Glem det! Er det så enkelt da?

Jeg har lest en del på SOL blogg de seneste dagene. Der er det personer som har skrevet om veldig traumatiske erfaringer og som har fått høre, "Glem det".

Det er lett å si når det gjelder andre, men å leve opp til det kan være vanskelig. Derfor kan en slik kommentar bli veldig dum for den som får høre det. Visst er det bra at legge ting bak seg, og det er vel det mange som er traumatisert ønsker å gjøre.

Det er lett å slenge ur seg att man skal glemme.

Jeg har vært vitne til det i psykiatrien også. Ska man kunne legge ting bak seg å glemme trenger man verktøy til å lære seg hvordan. Det er det som kognitiv atferdsterapi handler om. Mange tror de bedriver kognitiv atferdsterapi, men i praksis er det ikke det.

I psykodynamisk terapi får man snakke om og føle på det som gjorde vondt, og arbeide seg igjennom det.

Når jeg var 4 uker på et nasjonalt atføringssenter, var der en lege som var interessert i Kognitiv terapi. Hans metode var at pasienter skulle fylle i blanketter når de var hos ham. Han sa de skulle forandre sine tanker, men ikke hvordan. Ved neste samtal fikk de fylle i nye blanketter der de skulle svare på om de kjente seg bedre eller dårligere. Jeg slapp den her komedien, men hørte i omkledningsrummet etter trening hva de tenkte. "Hva da forandre tanker?" Hvordan gjør man det?" "Det er ikke så enkelt!" "Jeg kjenner meg bare dummere."

Det kaller jeg ikke god behandling. Jeg var så irritert over det her at jeg ringte en svensk venninne som har utdannelse i kognitiv atferdsterapi. Hun ble rystet. "For å forandre sine tanker trenger man verktøy  til det." "Man trenger også ta det i sin egen takt."  "Det er ikke bare å knipse på fingrene!"

De dårligere erfaringer ska inn i erfaringsbanken sammen med de gode. Det kalles livserfaring!

Jeg tror på å gjøre noe meningsfullt med mine vonde erfaringer. Da har jeg tatt styringa.

Dessuten sitter minnene i kroppen, og de får man ikke bort gjennom å trykke ned minnene og å ruse” seg i positive tanker. Da detter man hardt før eller senere.

Når følelseminnene sitter i kroppen så ligger de isolert der til de bryter seg frem igjen. De finns mange historier om det fra meditasjon, massasje, tryggere livsforhold og så videre. Da er det viktig å føle på dem til følelsene legger seg av seg selv.

Når vi velger å se bort fra noe vi ikke gjerne ønsker å føle på, følger det etter oss i ubevisstheten, for eksempel i drømmene. Det er det som Jung snakket om er vår skygge.

I en presset situasjon kan en person være nødt til å skyve vonde ting fra seg når de kjemper for å overleve. Det kan være i en krigssituasjon, alvorlig mishandelsituasjon eller liknende. Da over lever de dagen. Senere når det er fred og ro rundt dem kommer reaksjonen. Et godt eksempel på det her var de traumiserte flyktingene fra Bosnia for noen år siden. De hadde overlevd krigen, og kommer i tryggheten i Skandinavia. Når de hadde kommet til ro og familien var trygg. Da kom den store reaksjon. Da skjønte de det ikke. "Hvorfor reagerer jeg nå?" "Jeg har det jo bra nå?"

Kroppen husker! Det kan vi ikke benekte!

Det har gått ett mote i positivt tenkende og det finns mye positivt i det. Vi behøver trene oss på å ta vare på det positive som vi har i livet.

Det som jeg ønsker å advare for, er det å passe seg for benektelse! Det har næmlig en pris!

Ta vare på deg og ta vare på det som du har!