Gamle Anders levde til eldre dager på en liten bondegard på den skånske åsen i Sverige. Han var ungkar og levde sitt eget liv. Han var en rolig og sindig type, og tenkte alltid etter når han snakket. Min far pleide å si at Anders var en klok mann. Han dyrket sin jord, tok hånd om dyrene sine og levde på det garden ga ham. Han laget sin mat fra grunnen. Han likte å lese bøker og var en flittig gjest på bokbussen som stoppet nære der han bodde. Slik levde han år etter år. Når han kom opp i høy alder flyttet han til nærmeste tettsted.
Nær han 85 år gammel, måtte legges inn på sykehus på grunn av hjerteinfarkt, blir legene stresset av å ikke finne journalen hans. Da de snakket med ham om det svarte Anders helt rolig. "Det er ikke så rart. Jeg har aldrig gått til lege."
I 85 år trengte han ikke å gå til lege! Hans egen forklaring på hvorfor han ikke trengt legehjelp tidligere var: Når han hadde kjent at en forkjølelse eller en influensa var på veg, da gikk han og la seg og sov. Han sov seg frisk igjen.
Jeg tror nok at han også hadde bra gener og en klok visdom fra sine foreldrer, men levemåten har mye å si.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar