Enkelt liv som livsveg.

For en uke siden reiste vi til Frankrike for å være i solen, spise god mat og bare slappe av. Når man er langtidssyk har man bedre muligheter til rekreasjon i Syden enn om man lever alene og må betale alle regninger selv. Livet er urettferdig! Jeg husker en tid når jeg levde på en deltidslønn for å ha tid til å skrive hovedoppgaven. Det var en personlig slitsom tid. Mine helseproblemer hadde begynt og jeg trengte tid for meg selv. Hva det handlet om det har jeg skrevet om i andre blogginnlegg og det er et tema jeg kommer tilbake til iblant. Ikke i dag. ;)

 

 

 

Nå ble den her uken ikke riktig som jeg hadde tenkt meg. Første dagen etter ankomst hadde jeg migrene. Og følgende dager hadde jeg en virusinfeksjon som tok krefter fra meg. Jeg prøvde likevel på noen småturer for å oppleve St.Tropez, Gassin og Ste. Maxime. Ved den her tiden på året er det roligt der, da høysesongen for turister er over. Vi var en ettermiddag i St. Tropez, nede ved havnen. Det er ikke noen småbåter å se der, ikke som her ved Mjøsa ;)

Det er en annen verden, prisene ved kafeer og restauranter var også det. Vi kjøpte en kopp te og en kopp kaffe, og ikke noe annet. Det kostet 15 EURO!!! Det må ha vært utsikten de tok betalt for. Jeg tror ikke det var te eller kaffe, fordi det får vi MYE mere gode her på Hamar! Men det er ikke var dag man får se jet setternes luksusbåter.

Men det var noe annet som føll meg i smaken, og det var den klesbutikk som dere ser på bildet her over. De solgte klær i økologisk bomull, veldig godt materiale. Kjøpte den kjole som dere ser på bildet her under. Den er helt nydelig å ha på seg. Jeg liker å ha behagelige klær som passer både for mine dårlige og gode dager. Man må ikke gå omkring i pysj på de smertefulle dagene når man har behagelige klær. Jeg føler meg bedre når jeg har klær på meg som jeg assosierer til de bedre dagene. Det er en liten, men for meg, viktig detalj for å føle meg litt bedre selv om det er en dårlig dag. Det er viktig å ha aktiviteter og å skape en miljø som får tanker vekk fra sykdom og smerter, selv om det naturligvis ikke helt går å unnvike. De her tre hele dagene i Frankrike ga tid til mye refleksjoner ettersom jeg måtte hvile mye. Tanker går til det enkle liv, og hva som inngår i et enkelt liv. Hva er et enkelt liv for meg? Bildet her under kan være et bilde på hva enkelt liv kan være.

Kjolen er laget i økologisk bomull, og det kjenns at den er i god kvalitet. For 10 år siden kjøpte jeg et par sommerbukser i økologisk bomull og det er fremdeles fine. Det var i Ste. Maxime. Jeg tenker det fins mange fordeler med økologisk bomull. Et godt eksempel er arbeidsmiljøet for de som produserer bomull, og de som er med i fremstillingsprosessen til ferdige klær.  Man kan også lure på om de kjemisk fremstilte klærne gjør med vår egen helse over tid. Forskerne snakker jo om den usikkerhet vi har om kjemikalie cocktailen som vi alle kommer i berøring med.

Når vi var i Tyrkia senest gikk vi forbi en klesbutikk der de solgte økologiske klær. Jeg undrer om de har kommet lengre i det å tenke økologisk i Syd-Europa enn hva har her i nord? Nå bor jeg ikke i en storby. Det er kanskje slike klesbutikker i Oslo, Bergen og Trondheim?

 

 

 

Vesken i mønstret tøy er mitt nye handlenett, i stedet for plastposer, når jeg går og handler. Jeg finner ikke mitt gamle, og har begynt å tro at jeg har glemt det i en butikk når jeg har handlet. Det er dessverre slikt at det jeg ikke lengre ser, forsvinner fra tankeverden her og nå. Det er en av mine vansker, men det får ikke bli et hinder. Livet skjer uansett, og det gjelder å følge med så godt en kan.

 

Jeg må vel si at te er min passjon, og det er en selvfølge å ta med det i det enkle livet. Nå ble det litt luksus med Kusmite. Noen investerer i vin, og jeg i te. Nå nyter jeg et te som smaker viol. Himmelsk godt!

 

Når vi reiste hjem var det tid for Tax Free shopping på flyplassen i Nice. Der finnes det en butikk som bare selger hudpleieprodukter. Det er hyggelig med hverdags luksus og det synes familie og venner også. Det her er et godt tilfelle å kjøpe gaver til flere. Nå skal jeg tenke over hvem som skal ha hva. ;) Noen må vente til jul, og jeg sier ikke noe mer om det. ;)

Nå er det for meg også energiøkonomisering å passe på å kjøpe gaver til flere ved samme anledning.

Når jeg for noen tid skrev ukes logg til NAV, ble det veldig tydelig hvor mye jeg kalkulerer hvordan jeg skal økonomisere mine krefter. Det har blitt en vane.

 

 

Det finns så mange fristelser i Frankrike. Jeg testet en ny strategi, og spurte meg selv om den varen var forenlig med mitt enklere liv (simple living). Kjolen var det. Teen var det også. Men det var ikke de bokser med økologiske urter. Når jeg allerede har hva jeg trenger i skapet der hjemme, og mer enn det, blir det vanskelig å forene det med et enkelt liv. Det spiller ingen rolle hvor fine boksene var (og det var de virkelig!) Det finns så mye andre fristelser der, keramikk, duker, olivenoljer, annen pynt til hjemmet, men når man er 50 år da har man hva man trenger. Kjøper man noe nytt og fresht, hva må vi da ta vekk? Metallboksene med urter var meget vakre! Det var lett å tenke hvor fint det skulle være hjemme i kjøkkenet. Hvor ofte er det en "følelse" man kjøper, når man kjøper noe til hjemmet? Finnes det en annen metode å skape den følelse i hjemmet med de ting man allerede har? Det er tanker som jeg har hatt omgang med flere ganger den siste uken. Hvor mye tror vi at gresset er grønnere på andre siden, og strever med "forbedringer", når vi like så godt kunne slappe av hjemme og å bare ta vare på det som vi allerede har. Det er et spennende eksperiment som kan gi mange aha-opplevelser, og det er en god veg til å bli fornøyd med det man allerede har. Hvis vi bare fokuserer på "forbedringer" er vi hele tiden på sprang etter mere. Man blir ikke ferdig før enn man bestemmer seg for nå får det vare bra. Like så blir det på de personlig utviklingsprosjektene når man hele tiden søker seg til å bli bedre. Man blir ikke ferdig, ikke fornøyd med seg selv.

Det er først da man programmerer sin hjerne, altså bestemmer seg for at nok er nok, som man landa!

Derfor kan vi drite i alle ukeblad, og begrense personlig utviklingslitteratur. Jeg sier begrense fordi mange har glede av de her bøkene, også jeg. Tyngdpunktene for den reisen må være jeg og her står jeg, i stedet for å kopiere en modell og prøve å tilpasse seg den. Da går man seg vill.

 

 

Det ble ikke som vi tenkte oss i forrige uken. Det er en skuffelse. Jeg merker samtidlig at jeg paralellt gleder meg over til de små lyspunktene på reisen. Det er da jeg ser at jeg har lavere forventninger av livet enn hva jeg en gang hadde. Nå er det viktig å leve på de her minnene fra sommeren som en boost for å ta seg gjennom den mørke vinteren. Det tror jeg behøves på de mørkeste og kaldeste dagene. Det kan være godt å bli minnet på at det her går over. Våren kommer igjen. Vi skal bare ha litt jul først, om en stund. Nå er det høst!

 

Og, ja. Det hjelper å ta D-vitaminer. Takk og pris!

D-vitamin-boomen

På Aftenposten Innsikt er det en interessant artikkel om D-vitaminer og vår helse og den er skrevet av JOHAN MOAN og ASTA JUZENIENE, Oslo universitetssykehus, Fysisk institutt.

Professor Johan Moan forsker på D-vitaminer og forteller om mye nye spennende kunnskaper om D-vitaminer. viktige for mange funksjoner i kroppen.
Den begynner:

"Nye vitenskapelige funn.

Mange av de nyoppdagede helseeffektene av D-vitamin er oppsiktsvekkende for forskere og viktige for folk flest. I tillegg viser det seg at mange nordmenn og -kvinner har for lite D-vitamin i blodet. Tidligere trodde man at D-vitaminet bare hadde én misjon, nemlig å styrke beinbygningen. Vitaminet forhindret rakitt hos nyfødte og reduserte risikoen for beinskjørhet hos eldre.

Nå vet vi at D-vitaminet har virkning på mange andre sykdommer: hjerte- og karsykdommer, diabetes, leddgikt, MS og flere sykdommer knyttet til nervesystemet. På grunn av alt dette nye, skrives det vitenskapelige artikler i økende tempo. Selv for meg som jobber daglig med D-vitaminforskning, er det vanskelig å følge med. Jeg skal likevel prøve å informere om noen av de nyeste vitenskapelige funn på området."

Du kan lese videre her.

Jeg har flere ganger blogget om D-vitaminer og helse og de blogginnleggene finner du her. Jeg har selv merket en mye bedre livskvalitet etter jeg begynte å ta D-vitamin tilskudd større delen av året. Jeg lurer nå på hvor mange år som jeg har hatt lav D-vitaminnivå i kroppen, ikke minst på vinteren.  Jeg følger forskningen på D-vitaminer og hvordan kropp og sjel påvirkes når det er mangler i kroppen.

Du finner mine tidligere blogginnlegg om D-vitaminer her. Næringsmangler er en stress for kropp og sjel og de påvirker vår helse mer enn hva mange oss tenker over i hverdagen.
Vi må være bevisst om både ytre og indre stress når vi tar vare på oss selv. Det er mange faktorer som spiller inn og det er en god grunn til å følge flere parallelle linjer for å styrke vår helse.

Livet forandres og det er bare å følge med.

Når jeg var hos frisøren igår, og hadde jeg en interessant samtale. De senere 1-2 årene har håret mitt forandret seg fra rett hår til litt krøller. Det løfter seg fra hårbunnen, fra å tidligere hatt et hår som la seg helt platt. Det har forundret meg meget at håret på en måte har løft seg, i samme periode når jeg har vært skikkelig dårlig på grunn av den kroniske periodontitten. Det litt over siste året før jekselen knektes og sannheten kom frem i lyset, følte jeg at immunforsvaret ikke var på topp. Man får for eksempel ikke helvetes ild når man er full av vitalitet.
Hun som klipte meg hadde  vært med om det samme når hun selv var veldig syk. Helt plutselig hadde hun krøller i håret! Hun hadde hatt mange kunder som hadde vært med om det samme. Hun hadde forsøkt lese seg til en forklaring og sa det kunne være at hormonebalansen hadde forandret seg i sykdomsprocessen. 
Når jeg fortalte henne om at jeg i mange år hadde hatt en kronisk periodontitt og at det ikke gitt utslag på noen utredning, syntes hun det hørtes skremmende ut. Tidligere syntes jeg det var fortvilt å være så syk, uten mulighet til å få behandling i helsevesenet. (Før å få en behandling må legen vite hva som er feil. Nå må jeg gi henne rett! Det er skummelt at en kronisk peridontitt kan få utvikle seg i mange år (over 20 år.) og fra en innflammasjon i tannrota, har den fløttet seg opp i kjevebeinet. Bakteriene har fulgt med i blodbanen, og derfor kunnet sette spor i hele kroppen! Kan det være derfor jeg har et høyt kolesterol? Jeg vit ikke!

Iblant er jeg trøtt på å repetere meg selv gang på gang i de sosiale mediene. Samtidligt er det så alvorligt at det er min skyldighet til fellesskapet å informere slik at flere får opp øynene for at man kan være syk, selv om utredningen ikke viser noe. Det her er noe som kan skje hvem som helst! Vi har ikke kontroll over alt som skjer oss i livet.

Det er mange budskap idag om at vi skal ta ansvar for vår helse, og det høres fornuftig ut, så lenge det ikke likestilles med at man på den måten kan helgardere seg for sykdom og ulykker. Hvis man tror det er man ikke forberedd på livets realiteter. Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det, leser jeg ofte. Innen visse rammer så kan jeg være enig, men det kan også brukes som et argument for å ikke behøve å tenke på de som sliter vondt. Alle kan ha nytte av å lære seg å mestre ulike situasjoner i livet, men det løser ikke alt. Vi kan ikke mestre bort livets realiteter! Det er lov å reagere på livet! Man kan tenke på flere linjer samtidligt. Når jeg leser om personer som har vært med om mange traumer i mange år, lærer seg å forandre sine tanker og atferd, men ikke å fokusere på sitt lidende, da undrer jeg meg. Hvordan kom vi hit? Hvordan ble det så her?
Tørr man egentlig å møte personer med traumer og vonde erfaringer? Eller er det slik at det ikke finns nok tid og rom for det?

Hvis man på en arbeidsplass fokuserer på stressmestring og ikke hvordan du har det, kan det i verste fall lede til en ansvarsfraskrivelse fra en arbeidsmiljø som kanskje ikke er så heldig for de ansatte.

Hvis vi ikke tar oss tid til å se nyanserne i det her, er jeg redd vi får et kallt samfunn.

Det snakkes mye om sykdomsvinster i samband med sykdom, og det kan være folk som opplever det slik. Men det blir for enkelt å generalisere det til de fleste langtidssyke. Kan nok være godt å komme fra jobben iblant når man blir syk i kortere perioder, hvis en har et tungt jobb med mye stress.

Når jeg ser på min egen tid med sykdom over lang tid får jeg mye vanskeligere med å se den vinsten. Jeg fylles i stedet med en stor sorg! Det her var ikke noe jeg har valgt for noen vinnings skyld! Jeg hadde helt andre drømmer om min fremtid og mitt liv. Jeg satset flere år og penger i min utdannelse til psykolog, og hadde planer om videreutdanning. Som psykolog har man mange forskjellige muligheter til var man kan arbeide, og det er frihet for meg.

Man blir tildelt ting i livet, og en del ting kunne man gjerne avstå fra, hadde det bare gått. Jeg har i mange år år satset mye tid og penger for å komme ut ur sykdom til frisk. Men her har jeg også blitt klar over at vi ikke har kontroll over alt i livet. Det var en tilfellighet at min jeksel knektes i høst og at jeg på den måten fikk vite at jeg hatt en kronisk tannrotsbetennelse i mange år. Den hadde jeg virkelig ikke ønsket meg, men den fikk jeg likevel.
Det var heller ikke mitt valg å være kronisk syk, og å gå miste om alle år med alt hva livet kan gi en når en er frisk.
Det var heller ikke mitt valg å bli vitne til en barnekidnapping, da jeg forstod at det her var alvorlig allerede der og da. Jenta ble etterpå myrdet etter dager med grov vold og ingen mat og drykk. Jeg valgte faen ikke heller at vi alle måtte vente i 15 år til den skyldige ble tatt. Det var noe som slapp taket i meg når Helens myrder ble dømt i rettegangen, og det var nok slik at utryggheten satt i hele tiden, selv om årene gikk.
Jeg valgte heller ikke å slå i hodet på arbeidet, da jeg hadde et "minne" av det i flere år til jeg kom til min osteopat som løste opp det som kunne løses opp. Hun kjente en sterk kompresjon i de øverste nakkeknoklene, og bare det i seg selv kunne gi mange forskjellige symptomer.
Ja og så var det matintoleransen, som avslørte seg når jeg kuttet ut sukker og hvitt mel. Det viste seg at min feber forsvant og urolige tarmer roet seg når jeg ikke lengre spiste godterier, is, kaker, brus, rundstykker, pasta, pizza, pajer, piroger etc, etc, etc. Når jeg skjønte at jeg ble sykere av det her tok jeg konsekvensene av det.
Jeg har også levt parasympatiskt, meditativt og så videre, og jeg tror mine livsstilsvalg har hatt betydning. Det er ikke slik at jeg ble frisk, men at jeg nok kunne vært enda sykere hvis jeg ikke tilpasset min livsstil til mitt helsetilstand. Vi kan ikke helgardere oss fra livet!

Jeg tar meg også tid til å tenke over hva som kan være det smarteste valget for min helse idag. Hvis jeg ser tilbaks har jeg vært med om kronisk stress i mange år (over 20 år). Da tenker jeg ikke bare på psykisk stress, og psykiske traumer. Jeg tenker også på et immunforsvar i stor aktivitet i mange år, som det blir ved en kronisk bakterieinnflammasjon. Det er også stress. En kronisk kompresjon mellom nakkeknokler må man også se som en kronisk stress. Det blir det samme med matintoleransen og et blodsukker som svinger altfor mye. D-vitamin mangel er også et stresstilstand. For hver eneste ting som blir løst føler jeg en stor lettelse, ikke minst fysiskt!

Hva jeg aller minst trenger nå er mer stress. Hvis jeg skal bli bedre må jeg fokusere på å leve parasympatiskt og å søke meg mot meditasjon. Jeg har lest en del om de skader som kan skje i kroppen ved kronisk stress og det er ikke lite. Det påvirker psyken og fysikken, alle organ i kroppen ned til cellnivå. Da må man undres over om det går å bli helt frisk? Fokus må bli her og nå og ha det så bra som det går. Hvis stress kan skade kroppen ned til cellnivå, kanskje man tenke at mye meditasjon kan kan gjøre det samme fast omvendt. Jeg har noen ganger når fått spørsmålet om jeg tror at man via psykologiske teknikker kan påvirke fysikken. Ja, det tenker jeg og det er ikke noe rart i det.
Jeg tenker også at vi kan gjøre mye her for å få det bedre med oss selv og hverandre. Hva beroliger? Hva stimulerer? Hva gleder? Hva er meningsfullt? Hva styrker og hva svekker?
Hvordan er klimatet? Naturen? Miljøet? Arbeidsmiljøet? Familjen? Gruppen? Individen?
Hvem ser? Hvem hører? Hva er fokus? Det er mye som påvirker vår velvære og vår helse? Jo mere vi tenker over det, desto mere bevisste blir vi.
De menneskelige møtene har stor betydning og det må vi ikke glemme når vi arbeider med menneskers helse.

Men om jeg tror at man via stressmestringsteknikker og andre psykologiske metoder kan være den eneste løsningen for sekkediagnosen ME, så er mitt svar et tvekløst NEI. Det er heller ikke den eneste metoden for å aktivere kroppens friskprosesser. Det blir for naivt for min del.
Hvis bevisstheten og psyken har kraft til å styre hele vår helse, kropp og sjel, trengte leger ikke bekymre seg over bakterier som er resistente mot antibiotika. Myndighetene hadde ikke lagt tid på hjemmesiden Er det farlig på internet for å lære oss om kjemiske stoffer i vår nærmiljø som vi må passe oss for. Det finns også en grunn til at kostdoktorn.se er en av Sveriges største helseblogger. Selv om psyke-soma er =1 er det fremdeles mange faktorer å holde orden på. Jeg håper at oppdagelsen av vi med hjelp av tanker og valg av aktivitet kan påvirke vår helse blir en sovepute for å ikke ta tak i de miljøproblemer som vi står i idag. Det er viktig at vi tenker på dem som kommer etter oss og som skal leve med de konsekvenser av de valg vi gjør idag.

Foruten de psykiske mestringsmetodene som jeg bruker i praksis, må jeg komplettere med mat og drykk som styrker kroppen, og ikke aktiverer inflammsjonsprosesser. Jeg må også se til å få nok sol og vitaminer. Blodsukkeret må være så stabilt det går. Jeg må bevege meg samtidlig som jeg ikke overbelaster meg. Det er sunt! Jeg må sove godt om natten og dt gjør jeg nå etter jeg har begynt med CPAP på natten for å ikke ha pustestopp når jeg sover. (Det har naturligvis også vært en stress for hjernen) Man kan gå turer samtidlig som man driver med mindfullness, og det er en god studie i velvære. Og det er så viktig å føle seg vel, og å bli vant ved den følelsen. Jo mer vi arbeider med å føle oss vel her og nå, desto mer blir det en vane. Det er kanskje ikke noe man har vært vant ved når man er syk siden mange år. Det er en viktig vane som vi må ta alvorlig!

Jeg merker at leger blir stille etter å ha snakket med meg en stund, og det tar jeg som positivt. Det er det som er mitt mål. Hvis man kan stimulere leger til å tenke i andre baner så er det mye å vinne på det. Jeg er et levende eksempel på mye, ikke minst at man kan være meget syk, selv om det ikke går å se det i de prøver vi har idag. Jeg kan ta et eksempel  en lege jeg snakket med for et par uker siden. Vi snakket om at jeg trengte å trene. Jeg spurte om han trodde det hadde hjulpet med gradert trening for å bli frisk fra min kroniske periodontitt (hehe). Det trodde han ikke nei. Da spurte han man om ikke infeksjonsprøvene hadde markert infeksjon. Han fikk en fundersam blikk når jeg sa at det ikke hadde synts på prøvene.

Alle i ME sekken er ikke støpte i samme form, like lite som de med depresjoner, eller hjertesyke, eller kreft. Derfor ble jeg forundret da jeg nylig hadde en diskusjon med en lege på Twitter. Han så ikke noen vinst med å skille opp pasientene i ME sekken. Min tanke er at behandlingsmessig er mye å vinne på det, da vi er veldig forskjellige.
For meg som psykolog er det en selvfølge å se individen, historie, livssituasjon, symptomer, diagnose, helsesituasjon og så videre. Derfor blir det merkelig om det samme ikke skulle gjelde ME sekken. Jeg undrer meg over hvorfor noen har vanskelig å forstå hvorfor de ME syke og deres pårørende har synspunkter på det. Det er det minste å forvente at leger og psykologer skiller ut hvem som skal behandles med gradert trening og hvem som ikke tåler det.

Når man setter ME diagnosen har man utelukket andre sykdommer, men er det mulig å være så sikker på de tester vi har idag. Utredningen viste ikke noen annen sykdom på meg, mer en at symptomene tydde på ME. Det er en del som mener cbt/gradert trening er en bra behandling på ME diagnosen. Betyr det da at jeg skulle blitt behandlet med cbt i kombinasjon med gradert trening og blitt vegledd til å ikke lytte for mye på symptomene? Hvis behandlingen ikke viste noen effekt på meg, var det da jeg som var rigid og vanskelig for å forandre tankemønster? Hvis jeg da hadde protestert og sagt at den her behandlingen ikke fungerer for meg og at jeg i stedet måtte aktivitetstilpasse. Hadde det vært det samme som sykeliggjøring og somatisering? Hvis jeg hadde protestert mot flere behandlere som var sikre på sin sak, hva hadde jeg da fått for diagnose?

Nå har det ikke vært så ille for meg. Jeg har hatt behandlere med lang erfaring og som har sett mye i hele sitt yrkesliv. Men noen kommentarer på Twitter setter igang mange tanker i mitt hode...

Det er for meg med kunnskaper og livserfarenhet en selvfølge å føle samfunnsansvar og å bidra til felleskapet med det jeg har. Fellesskapet er vi alle og vi deler livet her på jorden.

Den 28/6-2011 skrev jeg bloggen Hva er det som gjør at folk tar det som en selvfølge at vi og andre skal være arbeidsføre hele livet? Da skrev jeg blant annet:

"Livet er ikke en selvfølge! Jeg føler takknæmlighet for at jeg lever, og at jeg har de støttespillere jeg har både privat, min lege og NAV. Jeg tar ikke noe for gitt. Livet har slått til tilstrekkelig mye for at jeg skal se det. VI trenger å stoppe opp iblant å se hva vi faktisk har! I morgen kan alt være forandret!"
 

 En måned senere skjedde katastrofen i Oslo og på Utøya!
Ta vare på dere selv og hverandre!
Vi behøvs!

Hvordan er helseopplysningene i Norge, og hvordan er det med kvalitetssikringen på de kroniske lidelsene?

Det er ikke sjelden som man diskuterer statistikk på langtidssykemeldinger og uføretrygd i de sosiale mediene. Man synes at det er kostnader som man ønsker å få ned, samtidlig som man bruker ordene at alle skal få være med i felleskapet, og alle som kan skal bidra. I de samme diskusjonene lyser folkehelse og kvalitet på helsevesenet som en reproduksjon av arbeidskraft.
Så lenge som man ikke ser på de her sammenhengene, kommer man ikke å løse problemene. Man får flere uføretrygdede eller fler som er utenfor systemet, der privat personer må tråkke til med penger og pleie av sine familiemedlemmer og eller slektinger. Vi behøver bare å fulge med på hva som skjer i Sverige, i deres "alle skal være med i fellesskapet og å bidra" politikk. Hvor mange i Norge tenker idag over at sykdom kan være begynnelsen på en fattigdomsspiral?
Hvis man velger å fokusere på "symptomet" langttidssykemelding og uføretrygd, kommer man å få mere av det som man ikke vil ha. For å forbedre folkehelsa, må man gi tid til å studere hva som gjør folk syke. Hva skal til for å løse det her, og hvordan kan vi forbedre det offentlige helsevesenet?

Vi sitter ikke på alle svarene. Det er ikke alt som vi kan behandle, men hvordan kan vi gå videre? Da blir det for meg interessant å tenke over hvordan man gjør for å reprodusere abeidskraft i de kulturer der man ikke har et like godt offentlig trygghetsnett som her i Norge.

Når jeg er i Tyrkia og jeg treffer mine tyrkiske venner, får jeg gang på gang høre at deres leger har skrivet ut recept på medisiner, samtidligt som de har fått beskjed om hvilke vitaminer og mineraler de skal ta, når de er syke. Så sent som i forrige uken snakket jeg med en pensjonert lærer, som sa at det var en selvfølge at legen informerer om den næring som trengs ved forskjellige sykdommer. De tyrkiske myndighetene har informert om at man skal skylle av frukt og grønnt veldig nøye, på grunn av besprutningsmidler. De har grenseverdier på hvor mye kjemiske midler som får lov til å brukes, men at de ikke har en sjanse til å kontrollere alle småprodusenter. Derfor går de ut med den her folkeopplysningen i Tyrkisk TV.
De norske myndighetene har siden http://www.erdetfarlig.no/. Jeg lurer på hvor mange nordmenn som er bevisst på den siden. De norske myndighetene og vitenskapsmennene  informerer om at vi har mye kjemiske stoffer overalt idag. De bekymrer seg for coctail effekten. Vi vet for lite om hva som skjer i våre med psyke og soma som konsekvens av det her. Jeg mener det ikke er nok med den her hjemme siden. Det her må det informeres om regelmessig slik at det fastner i folkets bevissthet.
For oss som har studert sosiologi, har blitt opplært til å se at det finns klassforskjeller når vi kommer til kunnskaper og bevissthet om hvordan vi påvirker vår helse. Samtidlig har vitenskapsmenn og helsemyndigheter gjort mange mistak ved helseopplysning. Det innebærer at folk med høyskole respektive universitetsutdannede har måttet forholde seg til  feil helseråd.

Et meget godt eksempel på det er den svenske legen Annika Dahlqvist som ble frisk og slank etter at hun begynte å spise mye mindre karbohydrater, og betydelig mere naturlige fetter. Hun hadde tidligere vært plaget av irritert tarm, ledd og muskelsmerter i tilegg til utmattningsdepresjon. Når hun tidligere hadde fulgt med på myndighetenes kostråd hadde hun bare blitt sykere og sykere. Den svenske legen Andreas Eenfeldt er i Sverige en populær lege som blogger om kost og helse. Han har også gitt ut boken "Matrevolusjonen". Både han og den norske legen Sofie Hexeberg har skrevet om de betydelig helseforbedringer deres pasienter har hatt etter kostomleggning. Jeg har ved flere anledning lest at svenskene ikke lengre blir tyngre og tyngre, men istedet har begynnt å gå ned i vekt. Skulle være interessant å se den her statistikken. Svenskene velger nå oftere å spise smør og å drikke helmelk. Det har resultert i at margarinindustrien har begynnt med tv reklame for å selge sitt margarin. Den reklamen kan man også  se på norsk tv.
Annika har fortalt om at mange helsebevisste, ikke minst kvinner, har tatt sitt ansvar for sin helse, og fulgt myndighetenes kostråd, og dermed blitt syke.

Mine tyrkiske venner i Tyrkia, viser gang på gang, hvor mye de vet om hvordan forskjellig mat, urter og annet påvirker helsaen. Nå snakker jeg ikke om alternativt interesserte tyrkere, men vanlige tyrker med forskjellige typer arbeide. Det blir en stor kontrast mot hvordan det er i Skandinavien. I boken "Matrevolusjonen" forteller dr. Andreas Eenfeldt om at man på legeutdannelsen i Sverige kun har en 2 ukers kurs i mat og ernæring! Kanskje tid for å se over legeutdannelsen slik at den kan fulge med i utviklingen? Hvor mange leger, psykologer og sykepleiere har kunnskaper om den forskning i utlandet som viser på inflammasjons fremmende mat, og mat som motvirker innflammasjoner?
Det er lett å si at folk skal ta ansvar for sin helse når ikke fagfolk har tid til å oppdatere seg?
Det symptomebildet blir diffus for helsepersonell, da plasseres pasienten ofte i funksjonelle lidelser boksen. Det betyr at man mener pasienten har en psykisk lidelse, og som derfor skal anbefales gradert trening og kognitiv terapi. Det mener man er en helhetlig syn på mennesket. Psykisk stress gir fysiske symptomer. Hvis man ønsker å arbeide med stressforskning er det veldig bra. Det trengs, og det er mange som har nytte av slike behandlingsformer.

Samtidlig undrer jeg over om de samme forskerne har hørt tales om de somatopsykiske effektene av for eksempel hvordan maten påvirker kroppen. Det kommer mer og mer forskning om hvordan mat påvirker helsaen. Det finns for eksempel fler og fler studier som viser hvordan D-vitamin påvirker vår helse, og slår av og på gener. Mangel på D-vitaminer kan gi mange forskjellige sykdommer, ikke bare osteoporose. Det kan også lede til depresjoner, diabetes, hjerte-kar sykdommer, autoimmune sykdommer, hormonelle sykdommer, innflammatoriske sykdommer og forskjellige krefttyper. Det burde være en billig, men samtidligt en effektiv løsning å ta en blodprøve på syke mennesker for å se om de har mangel D-vitamin. Alt som styrker allmenntilstanden hos individen, styrker folkehelsaen på sikt. Hvis man ikke samtidlig tenker over de psyko somatiske reaksjonen i tilegg til de somato-psykiske, da mener jeg man ikke har en helhetssyn verdt navnet.

For ca 15 år siden arbeidet jeg periodevis sammen med en pensjonert psykiater. Hun hadde i yngre år også arbeidet som distriktslege. Hun fortalte engasjert om en studiereise hun hadde gjort sammen med andre leger til Kina. Der fikk hun lære seg at kinesene har sykehus med spesialisering på tradisjonell kinesisk medisin parallellt med den medisinske sykehus likt de sykehus vi har i vest. De hadde ikke de offentlige trygghetssystem som vi har, men det var samtidlig viktig å ha folk i arbeide.

Det var grunnen til at man kombinerte det beste fra 2 helt ulike tradisjoner, som kunde komplettere hverandre.
Nå mener jeg ikke at vi skal ha kinesisk medisin her. Det som er interessant er tanken om helsevesen som reproduksjon av arbeidskraft, på en praktisk nivå!

En annen dame jeg snakket med for en del år siden er en kinesisk dame som hadde butikk i nærheten av der jeg bodde. Jeg gikk ofte inn og snakket med henne, om den kinesiske måten å tenke på. Jeg var veldig fortjust i et rosete som hun solgte. Hun fortalte om studenter som likte samme te veldig godt, og derfor ofte var inne og handlet av henne. Hun sa at man ikke bare skal fokusere på en sak, selv om man likte det veldig godt. Det var viktig å tenke på yin og yang for å en balanse i kropp og sjel. Det svenske ordet "lagom" var et bra eksempel på balansen mellom yin og yang, ettersom det gikk ut på at man ikke skal overdrive i noen retning.

Helsevesenet i det tidligere Sovjetunionen kan også være interessant å lære mere om. Det skjer mye interessant forskning i det store landet i øst, men hvor mye vet vi om dem? En dame som for over 20 år siden bodde i Sibir, fortalte om at myndighetene, når hun bodde der, informerte om at sukker har mange skadelige effekter på kroppen, og de hadde nøye informert hvilke sykdommer som kunne bli resultatet. Det var allerede da mye mer enn overvekt og diabetes. Soppinfeksjoner trivdes for eksempel i en miljø der det var mye sukkerspising.
Idag vet vi i vest mye mere om sukker og inflammasjonsprosesser, svekket immunforsvar også videre. Kan anbefale dr Robert Lustig sin forelesning "The bitter truth" på You Tube. Det er alvorlige ting som han har å fortelle om.
Professor Charlotte Albertson-Erlanson er en dame som skriver bøker og underviser ofte på svensk tv4, om hvordan mat påvirker vår helse. Hun sier at den industrielle moderne raffinerte mat som vi har idag gir oss mange typer av sykdommer som vi har idag. Det leder både til psykiske og fysiske lidelser. Mat er i følge henne signalsubstanser og informasjon til hjernen.

Det betyr, for meg, at her må legene mye mer på banen, enn hva de er idag. Det holder ikke at det så altfor ofte er legemiddelsindustrien som gir utdannelse til legene. Hvem gransker legemiddelsindustrien? Man må ikke glemme at legemiddelsindustrien er vinstdrevne  foretak, og dermed ikke har råd med velgjørenhet. Hvis vi ikke tar tak i et folkehelseproblem, kommer legene få fullt opp med brannslokking, men hva skjer epi-genetiskt?

Når det gamle bondesamfunnet  ble forandret til industrisamfunnet, møtte vi nye utfordringer. Kirken mistet sin makt og vitenskapen ble den nye "kirken". Nå skulle man gå til legen og få utskrevet medisin. Legene hadde vitenskapens auktoritet, og avviste den gamle folkemedisinen som folk hadde hatt bruk for i generasjoner. Det er ikke alle i de eldre generasjonene som skrev ned sine kunnskaper om urter og mat. Først nå er forskningen på banen og forteller om matens effekt på kropp og sjel.

Min farmors farmor var veldig godt innsatt i urtekunnskap. Hun hjalp veldig mange som på 1800- tallet bad om hennes hjelp. Så sent som på 1980-tallet fanns det folk som var i livet, som fått hjelp av henne når de var barn. Min faster fortalte meg om det. Min farmor visste også en del, som hun må ha lært seg av sin farmor. Det er ikke skrevet ned på papir. Min faster fortalte en gang om når hun var barn, at hun og søsknene lekte der hjemme. Foreldrene var ikke hjemme akkurat da min farbror hadde stått ved vedkomfyren, der det stod en stor kjele med klær i kokhett lut. Min farbror hadde tatt tak i den store sleven som var i, tok den av den varme kjelen og fikk det varme lutvannet over seg. Min faster beskrev hvordan hun hadde tatt ut sin bror på gårdplassen, til brønnen, der hun pumpet opp vann for å kjøle ned brannskaden så godt det var mulig. Når deres foreldrer kom hjem, tok moren hånd om brannskaden. Hun hadde gjort et omslag med hjelp av en hinne fra en slaktet gris. Hva det var for hinne skrev jeg aldri ned, og nå er det for sent til å spørre noen.

Jeg tenker at helsemyndighetene har gjort mange mistak i mange år, samtidlig som akutt og intensiv behandling har utviklets på en helt fantastisk måte.

Når jeg i de sosiale mediene gang på gang leser om "Vil du ta ansvar for din helse? og liknende ting samtidlig som man ensidig forteller om stressmestring og liknende ting, tenker jeg at det her blir bare overfladiskt og dumt!

Jeg er psykolog og har også utdannelse i vegeto-terapi. Stress forskning og kroppslige funksjoner om stress systemet og fred og ro systemet, er noe jeg selv har informert om i noen år før jeg hørte om Ligtning prosess. Det er interessant, men man må huske på at det er bare en av mange faktorer, som påvirker det fininnstilte kaos system som kroppen, og ikke minst, mennesket er.

Det er kjempeflott når folk får hjelp av stressmestringsteknikker. MEN det blir store etiske og veldig uvitenskapeligt når man underkjenner en somatisk diagnose, kupper den til psyko-somatikken, og utvanner diagnosen med å mest fokusere på "symptomet" utmattelse. Hvordan er det da med den vitenskaplige metoden? Hvordan er det med avgrensningen til å ha så få variabler som mulig? Hva er den for differentialdiagnostikk? Man gjør ME til en sekkediagnose, og arbeider med teorien stress, kognitiv terapi, gradert trening og LP. Er det noe jeg lærte av de psykologer, spesialister i kognitiv atferdsterapi, som jeg har samarbeidet med, så er det at diagnose og symptomebild er veldig viktig for å bestemme hvilken behandling som pasienten skulle få. De er mer nøye med diagnosen enn hva vi som har utdannelse i psykodynamisk teori og metode er. Er det noe de definigt ikke skulle gjøre så er det å føre sammen "epler og pærer, katter og kaniner"!!!

I mitt arbeide som psykolog har jeg aldri i behandlingssituasjonen hatt noen som helst problemer med å få pasientene/klientene til å se at psyke og soma hører sammen, og heller ikke deres fastleger! Tvertimot så ble de veldig interessert i hva jeg hadde å lære ut. Hvis psykosomatikken har problemer med å kommunisere med de ME syke som blir dårligere av gradert trening, så er det psykosomatikken sitt eget problem!
Vi andre holder oss til det fremragende arbeide som Sidsel Kreyberg har lagt ned for å kartlegge ME diagnosen i flere år! Hun gjør forskjell på ME og CFS. CFS tilsvarer den svenske diagnosen Utmattningssyndrom, som er en konsekvens av psykisk stress. Jeg har aldri lest noen artikkel i de sosiale mediene der psyko-somatikken rydder opp i deres egen ME sekk. Det må gjøres for å øke kvalitetssikringen og deres egen troverdighet.

Etter at Live Landmark gav meg et svar i Hamar Arbeiderblad (HA) på fredagen så regner jeg med at både Live og leger og psykologer i den psyko-somatiske skolen har begynnt å følge med. Til dere ønsker jeg velkommen i den mangdimensjonelle verden som livet selv faktiskt er! :)

Den som leser min blogg ser nok veldig raskt at jeg ikke banger for å si at jeg har en psyke og jeg har en kropp, og at begge lever sammen i et fantastiskt samspill, som naturen har skapt oss. Man kan være et helt menneske selv om man er syk! Selv om jeg ikke er frisk, så elsker jeg livet. Jeg er takksam for alt det gode jeg har, og at jeg bor i et flott land. Jeg lever og så lenge det finns liv så finns det alltid håp. Vår store oppgave i livet er forsoning og akseptans av den vi selv er. Da er vi en positiv stimulans for andre også. Det er IKKE vår oppgave å være feilfrie!

D-vitamin: Gamla och nya aspekter på ett unikt vitamin

Det her er en meget bra forelesning  av Mats Humble, psykiater og overlege,
Klinisk neuro vitenskap, Karolinska Institutet i Stockholm.  Han foreleser om forskning på D vitaminer og hvordan mangel på D vitamin kan påvirke helsa. Jeg har sett på den her forelesningen flere ganger, fordi jeg får en bilde av at det nå finns forskning på Hormonet vitamin D, som virkelig skulle kunne påvirke folkehelsa. Hvis man virkelig vil at befolkningen skal ha en bedre helse, da kunne det være et interessant prosjekt å ta en prøve på alle som går til legen om de har mangel på vitamin D. Hvis det er slik at man finner mange med de her manglene, kunne det være et meget interessant initiativ.
Man kan veldig ofte lese i forskjellige medier om  at man vil ha flere tilbaks til arbeide, og ikke så mange uføretrygdede. I de samme artiklene savner jeg tanker om hvorfor folk er syke, og hva man kan gjøre for å få folk friskere. Hva er det som gjør at kritiske stemmer av vårt trygdesystem velger å se bort fra at folk er syke, og det alltid kommer å være folk som er syke.
Vi kommer ikke å løse et folkehelseproblem med ideologier. Her må vi ned på jordnære fakta, som hvorfor er folk syke? Hvilke sykdommer har de? Hvilke muligheter har vi til å hjelpe folk?
Viktige spørsmål er også hva er helsefremmende og hva gjør oss syke?
Det er vanskelig for friske å tenke seg inn i hvordan det er å være syk, og enda mere hvordan det er å være syk i lang tid. Hvis man er frisk kan man strekke seg lengre selv om man er litt sliten. Det går an å gå på vilje, hvis man er forkjølet og likevel er på arbeidet. Det er lett å tenke at vil man riktig mye, da klarer man det meste. Vi som er langtidssyke, har også vært der.
Når man er frisk, er det lett å tenke at langtidssyk, det rammer ikke meg. Det har mange av oss som er langtiddsyke kanskje også tenkt.
Sannheten er at vi kan alle bli syke, og hvorfor skulle akkurat jeg, eller akkurat du være et unntak? Sykdom kan ramme oss alle!
Vi har en høy levealder idag. Flere barn lever opp idag enn de gjorde for 150 år siden. Helsevesenet har en flott  medisinsk akutt og intensivbehandling. Med bra medisiner kan våre gamle leve lengre.
Når vi lever lengre idag, betyr det ikke det samme at alle de vi kan redde livet på er friske.
Hele samfunnet tjener på om vi lærer oss mer om hva som styrker kropp og sjel, og hva skal unnvike for å holde oss friske. Det er mye mer enn psykisk stress som kan gjøre oss syke. Stress er en av flere variabler i det kompliserte kaos system som vår kropp og sjel er byggd opp av.
Forskningen på D vitaminer og helse er et flott eksempel på hva som kanskje kan lønne seg både i det mennesklige kapitalet og samfunnsøkonomisk.

"Förbättrade analysmetoder och ökande kunskaper om D-vitaminets fysiologi och status i olika populationer ger nu stöd för att även mindre uttalade bristtillstånd kan öka risken för ohälsa. Här gäller det inte bara skelettsjukdomar som osteoporos utan även maligniteter, autoimmuna, inflammatoriska och metabola sjukdomar samt infektioner och neuropsykiatriska tillstånd. Till stor del rör det sig om epidemiologiska samband där kausaliteten inte säkert kan avgöras; dock finns ett stort antal klarlagda mekanismer för hur D-vitaminbrist skulle kunna bidra till dessa åkommor.

Att i klinisk rutin upptäcka och behandla D-vitaminbrist skulle kunna ha oanade folkhälsoeffekter."    Mats Humble, psykiater. 

Tilvekstmiljø, forsoning og livsmestring.

Jeg har den seneste uken tatt meg fri fra internet, og hvilt mye. Grunnen til det er at jeg hadde en liten kræsjlandning på mandagen. Jeg har i en kort tid prøvd å gå til manuell terapi 2 ganger per uke. Det gikk ikke så bra og derfor ble det mye egentid. Det er ikke ofte jeg kræsjer, men noen ganger prøver jeg og går utenfor det innvante og prøver nye grenser. Hvordan skal jeg ellers se hva jeg har kapasitet til? Nå skal jeg prøve på manuell terapi en gang hver uke. Håper det går. Det går jo an å hvile både føre og etter behandlingen.
Jeg har lest litt på Facebook, selv om jeg ikke var så aktiv. Maria Gjerpe skrev en bloggpost som satte igang tankene i: Ta deg sammen. Man kan i det her innlegget lese mange spennende kommentarer. Ord har forskjellige verdiladninger avhengigt av hva man har erfaret i livet. Ordene vekker opp både tanker og følelser, og derfor har det en stor betydning når vi diskuterer. Det kan bli mye interessante diskusjoner, noe det også ble i Marias blogg om "Ta deg sammen."

Jeg får flere refleksjoner av overskriften. Det kan finnes stunder i livet der det er nødvendig for overlevelse å ta seg sammen. Hvis man bor i en krigsregion er det nødvendig å ta seg sammen for overlevelse av seg selv og familien. Har man syke barn er det mange foreldrer som har vært tvungne til å ta seg sammen. Når jeg arbeidet på lasarettet i Lund, var det mange ganger som vi tok oss sammen, mobiliserte oss, når pasientene var akutt syke og det var fare på ferde.
Problemer oppstår når man hele tiden i mange år tar seg sammen og ikke får eller tørr å tillate seg hvile og å gi slipp om det som er, eller det som var. Jeg har i psykolog arbeidet møtt mange mennesker som har tatt seg sammen i årevis til de kollapset. Hvor mange har ikke prøvd å ta seg sammen og prøvd å arbeide når de egentlig var syke, fordi de ikke ønsket å være syke?
Det kan være lett å avspise en syk pasient med ordene Ta deg sammen! Den syke blir enda mer nedtrykt og føler avmakt over å ikke bli tatt på alvor.
Kommunikasjon er et stort og viktig område, som vi ikke får ferdig diskutert. Her finns hele tiden noe nytt å lære seg.

I Marias blogg diskuteres de spennende ordene mestring og tilfriskningskompetanse. Anbefalt lesning.

Jeg har tenkt en del om det her. Når man er syk da ser man at ensom ikke er sterk. Det går ikke å mestre seg fri fra alle livets realiteter. Vi er meget avhengige av at samfunnsnettverket fungerer omkring oss, enten vi bor i Norge eller i et land der sosiale trygghetsstrukturer ikke er byggt inn i samfunnsstrukturen. Omverden, tilvekstmiljøet må inn i den her modellen.
Her er et forsøk til å systematisere mine tanker til en modell:
1. Tilvekstmiljø. Fysiskt, psykiskt, åndelig og sosialt. Mennesklig varme, omtanke og aksept. Vi lever ikke bare med oss selv. Vi lever også i et mye stort sammenheng. Vi er også avhengige av ekspertkunnskaper der det er mulig. Det er ikke mulig å mestre seg frisk fra alle sykdommer. Samfunnet og helsepolitikken må inn her. Vi lever i et stort kontinuum. Sollyset har en stor innvirkning på mange av oss, og forskning viser at vi som bor langt fra ekvatorn ofte har mangel på vitamin D.
2. Forsoning. Når vi kjemper imot det som er, sliter vi mer. Hvordan vi klarer det varierer nok med dagsformen og hvordan livet ser ut der og da.
3. Reorientering. Livet er i forandring og vi behøver da å reorientere oss og å oppdatere oss i hvordan realitetene ser ut idag. Hva har kroppen og sjelen å si?
4. Livsmestring. Det er lettere å utvikle gode mestringsteknikker når man er i en god tilvekstmiljø, forsonet seg med omstendighetene, reorientert seg, og lytter på sin fysiske og psykiske miliø.
5. Livsvisdom. Kan komme som en konsekvens av punktene 1-4, som en erfaring av livsprosessene. Det er ikke en selvfølge å komme hit. Det finns stunder da byrdene blir for overveldende. Det er en del av livet det også.

Jeg tenker at man kan være et helt menneske selv om man er syk eller har et funksjonshinder. Jeg tenker at det er når de her 5 variablene går sammen blir det et viktigt bidrag til helheten, men da er det en en fordel om man også forsoner seg med at man gjør mistak i livet. Man gjør sine mistak, og er likevel god nok som menneske. Vi trenger hverandre for å komme videre, samtidlig som vi arbeider med vår egen livsreise. Men det kan også være slik at byrdene blir altfor store. Hvordan jeg selv klerer det her? Nja, det er avhengig hvilken dag du spør. En solig vårdag kan man forføres til å tro at man er bra på det her. Hvis det er den mørk vinterdag kan svaret bli noe annet. Dagene er ulike og slik må det få lov å være.
Livets realiteter er ikke noe som alltid kan mestres bort. Det finns stunder i livet da man virkelig kan ha behov av trøst. Men det er ikke en selvfølge for alle å kunne ta til seg den trøsten. Noen er så brent av livet at det er lettere å ha nære relasjoner til dyr i stedet for mennesker.

Vi er mange som legger mye penger på alternativ behandling i forhåpning om å bli friskere. Jeg har ved flere tilfeller lest ME syke som synes at det finns mange rovfiskere i fortvilelsens hav. Det burde være et system som tar til seg de sykes dårlige erfaringer av alternative behandlinger, når de syke ikke har kapasitet til å klare det selv. Det her handler om pasientsikkerhet, rettsikkerhet og etikk.
For alle de som får hjelp i den her bransjen vil jeg si et stort Gratulerer! Det har et stort verdi å bli frisk eller å få en bedre livskvalitet hvilken veg man enn velger.
Når vi leser helsespaltene i ukebladene kan det se ut som en stor helseopplysning, og det kanskje er slik iblant. Men det er ingen som spør de personene som står frem i de artiklene, om hvordan de har det 1-2 år senere. Jeg forstår godt de som står frem etter å ha følt gode resultat etter forskjellige alternative metoder. Er man frisk igjen, da ønsker man kanskje å hjelpe andre til samme erfaringer. Problemet oppstår etterpå, hvis de blir dårlige igjen.
Det er da kanskje ikke like enkelt å stå frem med de vonde erfaringene, og det kan være nok med å være syk. Derfor blir jeg imponert av bloggeren diagnostisert.no, Hun har til og med skrevet en bok om hvordan hun ble "Frisk", men nå må hun innse at hun fremdeles er syk når hun har blitt dårligere igjen. Det krever mot og en sterk ryggrad å innrømme både for seg selv og omverden om at hun ikke er frisk likevel. Slikt imponerer meg! Anna må være en dame med mye mot! <3

D-vitaminbrist kan bidra till många sjukdomar

I den her mørkeste tiden på året er det mange som sliter.  Det gjør jeg også. Likevel føles det litt lettere den her vinteren. Jeg har begynt å ta D-vitamin tilskudd, 2000 IE. Anbefalt dose på forpakningen er 400IE. Jeg føler forskjell, men lurer på om jeg trenger litt mer. På kostdoktorn.se anbefales 2000-4000 IE for voksne mennesker. Man kan visst ta blodprøve for å se om man har mangel på D-vitamin eller overdoserer. Når kroppen har næringsmangler er den i stress, og da er det om å gi kroppen hva den trenger. På den måten kan man bidra til at kroppens selvhelbredende funksjoner får en bedre arbeidsmiljø. Jeg har tidligere skrevet om D-vitamin og helse her.
Jeg har tenkt mye på hvordan man kan byge opp allmenntilstanden i et heltsperspektiv, og det handler om å se mennesket fra mange synvinkler. Det handler om å gjøre ting som man blir glad og avslappet av. Jeg liker å lære meg om forskjellige ting å formidle det videre. Jeg ser til å ha meditative stunder, og andre stunder med aktiviteter som passer til mitt helsetilstand. Jeg er passe fysisk aktiv, men prøver å ikke overskride mine grenser. Maten er veldig viktig, og jeg finner mer og mer spennende forskning på nettet.
Andreas Eenfeldt, som blogger på sin blogg kostdoktorn.se , skrev i boken "Matrevolusjonen" at legestuderende kun har 2 ukers studier om næringslære i sin utdannelse. Samtidligt kommer det så mye spennende forskning på mat, at det burde være interessant å ta inn mere kurser om næringslære i legestudiene.
Samtidlig har tro på å opplyse almennheten om hva forskerne arbeider med. Det kunne lede til at folk får mer verktøy til å ta vare på sin helse.
Når jeg prøver å lære meg mere om hva som styrker kropp og sjel avleder jeg også oppmerksomheten fra det å være syk. Jeg ser til å ha det gøy, at ting er interessante.
Jo da, naturligvis har jeg også dårlige dager. De er en del av livet.
Når jeg leser om hvordan mange ME syke har det, kommer fagpersonen i meg frem, samtidlig som jeg får kontakt med det som man i Sverige kaller for "jævlaranamma" Det er heller ikke så dumt! :)

Jeg er den jeg er, ikke mer, ikke mindre.

Jeg har nå hatt hodepine hver dag fra lørdagen. Noen ganger har jeg tatt migrenmedisinen Maxalt Rapitab, som tar toppen av hodepinen, men ikke alt. Jeg kan gjøre litt husarbeide, men må begrense det. Det sliter på konsentrasjonen, men jeg leser litt på internet likevel. Jeg skriver blogg på både gode og vonde dager, og det gjør jeg for å føle at livet ikke stopper opp helt. Jeg skrev en blogg på lørdagen som heter "Hvem skal definiere hva som er friskt og sykt?" http://etlivaleve.blogspot.com/2011/04/hvem-skal-definiere-hva-som-er-friskt.html . På VG sin forside på nettet har de skrevet rubrikken "For lett å bli syk?". Siden igår har jeg hatt over 1500 besøkere. Det er mange som leser VG på nett.
Hvis jeg hadde forstått at den skulle komme på vg.no, lesernes vg, igår, da hadde jeg lagt ned mere tid på den. Jeg ser jo selv at jeg kunne gjort mere av det. Samtidlig tenker jeg at det er viktig å vise seg frem når en ikke er i form også. Det må synes at jeg ikke alltid er i form. Hvordan skal andre ellers kunne ta meg på alvor, når jeg sier at det er ok å ikke være på sitt beste hele tiden. Vi alle har gode og dårlige dager og skal vi gjemme oss de dager vi ikke orker å være den som vi er når vi har en god dag? Jeg synes ikke det.
Så lenge jeg gjør så godt jeg kan, så er det bra nok. Det er det for deg også! Jo mere vi tørr å vise oss som vi er, jo bedre selvbilde får vi. Da trenger vi ikke å gå omkring å være redde for å bli avslørt! Vi kan slappe av og å være der vi er. Når vi er redde lever vi med en indre stress som sliter på oss. Derfor finns det store vinster med å forsone seg med seg selv.
Jeg synes at det er en god hjernetrim å skrive blogg, og dessuten er det sosialt. Jeg får mye inspirasjon av medbloggere, og jeg får hvile fra meg selv en stund. Det er rett og slett en god avkoppling! Livet er som det er likevel!

Den helbredende solen og D-Vitamin.

Etter en lang, kall og mørk vinter har vi nå fått sterkere sol og varme. Det er som om jeg ikke kan få nok av solen når vi har de lysere månedene på året. Jeg må bruke tiden vel til å ta vare på den lyse tiden, til september da sollyset blir svakere igjen. Det er på sommeren da jeg har de største mulighetene til helbredelse. På den mørkeste tiden øker alle symptomer og det er som om kroppen nesten gir opp. Jeg er veldig sliten, og smertene øker. Jeg føler en indre uro som jeg kan kopple til blant annet maten. Det er som om kroppen ikke får nok næring, selv om jeg spiser god mat. Jeg blir også lettere mere vondt i halsen og er ofte forkjølet. Det er en stress for kroppen å ikke få nok sol.
Hode, nakke, og ryggvondt er veldig sterk og det er vanskelig å finne en god smertestillende medisin, og jeg velger derfor oftest å holde det ut, gjennom mindfulness aktiviteter og mye hvile.
Jeg merker tydelig at jeg får mindre symptomer og mere energi når jeg er i sol og varme. Når jeg reiser til syden på vinteren er det som om det skjer mange indre mirakler på noen få dager. Jeg blir ikke frisk men det er mye lettere å leve. Prossessen fra solmangel til den helbredende solen går gjennom mere søvn. Det er som en stor byrde har sluppet taket fra kroppen og det er så deilig å slappe av i det her mye godere tilstandet.
Jeg tror at jeg mye fortere hadde blitt frisk, hvis jeg hadde bott ved middelhavet den mørkere delen av året, men synes ikke at jeg vil være fra min mann så lenge. Han må være hjemme å arbeide.
Den her følsomheten for solmangel er jeg nok født med. Allerede når jeg var baby ble jeg innlagt på sykehus fordi jeg var på veg å få den engelske syken. Jeg hadde ikke fått fiskleverolje (min mor hadde ikke fått informasjon om det), og en forkjølelse ville ikke gå over. En uke senere kunne jeg skrives ut igjen. Når jeg gikk i skolen var jeg den elev i min klass som hadde mest fraværstimer, på grunn av infeksjoner. Så var det også på videregående. En influensa kunne lede til streptokokker, ørebetennelser og annet. Jeg hadde hoste i ukevis etterpå. Jeg husker at en av mine lærere, en sjukepleier, sa flere ganger at hun var litt bekymret for meg og alle mine infeksjoner. Jeg søkte meg til å arbeide på en infeksjonsklinikk i flere å fordi jeg trodde at jeg kunne trigge mitt immunforsvar gjennom å arbeide i en slik miljø. Jeg vet ikke nå om det var bra eller dårlig, men det var meget interessante år da jeg traff mange spennende mennesker og lærte meg veldig mye. Jeg arbeide i en periode på en avdelning der vi hadde både intensivbehandling med respirator og ordinær sengeavdelning. Det innebær at vi kunne følge pasienterne fra intubering, respiratorbehandling, etterbehandling, til utskrivning.
For å hjelpe meg selv tenker jeg på å aktivere kroppens selvhelbredende prosesser, og følger med på forskjellig forskning. Forskningen rundt D-vitaminer, og hva D-vitaminmangel kan gjøre med helsaen er definitivt interessant. Det viser seg nå at vi trenger mye mer D-vitaminer enn hva man tidligere trodd. Den mengde D-vitaminer som anbefales her i Norge er defintivt for lite for meg. Derfor tenker jeg å følge med hva som skjer internasjonalt. Kan det her hjelpe meg å styrke allmenntilstandet i kroppen, så må det prøves.
Jeg har blant annet lest litt om D-vitaminer på den svenske legens blogg: http://www.kostdoktorn.se/d-vitamin
Bloggen Kostdoktorn er Sveriges største helseblogg. Nå kommer legen Andreas Eenfeldt til Norge. Boken "Matrevolusjonen" gis snart ut på norsk, og da regner jeg med at vi får høre en del om Eenfeldt her også.
Jeg er mye ute om dagerne, og lytter på lydbok mens jeg sitter i godstolen. Det er deilig med mindfullness i solen!

Sliten?

Kjenner du deg sliten?

Vet du hvorfor?
Lever du din potential?
Har du det kjedelig?
Har du en dårlig kondisjon?
Er du utmattet?
Ble livet for stessete?
Holder du ditt liv igjen?
Er du syk?
Å være trett og sliten kan ha mange grunner.
Du må lete etter hva som er grunnen til problemet, for å kunne løse det.
Det finns forskjellige løsninger til forskjellige slitenheter.
Du kan ikke løse problemet hvis du ikke først har definiert det.
Derfor er det viktig å trene opp sin kroppsbevissthet.
Hvis du lytter på din kropp får du mange svar.
Gi den en sjanse å være din beste venn.
Er du den beste venn til din kropp?
Har du stengt deg inn slik at du ikke ser hva du skal gjøre?
Det kan bli veldig trangt.

Det finns mange grunner til å bli sliten. Det er noe som jeg selv har følt og mange andre som jeg har møtt i livet. Det tales mye om tankens kraft idag, noe jeg gjerne leser om. Problemet i dag er vi idag fyller våre kalendrer så mye at vi glemmer å lytte på kroppen, og derfor har vi ikke så store marginaler når livet slår til. Hvis bare bare tenker at vi skal arbeide med tankerne, så har vi avgrenset vår oppmerksomhet altfor mye.
En ting som er veldig viktig å fokusere på er også kroppsbevissthet! Sender kroppen signaler til meg som det er best å lytte på? Hva er det for signaler som kroppen sender meg akkurat nå? Har det med følelser å gjøre, eller matene jeg spiser? Har jeg mye stress i livet? Hvor går mine tanker? Fortiden, fremtiden eller her og nå?
Er det vanskelig å være her og nå? Hva skjer da med pusten? De stunder vi kan være her og nå, da gir vi slipp på fortiden og fremtiden. Hva er det jeg føler her og nå? Glede, tristhet, sinne, mm. Gir jeg meg rett til å være den jeg er her og nå? Grubler jeg eller flyr jeg inn i fremtiden?

Det å lytte på seg selv er en pågående prosess gjennom hele livet, akkurat som man må spise sunt eller å aktivivere seg fysisk.
Jeg tenker at hvis vi krampaktig arbeider med våre tanker om å må bra, da programmerer vi oss at vi ikke er bra nok. Når vi tar det med ro, arbeider med å gjøre det beste av det som vi har og dveler ved de stunder der vi har det godt, har vi det mye bedre. Når vi får være lei oss når vi er, eller sint, eller noe annet, da gir vi oss et budskap at vi er bra nok som vi er. Når vi føler oss bra nok selv om vi ikke er på topp, da trener vi opp gledesmuskelen. Det er med andre ord lov å gi slipp iblant og å være der man er her og nå. Det er ikke bare lov, det er nødvendig også!
Det handler om å gi fred og ro systemtet i kroppen en mulighet å arbeide med friskprossessene. Hvis stress systemet i kroppen er i dominans for mye da sliter vi på oss for mye. Utfordringer er ok men overbelastning over tid, gir helse problemer.
Vi aktiverer fred og ro systemet med å slappe av, gjøre noe som er gøy, leke med hund, massasje, håndarbeid, fiske, og så videre. Her kan fantasien jobbe, fordi vi får alle assosiasjoner rundt hva som får oss til å slappe av og å la tankene flyte som en båt.
Jeg synes selv at når mine tanker flyter som en båt, da har jeg det bra. Hvis jeg slapper av av tankerne blir stille da har jeg det enda  bedre! Det er hvile det!

Mer fløte og smør gjør de eldre piggere!

I en svensk avis kan man lese om eldre som får mer smør og fløte i maten. De underviktige har gått opp i vekt og de overvektige har gått ned i vekt.

http://www.vf.se/nyheter/sunne/mer-gradde-och-smor-piggar-upp-de-aldre

Det finns mye ny og god forskning som viser på at naturlige fetter er bra for oss og til og med nødvendig for de vitale funksjonene. Det er karbohydratene, fremforalt de raske som gir oss problemer med vekt og helse. I Sverige går fler og fler over til smør og fløte, og margarinforetakene har blitt nødt til å gjøre reklame for sitt kjemiskt produserte margarin. På skolene i den ene kommunen etter den andre har foreldrene gjort matoppror, der man protesterer mot at barnen blir servert lettmargarin og lettmelk. Foreldrene krever at barnen skal serveres smør og helmelk som er det naturlige.
I Sverige har fetmaepidemien stoppet opp og til og med snudd om!
Legen Andreas Eenfeldt går i sin bok "Matrevolusjonen" så langt at han skriver at den fettsnåle kostråden mangler vitenskaplige stød! Den ene professoren etter den andre sier det samme. De sier det finns ikke noe vitenskapelig stød mellom mettet fett og hjerteinfarkt. Eenfeldt beskriver i sin bok om en lang rad mistak som har gjorts innen vitenskapen og kostråden de siste 40-50 årene. Det har resultert i en explosjon i våre velferdssykdommer. Hvis vi skal redde folkehelsen behøver vi å snu om nå.
Hva skjer i Norge? Myndighetene har den her uken gått ut med nye kostråd. De fortsetter at anbefale lightprodukter, og si at vi skal være forsiktig med smør og fløte. De anbefaler margarin! Hør selv sivilingenjøren Gunnar Lindgren fortelle om hvordan margarin lages: http://www.youtube.com/watch?v=M2mbzMgsFz8

Myndigheteneadvarer oss for å spise kjøtt og vil at vi skal spise mye fisk. Fisk er sundt, men hvor mye tåler vi. Oppdrettslaks, hvor mye tåler vi av det?
De anbefaler lightprodukter, der man har redusert fetthalten, men økt andelen karbohydrater. Det er ikke uvanlig med kjemiskt gjorde søtstoffer. Lightprodukter metter ikke og man blir snart sulten igjen.
Kroppens lagrende hormon er insulinet. Karbohydrater gir høyt blodsukker, som i sin tur gir høyt insulin. Fettforbrenningen stopper opp samtidlig som mer fett lagres. Vi får lett betennelser i kroppen, med mere, med mere. Ernæringsrådet avdarer mot sukker, og det er bra. De har også blitt bevisst problemen med de raske karbohydratene.
Jeg lurer på hvilket vitenskapligt underlag som de norske myndighetene bruker til sin rådgivning. Følger de i det hele tatt med i hva som skjer i verden? Det ser ut som en strid mellom nye og gamle kunnskaper. Det som kommer å seire, er hva som virker for individen. Den nye vitenskapen og fler og fler individer går åt samme hold. For den som er syk er det viktigste hva som fungerer!

http://touch.vg.no/article.php?tab=nyheter&artid=10013801

"Nøkkelråd for et sunt kosthold


Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.

Spis grove kornprodukter hver dag.

La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.

Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.

Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.

Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.

Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlagning og på maten.

Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.

Velg vann som tørstedrikk.

Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet."
 http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/fagnytt/nye_kostr_d_kan_forebygge_livsstilsykdommer_788064
Enten vi er friske eller syke så synes det mer naturlig og riktig at vi skal spise naturlig mat,  i steden for kjemisk prosesset industri mat. Legger vi til kortreist god naturlig ubesprutet mat, får vi dessuten en levende landsbygd. Sirkelen blir sluten!

Dags att skärskåda kostråden - Debatt - UNT.se

Dags att skärskåda kostråden - Debatt - UNT.se


Den svenska kostrevolusjonen fortsetter. Fler og fler fremstånde personer skriver debattartikler om de offisielle kostråden. Det ser ut til at de står på god vitenskaplig grunn. Da er det mange som har spist seg syke når de har fulgt de offisielle kostråden.
Nå er det mange som våkner opp. Lege Andreas Eenfeldt sin bok "Matrevolusjonen" er en bestseller. Vi får se hvordan det går i Norge...

Om å gi slipp og å flate ut

Den her mørketiden er den mest slitsomme tiden på året for meg.
Solmangel svekker kroppen til tross for sollampe og D-vitaminer, selv om det gir meg mere livskvalitet. Det handler om å akseptere hvordan det er å gjøre dagen god likevel. Derfor roer jeg ner tempoet og gir meg mere tid til å lese en god bok. Jeg har tent et stearinlys og fyrer i peisen. Bredvid meg har jeg en kopp te. Da glemmer jeg at det er vinter og kaldt ute, og føler velvære. Jeg koser meg med gode romaner, som jeg kan drømme meg bort i. Dette kaller jeg en regresjon i jegets tjeneste. Man hviler i seg selv og lader batteriene.
Det er også deilig å se ut gjennom vinduet og å se lekende barn i snøen, eller en fakle som brenner. Tiden forsvinner og jeg føler meg bare vel. Det gjør godt og jeg får mere ut av dagene gjennom å ta det med ro. Det her er livskvalitet!
Det handler om å muliggjøre for friskprosessene i kroppen så godt et går. Problemet er at mange har gått over til human doings og glemt hvordan det er å være en human being. Når man ikke er frisk tvinges man tilbake til det å være en human being. Hvis man ikke lar seg å følge  med i det her flødet, så blir livet så tungt og kroppen sliter enda mere. Hvordan skal man då kunne bli frisk? Vi er mange som har vært veldig aktive, som nå sliter med helsen. Da får vi et arbeide med å gå fra for mye yang, til å aktivere mere yin for å få en balanse. Balanse er nøkkelordet.
Hva som er balanse for akkurat meg varierer med årstidene, og det gjelder nok ikke bare meg. Man leser oftere om forskning som viser på at vi i norr sliter mere med D-vitaminmangel enn man tidligere visste om, og det påvirker kroppen på mange måter.
Skal vi tilgodogjøre oss D-vitaminer i kroppen, trenger vi å spise mere sunde fetter. (D-vitamin er en fettløslig vitamin.) Vi trenger å spise mere fett enn hva vi i flere år har blitt lært opp til av myndighetene. Fett er viktig for de vitale prosessene i kroppen. Det er som om kroppen får mer ro siden jeg begynte å spise mere fett igjen.
Likeså merker jeg en stor forskjell på kroppen siden jeg ble mye mere forsiktig med karbohydrater. Et svingende blodsukker er et forferdelig tilstand for kroppen. Den hormonelle stressen kunne vi snakke mye mer om, tenker jeg.
Med et kosthold som min kropp liker, er det lettere å flate ut for å nyte.  Med en kropp og sjel i balanse er det mye lettere å slappe av og å føle seg vel. Tenker vi ikke helhet så mister vi målet.
Dagen er 50 minutter lengre idag, der jeg bor. Det går virkelig mot lysere tider. Men imens jeg venter på våren må jeg gi meg selv gode dager, på min egen måte. Da har jeg også mer å gi til mine nære og kjære.
Akkurat nå gir jeg meg mye go hvile, og har derfor tatt noen internetfrie dager. Det er så deilig!
Det innebærer ikke at jeg ligger om dagene, men at jeg gjør ting i et langsomt livstempo. For helsa min skyld!
Hvordan gjør du for å overleve vinteren?

Solmangel og vitamin D.

Akkurat nå er vi inne i den hardeste tiden på året. Vi ser ikke mye av solen og når den er synlig, da er den likevel langt borte. Hvor mye solen betyr for energien og helsa, merker man tydelig hvis man reiser til syden på vinteren. For 2 år siden reiste vi til Alanya 1 uke i desember. De første dagene hadde jeg vondt i øynene, da vi i flere uker hadde hatt skyet vær der hjemme. Snart ble jeg i bedre form, og det var tydelig at jeg hadde hatt for lite sol der hjemme. Allerede i begynnelsen merker jeg at jeg blir mere sliten, og får sug etter noe søtt. På  vinteren har jeg et stort behov av fet mat, for eksempel laks. På våren og sommeren er det som om jeg ikke får nok av solen. Jeg bare må være ute. På vinteren får jeg mye mere ME symptomer. Jeg blir ikke symptomfri, og symptomene avløser hverandre. Forkjølelsene kommer og går, og livet går veldig langsomt. Allrede når jeg var et halvt år ble jeg innlagd en uke på sykehus, på grunn av en forkjølelse som ikke gikk over. Min mor hadde ikke fått informasjon om at jeg skulle ha tran, og det var tydelig noe jeg måtte ha. I skoleårene måtte jeg være ofte hjemme på grunn av noen infeksjon, og likeså var det i videregående.

Jeg arbeidet i noen år i forhåpning av at jeg skulle bygge opp mitt immunforsvar der. Det ser ikke ut som om det hjalp, men en interessant tid var det.

For ca 10 år siden forstod jeg via min fastlege at jeg er vintertrøtt og vinterdeprimert. Derfor er jeg intressert i å reise på sydenturer på vinteren. Jeg følger også den nye forskningen om D-vitaminer med et stort interesse. (Jeg følger mye forskning.)

På kostdoktorn fann jeg det her:
"D-vitamin är unikt bland vitaminerna. Det är ett steroidhormon, som våra könshormoner testosteron och östrogen. D-vitaminet påverkar uttrycket av hundratals gener i de flesta av kroppens celler. Potentiellt kan det därför ha nästan vilken effekt som helst i kroppen.

En brist, vanligt hos svenskar i allmänhet, kan alltså teoretiskt ge nästan vilka sjukdomar som helst.
Allt mer forskning talar för att D-vitaminbrist kan ha en roll i mängder av sjukdomar. Infektionssjukdomar, cancer, hjärtsjukdom, benskörhet, autism, generell värk/fibromyalgi, vinter- och vårdepressioner… listan på sjukdomar där ett samband misstänks är lång.
Mycket återstår att säkert bevisa, men en del är så gott som säkert redan nu. D-vitamin är billigt, säkert och biverkningsfritt i högre doser än man tidigare trott." (http://www.kostdoktorn.se/d-vitamin)

En link til 2 solskinnhistorier: http://www.kostdoktorn.se/vintersol-och-depressioner

Her er fra Illustrerad Vetenskap:
"D-vitaminet fungerar alltså som ett slags batteri för T-cellerna och är en förutsättning för att de skall kunna mobilisera ett angrepp. Denna nya insikt fogar ännu en pusselbit till bilden av hur D-vitaminet verkar i vår kropp. Vitaminet bidrar också till att dämpa immunförsvaret, så att det inte löper amok, vilket kan leda till autoimmuna sjukdomar. De senaste åren har visat att vitaminet också kan hjälpa till att skydda mot både typ 1- och typ 2-diabetes, cancer, MS och psykiska sjukdomar som schizofreni och depression." (http://illvet.se/manniskan/sjukdom-behandling/vitamin-d-ar-nyckeln-till-kroppens-forsvar)

Noe jeg tydelig merker når jeg kommer til Alanya i desember er hvordan hele jeg slapper av. Det er som om kroppen har blitt fri fra en byrde! Jeg er ikke frisk der nede, men det er lettere å leve og har litt mere energi.

Bio-kjemisk stress er stress for hele mennesket! Det tviler jeg ikke på. Likevel som psykisk stress påvirker oss.

Hvordan kan leger og forskere i Norge polarisere så mye på psyken som de har gjort hittinntil, når det har handlet om ME? Det lurer jeg på? De snakker om helhetstenkende, men det er noe som skurrer for meg.