I felt the blood go to my feet

Når jeg for et par uker siden hørte Lobo (artistnavn for Kent Lavoie) synge sin sang "I'd Love You To Want Me" på en tysk tv-kanal, kjente jeg igjen låten, men det var mange år siden jeg hørte den.
Det er en interessant tekst, og måten han synger den på og når man ser hvordan kroppsspråket varierer med teksten kan gi en ledetråd på hvorfor han ble så stor i begynnelsen på 70-tallet.

Sangen handler om kjærlighet, sårhet, indre hinder for å gi seg hen i kjærligheten, og noen som tydelig forteller om sin kjærlighet har helt tydelig truffet mange fans. Jeg leste i en intervju med ham at det fremdeles er folk som skriver til ham og som uttrykker glede over den her sangen og en annen sang, "Me And You And A Dog Named Boo".

Det er bra for oss å ta våre følelser på alvor og å snakke om dem. Samtidig kan vi snakke om følelser samtidig som vi trykker ned (isolerer dem). Det som gjør meg enda mer nysgjerrig er når teksten i sangen inneholder fysiologiske sensasjoner. Det vekker liknende sensasjoner hos lytteren og da går det rett forbi våre psykiske forsvar. Nå tenker jeg på setningen, “And when you moved your mouth to speak, I felt the blood go to my feet.” i sangen "I'd Love You To Want Me"
Når jeg hørte sangen for et par uker siden fikk jeg tanken om at han har god kontakt med sin kropp, når han kan skrive en så vakker tekst i en sang.
Han skrev sangen for et band. De likte sangen men ønsket å forandre akkurat den her setningen. Lobo ønsket ikke å forandre teksten, og bestemte seg for å selv synge den. Det gikk veldig bra, og han har fått mye god feedback på den her setningen, fra sine lyttere. Snakke om å være sann mot seg selv!

Han har gjort et tydelig skille mellom seg som artist og som privatperson, og trives med et slik skille, ettersom  han på den måten kan få et rolig privatliv. Han tar selv hånd om sin hage og svømmebasseng, ikke fordi han må, men fordi han selv kan gjøre det. Om igjen får jeg et bilde av en jordnære mann som er sann mot seg selv.

Kontakten med kjærligheten er et grunnleggende behov som vi alle trenger.

Vi er sårbare, og beskytter oss på forskjellige måter.

For den som er skadeskutt kan overlevelsesmåten være å stenge av og snu ryggen til kjærligheten.

Det er ikke alltid det går å komme igjennom det panseret som er beskyttelsen.

For den som har blitt brent av menneskelige relasjoner kan det være viktig å elske et dyr som viser varme og kjærlighet.

"Baby, I'd love you to want me
The way that I want you
The way that it should be
Baby, you'd love me to want you
The way that I want to
If you'd only let it be."

Det var med låten "Me And You And A Dog Named Boo" som det hele begynte. Han ble en stor artist og hadde fremgang i land etter land. Låten "I'd Want You To Want Me" kom ut året etter og det ble også en storselger.

"Me and you and a dog named Boo
Traveling and a living off the land
Me and you and a dog named Boo
How I love being a free man."

 

I intervjuet i My best years. kan du lese hans egen historie fra et langt artistliv.

Jeg velger kjærlighetens veg 2.

Når jeg for over 20 år siden hørte Marianne Williamson snakke om a Course in Miracles i Oprah Winfrey show, ble jeg nysgjerrig å lære mer av hennes tanker. Jeg kjøpte boken "Tillbaka till kärleken" (Return to Love) og det hun skrev var en stor inspirasjon som for meg og er det fremdeles i dag. Av alle de bøker som jeg har lest, er det den her boken som har fått meg å reflektere mest. "A course in miracles" er for meg veldig abstrakt og ikke enkelt å ta inn når jeg sliter med oppmerksomhet og konsentrasjon. Det som gjorde inntrykk i Marianne Williamsons bok hvordan hun taler og hvordan hun inspirerer med å tenke hvordan vi har det psykologisk og eksistensielt.
Hun snakker om gud, men jeg tenker det også er interessant på en veldig jordnær nivå.

Hun snakker om gud og samtidig om den dypere indre kjærligheten som vi har snudd ryggen mot.
Man kan fokusere på to nivåer. Agerer jeg ut fra kjærlighet eller redsel? Hvordan kan jeg være mer kjærlighetsfull mot meg selv og andre?
Det er viktig med å gi likevel som å få. Hva bærer vi på for indre hinder, som kan hindre oss å få kontakt med den kjærlighetsfulle delen i oss?
Kan vi ta inn den varme og kjærlighet som vi får fra andre personer omkring oss?
Gjør vi nok for å skape et mer kjærlighetsfullt samfunn?
Hvordan kan jeg navigere videre for "å være mer kjærlighet" og spre varme for meg selv og andre?
Hva er det for samfunn vi lever i?
Vi lever alle i et sammenheng og jo flere som arbeider med å søke mot indre harmoni og varme desto  varmere blir samfunnet.
Vi lever i et samfunn og vi påvirkes av hvordan verden ser ut, og vi påvirker verden med hva vi velger å gjøre i vårt daglige liv. Med den innsikten blir det ekstra viktig å reflektere over hvordan vi lever våre liv.
Kjærlighet handler om hva som bygger, stimulerer liv og det som hjelper oss å vokse og å blomstre.
Hva kjærlighet ikke er, er destruktive krefter som er nedbrytende for liv, mennesker, dyr og natur.
Marianne snakker de som bare vil ha, som er gjerrige og bare tenker på seg selv og som cancer i samfunnet. I et samfunn der man mest fokuserer på individualisme, hva man kan få, kan samfunnet bli fordummet og faller da sammen fra innsiden.
Man belaster individer for ting som kan være store strukturelle problem i samfunnet, og når vi ikke setter ting i et sammenheng løser vi ikke noen ting.
Hva er egentlig vår natur? Hva er det vi trenger? Hvorfor sliter så mange i dag? Det er det mange som reflekterer over i dag, og det er helt nødvendig!
Barn føler på prestasjonspress, og mange sliter med psyken når de hadde behøvd å føle at de duger som de er.
De voksne sliter også med alt de opplever de skal oppnå. Det er som om mange har glemt at det er kjærlighet og relasjoner som er det viktigste i livet. Når så mange strever med å strekke til, har vi mindre ork til å være der for hverandre og mange blir ensomme og deprimert.. Hva blir vi da for rollemodeller for de barn dom vokser opp i dag?

Jeg snakker iblant med en pensjonert lærer i Tyrkia om hans muslimske tro. Han begynte å lære koranen når han var 5 år. Han sier islam handler om at vi skal åpne våre hjerter, og å hjelpe hverandre og å gi varme. Hvis man skal gjøre noe for verden kan vi for eksempel plante et tre. Treet vokser opp, og gir mat, blir en skygge å hvile i når det er for varmt, gir også arbeide til folk og deres levebrød. Hans tro på Islam handler om et varmt hjerte, og empati for andre. Vi er alle barn etter Adam og Eva sier mange muslimer. Vi er i samme familie. Han er kurder og ønsker ikke det minste bli assosiert med terrorister. Terrorisme er ikke en del av hans tro på gud.
Har hørt mange muslimer som mener at de som radikaliserer muslimer til å bli terrorister, lyver og manipulerer, og de kommer å bli straffet på dommedagen. Også her kan man skille mellom det som er en positiv kraft for liv og det destruktive som bryter ned.

Marianne Williamson er jødinne og arbeider med å bygge opp og stimulere livet og kjærligheten. Jeg ser forskjellige jøder på Twitter som arbeider med å støtte de Palestinere som lever i et helvete på Gaza.
Vi er mange her i Skandinavia som arbeider med seg selv for å åpne våre hjerter, og mot å få en indre fred.
Det er viktig vi finner hverandre over kulturgrensene alle vi som er på samme nivå, og som har valgt hjertets veg. Det her er ikke noe vi klarer alene.
Kanskje noen sier det her er naivt.
Hvis vi tenker oss 30 år frem i tiden og barna spør oss hva vi gjorde i 2015. Hva ønsker vi å kunne si da? Gjorde vi et forsøk? Noen kanskje skammer seg og tenker, "Jeg gjorde ikke noe, fordi de andre gjorde heller ingenting."

Jeg tenker reisen er like viktig som målet. Det her er et livsprosjekt. Vi prøver og snubler, reiser oss på nytt og prøver igjen, og slik fortsetter det. Det kan inspirere barna til også å prøve på kjærlighetens veg. Det er et godt eksempel på evolusjon.

Jording som en mulighet for å finne tilbaks til sin indre balanse.

Jeg har diskutert mye på Twitter en tid, og for noen dager siden kjente det var tid for å flytte fokus fra hodet, og ned til resten av kroppen også.
Det kaller jeg for en form av jording. Jeg brukte flere metoder for det. Først gikk jeg ut i hagen og gjorde ingenting. Men det er vel ikke helt sant. Det var egentlig andre ting som jeg fokuserte på og det var egentlig mye, men pusten kom lengre ned i magen. Jeg har hørte fugler som sang, barn som lekte. Jeg så omkring meg på alt det grønne som har kommet frem den seneste tiden, nye blomster som titter frem, barn som leker, blå himmel, boligområdet jeg bor i. Jeg satte meg på en trapp, men en kopp te. Når teet tok slutt, da bare satt jeg der og bare var. Og der var jeg til jeg begynte fryse. Da var det tid for litt husarbeid i kjøkkenet. Jeg satte på litt musikk, og danset litt, mens jeg ryddet opp. Ja, det går veldig bra. Dansen vekker opp glede, og livsglede. I livsgleden kommer en følelse av sjelsstyrke, selv om jeg ikke er frisk.
I den frie dansen gir man sitt indre å komme til uttrykk. Den musikk man danser til kan variere til dagsformen. Det finns stunder for Sarah Brightman, og det finns stunder for hardrock. Intuitivt søker man seg til det som, ens indre ønsker å gi til utrykk. Den frie dansen kan med andre ord hjelpe oss å være mere oss selv. Hvis vi tørr.
I går kjørte jeg til et hagesenter for å kjøpe blomster til hagen. Blomster for meg betyr liv og skjønnhet. De setter i gang gode assosiasjoner, tanker, følelser, og det er en mulig hjelp å hvile fra andre sider av liver.
Å arbeide med vekster og jord, vekker til liv en roligere livspuls, der alt får ha sin gang og til sin tid.
Når vi opplever at ting står på stedet hvil, kanskje det ikke er sant. Hvis vi hemmer oss selv fra å utvikles kan det bli "stagnert" energi, men om kan tillate oss å være den vi er her og nå kan utviklingen gå sin gang.
Jeg tenker at kampen, prestasjonen, i en del fall kan lede til stagnasjon, og at vi ikke kommer videre med oss selv innerst inne. Det innebærer da at vårt prestasjonssamfunn kan hemme oss selv og vår indre utvikling.
I vegetative termer trenger vi ha en god gjennomstrømning i kroppen for å ha en god helse. Når vi snakker om pust, blodomløp og så videre er det lett å se at vi har det bedre.
Men hva gjør det med oss hvis vi har kjørt fast og våre tanker og følelser holder oss igjen? Det er interessant å følge blogger der folk arbeider med å forenkle livene sine, og gjør seg av med ting som de ikke lengre trenger. Det som jeg ofte leser er at mange føler seg mere avslappet og friere når de har gjort seg fri fra ting de ikke lengre trenger. Når de gjør seg fri fra det gamle/gamle ting de ikke trenger lengre, svarer kroppen/hele mennesket med en ny modus.
Da er det lett å få et bilde at psyke/soma/relasjoner/fysisk miljø henger sammen, og hvis man ønsker å påvirke sitt liv i en ønsket retning er det nødvendig med en bevisstgjøring på alle disse nivåer/områder.
I det fine været tar vi av oss strømper og skor og føler på gressplenen, sanden, asfalten, vannet, og får på den måten kontakten med jorden, som vi er en del av. Kontakten med naturen kan gi oss mye, ikke minst kan vi oppleve en stunds ro. Men da må vi gi oss tid, plass, og rom for at det som skal skje.

Fordeler med et enkelt liv på indre nivå.

Jeg fortsetter å lese blogger om et enklere liv. På bloggen Not buying anything. finner jeg en enkel liste over de fordeler som et enklere liv kan føre med seg.

"Lasting personal changes have to come from a deep desire within rather than from threats from outside forces.

Luckily, there are more carrots than sticks when it comes to living more gently. If your efforts to simplify are paying off you should notice some (or all) of the following:

• you are spending less
• you have more time to do things you want to do
• you experience spontaneous moments of creativity
• you are feeling healthier in mind and body
• your cognitive dissonance, or conflicted thinking about the environment, is dissipating
• you are walking, riding, and taking public transportation more often
• you are enjoying cooking and eating wholesome foods
• you are building a supportive community around you
• you are sleeping more and feel rested
• you have a growing desire to unload even more stuff
• your life is slowing to a livable pace
• people are noticing you are living differently and ask, "Why?"
• you are feeling content, and free from the effects of advertising
• your life feels right and natural, and brings you joy (thanks Poortorichadayatatime)
• you feel more in control
• you are thinking, "life is good", more often
• trees, small animals and children wave and sing as you take your daily stroll through your neighbourhood

Are you feeling that your efforts to simplify are creating the changes in your life that you want?"
 

 Jeg er helt enig i at personlige forandringer som kommer fra en dyp indre ønskning blir mere bestående. Det er ikke nok å ha en teoretisk forståelse av et råd som kommer utenfra. Defor er det så viktigt med de meditativa øyenblikkene! Vi må ha tid for å gå inn i oss selv for å få kontakt med den ferdretning som man innerst inne føler er viktig for en. Når man hele tiden er aktiv, er det lett gjort å gå på autopilot og å fortsette med ting som man tidligere har valgt. På den måten finns det ikke tid og rom for å oppdatere seg selv. Ikke rart mange føler seg slitne og føler på en indre tomhet. Man fyller ikke lengre sitt liv med det som riktigt her og nå.

Videre kan man lese samme bloggere skrive :

"A growing legion of people are turning away from over-the-top consumer lifestyles and the perpetual busyness that one has to enter to support the pursuit of money and materialism. Fed up, stressed out, and in debt, they are raising the white flag and retiring from the rat race.

It is no wonder we feel burnt out on consumerism - it is an unbalanced way to live. It is uncomfortable, and our natural tendency is toward regaining balance. And we are very unbalanced in most industrialized nations.

A recent study by a group of social scientists looking at duel income American middle class families found that most are stressed out from managing overwhelming clutter, and frustrated by a lack of time. "
 

Reklamekampanjen kan være meget forrædiske! Hvor ofte har man ikke lest "Fordi du fortjener det!"  Det er argument som er lett å forføres av.
Hvis man arbeider mye og føler seg sliten er det lett å tenke seg at man vil unne seg det ene etter det andre. Hva man egentlig trenger kan være noe helt annet. Hva er det egentlig man trenger når man har mye å gjøre, stresser mye og er sliten?

Jeg ser det som at sjelen banker på!

I sin egen kraft!

I vårt alt raskere samfunn er det lett gjort å splitte opp sin energi og oppmerksomhet på mange områder, samtidlig. Det leder til stress fordi hjernen ikke er laget for det her. Det leder til at vi mister kontakten med den indre balansen, og vi føler oss mer og mer kraftløse. Når vi mister kontakten med vårt indre, da glemmer vi også hva som får oss å finne hjem til oss selv igjen. Vi trenger å finne stunder der vi sentrerer oss igjen. Hvis vi ikke gjør det, da mister vi oss selv.

Det er i stunderne der vi sentrerer oss, alltså er her og nå, da vi lader opp oss igjen. Det er i vårt eget nærvær vi kan kjenne et øyeblikks ro.
Det er når vi glemmer fortiden og fremtiden, som vi er er og nå, og er i vår kraft!
Det er når vi taler vår sannhet som vi er i vår kraft!

Så enkelt men likevel så vanskeligt. Det er mye som får oss at glemme vårt nærvær. Kanskje er noen redd for å være nær seg selv, fordi det kan komme opp ubekvæme følelser. Når vi prøver å unnvike våre smerter, springe fra oss selv, da følger de etter oss som en skygge. En klok mann sa: problem har flytvest. De kommer alltid opp igjen! Det hjelper ikke å springe fra seg selv og å søke lindring fra utsiden, det materielle, og i andre mennesker. Det begynner med et vaklende håp om å tro at det er muligt og at man kan!

Det er når vi er beredt til å snu om og å begynne å møte oss selv, som livet kan begynne om.

Når jeg var som mest utslått, da følte jeg på min sjelelige styrke, min indre kraft. Det var en stor paradoks til min fysiske tilstand. Kontrasten var enorm. Jeg møtte min sterke sjel, når jeg trengte den som mest. Vi har en sjel, som er vår styrke, hvis vi tørr å møte oss selv. Det finns håp!

Hadde jeg aldrig vært syk og fortsatt var i arbeide, hadde jeg aldri fått møte den her siden av meg selv. Da hadde jeg ikke visst om det. Livet er mye mer enn det som vi ser på overflaten!
Vi er faktisk helt OK!

Med all min kjærlighet, ønsker jeg dere en god helg!