Legen Maria Gjerpe har skrevet et blogginnlegg som heter "Avanonymisering koster etikk"
http://mariasmetode.wordpress.com/2010/10/12/avanonymisering-koster-etikk/#comment-4572
Her er min kommertar på det:
"Etikk er et spennende område som er viktig å diskutere.
Dere har tatt opp mange viktige ting, som jeg ikke trenger å utdype mere.
Helt generelt tenker jeg at man ikke skal gå ut med sitt namn før man føler seg moden for det. Gjør man det for tidlig tenker jeg at det kan gjøre de indre konfliktene større. Det blir man ikke friskere av når man allerede ligger ned.
For min del har jeg tenkt å gå ut med min historie i flere år. Det gjør noe med folk å høre om andres historie. Jeg har hørt mange av mine pasienters historier der jeg har hatt lyst til å fortelle andre hordan det er å være syk og hvordan helsevesendet og samfunnet fungerer i den her situasjonen. Det kan jeg naturligvis ikke gjøre av hensyn til mine pasienter og taushetsplikten. Men, jeg kan snakke om meg selv.
Da blir jeg forstås ikke noen anonym person , som pasienten kan overføre tidligere erfaringer på. Jeg har samtidlig erfaret så mye og gjort så mange refleksjoner at jeg skulle kunne hjelpe mange flere gjennom å fortelle. Jeg tror folk også kan ha nytte å identifiere seg med personer som tørr å stå opp for å være mennesker!
Jeg kan ikke akseptere den stigmatisering rundt ME som dere taler om. Det er så mange kvinner og menn som virkelig har stått på, arbeidet og tatt ansvar, og som har fått kjenne på livet. Ikke faen at jeg kan akseptere at alle de her personene skal behøve å være med om å ta de her fordommene ovenpå det hele!
Vi lever i et samfunn med mye ekstreme makeover der vi får lære oss å pusse på våre fasader, men det forbereder oss ikke for livet og de indre prosessene. Vi har i vårt samfunn gått oss vill og jæmfører oss med hverandres masker. Vi lærer oss å spise fettfattig mat og og satse på fysisk aktivitet, men hvor mye har vi snakket om at vi trenger det meditative tilstandet og å puste med maven. Når folk er syke da er det tid å lære seg å bare være. Det er så dags når huset brinner. Mer og mer forskning tyder på at vi trenger å spise mer fett for at kroppen skal fungere optimalt. Som jeg ser det har samfunnet blitt syk og den syke får bære ansvaret. Det her er en byrde leger og pasienter får slite med.
Når man skal løse et problem må man først definiere det, og da må vi fortelle hvordan situasjonen ser ut. Derfor mener jeg at din blogg er veldig viktig, Maria. Vær oppmerksom på det etiske, men låt det ikke ta for mye kraft. Det er min tanke.
Det er viktig å jobbe før noe, i steden for å jobbet imot noe. Fokus kan vare å være undrende og å belyse ting fra forskjellige synsvinkler, som du gjør nå. Det vi gjør med den her bloggen, både du og vi som kommenterer, kan være en viktig inspirasjon til allmennleger som står mitt oppe i det her.
Jeg tenker tenker også å fortsette å debattere kring det her. Det er så mange sliter med ME. Det må bli en debatt om det her.
Mitt namn er Anna-Lena Grønland. Det er vel ingen annen enn meg i Norge som heter det. Så nå er vi to!"
Jeg likte denne! Jeg har også valgt å være ikke-anonym. I begynnelsen var det litt skummelt, men nå tenker jeg at det er utrolig viktig at vi ikke skjemmes over at vi er syke, at vi viser at vi ikke trenger å skjule oss, og at vi faktisk gjør en viktig jobb både for hverandre og andre med å sette søkelyset på denne saken!
SvarSlettHei på deg, SerendipityCat!
SvarSlettEnig med deg. Det er også lett å glemme at skamfølelsen øker nå vi prøver å skjule oss.
Omvendt minsker skammen når vi tør å vise oss frem, så lenge vi ikke går for raskt frem. Hvis vi prøver å tørre mer og mer i vår egen takt, går det som regel bra.
Keep up the good working!