Det var en interessant lesning, ikke minst fordi jeg selv har hatt problemer med et svingende blodsukker. På grunn av det har jeg ikke spist sukker og noe med hvetemel i siden mai i forrige år.
Hexeberg gir en pedagogisk forklaring på karbohydraters effekt på kroppen og vi får følge et flertall pasienter i deres reise etter en kostomlegning til lavkarbomat. Hun forklarer på en enkel måte hva som skjer i kroppen når vi spiser karbohydrater, fremfor allt raske karbohydrater. Gjennom den her lesningen fikk jeg noen aha-opplevelser, på for eksempel hvorfor jeg fikk migrene når mitt blodsukker var lavt.
Når vi spiser mat med karbohydrater, så øker mengden blodsukker, noe som i sin tur øker insulin nivået i kroppen. Det er ikke noe nytt. Det vet vi allerede. Vi vet også at det er en fordel å ha et jevnt blodsukkernivå. Et ustabilt blodsukker er ikke bra for oss og hvorfor det?
Noe som har kommet frem de senere årene er at høy blodsukker nivå reduserer magnesium nivåen, og da får vi mer spenninger og smerter i kroppen. Risikoen for migrene øker. Vi får mer betennelser i kroppen og stresshormonet kortisol øker. Vi kan spise oss til mange sykdommer, også depresjon. Vi blir spent, mår dårlig og blir slappe. Siden fortsetter den negative spiralen til vi blir syke.
Når blodsukkeret er lavt, produserer kroppen mere av stresshormonet adrenalin. Det er på grunn av det som noen av oss får migrene akkurat da. Høy adrenalin nivå utløser migrene og stress i kroppen.
Vi trenger magnesium i kroppen for blant annet hjertet, musklene, og stoffskiftet (æmnesomsættningen).
Har man mange fettceller, så produserer dem også betennelser (inflammationer) i kroppen.
Høy insulinnivå minsker fettforbrænningen, og vi går lettere opp i vekt. Den høye insulinnivåen påvirker skjoldkjertelen og stoffskiftet (æmnesomsættningen) Her fant jeg en logisk forklaring til hvorfor jeg hadde en for høy kroppstemperatur i mange år. Den gikk ned en hel grad når jeg kuttet ut sukkeret og hvetemelet! Jeg ble med andre ord syk av maten. Kolesterolet hadde også vært litt høyt, men det ble også normalisert ved samme tid.
Når vi er i stress under lengre tid får vi høyere nivå av kortisol i blodet, noe som gir høyere blodsukker. Da får vi økt nivå av insulin i blodet. Fettforbrenningen hemmes, vi får vansker med å gå ned i vekt og bukfettet øker.
Kroppen trenger et stabilt blodsukker og naturlige fetter for å holde seg frisk og slank.
Kroppen trenger naturlige fetter for å fungere optimalt, ikke minst hjernen trenger fett for å gjøre jobben sin.
Jeg husker at psykiatere for flere år siden var bekymret for unge anorektiker for at de fikk fettmangel og andre næringsmangler. Det var bekymringsverdig da hjernen ikke var ferdigutviklet.
For meg blir rådene om fettfattig kost mer og mer spesiell, fordi vi trenger vitaminer som er fettløslige. Hvordan skal kroppen ta opp de fettløslige vitaminene hvis vi ikke spiser fett?
Nå holder den trenden på å forandre seg og det bør være veldig bra for folkehelsen.
Når man tenker igjennom de her tingene, er det enkelt å skjønne at å spise godterier, kaker og liknende ting når man er inne i en tung og stressende periode ikke er bra. I det korte løpet er det godt, belønningssystemet i kroppen jubler, men i det lengre perspektivet svekker det oss. Ikke moro!
For en tid siden hadde Dagbladet skremselsartikel der andre eksperter advarte mot Lavkarbo. De advaret mot å gå raskt ned i vekt med den metoden, fordi det kunne skade helsen. De kalte den en enkel slankemetode og at slankerne ville ha enkle raske løsninger, isteden for å gå langsomt ned i vekt på lav fett kost. Det interessante med den artikkelen var at de ikke sa et ord om alle de som har vært syke, og som har blitt friske på lavkarbomat! Hvordan skulle de ha forklart det?
Skulle de her pasienternes kropper ha feil og expertene ha feil? Har de her kostekspertene hatt pasientkontakter? Kontakten mellom leger og kosteksperter ser ut til å ha vært dårlig, og nå blir deres auktoritet satt til spørsmål.
Det er noe som skurrer her, og fler og fler ser det.
Det var interessant å lese Hexebergs sin bok og å lese om folk med så forskjellige diagnoser, som for eksempel fetma, høyt blodttrykk, diabetes, instabilt blodsukker, sukkeravhengighet, spiseforstyrrelser, hypothyreose, fibromyalgi, ME, diabetes, psoriasisartrit, artrose, kroniske betennelser, migrene, formaksflimmer, ufrivillig barneløshet, polycystisk ovariesyndrom, tidlig overgangsalder.
Det kan finnes mange grunner til at vi blir syke, men at kosten har stor betydning for helsen er tydelig.
Det har jeg sett på min egen kropp og det er jeg ikke ensom om!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar