Det er viktig å bli mere seg selv.

Når man følger med strømmen uten å tenke over hva man gjør, sier eller tenker
da mister vi kontakten med vår egen natur.

Hvis det fortsetter over tid, da sliter vi mer og mer.

Innerst inne ønsker man seg kanskje noe helt annet.

Det kan handle om å drikke vin på helgen, lese de "rette" bøkene, kjøpe de "rette" møblene, de "riktige" klærne, de "rette" vennene, de "riktige" fritidsaktivitetene eller noe annet.

Det er en fordel med å bli 50 år, på den måten at man bryr seg mindre og mindre om det som andre synes er riktig.

Man tar seg tid til å lytte, tid til å tenke, hva vil jeg egentlig?
Gjør jeg egentlig det som jeg vil?
Det som jeg legger tid og energi på, er det egentlig verdt det?
Hvis det er det, da er det lettere å være i balanse.
Hvis det ikke er det, kan man komme til en vegkors.
Hva sier den indre gps?
Hvilken veg er det som er riktig for meg her og nå?
Det blir i stedet viktig å være sann mot seg selv
Da er en tilbake til sitt autentiske selv og de egne naturlovene.
En nystart i livet har begynt!
Vi kjenner det på pusten, hvis vi har det godt i kroppen her og nå.
Et mål verdt å arbeide mot!

Lykke  til med å gjennomskue livsløgnen! :)

Hilsen fra kjerringen mot strømmen! :)

Behandling av søvnapne forbedrer blodsukkernivåene

"En av de sjukdomar som är kopplade till högt blodsocker är sömnapné, då man har långa andningsuppehåll när man sover. Både sömnapné och högt blodsocker är också kopplat till en högre risk för hjärtsjukdom. Nu rapporterar forskare från en internationell thoraxkonferens i Philadelphia att:

”Behandling av sömnapné förbättrar blodsockernivåerna vid prediabetes”

När personer med prediabetes fick sova med en andningsmask som håller ett lätt övertryck (så att luftvägarna är öppna hela natten) förbättrades deras blodsockerkontroll. I pressmeddelandet står att så många som två tredjedelar av alla personer med typ 2-diabetes förmodligen lider av sömnapné." (Fra bloggen "Ett sötare blod".) 

Der kom et til sammenheng til blodsukker og helse.  Har brukt CPAP i 2,5 måned, og det er en befrielse. Det er først nå jeg selv ser hvor mye pustestoppene har påvirket meg, noe som jeg ikke har tatt så alvorlig tidligere. Der har jeg forandret standpunkt. Har fått litt bedre livskvalitet nå og nå passer jeg på og lærer meg mere om hvordan maten påvirker oss, hva jeg må passe meg for og hvilken mat som styrker kropp og sjel.
Det finns diskusjoner om hva som er riktig kost, og kanskje det er individuelt. Hva de har til felles er at de advarer for raske karbohydrater, og poengtere at det er forskjell på hvilke fetter man kan spise.
Jeg tenker at man får prøve seg frem og se hva som skjer. Det går også å be om en regelmessig helsekontroll, for å være på den sikre siden, hvis fastlegen synes det er fornuftig.
Jeg håpet for en del år siden at det var nok å "meditere" meg frisk, selv om jeg hadde mine tvil. Synes det er mye hyggeligere å drive med stressmestringsteknikker, enn å forandre kostholdet. Men kroppen har gitt beskjed og jeg følger den vegledningen. Når jeg sluttet med sukker og hvitt mel, ble kroppstemperaturen en hel grad lavere! Andre symptomer som vondt i ledd, hetetokter, og irritabel tarm forsvant.
De raske karbohydratene er vekk for min del. Spiser litt frukt. Når vi er på restaurant spiser jeg iblant ris. Når jeg tok vekk de raske karbohydratene, måtte jeg finne annen mat i stedet, og det ble helt naturlig mere grønnsaker og fisk. Hva det blir lengre frem, det får jeg se. Jeg får akseptere at det her er noe jeg må leve med. Det finns diabetes 2 i slekten, og at jeg kan være i risikosonen må jeg ta på alvor. Jeg synes det er bedre å tilpasse kosten til min helse allerede nå, i stedet for å vente på diagnose og medisiner. Hvis jeg trenger medisiner senere får jeg leve med det også, men det er smartere å ikke belaste kroppen med mat som jeg blir syk av.
Jeg er syk nok som jeg er i dag.

Det finns en god grunn til at www.kostdoktorn.se er Sveriges største helseblogg! Det finns ikke noen tvil hos meg om det!

Lytt på kroppen, og ta vare på deg så godt du kan!

Du er både verd det og du behøver det!

Det er med større kunnskap vi finner nye muligheter!

Jeg fortsetter å lese bladet "Tara frisk", I nr 2. 2013, og artikkelen som heter "Kan sykdom læres?"
Henriette Åsille Osnes har skrevet den her interessante artikkelen og jeg får refleksjoner av den.

Hun har intervjuet Per Brodal, hjerneforsker og professor emeritus  ved Universitetet i Oslo. Han forteller om hvordan sammenheng mellom fysiologiske, psykologiske og sosiale forhold.

"Enhver omstilling, fysisk, mentalt og sosialt, er en påkjenning for kroppen. Og denne belastningen kan bli helseskadelig når den varer over tid, uten at man får hentet seg inn eller opplever at man mestrer situasjonen.

Omsorg for et sykt familiemedlem, trusler eller det å bli oversett, påvirker kroppen på samme måte som feil ernæring, søvnmangel og infeksjoner. Begge typer påkjenninger kan blant annet føre til , endringer i immunforsvaret betennelsesreaksjoner i kroppen, hormonelle forstyrrelser og raskere cellealdring."

Hjerneforskning har vist at hjernen er organisert i nettverk. Mange nettverk  deler knutepunkter eller noder. Dårlig funksjon og ubalanser i et nettverk kan påvirke et annet. Smerte kan dermed påvirke oppmerksomhetssentret.
Brodal mener at mange med kronisk smerte, tretthet, depresjon og angst kan skyldes ett eller flere nettverk i hjernen ikke fungerer så bra eller er ikke synkronisert. Dermed fungerer nettverkene ikke som de skal. Hjernen kan feiltolke signaler fra kroppen slik at man føler seg syk.

For noen år siden skrev lege Christina Doctare boken "Hjernestress - kan det ramme meg?" Der fortalte hun om at hjernen ikke kan skille mellom indre og ytre trussel. Dermed er det viktig å være bevisst sine aktiviteter og å søke seg mot fred og ro.
Det finns ikke den livssituasjon eller sykdom som ikke uro og stress i lang tid kan gjøre det verre. Kronisk stress kan gi oss mange forskjellige sykdommer, både fysiske og psykiske, svekke immunforsvar, endre hormonbalanse, alle organ i kroppen og ned til cellenivå.
Det finns mange gode grunner til å aktivt arbeide med stressmestring , mindfulness, være sammen med nære og kjære, ha det morsomt, skape med hendene, lære nye ting, spise god mat, kose med dyr med mere. Det her har jeg arbeidet mye med i mange år, med forhåpning det skulle hjelpe til å aktivere kroppens selvhelbredende funksjoner. Men jeg skulle behøve å lære meg mye annet og dessuten måtte jeg leve med det som var til en jeksel ble fjernet. Nå får jeg se hvordan det går.

Det er interessant å lese om det Brodal har å si om nettverk i hjernen og hvordan ulike system (nettverk) samvirker.
Spennende å tenke over hvordan min kroniske periodontitt har påvirket flere forskjellige nettverk i kroppen. Kroppen har vært i en kronisk alarmberedskap i mange år. Det er ikke noe rart at allmenntilstanden ble dårligere og dårligere jo lengre tiden gikk. Det rammer psyken, hormonbalansen, immunforsvaret og mye mere.
Likeså blir jeg syk av sukker og hvitt mel, og det rammer psykesoma. Når vi kommer til sjokktrauma og stress i lang tid rammer det også mye mere enn følelseslivet. Når man tenker over de forskjellige nettverkene i hjernen blir det logisk å tenke at det rammer mange prosesser i kroppen. Nå har jeg overforenklet det hele, men kanskje kan det her gi stimulans til å tenke videre.

Vi finner mye spennende forskning på stress og plasebo. Det er mint like viktig å lære seg mere om hvordan mat påvirker vår helse. Professor Charlotte Erlanson-Albertsson har ved flere tilfeller blitt intervjuet på svensk TV4, i programmet Efter 10. Hun sier der at mat er signalsubstanser og mat til hjernen, og at vårt moderne raffinerte kosthold gir oss mange av de sykdommer vi har i dag. Det gir betennelser i kroppen, for eksempel i tarmen. Her har mange av oss mye å lære slik at vi kan ta vare på vår helse på en bedre måte. Jeg tenker for eksempel ikke vente til myndighetene har rukket med å oppdatere seg. Jeg bruker en del av min tid til å lese, søke informasjon, og å lære slik at jeg kan gjøre bevisste valg om hva jeg kan spise. De aha-opplevelser som jeg har fått ved å legge om kosten er sterke nok til å ikke bare å sitte og vente på bedre tider.

Men den forskning som Brodal forteller om er samtidig interessant for motivere seg til å fortsette å meditere, søke meg til aktiviteter  som vekker interesse, glede, får meg å le, bevarer troen på at det går bra, har vakre ting nære meg, og å være sammen med mine nære og kjære og mye mere.

Et nytt sitat fra den samme artikkel:

"Langtidspotensiering og sensitivisering er ulike nevrofysiologiske mekanismer som fører til at for eksempel smertesignaler vedvarer, blir mer effektivt overført overført eller at det skal mindre stimulus til. Man kan altså føle smerte etter en skade er leget, eller blir mer følsom for smerte."

Det her får meg å spørre om hvilke skader i kroppen som kan ha oppstått etter å ha vært i kronisk alarmberedskap (på grunn av kronisk periodontitt) i over 20 år. Jeg tåler ikke stress lengre og jeg sliter med nevropatiske smerter blant annet. Det her er interessant forskning, som man kan ha bruk for når man legger opp en egen mestringsplan, samtidig som man ser på andre temaer for å bygge helse, for eksempel maten.

Noe som jeg har fått erfare når jeg selv har vært syk i mange år at hvis utredning/blodprøver ikke viser på noen sykdom, kan man likevel være veldig syk. Det var inga bio-markører som gav utslag for å avdekke den kroniske periodontitten, og heller ikke sukker og hvitt mel intoleransen (stivelse omvandles til sukker i kroppen) Når jeg kuttet ut sukker med mere ble min kroppstemperatur lavere, hetetoktene forsvant, og det gjorde også smerte i ledd og colon irritable.

Man kan altså være syk selv om utredning ikke viser noe som trenger behandling. Hvis en pasient er syk og legen/psykologen kun satser på cbt og stressmestring, kan det oppleves som mislykkede når behandlingen ikke får det ønskede resultatet. Det er fort gjort å tro at det er en selv det er feil på når en ikke blir frisk.

Psykolog Nina Lang sier i den samme artikkelen:

"-Man kan ikke tenke seg frisk. Men kognitiv terapi har vist seg ha god effekt for mange pasientgrupper, ved at man ser sammenheng mellom hvordan man tenker, føler, handler og kroppens fornemmelser"

Det her er metoder jeg har brukt i mitt arbeide som psykolog og jeg bruker det naturligvis selv. Når de kognitive teknikken er tilpasset individet og sykdommen, kan alle ha nytte av det her. Mange foreldre til små barn bruker det intuitivt og det gir barnene trygghet.

Brodal sier videre i artikkelen:

"Man må raskt sjekke om det foreligger biologisk sykdom eller skade, og gi pasienten trygghet og positive forventninger. Det er uheldig med lange ventetider for utredning. Brodal understreker at det ikke er mulig å "tenke seg frisk" fra subjektive lidelser.

-Å omtolke signaler fra kroppen kognitivt, krever også overskudd. For de sykeste pasientene kan en kroppslig tilnærming være gunstig. Det blir en bakvei inn for å slå av alarmklokkene og  vise hjernen at ting står bra til i kroppen"

Å arbeide med trygghetsfølelse og å våge å tro at det går bra er viktig for oss alle, enten man kan bli frisk eller ikke. Jeg har som sagt vært syk lenge og har selv fått søke etter hva som styrker meg og hva som svekker. Stressmestring var ikke nok for meg. Jeg måtte søke videre selv og maten har vist seg viktig for meg. Tannrots betennelsen fikk jeg vite om etter mange år og av en tilfeldighet. Det er en krevende situasjon og mestring er nødvendig uansett. Det er også viktig å være åpen for det vi ikke vet. Det er med større kunnskap vi finner nye muligheter!


Mine mestringsstategier ved kronisk sykdom passer fremdeles godt inn i de sammenhengene. Mestringsstrategier ved kronisk sykdom. :)

Subjektive plager, uten objektive funn?

Sitter her og leser bladet "Tara frisk". I nr 2. 2013, er det en artikkel som heter "Kan sykdom læres?"
Henriette Åsille Osnes har skrevet den her interessante artikkelen der man kan lese at kvinner har høyere sykefravær enn menn, og hvordan det kan bli slik.

"Og med unntak av ryggproblemer har kvinner mer hodepine, angst, depressive tanker, mageproblemer og andre subjektive helseplager. Dette er plager som kan gi betydelig funksjonsnedsettelse, men hvor det ikke er objektive funn som kan forklare plagene, sier professor og forskningsdirektør Hege R. Eriksen ved Uni Helse." (Tara frisk, nr 2.2013)

Hun har forsket på sammenheng mellom stress og subjektive plager. Det er også stor forskjell, mellom bransjer, på sykefravær. Et godt eksempel på det er helse- og sosial- sektor. Her har vi belastende faktorer som skiftarbeid, belastende tunge løft, og liten kontroll over. Kvinner skal mestre jobb, hjem, mann, barn og omsorg for foreldre. Det er også mange kvinner som stiller høye krav til seg selv.
Artikkelen forteller også om en ekspertgruppe nedsatt av arbeidsdepartementet som konkluderer med at kvinners dobbeltarbeid trolig bidrar til at kvinner er mer syke enn menn.

Når jeg leser det her kjenner jeg godt igjen meg. Jeg har i arbeidet med mange som passer inn i den her beskrivelsen. Det er mange som sliter etter å ha fått bære tunge byrder i veldig lang tid. Det kan dels være dobbelt arbeide, vanskelig situasjon på arbeidet, barn med spesielle behov, misbruk i familien, familievold, annen sykdom i familien. De har også vært belastet i lang tid, da energien har gått ned, smerter både her og der, man føler man ikke når opp til sine egne og eller andres krav med mere. Det her handler ikke om å tenke seg syk, men å holdt ting gående så lenge det gikk.
Problemet er å skille mellom pasienter som mer passer inn på utbrenthet, og de som har en annen sykdom som trenger behandling. Man kan være syk, selv om man ikke finner "objektive" funn som kan forklare plagene, og derfor må man være oppmerksom på den enkelte individet. Det er ingen som ønsker å bli "parkert" i psykiatrien, når man har en sykdom som trenger behandling noe annet sted.
Derfor må fagpersoner ha et åpent sinn for å skille ut hvem som trenger hva.
Jeg hadde for eksempel ikke blitt frisk med kun samtaleterapi/cbt/gradert trening, når jeg i mange år har slitt med en skjult kronisk periodontitt. Jeg har selv i mange år hatt en samling med uforklarte symptomer, og det fører med seg at jeg ser en nødvendig grunn til å få frem at ting ikke alltid er så enkle som det ser ut til. Jeg ser samtidig, at det ikke alle ganger er enkelt å finne diagnosen til den enkelte.
Helsepersonell har litt av et detektivarbeid i en del fall, samtidig som man som syk prøver å mestre sin situasjon så godt en kan og å prøve å finne frem konstruktive mål.
En gjør så godt en kan.
Den som klarer en gradert trening er heldig, selv om det er tungt. Da finner man lettere en veg ut i friheten, som det er å bli friskere.

(Tann)roten til det vonde.

Når vi for en uke siden var i Tyrkia snakket vi med en bekjent som også har slitt med en skjult kronisk betennelse. Han har også slitt veldig med kroniske nevropatiske smerter, kognitive vansker, balanseproblemer og så videre. Hans historie var lik min i så måte at han har brukt 10000-tals kroner på leger og alternativ behandling. Når undersøkelsene ikke visste noen funn mente legene at han slet med psykiske vansker. Når han ikke var enig i det søkte han nye leger og andre typer av behandlinger. Til sist gikk han til tannlegen der det ble oppdaget en betent tannrot! Når det ble synlig hadde hans tannlege mye å fortelle ham. Betennelsen har han slitt med i mange år, over 20 år. Hadde han ikke fått behandlet tannrots betennelsen var det en risiko det hadde rammet hjertet, og senere magen. Tannlegen hadde også sagt at symptomene han slet med ikke skulle forsvinne, men han skulle heller ikke bli dårligere. Det får meg til å tenke på de nevropatiske smertene, kognitive vanskene som senskader og komplikasjoner av den kroniske tannrots betennelsen. Det var for ham en vendepunkt da han fikk behandlet (tann)roten til det onde.
Hans søster hadde også blitt syk av en tannrots betennelse, og hennes vendepunkt kom også når hun fikk behandling for det her.
Det var veldig spesielt å snakke med ham og å kjenne igjen de symptomer som jeg har slitt med.
Jeg kjenner også at jeg vil vite mer om den her sykdommen.

Når jeg i november fikk trukket ut jekselen som hadde skjult en tannrots betennelse, var det synlig for blotte øynene at det var et betent område, og der hadde det også bildet en cyste. Det forteller meg at det hadde gått langt og lenge. Det ble en logisk forklaring til hvorfor jeg de 3 siste årene bar ble dårligere og dårligere. Det siste året var det riktig ille. Immunforsvaret ble dårligere, men på blodprøver og annet kunne man ikke finne en forklaring. Det siste halvåret for jekselen gikk mitt av, var jeg syk hele tiden. Helvetesild, eksem, nevropatiske smerter med lysskyhet hele sommeren. Det gjorde ikke meg noe at sommeren regnet bort. Hadde likevel ikke kunnet være ute i sollyset likevel. De nærmeste naboene sier de ikke ser meg så mye. En annen nabo spurte om jeg orket å vanne hennes blomster når hun var på ferie. Hun hadde jo sett at jeg ikke hadde så mye krefter, når det ene etter det andre avløste hverandre.

Det kjentes meningsløst å gå til legen når undersøkningene ikke viste noe, og iblant føltes det som at pengene kunne brukes til noe mere morsomt. Men når en er syk begynner de nærmeste å bli urolige og ønsker at det finns hjelp å få for den som er syk, meg. Men når det ikke slår ut på noen bio-markører er det ikke lett å få behandling. 3 uker før min jeksel ble trukket ut, var jeg på VOLVAT og lurte på om jeg hadde en infeksjon i kroppen. Det var ting som tydde på det når jeg tidligere på høsten fått antibiotika for betennelse i jekselen, og symptomene ble radikalt minsket. Noen dager etter antibiotikakuren var slutt, kom symptomene igjen. Helsekontrollen på VOLVAT, med blodprøver og alt, viste kun litt høyt kolesterol!

Det er meget ille at man kan bli så syk, men det synes ikke i utredning! Legene til den tyrkiske mannen hadde sagt at han slet med psyken, når undersøkelsene ikke viste noe. Hvor mange har vi i helsevesenet som fått en depresjonsdiagnose, men som har en annen type sykdom som trenger å behandles?

Når jeg søker informasjon om betente tenner finner jeg et lettlest kapitel i dr. Knut Flytlies bok "Nye vitaminrevolusjonen. Han skriver  at syke tenner faller mellom alle stoler i helsevesenet, fordi for få leger og tannleger interesserer seg for syke tenner som årsak til dårlig helsetilstand. Han har erfaring av oppsiktsvekkende raske og gode resultater når pasienter har fått syke tenner trukket ut. De får ofte pasienter som har vært hos utallige leger og blitt utredet for både det ene og det andre. Alle prøver har vært normale, men de var likevel syke. Noen har brukt flere hundretusentalls kroner for blant annet alternative behandlinger i forhåpning for å bli friske.
I betente tenner finns mange typer bakterier, og de trenger ikke, eller tåler ikke oksygen. De produserer giftstoffer so  påvirker kroppen.
Når det er en betennelse i en tann setts kroppen i en konstant alarmberedskap, og i det lange løp kan immunforsvaret bli overbelastet. da må man fjerne tannen som er årsak til betennelsen, slik at immunforsvaret kan begynne seg opp igjen.
Flytlie forteller om professor og tidligere forskningsdekan Ingar Olsen ved institutt for oral biologi ved universitetet i Oslo har gjort omfattende forskning på området. Han har fokusert på hvordan bakterier kan spre seg, fra munnen, med blodbanene i kroppen.

Flytlie skriver:

"Han har analysert DNA fra bakterier i vevsprøver av utette hjerteklaffer, utposninger fra hovedpulsåren, blodpropper i hjertet og hjerneblødninger, og har funnet at mange av bakteriene i disse prøvene stammer fra munnhulen. Han sier blant annet at hos pasienter med tannkjøttsykdommen periodontitt danner det seg sår i lommer ved tannfestet, og bakteriene får dermed tilgang til blodbanene i kroppen.

Tidligere har man trodd at bakteriene i munnen blir uskadeliggjort av kroppens immunforsvar, sier Olsen, men hos pasienter med nedsatt immunforsvar fungerer ikke dette optimalt. Bakteriene får passere og når frem til andre organer i kroppen."

Det er lett å bli skremt av den her informasjonen, spesielt når en tenker på at man kan være syk i mange år uten at det her kommer frem i utredninger. Det her ønsker jeg å lære meg mere om!

Dr Weston Price  forsket på tenner og kosthold, og på rotbehandlede tenner. Hans forskning tyder på at ikke alle tolererer rotfyllinger. Hvis man googler Weston Price og å søker hans navn på youtube finner man mye interessant om hans studier om sambandet mellom kosthold, tannhelse og fysisk helse hos urbefolkninger med deres kosthold og "moderne" samfunn med vår moderne kosthold med sukker og stivelse. Han kom frem til at vårt moderne kosthold er årsak til mange av våre moderne sykdommer som vi ser i dag.

Indre Arna Tannlegesenter skriver på sin hjemmeside om periodontitt:

"Bakteriebelegg finns i varierende mengde hos oss alle, men vi reagerer forskjellig. Her spiller mange faktorer inn. Det er klar sammenheng mellom røyking og periodontitt. Sykdommen oppstår oftere og er ofte mer alvorlig hos personer med diabetes (sukkersyke). Andre faktorer er arv, emosjonelt stress, bruk av medisiner og variasjoner i kroppens reaksjon på infeksjon. I noen tilfeller er vi ikke i stand til å forklare hvorfor noen er mer utsatt enn andre.

Nyere forskning peker også på sammenheng mellom periodontitt og andre lidelser som hjerte/kar-sykdommer, luftveisinfeksjoner, for tidlig fødsel og osteoporose (benskjørhet)."

Ved en kronisk periodontitt er altså kroppen i en konstant alarmberedskap. Det innebærer også en konstant hjernestress. Når man har hatt en kronisk periodontitt i mange år, for min del over 20 år, leder det til et dårlig allmenntilstand og mange forskjellige symptomer. Ved en kronisk stresstilstand påvirkes immunforsvar, hormonbalanse, fysisk og psykisk helse, alle organ ned til cellenivå. Det blir litt av et arbeide for kroppen og komme seg til en bedre helse hvis det er mulig. Når man da også legger til intoleranse for sukker og hvitt mel, og behov for tilskudd av D-vitaminer, tidligere sjokktrauma, blir hele situasjonen komplex.
Jeg ser stressmestring som en selvfølge, men man må også påvirke sin helse på andre plan også som for eksempel kosthold.
Det er viktig å ha en plan for hvordan man kan styrke allmenntilstanden for å styrke seg.
Samtidig må man forsone seg med det som er, og å være realistisk.
Ting ble som det ble og det er ikke alt man styrer over.
Man får leve med det som er.

Relasjonene - det viktigste vi har og en sorg når vi er syke.

Jeg leste en kommentar på Facebook som handlet om at man måtte forandre mange tider til leger og andre når en er syk og dagsformen varierer veldig. Det kjenner jeg meg godt igjen i. Nå senest er det mine tannlegetimer som jeg har forandret på flere ganger. Når de nevropatiske smertene er som verst, da er det ikke å anbefale å kjøre bil. Smertene blir også mye vondere når man ikke tar det med ro, og unnviker sollys.
For noen år siden gikk jeg i behandling hos kiropraktor, og det skjedde iblant at jeg måtte betale ubrukte timer når jeg glemte timen eller var for dårlig for å komme.
Det rammer en også sosialt, når man dag ut og dag inn har store nevropatiske smerter og allmenntilstanden er dårligt. Da er det ikke kapasitet til å besøke venner og heller ikke til å ta imot besøk. Det er de dagene ekstra smertefullt å konsentrere seg på samtale med noen, og det blir vondt verre etterpå. Det har gjort at jeg ikke har vært så sosial som egentlig er meg. Jeg liker å være blant mye folk de gode dagene.
Friske personer kan være mer spontane å ta kontakt for å spørre om vi skal gå på kafe eller besøke hverandre samme dag. Det er sjelden jeg kan det. Jeg må ofte forberede meg i forvegen, og tilpasse hjemme aktiviteter slik at det skal passe med min dagsform.
Jeg må også tenke over hvor mye jeg  kan gjøre i hverdagen, slik at jeg orker å være aktiv sammen med min mann. Det er ikke lett å være pårørende med noen som meg som har vært så syk i mange år. Jeg tenker at det derfor er viktig å prioritere ham, slik at privatlivet likevel fungere så godt det er mulig. Jeg føler mye på takknemlighet, når jeg tenker på min mann. Han er fremdeles med meg selv om jeg har vært syk lenge. Det finns mange hverdagshelter som virkelig er for sine nære og kjære.

Det følger en sorg med å være kronisk syk. Min snille tante døde i en lengre tids sykdom for noen uker siden. Når jeg kommer til Skåne, må jeg begrense mine aktiviteter. Min far er gammel og syk, og min prioritet må være mine foreldre. Det innebærer at jeg har mist kontakten med mange i Skåne, fordi jeg ikke orker å følge opp hva som skjer i andres liv. Min tantes familie måtte også prioritere å være med henne, helt naturlig.
Det er slik det har blitt.
Min sorg er ikke lengre at jeg ikke kan arbeide på grunn av kronisk sykdom, men i stedet handler det om relasjoner. Det er relasjoner som er det viktigste i livet. Karriere og materiell standard kommer ikke i nærheten av verdien av relasjoner til oss selv og andre.

Det er også en gave å kunne gi! I påske hadde vi gjester på middag. Det var lenge siden vi hadde hatt det. Jeg bakte kake, gjorde fruktsalat og akkurat før gjestene kom laget jeg grønnsalat. Da var jeg så sliten at når jeg sto opp, ristet og armer og bein. Likevel var det viktig å føle på at jeg gjorde mitt bidrag til en god middag. I omtrent en uke måtte jeg hvile! Etter å ha vært sliten i noen dager, ble de nevropatiske smerten mye verre. Nå er det ikke ofte jeg presser meg slik. Jeg er mere laid back i mange aktiviteter nå for tiden, men nå var det påske...
Det er mange som opplever å få mere energi av å være sosial, og så var det for meg også en gang. Det er gledende å være sammen med andre i passe doser. Men det sosiale livet må tilpasses den helsesituasjon jeg er i. Jeg vet at jeg ikke er ensom om det her.

Jeg prøver å lære meg mere om skjult kronisk periodontitt. Det er ille at man kan bli så syk, uten at grunnen til sykdommen blir synlig i blodprøvene eller annen undersøkelse. Snakket med en mann i Tyrkia,  forrige uke, som hadde hatt de samme problemene. Men det er en annen bloggpost.

Ikke alt er gull som glimmer.

Jeg har nå kommet hjem fra en ukestur til Tyrkia. Det er en årlig "bjørkpollenflyktingstur". Det er også en tur der jeg får se solen, og det gir litt bedre energi, etter å ha slitt med solmangel siden september.
I forrige uken snakket vi med en eldre dansk herre som bor i Alanya året rundt. Han trivs godt der og opplever helsemessige fordeler med å bo i Alanya.
Han fortalte at Tyrkia har en minstelønn på 750 lire, og deretter stiger høyre opp etter kompetanse og yrke. Han sa at  en tyrkisk familie på 4, spiser for 10 lire dagen. De spiser kjøtt kun en gang per uke. De spiser mye suppe og brød, og det gjør maten billigere.
Mange som arbeider på for eksempel restaurant, sier ofte at de  tjener veldig dårlig. De snille turistene gir da ofte mere penger slik at de skal få en bedre økonomi. Det som fikk meg til store øyne var når han snakket om at en del tyrkiske menn, sa til nordeuropeiske damer som var turister, at de elsker dem. Det fikk damer i mange forskjellige alder å bli betatt av de sjarmerende tyrkiske mennene. De ble da også sjenerøse med penger, noe som de tyrkiske mennene gjerne tok imot. Når da kvinnene reiste hjem til hjemlandet sitt, møtte mennene nye turister og samme historie repeterte seg. Slik gikk sommeren og når vinteren kommer, da reiser de her mennene hjem til fjellene, der de har sine koner og barn. I lomma har de gode penger å leve for.
En annen mulighet til å få en høyere inntekt er også å maile til sin nordeuropeiske "kjæreste", og å fortelle om at deres mor har blitt syk, men at de ikke har penger til lege og medisin. De snille kvinnene som er sikre på at den enkelte mannen elsker dem, sender penger for å hjelpe sin kjære.

Hvor vanlig det her er, det vet jeg ikke. Men vi hadde en samtale med en eldre tyrker som selv tok opp det her temaet. Hvis en utenlandsk dame får en tyrkisk kjæreste, og kjøper en leilighet og bil som begge kan bruke,  men setter kjærestens navn på skjøte på leilighet og registrering på bil. Han sa at hvis da den tyrkiske "kjæresten" selger bilen og leiligheten og beholder pengene, da mente han at det er kvinnen som har gjort feil.

Man skal ikke stole på alle og man må være forsiktig med hvem man gjør affærer sammen med. Det får meg å tenke på at det her er en klassisk blaming the victim scene. Hvordan ser man da på de naive turistene som lar seg lure av sleipe folk?

Nå er ikke alle slik, men Tyrkia har en befolking på over 75 miljoner innbyggere, og mange ønsker et liv med en høy materiell standard, og ikke alle er ærlige. Og de er mange som søker seg til pengesterke turister. Det er en god grunn til å være forsiktig når man besøker et land der de har en lavere levestandard enn oss, enten det er i Tyrkia eller noe annet land.

Vi er ofte i Tyrkia og vår erfaring er at det finns bra folk og det finns kjeltringer der, som det finns her, men de senere kan sette dype sår hos en del. Derfor er det viktig å gå med åpne øyne, hvor man enn er.