Jeg er den jeg er, ikke mer, ikke mindre.

Jeg har nå hatt hodepine hver dag fra lørdagen. Noen ganger har jeg tatt migrenmedisinen Maxalt Rapitab, som tar toppen av hodepinen, men ikke alt. Jeg kan gjøre litt husarbeide, men må begrense det. Det sliter på konsentrasjonen, men jeg leser litt på internet likevel. Jeg skriver blogg på både gode og vonde dager, og det gjør jeg for å føle at livet ikke stopper opp helt. Jeg skrev en blogg på lørdagen som heter "Hvem skal definiere hva som er friskt og sykt?" http://etlivaleve.blogspot.com/2011/04/hvem-skal-definiere-hva-som-er-friskt.html . På VG sin forside på nettet har de skrevet rubrikken "For lett å bli syk?". Siden igår har jeg hatt over 1500 besøkere. Det er mange som leser VG på nett.
Hvis jeg hadde forstått at den skulle komme på vg.no, lesernes vg, igår, da hadde jeg lagt ned mere tid på den. Jeg ser jo selv at jeg kunne gjort mere av det. Samtidlig tenker jeg at det er viktig å vise seg frem når en ikke er i form også. Det må synes at jeg ikke alltid er i form. Hvordan skal andre ellers kunne ta meg på alvor, når jeg sier at det er ok å ikke være på sitt beste hele tiden. Vi alle har gode og dårlige dager og skal vi gjemme oss de dager vi ikke orker å være den som vi er når vi har en god dag? Jeg synes ikke det.
Så lenge jeg gjør så godt jeg kan, så er det bra nok. Det er det for deg også! Jo mere vi tørr å vise oss som vi er, jo bedre selvbilde får vi. Da trenger vi ikke å gå omkring å være redde for å bli avslørt! Vi kan slappe av og å være der vi er. Når vi er redde lever vi med en indre stress som sliter på oss. Derfor finns det store vinster med å forsone seg med seg selv.
Jeg synes at det er en god hjernetrim å skrive blogg, og dessuten er det sosialt. Jeg får mye inspirasjon av medbloggere, og jeg får hvile fra meg selv en stund. Det er rett og slett en god avkoppling! Livet er som det er likevel!