da mister vi kontakten med vår egen natur.
Hvis det fortsetter over tid, da sliter vi mer og mer.
Innerst inne ønsker man seg kanskje noe helt annet.
Det kan handle om å drikke vin på helgen, lese de "rette" bøkene, kjøpe de "rette" møblene, de "riktige" klærne, de "rette" vennene, de "riktige" fritidsaktivitetene eller noe annet.
Det er en fordel med å bli 50 år, på den måten at man bryr seg mindre og mindre om det som andre synes er riktig.
Man tar seg tid til å lytte, tid til å tenke, hva vil jeg egentlig?
Gjør jeg egentlig det som jeg vil?
Det som jeg legger tid og energi på, er det egentlig verdt det?
Hvis det er det, da er det lettere å være i balanse.
Hvis det ikke er det, kan man komme til en vegkors.
Hva sier den indre gps?
Hvilken veg er det som er riktig for meg her og nå?
Det blir i stedet viktig å være sann mot seg selv
Da er en tilbake til sitt autentiske selv og de egne naturlovene.
En nystart i livet har begynt!
Vi kjenner det på pusten, hvis vi har det godt i kroppen her og nå.
Et mål verdt å arbeide mot!
Lykke til med å gjennomskue livsløgnen! :)
Hilsen fra kjerringen mot strømmen! :)
...og den livsløgnen blir enklere å gjennomskue, jo eldre man blir...
SvarSlett...og 50+ er det slettes ikke verst å være ;)
Du har også følt på det... De yngre har kanskje mer å se frem til enn hva de aner. Det finns håp! :)
SlettJo mer man følger sin egen vei, jo mer tror jeg også andre rundt en merker at en er genuin, autentisk. Man blir et mer behagelig menneske å være sammen med også, tror jeg.
SvarSlettSykdom er også en viktig kilde til denne visdommen, tror jeg. Det er vel ikke bare pga fysiske plager at ME-syke (og sikkert andre syke) føler seg eldre enn de er, og det gjelder også de syke barna.
SvarSlett