Kalle på Spången

Det regner ute og jeg ser på gamle feriebilder. For snart 3 år  siden spiste vi god mat på Spången gæstgiveregård utenfør Ljungbyhed i Skåne. Det var her som den skånske skuespilleren Edvard Persson, filmet filmen "Kalle på Spången".
Du kan lese mere om Spången her: http://www.spangen.se/
Den her fine gamle bilden har jeg tatt fra Spångens hjemmeside. Jeg har selv en bild fra bygningen, men min mann er på den og han ønsker ikke å være på internet. Derfor får de bli nostalgi. Se på de fine gamle bilene! Motorsykkelen er også flott. Huset er seg likt også idag.

Jeg valgte å spise Äggakaka med knaperstekt fläsk och lingon. Veldig god skånsk gammel matrett.
Inne i huset er det også en nostalgireise å se de gamle ting som de har bevart.
Spången har en rolig atmosfære og ligger i en vakker miljø.

Mental hvile og flyt.

Energiladdning.
Idag har vi hatt en fin dag, selv om det var litt vind. Jeg har kost meg på terassen med noen krus te, og en god lydbok. Når jeg ikke lyttet på lydbok, hørte jeg på fuglsang. Jeg blundet og følte på solvarmen.  Det var en avslappnende stund der det var lett å puste rolig. Jeg føler meg sliten etter hagearbeidet igår, og kroppen sier meg at jeg skal ta det med ro.
Jeg filosoferer videre på ting som jeg har skrevet om de seneste dagene, på en litt mer teoretisk måte. Når tankene er her og nå og vi slipper taket om det som var og det som kommer, da er det enklere å aktivere fred og ro systemet i kroppen. Det er da vi ladder batteriene, og da føler vi lykke og glede. Lykke er nemlig en positiv fysisk sensasjon. Det krever mot og øvelser å slippe taket om alle de tanker som beveger seg i hodet hele tiden. Vi trenger også å stoppe opp og observere hva som skjer i vårt indre. Det må til for at vi ska kunne arbeide med det.


Å være i avslappet tilstand i naturen er en god sak for å føle mental hvile. Kan vi for en stund slutte å tenke på prestasjon og bare være i det som er, får vi det godt.
Kan vi også unne oss å gjøre ting som er gøy, uten å være opptatt av prestasjon og resultat, kommer vi inn i et sundt flyt, et hviletilstand, der vi også føler lykke og trivsel.

Når jeg arbeider med hendene, får jeg ofte en mental hvile hvis jeg ikke stresser.
Når vi spenner oss, låser vi pusten, og strever mer. Via pusten skal vi ha inn oksygen, og vi skal ha ut slagstoffer. Hele 70 % av de slagstoffer som kommer ut av kroppen, kommer ut gjennom pusten! Hver og en kan tenke selv hvordan det kan bli når vi låser for pusten...

Vi har mange forskjellige måte å ladde opp batteriene på:Hva gir akkurat deg mental hvile?
Hvor ladder du opp ny energi?
Kanskje ute i naturen, arbeide med hendene,
dans, musikk, en god bok, meditasjon,
fysisk aktivitet, yoga, eller noe annet.
Fantasi og å kjenne etter i kroppen
leder deg videre i oppdagelsesferden mot et liv
som er bra for akkurat deg.
Det er tiden til å stoppe opp
som gir oss mulighet å komme videre.
Når vi føler hvordan vi har det
får vi gode muligheter å leve et godt liv,
i en fri pust.
Du er ikke bare verd det.
Du trenger det!
Når vi er sammen med de nære og kjære som vi er trygge med,
og ikke føler at vi må være flink og å prestere hele tiden, så gir det også en mental hvile.
Den ytre opplevelsen av flyt, samvirker med den indre fysiske tilstanden av flyt. Tenk pust, blodomløpet, musklene og så videre...

Det her er ting som ikke er noe nytt for oss som er langtidssykemeldt. Men det ser iblant ut til at friske mennesker i arbeide kan trenge en påminnelse i ny og ne.
Det at vi trenger pusterom vet vi alle innerst inne. Men hvis vi blir påminnt om hvordan det påvirker kroppen rent fysisk, da kanskje det blir enda mere interessant å gjøre noe med det.

For oss som er langtidssyke, er det interessant med en ytre stimulanse for at det skal bli en balanse. Hvor mye vi tåler og hva som stimulerer oss, er også veldig indivuelt. Så viktig det i en slik situasjon er med en god hobby, hvis vi ikke klarer å arbeide... Før min del fungerer det bra med internet og bøker.
Hadde jeg tålt å gå på treningsstudio, hadde det vært enda bedre. Livet er nå slik det er.

Blomsterkraft!

Idag fikk vi noen timers regnfrie dager, og da måtte jeg bare være ute i vår lille hage. Fikk plantet noen blomster, for å få mere farge i hagen før våre andre blomster begynner å sprudle.

Jeg ser at datoen er feil på bildet, men jeg fikk endret på det etterpå.
Når jeg plantet så passet jeg på å rense i blomsterbeddet. Det er godt å se at det meste har overlevt ennå en lang og kald vinter. Jeg er ikke sikker på alle rosene, og jeg har av mistak tatt vekk lavendelen som var plassert ved rosene. Glemsel er en del av livet mitt og slik er det. Det er deilig å se frem til når de andre blomstene sprer sin eleganse omkring seg. Pionerne vokser seg høyere for hver dag.
Når jeg var ute og arbeidet i hagen fortsatte jeg med å ta vekk ugress mellom platerne. Jeg orker å gjøre litt mer enn i vintres, så nå prøver jeg forsiktig å teste grensene mine. Det er så godt å være fysisk aktiv, men det er fort gjort å tråkke over grensen. Jeg fikk plukket bort en del løvetann fra gressplenen. Ettersom de satt ganske tett, passet det bra å sitte ned bitvis. Det er faktisk ganske ok å sitte ned å gjøre et slikt enkelt arbeide. Man trenger ikke å tenke! Tankene flyter iveg som båtene på vannet, og da kan det komme opp bra ideer om alt mulig. Man får perspektiv på ting, og bloggideene koer opp den ene etter den andre. Det blir på en måte et meditativt tilstand.
Når det er sommertid blir det forstås ikke like mye tid til å sitte ved pc:n, hvis det ikke regner. Sommeren er tiden for den frie pusten, den frie tanken, de lette bevegelsene, letter å være sosial, blomstre, nyte, lettsomhet, jordbær og så videre. Jeg håper jeg slipper å ha migrene i sommer. Det er nå en så viktig tid til å lade opp batteriene til vinteren. Solkraft og blomsterkraft er veldig helbredende.

Når jeg hadde arbeidet aktivt i hagen i ca 2 timer, var det tid for en god te. Etter en stund følte jeg meg som om jeg hadde vært på trening, og da var det godt å slappe av. For å øke effekten av avslappningen, brukte jeg spikermatten en stund. Det gjør veldig vondt i begynnelsen, men etter en stund går det mye bedre og mine tanker flyter i sin egen båt.
Smerte utløser endorfiner, som er kroppens smertestillende. Da blir man også avslappet! Det er en fordel med spikermatten.
Men den der løvetannen fester seg på netthinnen en stund etterpå. Når jeg blunder, da ser jeg løvetann.

Nå blir det spennende å se hvordan jeg har det imorgen. Prøver jeg ikke grensen så får jeg ikke vite, slik er det bare.

Det er et meget interessant område hvordan man økonomiserer sin energi. Det er en kunst i seg selv.
Hvis man tenker at man har en mengde ved som man trenger å dele på for å ha å fyre med på vinteren. Da er det stor forskjell på energien man bruker i arbeidet i forskjellige situasjoner. Hvis man tenker at man skal ha ordnet arbeidet før kvelden og man setter igang å arbeide til man er ferdig, kanskje man er både sliten og fornøyd, hvis man ikke har kjørt over kroppen sin. Hvis man er sliten, kanskje det er bedre å bestemme seg for å arbeide med veden, så lenge kroppen sier at det er ok. I det første fallet kanskje man spenner musklerne, og i det andre fallet slappner man kanskje av og puster friere.
Problemet som jeg ser det er at det i min situasjon er mest smart å slutte når leken er som mest gøy!!!
Jeg ønsker selv et jevnt tempo over tid. Da har jeg best beholdning over dagene. Det er så jobbigt å ta seg opp igjen etter en krasjlandning.
Jo mere jeg kan få ut av dagen desto bedre er det. Derfor er det spennende å teste grensene. Det går jo an å hvile på ettermiddagene, slik som man gjorde førr. Hvilen er forutsettningen for aktivitet!
Nå venter jeg på et varmere vær, og dager der jeg sover en stund i den gamle hammocken. Det er godt å våkne til blomsterduft og fuglsang!

I sin egen kraft!

I vårt alt raskere samfunn er det lett gjort å splitte opp sin energi og oppmerksomhet på mange områder, samtidlig. Det leder til stress fordi hjernen ikke er laget for det her. Det leder til at vi mister kontakten med den indre balansen, og vi føler oss mer og mer kraftløse. Når vi mister kontakten med vårt indre, da glemmer vi også hva som får oss å finne hjem til oss selv igjen. Vi trenger å finne stunder der vi sentrerer oss igjen. Hvis vi ikke gjør det, da mister vi oss selv.

Det er i stunderne der vi sentrerer oss, alltså er her og nå, da vi lader opp oss igjen. Det er i vårt eget nærvær vi kan kjenne et øyeblikks ro.
Det er når vi glemmer fortiden og fremtiden, som vi er er og nå, og er i vår kraft!
Det er når vi taler vår sannhet som vi er i vår kraft!

Så enkelt men likevel så vanskeligt. Det er mye som får oss at glemme vårt nærvær. Kanskje er noen redd for å være nær seg selv, fordi det kan komme opp ubekvæme følelser. Når vi prøver å unnvike våre smerter, springe fra oss selv, da følger de etter oss som en skygge. En klok mann sa: problem har flytvest. De kommer alltid opp igjen! Det hjelper ikke å springe fra seg selv og å søke lindring fra utsiden, det materielle, og i andre mennesker. Det begynner med et vaklende håp om å tro at det er muligt og at man kan!

Det er når vi er beredt til å snu om og å begynne å møte oss selv, som livet kan begynne om.

Når jeg var som mest utslått, da følte jeg på min sjelelige styrke, min indre kraft. Det var en stor paradoks til min fysiske tilstand. Kontrasten var enorm. Jeg møtte min sterke sjel, når jeg trengte den som mest. Vi har en sjel, som er vår styrke, hvis vi tørr å møte oss selv. Det finns håp!

Hadde jeg aldrig vært syk og fortsatt var i arbeide, hadde jeg aldri fått møte den her siden av meg selv. Da hadde jeg ikke visst om det. Livet er mye mer enn det som vi ser på overflaten!
Vi er faktisk helt OK!

Med all min kjærlighet, ønsker jeg dere en god helg!

WISDOM & PHILOSOPHY (OSHO Meditation Minutes)

Det er så deilig å bare være, når tankene stanser opp, og man bare opplever.
Det er aktiv hvile for meg!

Matrevolusjonen i Norge

Boken Matrevolusjonen kommer ut på norsk om noen dager. Det er en bok som raskt ble en storselger når den publisertes i Sverige i januar 2011. Den svenske legen Andreas Eenfeldt har på en lettbegripelig måte forklart fordelen med å spise mindre karbo og å ikke være så redd for naturlige fetter. Han mener at det i Sverige holder på å skje en matrevolusjon. Han skriver om egen erfaring i legearbeidet og om flere vitenskapelige studier som støtter hvorfor lavkarbo mat er bra for vår helse. Han mener at det tidligere har gjorts et stort mistak når eksperter har advart mot fett. Han mener at den her fettskrekken er en viktig orsak til den eksplosjonsøkning av fetma og diabetes som vi har idag.

http://m.youtube.com/index?desktop_uri=%2F&gl=US#/watch?v=UlqN-MxKPtc

Misunnelse mot syke? Hva skjer?

Noe som kommer frem når syke mennesker forteller om sine liv, er iblant at de møter missunelse over all den frihet de har når alle andre arbeider. Tenker de friske virkelig på hva de egentlig sier? Ønsker de å bli syke?

En type frihet mitt i frihetsberøvendet!
Det kan se ut som mye frihet når man er syk, enten det er psykisk sykdom, ME eller noe annet, og på en måte er det det. Men samtidlig er det for oss som er rammet av langtidssykdom og uførhet et frihetsberøvende. Vi har ikke lengre den valgfrihet som vi hadde som friske. Livet som vi kjente det har blitt tatt fra oss. De er ikke alle som har interesse eller styrke å tenke seg inn i hva det innebærer å bli rammet av livet. Det er heller ikke muligt å forstå hvordan det er å leve med forskjellige diagnoser. Likevel kan det være bra for alle å se at sykdommer kan ramme oss alle før eller senere. Hvis det kun handler om vilje til å stå på beina eller kun tankekraft, da tror jeg at Grethe Waitz hadde vært i livet idag! Dert var en dame med både sterk vilje og evne til å holde fokus.

Ferdinanda "heldiggris".
Den som er langtidssyk må leve med å være syk, sine egne tanker og følelser om det å ikke være frisk. Som om det ikke er nok får de også leve omgivelsens sitt syn på hva sykdom er og hvem den syke er! Jeg følger en dyktig blogger som kaller seg Ferdinanda. Hun sliter med psykiske problemer og er veldig flink på å skrive hvordan hun opplever å være langtidssyk, og den kamp det er å komme seg på beina. Av det som jeg kan lese så sliter hun mye, men det er ikke lett å slite med noe som ikke syns på utsiden. I blogginnlegget "Heldiggris" fortalte hun om den missunnelse som hun møter av sine medmennesker: http://ferdinanda.blogg.sol.no/2011/04/26/heldiggris/
"Kommentarer om at ikke alle har tid til å drive i hagen, gå lange turer med hundene, drive med hobbyer eller blogge – for den saks skyld. De må jobbe. Og jeg bør vite at jeg er “kjempeheldig” som har all den friheten…" I samme innlegg undrer hun på om noen vil bytte med henne! :) SOL hadde det her innlegget på sin forside så mange lesere fikk nok en tankevekker.
Jeg fortsetter å sitere henne:  "Jeg har overhodet ikke noe ønske om å være en “belastning” for samfunnet! Snylte på andre. Men jeg ser heller ingen andre løsninger akkurat nå! Den eneste hjelpen jeg får, er altså fokusert rundt en ting: få meg ut i den situasjonen som i utgangspunktet gjør at jeg klapper sammen… Få meg ut i jobb. Ut i …

Vi er nødt til å flytte fokus. Hva kan jeg bidra med for å få tilbake litt selvrespekt, slippe dårlig samvittighet og “misunnelse”? Noe jeg kan leve av, og som samtidig ikke tar knekken på meg. Noe jeg slipper å ut i…"
Ferdinanda er en av mange som arbeider hardt med å komme seg på beina, og det er et hardt arbeide. Det er også beundringsverdig at hun holder det ut, likevel som mange andre langtidssyke holder det ut.

Stor identitetskrise!
Det som man ikke tenker på er at når man er frisk, da har man mye mer valgmuligheter enn man tror. Det kanskje ikke alltid føles slik for den friske, men når man er syk da vet man at det er slik. Det å bli syk er en stor identitetskrise og sorg for veldig mange. Når vi ser den uforetrygdede naboen arbeide i hagen en stund, ser man bare den personen i sine bedre stunder. Ingen ser oss i våre dårligere stunder, enn våre nærmeste. De dagerne orker vi ikke gå ut om døren, og derfor blir de dagene skjult for alle andre.

Jeg tenker at de aktiviteter som andre blir misunnelige på, såsom å arbeide i hagen, gå ut med hunden, blogge og så videre er viktige mindfullnessaktiviteter, som i realiteten er viktige tilfriskningsaktiviteter, eller i hvert fall holder de som er rammet i en bedre livskvalitet. For de psykisk syke kan de her aktiviteterne noen ganger være en forskjell på innleggelse og å klare seg selv hjemme. De syke trenger sin tid. Det er ille når man tvinger psykisk syke og andre syke til arbeidet for tidlig. Jeg har mange ganger tenkt på hva det kan koste samfunnet.

De kunnskapsløse fordommerne.
Vi skal ikke ta fordommer som en sannhet, fordi de er kunnskapløse. Vi legger massevis med penger på alternativ behandling i håp om å bli friske. Mange syke legger store beløp på behandlinger i håp om å bli friske. Det viser på at viljen og håpet om å bli frisk er stor.

Når noen er misunnelig på syke mennesker, tror jeg det er høy tid å tenke over sine liv. Hva er som gjør  at noen opplever det slik? Iblant har man det så travelt at man ikke tar seg tid til å verdisette det som man har. Kanskje noen er på veg å bli syk?

Man skal ikke behøve å forklare.
Jeg hører om mange som er langtidssyke som får høre ord som stikker dypt. De føler at de må forklare seg for andre. Mange har synspunkter om syke mennesker og gir råd om hva de ska gjøre for å bli friske. Et eksempel på det er at de skal forandre sine tanker, eller å ta seg sammen. Det kan da se ut til at folk invaderer de sykes personlige rom som de ikke skulle gjort til friske. Normen er at vi skal arbeide og det gjør at det dårlige samvittigheten kommer frem de gode dagene. "Kanskje jeg ikke er syk nok til å gå hjemme." Det kan få mange til å gå tillbaks til arbeide for tidlig, med føljd at de da krasjer. Det her er et stort hinder i tilfriskningsprosessen!

Det er tid å stole på legers, psykologers og forvaltningers vurderinger.
Bloggeren SerendipityCat har allerede skrevet det så bra: "Jeg er opptatt av langtidssyke og forholdet til samfunnet. Ikke bare arbeidslivet, men å være en del av samfunnet selv om man er syk. For noen kan ikke delta i arbeidslivet, sånn er det bare.
Da synes jeg vi skal stole på det, stole på legers og forvaltningens vurderinger, og i hvertfall ikke “spre skit” om dem – hinte om at “hun ser jo ikke SÅ syk ut” eller “jeg så jo at hun jobbet i hagen i går”. Folk har ingenting med å komme med sine ukvalifiserte oppgulp på denne måten! Som om det ikke var vanskelig nok for den som blir ufør!" http://www.serendipitycat.no/?p=6432
Det er noen år siden jeg deltok på et arbeidsmøte på NAV. Saksbehandleren fortalte at legeerklæringer og psykologspesialisters erklæringer ikke alltid ble godkjent på NAV. Pasientene ble derfor ført tilbaks på arbeide før de følte seg friske nok. Jeg hadde også en pasient som fortalte at hennes lege hadde sagt at han visst ikke hvorfor han skrev de her erklæringene til NAV, når det likevel ikke tok dem på alvor. Kort tid etterpå ble han sykemeldt over en lengre tid!
Hvem skal da i slike situasjoner gi oss støtte nå vi er syke? Det finns situasjoner da vi trenger resurssterke pårørende, når vi er alvorligt syke. Er det da så OK at mange langtidssyke føler seg mobbet?

Neste gang kan det være du som er syk.
Det er når vi er blir syke som vi ser hvor heldige vi var når vi var friske. Ta vare på deg selv og dine kjære. Se på dine kjerneverdier og tenk gjennom hvordan du lever! Lever du i praksis som du ønsker i ditt indre?
Vi kan alle bli syke, og vi kan alle få se at våre nære og kjære bli syke. Vi kan alle bli hjelpetrengende!

Jeg foretrekker å definiere meg selv.
Vi definierer hverandre til høyre og venstre. Det er slik vi gjør. Maria Gjerpe skrev noe veldig bra: Det du betrakter meg som, blir jeg. For deg."  http://mariasmetode.wordpress.com/2011/03/11/definisjoner/
Det er bare å fortsette med: Det jeg betrakter meg som, blir jeg. For meg.
I de sosiala mediene markerer vi oss på en ny måte og taler vår sannhet!
For oss selv og andre i vår situasjon!

Hold hodet høyt.
Vi er en del av naturen, en del av skaparverket. Vi er verdifulle, alle som en!