Ali Hussein

Det er nå mange år siden jeg hørte på Ali Hussein i Skövde. Han hette egentlig Lasse Linderoth, som tok artistnavnet Ali Hussein. Det var et vellykket prosjekt, og det var virkelig morsomt å høre på ham.

På wikipedia  kan man lese:

"Oliwer Erik Lasse Lindroth, född 9 november 1972 i Teheran, Iran, död 11 juli 1999 i en bilolycka på E6:an norr om Uddevalla, var en svensk författare, skådespelare och ståuppkomiker."

"Lindroths stora popularitet grundlades 1994-1995, då han blev en centralfigur i komikerklubben "SUCK" tillsammans med Lennie Norman, Adde Malmberg, Babben Larsson, Anna-Lena Brundin med flera.^[1]
1995 utkom hans första bok Där inga änglar bor. Den följdes av ytterligare tre, den sista utgiven efter hans död. Samma år skapade han "Ali Hussein", ett alter ego han använde som ståuppkomiker. Med utländsk bakgrund och personliga erfarenheter kunde han i denna roll gyckla med vardagsrasism och främlingsrädsla. Trots att han hotades av rasistiska grupper fortsatte han sitt arbete.^[2]" 

Når han døde i et trafikkuheld i 1999, hade han begynt en karriere i Oslo. Noen uker senere etter hans død, føddes hans barn. Han hadde så mye å gi, men hans tid var ute dessverre. Han var veldig morsom, og jeg ler høyt når han begynner å snakke om Astrid Lindgren og Selma Lagerlöf her i youtubefilmen.

Best of Ali Hussein :

Dagens latterterapi.

Jeg husker godt når hele familien samlet seg fremfor tv:n for å se Marve Fleksnes, en veldig morsom og populær tv-serie i Sverige i 70-årene. Nå finnes ikke Rolv Wesenlund hos oss lengre, men vi har mange gode minner etter ham. Takk for alt du gav oss! R.i.p!
Den her videoen viser når Fleksnes er tatt for fyllekjøring i
Sverige. Damen heter Birgitta Andersson som var vår Teskjekjerringa i julkalender for lenge siden.

Du får Pelle, pappa!

Jeg var en 5-6 år gammel. Det var november og farsdag. Når de voksne skulle gratulere sine foreldre, da hadde de alltid kjøpt en gave som de gav sin mamma og sin pappa. Når det var morsdag og mai måned, da var det lett å plukke en blomsterkvast å gi den til mamma. Men hva kan man gi til en pappa i november, og det ikke var noen blomster der ute? Hvordan skulle jeg løse det? Det var langt til butikken og jeg hadde heller ikke noen penger. Hm!!! Hva kunne man gjøre? Jeg var ute på gården når jeg tenkte over det her problemet. Så fikk jeg syn på katten Pelle! Den kunne pappa få! :) Men han betalte jo allerede for maten til katten. Det ble litt feil det. Hm! Men den kunne jo mest være hans katt! Det kunne jeg gjøre. Men tanken om at det her ikke stemte helt, den var der. Men jeg kunne ikke finne noen annen løsning. Pappa kanskje ble glad likevel! Det ble han nok. Selv om jeg ikke fikk alt til å stemme inne i meg, gikk jeg bort til min 3 år yngre bror. Når jeg spurte lillebror om vi skulle legge Pelle i en kartong (uten lokk) og gi den til pappa i farsdags presang, lyste han opp. "Ja!" Det merkelige var at katten aksepterte at vi plasserte ham i kartongen og gikk med han til pappa. Det gjorde kattene aldri når jeg prøvde å legge dem i dukkevognen, og la dyne over dem. Da forsvant de raskt!
Pappa han holdt maska og sa:"Tack så mycket". Ja , det var et veldig lurt smil og man kunne gjette på hva han tenkte. Men jeg og lillebror vi strålte som tente lys!
Det her har pappa aldri glemt og han snakket om det fremdeles i forrige året. Hva de voksne ikke visste, det var at jeg skjønte ikke logikken i det her, men jeg holdt maska. Det ble morsomt! Og det ble bra, og pappa ble glad!

Nå tenker jeg at de er veldig viktig for barn og gi kjærlighet, ikke bare få. Da får man en følelse av at "jeg kan", og at "jeg betyr noe".
Den her situasjonen handlet også om et problem, eller utfordring som skulle løses. Det fantes et hinder på vegen og jeg måttet navigere om, og på en måte løste jeg det. Det er noe som andre unger også må, og det er bra. Det her er viktig for utviklingen på flere plan. Det gir en god selvfølelse og en følelse av "jeg kan".
Derfor er det bra om man ikke hele tiden curler for barn, men kanskje i stedet stoler på dem og viser at jeg vet du klarer det her!
Som barn er det mange situasjoner som de kommer opp i, og som gjør at de må navigere om, ikke minst med de andre barna.
Det fantes også andre utfordringer som ikke gikk å løse der og da. Da husker jeg veldig godt at jeg mange ganger tenkte, "Når jeg blir stor..." Tiden skulle hjelpe meg! Man trenger ikke å aktivere unger hele tiden. De har godt av å få pusterom, og da få tilgang til den kreative fantasien. Den kreative fantasien er så viktig. Det er med fantasien som man lærer seg å finne nye løsninger, og å drømme om fremtiden. Når man har kontakt med den kreative fantasien, kan man også ha kontakt med den indre roen. Hvordan skal barn få kontakt med den indre stillheten om de hele tiden er i aktivitet? Hvorfor har så mange barn problem med psyken idag? Er det på grunn av  høye krav? Hvor mye får de ro til å bare være? Barn har vel aldri fått ting servert så mye som de får idag? Tidligere generasjoner fikk arbeide tidlig, og Norge var fattig. Alle skulle bidra. Det var krig på 40-tallet, og folk var redd. De hadde god grunn til å være redd. Hvordan var helsesituasjonen for barna da?

Jeg har fremdeles nytte av min kreative fantasi. Den hjelper meg å finne nye løsninger, hvordan jeg må navigere om når det er hinder på vegen, og å se forskjellige mulige konsekvenser av mine planer. Den gir en indre trygghet og selvbilde. Jeg går så langt at jeg sier at den er en stor kilde til visdom.

Når jeg tenker på langtidssyke barn tenker jeg at den kreative fantasien sammen med å få gi kjærlighet er meget viktig i tilegg til å få kjærlighet. Ja, de kanskje ikke kan gå i skolen på flere år, og det skjønner jeg ikke er noe moro. Samtidig så kan man alltid ta igjen teoretiske kunnskaper. Men den emosjonelle og sosiale utviklingen er her og nå. Den kreative fantasien kan hjelpe dem å få en god selvfølelse, og den bærer de med seg hele livet.

Her tror jeg barn sliter, når de lever under svært traumatiske situasjoner. Når man går og er kronisk redd og i forsvarsberedskap, da er det kanskje ikke så lett å få kontakt med den indre kreative fantasien. Eller er det akkurat omvendt? Hva sier mine kloke lesere?

Nei da! Det er ikke noe selvportrett!

Det er bare en liten gubbe som velkomnet oss på Hotel Grande i Geiranger, hehe! Humor og det å le åt seg selv kan mange ganger være en god hjelp for å komme videre. Da kan man se seg selv fra utsiden og få et annet perspektiv. Når vi ikke kan le åt seg selv da låser vi oss. Vi tar ille opp for veldig mye og vi kommer ikke videre. Hva vi skal le av, det er opp til oss selv. Det kan ikke styres av andre.
Noen kanskje fleiper om seg selv hele tiden, og ser ikke ut til å ta seg selv alvorlig i det hele tatt. Kanskje den personen egentlig tar seg på så stort alvor at hun eller han ikke tørr å nærme seg selv.
Det kan være veldig mye som gjemmer seg bak maskene, som vi ikke tørr å vise frem. Det er ikke alt som skal vises frem heller, og vi må selv avgjøre hvem vi skal slippe inn i vårt private rom.
Det handler om en balanse, og jeg tenker at den bestems av dagsformen.

Hva tenker du?

Jeg går og legger meg!

Det er mye uro i verden nå. Det er ikke lenge siden vi følte på terror i Norge. Nå er det en stor økonomisk uro i verden. Det er lett gjort å reagere med en indre stress på alt det her, ikke minst når en ikke er frisk.

Sigbjørn Johnsen forteller i VG:
"- Mitt hovedbudskap er at så lenge vi klarer å innrette oss i norsk økonomi, har vi gode muligheter til å klare oss gjennom en eventuell ny krise. Men det vil stille krav til oss alle; til finanspolitikken og arbeidet med statsbudsjettet for 2012. Lønnsoppgjøret som kommer til våren kommer til å bli krevende, sier Johnsen.

- Det er klart at om dette utvikler seg til noe mer enn det det er i dag, vil det bli krevende for alle i Norge. Det er viktig å understreke det."

Det var lettere den tiden man var frisk. Med stahet og vilje kunne man klare alt! Kanskje ikke riktig, men når man var yngre såg man mange muligheter, i kombinasjon med stahet. Når kroppen ikke er sterk lengre, da opplever jeg at man overlevelsesmessig er i en mye vanskeligere situasjon. Hvis man av ren vilje overkjører kroppen, da går det ikke mange dagerne til man ikke en gang orker å dusje eller å ordne seg noen mat! Man er veldig avhengig av andres godvilje og økonimiske bidrag. Selv om jeg ikke er arbeidsfør har jeg fremdeles studielån og annet å betale. Jeg er takknæmlig for å bo i et samfunn der jeg har råd til å gå til legen og kan kjøpe medisiner billig. Det rekker å snakke med mine tyrkiske venner i Tyrkia for å vite at det ikke er en selvfølge. Hadde jeg vært fødd i Tyrkia og bott der, da hadde jeg vært en belastning for min familie og slektinger. Jeg vil ikke være en belastning. Jeg vil klare meg selv så langt det går. Det handler om verdighet!
Sykdom er en del av livet og det er ikke alt vi velger. Alle i Norge er nå påminnt om at vi ikke har kontroll over alt. Livet slår til når vi minst aner det. Slik har det vært for meg og slik er det for andre. Vi trenger å ha kunnskaper, tid og rom for å ta vare på vår tilfriskningskompetanse. Vi er både individer, grupp og samfunn. Vi klarer ikke oss selv gjennom hele livet. Det kan komme dager for oss alle da vi er avhengig av hjelp, samtidlig som vi trenger å lære oss hva som bidrar til bedre livskvalitet og eller tilfriskning for akkurat meg og deg og deg. For å løse et problem må vi definiere det, og derfor er diagnosen viktig.
Det er mange tanker som kommer og går i de her dagerne. Det har vært en stor omstilling for meg fra å være veldig selvstendig, til å være avhengig av samfunnets godvilje. Er det noe som jeg har lært meg av den seneste tiden, da er det at jeg skal fortsette å blogge, og å reflektere kring livet. Jeg har ikke tenkt å gå å legge meg, hehe!
Men jeg må økonomiser mine krefter, og å ta pauser fra mine funderinger. Jeg er mitt oppe i en periode der jeg prøver ut en smertestillende medisin, som hjelper meg. Det liker jeg. Det er godt med en bedre livskvalitet. De helvetessmertene jeg hadde stort sett hele tiden begrenset hele mitt liv. Jeg ser nå at jeg har vært veldig smertetålig, og er glad for at endelig finne en smertestillende som virker. Håper det fortsetter å fungere. Problemet er ikke borte, men det føles mye friere.
Humor er veldig viktig avkoppling fra hverdagen. Det gir avslapping og man får morsomme tanker, som en hvile fra den tyngre delen av livet. Jeg ser også på feelgood filmer, og leser feelgood bøker. Det er også godt å lese om ting der temaet er kjærlighet. Kroppen gir svaret med en gang! Hva som virker det føler man selv!

Johan Glans er veldig morsom. Lattern kommer fra langt ned i magen når jeg ser ham på youtube!
Jeg tror jeg går å legger meg likevel og ser en god film en stund, med en god kopp te. Eller kanskje jeg går ut til hagen og legger meg i Baden Baden stolen, med et feelgood bla. Kanskje det er bedre å se på blomster og å lytte på fuglene. Ja det som får oss til å puste med magen, og å senke skuldrene, gjør at vi lader batteriene og kanskje klarer å gjøre mer tilsammens med våre nære og kjære. Kanskje litt energi til å skrive et litet blogginnlegg når inspirasjonen er der.
Ønsker dere en god dag hva det nå er for akkurat deg! :)

Positivt tenkende gjør tilværelsen enklere. Eller...

Når jeg våknet opp i morges kjente jeg meg på dårlig humør. Men det var jeg glad for. Det viste at jeg hadde følelser.

Siden tok jeg barnesalve i stedet for tannkrem på tannbørsten. Da skjønte jeg at selv den beste kan gjøre feil. Jeg følte meg dypt takknemlig over den innsikten.
Når jeg åpnet kjøleskapet falt en melkepakke ut, gikk i stykker og skvette ned mine bukser og skor. Jeg sa til meg at det var bra. Jeg hadde tenkt å bytte bukser allikevel.
I mens kokte frokostkaffen over. Det fikk meg til å huske at kaffe på tom mage var farlig for helsaen.
Akkurat som jeg hadde slått igjen ytterdøren merket jeg at jeg hadde glemt nøklene. – Den stunden den sorgen nynnet jeg og tenkte på at jeg ikke trengte å bryte meg inn før etter jobben.
At de nye buksene fastnet i sykkelkjedet og at jeg kjørte rett inn i naboens hekk spilte egentlig ikke noen rolle. – Heldigvis var det ikke enda dyrere bukser, tenkte jeg glatt. Og at det ikke var naboens hekk (rumpe), lade jeg til positivt og vitsigt.
På jobben tok jeg inn kaffekoppen til skrivebordet og kom til å søle det meste på manuset til kvartalsrapporten.
- Det kunne ha vært tre ukers arbeide, ropte jeg ut til korridoren.
Heldigvis var det bare et to ukers arbeide som ble ødelagt! Og forresten hadde jeg tenkt å omarbeide det!
Til lunsj tok jeg en råkost tallerken og bet av en tann på en liten stein. Akkurat den tannen hadde alltid vært litt skjev så jeg ba tannlegen å trekke ut den for slike kjeve tenner kan man jo ikke ha, tenkte jeg og følte meg så oppstemt.
På hjemmevegen skulle jeg ta ut penger, men kortet mitt forsvant inn i minibanken og kom ikke ut igjen – til tross for at jeg med det samme banket på automaten.
- Nåvel, de pengene hadde jeg allikevel gjort meg av med, filosoferte jeg rolig og brukte litt avspenningsteknikk.
Låsesmeden kostet bare 200 kr og eksplosjonen når jeg satte på tv:en ble ikke særlig kraftig. Nå kan jeg skaffe meg en tekst-tv. Og så blir omtapetseringen endelig av. Så bra!
- Det er fint å tenke positivt, tenkte jeg positivt og kastet meg i sengen så at benen – på sengen – vek seg.

Ellers veit man ikke hva som kunne ha gått snett idag!

(Ukjent forfatter)

Absolut Vodka på vift?

Det var en sendning på det skånske nyhetsprogammet Sydnytt i slutten av 80-årene. De fortalte om at et vogntog kjørt i grøfta utenfor Kristianstad på veg mot mot Malmø. Dette vogntog hadde angivelig kjørt i grøfta på Kristianstad slætten!

Den skulle ha snudd på siden og mange Absolutt Vodka hadde fallit ut ur vogntoget og lå utspritt på et område der. De viste bilder på det her. Absolutt Vodka fabrikken lå bare 2-3 mil fra plassen. Det var et velgjort reportasje og jeg kan tenke meg at de hadde det veldig morsomt når de laget det.
Jeg smilte for meg selv fordi det var 1 april. Kunne ikke la være å lure på om det var noen som kjørte til den her plassen for å finne gratis Absolutt Vodka. Haha!

Livet - både morosomt og dødelig alvorligt!

Humor er et viktig verktøy for at vi skal må bedre, og å føle oss mere avslappet. Det er en metode som jeg har brukt veldig mye. For snart 5 år siden var jeg mye dårligere enn hva jeg er idag, selv om jeg ikke er frisk nå heller. Jeg var veldig, veldig sliten før jeg blev operert (stor operasjon) og sykemeldt på heltid. Året før hadde Helens murder blitt tatt og dømt, og jeg kunne puste ut. 20 mars 1989 var jeg vitne til når 10-årige Helen ble kidnappet av sin sadistiske murder. I 15 år gikk vi alle og ikke visste hvor den farlige mannen var. Når han ble tatt var det noe som løsnet i meg, og jeg ble mer og mer sliten. En årelang fra skrekk til etterhvert ubevist stress slippte taket og jeg kunne slappe av og legge de her minnene bak meg.
Ettersom jeg allerede var sliten ble operasjonen stupet som jeg falt ned i. Utmattelsesyndromet var et faktum!
Blodprøver påviste at jeg hadde hatt både TWAR og mononukleose. Hva jeg ikke visste var at jeg dessuten også hadde en kraftig kompressjon i de overste nakkekotene, etter et slag mot hodet. Det klemte nerv, blodkar og så videre.
Det er ikke rart jeg ble syk!
Mange som har utmattelsesyndrom har også en lang historie med både fysiske, og psykiske traumer. Det vet de leger som tar seg tid å lytte på sine pasienter, og der pasienter føler nok tillit til å fortelle om sitt liv.

Når jeg leser forskjellige ME-sykes blogger og kommentarer på blogger ser jeg at mange leger  og forskere har fastnet på stressresponse som forklaring på ME. Det ser ut som om de glemmer hva kronisk stress kan gjøre med kroppen, og at det påvirker kroppen på cellnivå. Vi kan altså få både fysiske og psykiske sykdommer av kronisk stress. Hvorfor all denne psykologiseringen? Hvorfor glemme at vi har både et psyke OG soma?

Hvorfor et så dårlig bemøtende av pasienter med ME, der de tenker at forklaringen er psykisk. Tro de at noen blir friskere av det?

Hvorfor glemme at vi kan bli syke av både det psyko-somatiske og det somato-psykiske. Hvorfor drikker folk ellers vin? Hvorfor skal vi tenke på hva vi spiser? Hvorfor se opp med miliø gifter? Hvorfor se opp med bivirkninger av medisiner?

Det er ikke alle som har ME som har min dramtiske historie takk og pris. Men mange har vært overpresterende og virkelig stått på, bitt ihop og fortsatt. Jeg har selv i mitt arbeide som psykolog møtt mange typer av forhistorier til kollapsen kom. Det er ikke uvanlig med at det begynner med en infeksjon, operasjon eller noe annet fysisk.

Det er mange veger som leder til utmattelse, og derfor blir det feil å sette alle med ME i samme kategori.
Trolig har vi egentlig forskjellige diagnoser...

Jeg blir mer og mer betenkt når jeg leser om retroviruset XMRV som vi kan lese om i dr Maria Gjerpes blogg Marias Metode. Hvorfor får ME syke gi blod i flere land?

Stress svekker immunforsvaret, og møter vi da utrivelige virus blir det ikke moro.
Det blir ikke mindre stress for de ME syke som ikke føler seg tatt på allvor.

Det er jo latterterapi og trygghet vi trenger, foruten den medisinske behandling som passer til hver og en av oss!

Ja det her var psykologens refleksjon for dagen!

Begynte dagen med et smil!

Jeg har begynt dagen med et morsomt avsnitt av tv-serien "Huset fullt". I steden for å lytte på morgen nyhetene gjorde jeg valget å begynne dagen med et smil! :) Det blir forskjell på energinivåen og humøret når man velger å trigge gode følelser i kroppen. Jeg var så heldig at jeg fant den første sesongen av tv-serien på salg, for 25 kroner. Jeg mener at det er viktig å gjøre bevisste valg, for hvordan man legger sin energi. Framfor alt ønsker jeg å begynne og å avslutte dagen med noe lettsomt som lokker frem smilet. Det gir en følelse av velvære og bedre avslappning. Det er ekstra viktig å tenke på det her når man ikke er frisk.
Jeg velger også å trene litt yoga. Allerede etter 10-15 minutter føler jeg meg mykere i kroppen.
Maten er jeg forsiktig med da jeg føler at det påvirker energinivået betydelig.
Det svekkete sollyset kjenner jeg allerede av. Derfor går jeg ut i solen så fort den viser seg der ute.
Planerer også å korte ned vinteren litt gjennom å reise til solen, når det er enda mørkere dager.

Hver og en av oss må finne ut hva som virker for akkurat meg og deg. Vi er forskjellig skrudd sammen og må søke etter våre egne løsninger.

Min forhåpning er at når jeg skriver om mine erfaringer kan det kanskje sette fart på dine tanker om hva som virker for deg. Jeg synes det er flott med bloggerne om at vi kan inspirerere hverandre til å finne oss selv på en ny måte.

Det kan gi oss en stimulanse til å styrke oss selv og å finne vår egen indre kraft.
Det er næmlig det som jeg har funnit når jeg har hatt problemer med utmattelse i flere år. Kroppen kan være svekket mens sjelen er starkere. Naturligvis har jeg mine dager også, men mitt agerende søker seg likevel videre mot det konstruktive. Jeg har blitt tvungen til å ta kontakt med min tålmodighet og forsoning av livet.
Når jeg har tunge dager, så er det noe jeg også har forsonet meg med.
Den sorgen jeg opplever over er også en forsoningsprocess.
Det var en tøff periode når jeg ble sykemeldt for 5 år siden. Det var en av mine største livskriser og sorgen var stor. Men når man arbeider seg gjennom det så går man inn i nye faser i sin reise i livet.

Det er viktig å skape seg nye gode minner i den situasjon man er i her og nå. Derfor er det viktig å gjøre ting som får en å le. Hver kveld før jeg sovner går jeg gjennom ting i min hverdag som jeg er glad over.
For meg har det vært viktig å ta vare på det som jeg har, for ting kan faktisk bli enda vondere.

Det fungerer dårlig å skyve ting under teppet. Det handler mer om å gjøre en livets varetelling (inventering), og å se hvordan man kan økonomisere sitt liv. Hvor skal jeg kunne gjøre noe konstruktivt av det her.
For å klare det her trenger vi hvilesoner, der vi henter nye krefter og å hviler fra stress og overbelastning.
Det er ikke enkelt og naturligvis snubler vi. Det er ok! Vi er først og fremst mennesker med menneskers problemer og dette er livet.

Jeg har invitert inn min egen indre fantasifulle 4 åring, derfor at hun var en fantasifull og morosom liten jente. Med god fantasi kan jeg finne nye løsninger og å ha det kjempegøy! :)

Ønsker deg som leser det her om at du får en morosom dag! :)

Funny Animals

Og nå er han i reklamefilm.

Vi har de seneste årene hjerteligt kunnet le med den her gogutten på internet.
Nå kan vi se ham på reklamen på tv 2, der de gjør reklame for bleier.
Small daring boy. Hahaha!

Virkelig helt nydelig og morosom!

	Engasjert hund gir baby latterkick
	Det er det morsomste han har vært med på i hele verden. Aww!
	Se denne saken på Start.no