Positivt tenkende gjør tilværelsen enklere. Eller...

Når jeg våknet opp i morges kjente jeg meg på dårlig humør. Men det var jeg glad for. Det viste at jeg hadde følelser.

Siden tok jeg barnesalve i stedet for tannkrem på tannbørsten. Da skjønte jeg at selv den beste kan gjøre feil. Jeg følte meg dypt takknemlig over den innsikten.
Når jeg åpnet kjøleskapet falt en melkepakke ut, gikk i stykker og skvette ned mine bukser og skor. Jeg sa til meg at det var bra. Jeg hadde tenkt å bytte bukser allikevel.
I mens kokte frokostkaffen over. Det fikk meg til å huske at kaffe på tom mage var farlig for helsaen.
Akkurat som jeg hadde slått igjen ytterdøren merket jeg at jeg hadde glemt nøklene. – Den stunden den sorgen nynnet jeg og tenkte på at jeg ikke trengte å bryte meg inn før etter jobben.
At de nye buksene fastnet i sykkelkjedet og at jeg kjørte rett inn i naboens hekk spilte egentlig ikke noen rolle. – Heldigvis var det ikke enda dyrere bukser, tenkte jeg glatt. Og at det ikke var naboens hekk (rumpe), lade jeg til positivt og vitsigt.
På jobben tok jeg inn kaffekoppen til skrivebordet og kom til å søle det meste på manuset til kvartalsrapporten.
- Det kunne ha vært tre ukers arbeide, ropte jeg ut til korridoren.
Heldigvis var det bare et to ukers arbeide som ble ødelagt! Og forresten hadde jeg tenkt å omarbeide det!
Til lunsj tok jeg en råkost tallerken og bet av en tann på en liten stein. Akkurat den tannen hadde alltid vært litt skjev så jeg ba tannlegen å trekke ut den for slike kjeve tenner kan man jo ikke ha, tenkte jeg og følte meg så oppstemt.
På hjemmevegen skulle jeg ta ut penger, men kortet mitt forsvant inn i minibanken og kom ikke ut igjen – til tross for at jeg med det samme banket på automaten.
- Nåvel, de pengene hadde jeg allikevel gjort meg av med, filosoferte jeg rolig og brukte litt avspenningsteknikk.
Låsesmeden kostet bare 200 kr og eksplosjonen når jeg satte på tv:en ble ikke særlig kraftig. Nå kan jeg skaffe meg en tekst-tv. Og så blir omtapetseringen endelig av. Så bra!
- Det er fint å tenke positivt, tenkte jeg positivt og kastet meg i sengen så at benen – på sengen – vek seg.

Ellers veit man ikke hva som kunne ha gått snett idag!

(Ukjent forfatter)