Kjære barn

Kjære barn.   
Fikk du som barn formidlet til deg
at du er et dårlig menneske,
at du ikke var verdt noe,
og at du fortjener forakt.
Var dette budskap så sterkt for deg
at du ikke orket å verge deg mot det?
Var det ingen der og da
som så det som skjedde og som kunde si til deg at
dette ikke er sant,
at dette ikke handler om deg.
Var det ingen som sa til deg at
det finns store som agerer dårligere enn små barn og
som lurer små barn å tro på ting som ikke er sanne.
Det finns voksne som skader barn
og får barna å ha det vanskelig med seg selv,
når det egentlig handler om at den voksne har det vondt i seg selv.
Det kan være en voksen som tenker at den er en dårlig menneske,
som hater og forakter seg selv så ille at
han/hun gør så at barnet får store problemer med seg selv.
Det er en så vanskelig situasjon at barnet begynner å tvile på seg selv,
for de voksne har jo rett.
Det må være meg det er feil på.

Stakkers barn! Var det ingen som lærte deg sanningen?
Var det ingen som lærte deg at du er bra?
Du duger mer enn nok!
Du er strålende!
Du er et kjempefint menneske!
Du er den beste jeg vet!
Ja, sannheten er:
Du er kjærlighet!