har vokst opp ved solveggen. Den både lukter og smaker annerledes!

 

 

Det må få konsekvenser på matkvaliteten for oss som bor oppe i høye nord. Vere må det bli om vi spiser halvfabrikat, og mat som har fått farge og smaktilsetting, slik at det være lettere å selge.

 



 

Skal vi ha en god helse må vi ha et fokus på kvaliteten på maten, og om hva vi blir sykere av.

 

Jeg tror ikke at alle sykdommer handler om maten, men at vi alle kan ha nytte av å spise mat som styrker allmenntilstanden, i stedet for mat som svekker det udelte mennesket.

 





 

Lengre frem kommer jeg å kjøpe boken "Ett sötare blod" av vitenskapsjournalisten Ann Fernholm. Det er mye som tyder på at de kostråd som vi tidligere har fått ikke er bra for mange av oss.

 

Det er en god grunn til at www.kostdoktorn.se er Sveriges største helseblogg.

 



Nå er det god mat som er i fokus!

 Det forskes mye om hvordan vi kan spise oss friske. Det finns store helsegevinster å engasjere seg for mat som passer til den enkelte. Sveriges største helseblogg www.kostdoktorn.se viser på at det finns et stort interesse og behov for hvordan vi kan spise for å må så bra som mulig.

Professor Charlotte Erlanson-Albertsson har flere ganger fortalt på svensk tv4, "Efter Tio", om forskning på hvordan mat påvirker vår helse. Hun sier at mat er informasjon og signalsubstanser til hjernen. Mye av vår moderne raffinerte mat som vi har i dag er årsak til mange av våre sykdommer som vi har i dag, både fysiske og psykiske. De raske karbohydratene for eksempel gir betennelser i kroppen, og tarmen blir inflammert. Den forskning som hun forteller om ønsker jeg å vite mere om, fordi jeg føler selv på kroppen hvor stor forskjell det er å spise det ene eller det andre.

 

Jeg har kjøpt Fedon Lindbergs bok "Naturlig slank - Gå trygt ned i vekt med balansert lavkarbo" Det her er den beste kokbok jeg har hatt på lenge. Her er mange gode oppskrifter på middager som er lette å lage. Selv om jeg ikke er helt på topp, kan jeg lage middag, så lenge jeg har ingrediensene hjemme. En god dag kan jeg gå de 100 metene til Rimi, og noen timer senere lage middag. Det her er Simple Living for meg. Hver uke har jeg kjøttfrie dager og da blir det linsesuppe, kikertkarry eller liknende. Kikerter og linser er billig mat som metter godt. Jeg lager alle middager slik at det er nok i 2 dager, og på den måten blir det energiøkonomisering for meg. Det er viktig fordi jeg må forvalte min energi slik at jeg kan fortsette å lage sunn mat. Maten er vår drivstoff og viktig for allmenntilstanden. Fedon Lindberg skriver i kokboken om at vi alle har unik biokjemi. Derfor er det viktig å lytte på kroppen og å prøve seg frem og finne ut hva som fungerer best for en selv. Hva gir bedre energi, utholdenhet, bedre velvære, bedre motstand mot infeksjoner, lavere vekt og et bedre blodtrykk.

I dag laget jeg kikertkarry, som dere kan se på bildet her. Den var lett å lage selv om jeg har litt hodepine i dag. Veldig god, og påminner litt om indisk mat.

 

Det skal være godt å leve, og med mat som det her kan man nyte med god samvittighet. Det her er å være snill mot kroppen sin!

 

 

Fedon skriver i boken:

"Mye tyder på at feil type fett eller for lite fett, dårlig fordeling av proteiner, mange høyglykemiske karbohydrater og for lite fibrer, vitaminer, mineraler og andre antioksidanter (dvs vårt typiske vestlige kosthold) kan være hovedårsaken til de fleste av våre moderne sykdommer. Eksempler på slike sykdommer er diabetes, overvekt, høyt blodtrykk, hjertesykdom, astma og allergier, uklare tilstander som fibromyalgi og kronisk utmattelsessyndrom, leddgikt og andre bindevevssykdommer, mange krefttyper og ufrivillig barnløshet hos kvinner."

Jeg vet ikke hva som er riktig av det her, men det jeg vet er at det skader ikke å spise sunn mat som er tilpasset min kropp.
For litt over 10 år siden lurte jeg på min trøtthet og lyttet på kroppen for å få vegledning hva som var feil. Det skjedde flere ganger at jeg lurte på om det kunne ha med maten å gjøre. Når jeg hørte Fedon Lindberg snakke på tv om naturlig slank, blodsukker og at ikke alle tålte poteter og hvitt brød, da fikk jeg en aha opplevelse. Det her traff meg! Det var en logisk forklaring som stemte bra med mine undringer. Jeg prøvde att og frem på mere karbo og mindre karbo og det var en tydelig forskjell både på energi og på symptomer. Det tok noen år til jeg tok det store steget og kuttet ut sukker og hvitt mel. Vekk med pasta, pai, kaker, godterier, is, brus med mere. Til min forbauselse gikk kroppstemperaturen ned en hel grad! Alle tarmgasser forsvant (ok ble normale), vondt i ledd, hetetoktene forsvant(savner dem ikke) og så videre.  Nå løste det ikke alt, men det gir inspirasjon til å fortsette bare jeg her krefter nok til å lage mat. Det var ikke noen selvfølge det siste året før jekselen sprakk mitt av. Ble dårligere og dårligere og det var ikke noe annet å gjøre enn å bare følge med. Kronisk periodontitt er noen skumle greier når det har fått utvikles lenge. Så lenge det ikke gir utslag på bio-markører kan legen ikke gjøre noe.
Nå er det nye muligheter som gjelder! God mat i lange rekker!



 

 

Mer fløte og smør gjør de eldre piggere!

I en svensk avis kan man lese om eldre som får mer smør og fløte i maten. De underviktige har gått opp i vekt og de overvektige har gått ned i vekt.

http://www.vf.se/nyheter/sunne/mer-gradde-och-smor-piggar-upp-de-aldre

Det finns mye ny og god forskning som viser på at naturlige fetter er bra for oss og til og med nødvendig for de vitale funksjonene. Det er karbohydratene, fremforalt de raske som gir oss problemer med vekt og helse. I Sverige går fler og fler over til smør og fløte, og margarinforetakene har blitt nødt til å gjøre reklame for sitt kjemiskt produserte margarin. På skolene i den ene kommunen etter den andre har foreldrene gjort matoppror, der man protesterer mot at barnen blir servert lettmargarin og lettmelk. Foreldrene krever at barnen skal serveres smør og helmelk som er det naturlige.
I Sverige har fetmaepidemien stoppet opp og til og med snudd om!
Legen Andreas Eenfeldt går i sin bok "Matrevolusjonen" så langt at han skriver at den fettsnåle kostråden mangler vitenskaplige stød! Den ene professoren etter den andre sier det samme. De sier det finns ikke noe vitenskapelig stød mellom mettet fett og hjerteinfarkt. Eenfeldt beskriver i sin bok om en lang rad mistak som har gjorts innen vitenskapen og kostråden de siste 40-50 årene. Det har resultert i en explosjon i våre velferdssykdommer. Hvis vi skal redde folkehelsen behøver vi å snu om nå.
Hva skjer i Norge? Myndighetene har den her uken gått ut med nye kostråd. De fortsetter at anbefale lightprodukter, og si at vi skal være forsiktig med smør og fløte. De anbefaler margarin! Hør selv sivilingenjøren Gunnar Lindgren fortelle om hvordan margarin lages: http://www.youtube.com/watch?v=M2mbzMgsFz8

Myndigheteneadvarer oss for å spise kjøtt og vil at vi skal spise mye fisk. Fisk er sundt, men hvor mye tåler vi. Oppdrettslaks, hvor mye tåler vi av det?
De anbefaler lightprodukter, der man har redusert fetthalten, men økt andelen karbohydrater. Det er ikke uvanlig med kjemiskt gjorde søtstoffer. Lightprodukter metter ikke og man blir snart sulten igjen.
Kroppens lagrende hormon er insulinet. Karbohydrater gir høyt blodsukker, som i sin tur gir høyt insulin. Fettforbrenningen stopper opp samtidlig som mer fett lagres. Vi får lett betennelser i kroppen, med mere, med mere. Ernæringsrådet avdarer mot sukker, og det er bra. De har også blitt bevisst problemen med de raske karbohydratene.
Jeg lurer på hvilket vitenskapligt underlag som de norske myndighetene bruker til sin rådgivning. Følger de i det hele tatt med i hva som skjer i verden? Det ser ut som en strid mellom nye og gamle kunnskaper. Det som kommer å seire, er hva som virker for individen. Den nye vitenskapen og fler og fler individer går åt samme hold. For den som er syk er det viktigste hva som fungerer!

http://touch.vg.no/article.php?tab=nyheter&artid=10013801

"Nøkkelråd for et sunt kosthold


Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.

Spis grove kornprodukter hver dag.

La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.

Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.

Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.

Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.

Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten.

Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.

Velg vann som tørstedrikk.

Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet."
 http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/fagnytt/nye_kostr_d_kan_forebygge_livsstilsykdommer_788064
Enten vi er friske eller syke så synes det mer naturlig og riktig at vi skal spise naturlig mat,  i steden for kjemisk prosesset industri mat. Legger vi til kortreist god naturlig ubesprutet mat, får vi dessuten en levende landsbygd. Sirkelen blir sluten!

Hurra for rakryggede journalister.

Vi andre trenger å interessere oss for hva vi stopper i oss.
Når det er mye penger og vinstinteresse i en bransj så får vi se opp.

Jeg leste en debattartikkel i DN og det var en interessant lesning. To forfattere, Mats-Eric Nilsson og Henrik Ennart, har skrevet en bok som heter "Døden i grytan".

De mener at det er tid å beskrive innehold og næring i maten på skoler, sykehus og i eldreomsorgen. Vi vet veldig lite om hva vi får servert på tallerkenen. Hva er det egentlig vi får servert på sykehus og i eldreomsorgen?

Når maten holdes varmt, varmes opp igjen og varmes i mikroovn, så smaker det ikke så bra, men hvordan er det med næringsverdiet? Derfor trenger vi nå en næringsdeklarasjon, skriver de.

"Nylagad mat får det att vattnas i munnen och skapar dofter och synintryck som hjälper kroppens enzymer att effektivt ta upp matens näring. Eftersom bakterietillväxten blir så kortvarig mellan tillagning och måltid är den vanligtvis säker att äta. Dessutom innehåller den mer vitaminer och hälsosamma växtkemikalier än den förproducerade maten, och resterna kan tas tillvara som förr i tiden i stället för att som i dag dömas ut som hälsofarligt riskavfall som endast duger till biogas."

"Av manualen framgår också att tekniken lämpar sig dåligt för enkelomättat och fleromättat fett, som riskerar att härskna. Medan rader av näringsforskare över hela världen efterlyser mer omega-3-fett i maten för att minska risken för hjärtsjukdomar och kanske även hyperaktivitet och demens, inför alltså Sverige på bred front tillagningsmetoder som lämpar sig dåligt för att hantera mat med dessa hälsosamma fettsyror.

Övergången till alltmer centralproducerad storköksmat har gynnat framväxten av stora internationella cateringföretag. Och den ständigt pågående kostnadsjakten tvingar deras underleverantörer att satsa på stora volymer av ett fåtal särskilt snabbväxande råvaror. Dessa lagras, transporteras och processas sedan i många led innan de hamnar i färdigmatsfabriken, som måste använda sig av ett brett sortiment av tillsatser för att slutprodukterna i någon mån ska kunna efterlikna traditionella maträtter."


http://www.dn.se/debatt/fabriksmaten-ett-hot-mot-skolelevers-och-aldres-halsa-1.1150822


Vi trenger å interessere oss mer for maten vår, hvis vi skal holde oss friske.
Det lumske med næringsmangel er at vi ikke kjenner det med en gang. Det er en stille process i kroppen som pågår over tid. Dessverre.

Hadde vi merkt næringsmangel på kroppen raskere hadde det raskt blitt et ramaskrik. Og da hadde vi fått løst problemet tidligere. Nå får vi selv engasjere oss og ta rede på mere om hva vi spiser. Det kostrådgiverne er enige om er at vi skal lage maten med gode råvarer fre grunnen.

For min egen del har jeg vel aldrig vært så interessert av maten som nå, når man leser så mye elende om kosten, maten og vår helse.