Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!
Viser innlegg med etiketten Matkvalitet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Matkvalitet. Vis alle innlegg

mandag 19. mai 2014

Kjemikalie coctail tomater.

Det kommer da og da artikler i mediene av økologisk og ikke-økologisk mat, og om det er forskjeller i næringsinnhold. Myndighetene snakker om at vi ikke har kunnskaper om den coctaileffekt som kommer av at vi har så mye kjemiske stoffer omkring oss.
Vi burde snakke mere om bønder, og de som arbeider med matproduksjon og innhøstning, og den arbeidsmiljø de må leve med.
Vi burde også snakke om hva som skjer med grunnvannet og andre områder i naturen etter alle kjemiske stoffer som blitt håndtert i matproduksjonen.
Og hvordan er det å arbeide med bomullsproduksjon?

På Facebook fikk jeg se det her bildet:


Tema var barn som født med deformerte kropper etter at deres mødrer arbeidet med å plukke tomater,
der tomatplantene var sprøytet med kjemikalier, pesticider. Gutten på bildet, lille Carlos ble født uten armer og bein.
Bildet og artikkelen kan du finne her.



Et sitat fra artikkelen The ecologist:

"The 'Immokalee babies' were born with severe deformities after their mothers were each exposed to pesticides whilst harvesting tomatoes. Barry Estabrook reports on the case that shocked the US



Tower Cabins is a labour camp consisting of about thirty drab wooden shacks and a few deteriorating trailers crammed together behind an unpainted wooden fence just south of Immokalee, a city in the heart of southwest Florida’s tomato-growing region.

The community of poor migrant labourers is dreary at the best of times, but just before Christmas a few years ago, there were reasons for joy. Three women, all neighbours, were expecting children within seven weeks of each other. But in the lives of tomato workers, there is a fine line between hope and tragedy.
READ OUR SPECIAL INVESTIGATION INTO THE 'TOMATO SLAVES' SUPPLYING UK CROP
The first baby, the son of twenty-year-old Abraham Candelario and his nineteen-year-old wife, Francisca Herrera, arrived on December 17. They named the child Carlos. Carlitos, as they called him, was born with an extremely rare condition called tetra-amelia syndrome, which left him with neither arms nor legs.

About six weeks later, a few cabins away, Jesus Navarrete was born to Sostenes Maceda. Jesus had Pierre Robin Sequence, a deformity of the lower jaw. As a result, his tongue was in constant danger of falling back into his throat, putting him at risk of choking to death. The baby had to be fed through a plastic tube.

Two days after Jesus was born, Maria Meza gave birth to Jorge. He had one ear, no nose, a cleft palate, one kidney, no anus, and no visible sexual organs. A couple hours later, following a detailed examination, the doctors determined that Jorge was in fact a girl. Her parents renamed her Violeta. Her birth defects were so severe that she survived for only three days.

In addition to living within one hundred yards of each other, Herrera, Maceda, and Meza had one other thing in common. They all worked for the same company, Ag-Mart Produce, Inc., and in the same vast tomato field. Consumers know Ag-Mart mainly through its trademarked UglyRipe heirloom-style tomatoes and Santa Sweets grape tomatoes, sold in plastic clamshell containers adorned with three smiling, dancing tomato characters named Tom, Matt, and Otto. 'Kids love to snack on this nutritious treat,' says the company’s advertising.

From the rows of tomatoes where the women were working during the time they became pregnant, the view was not so cheery. A sign at the entry warned that the field had been sprayed by no fewer than thirty-one different chemicals during the growing season. Many of them were rated 'highly toxic,' and at least three, the herbicide metribuzin, the fungicide mancozeb, and the insecticide avermectin, are known to be 'developmental and reproductive toxins,' according to Pesticide Action Network. They are teratogenic, meaning they can cause birth defects."

Er det noen som kunne tenke seg å spise de tomater dyrket på de felt der mødrene arbeidet? Eller servere det til sine barn?


Jeg ser i matbutikkene at de selger mer og mer økologiske produkter. Fler prøver å spise økologisk mat enn tidligere. Journalister interesserer seg mer og mer for matkvalitet, og det skal vi være glade for.
Snakket med en tysk mann som bor i Tyrkia, og han sa at myndigheten anbefaler folk å skylle frukt og grønnsaker for å skylle vekk eventuelle kjemikalier. De har regler for hvor mye kjemikalier de får bruke, men de har ikke muligheter til å kontrollere alle.

Jeg synes det er gode råd for meg også, eller hva sier dere?

mandag 12. august 2013

Om lekkende tarm.

Jeg leser en del om hvordan gluten påvirker vår helse og har observert en tydelig forskjell etter min egen kostomlegging da jeg kuttet ut sukker og hvitt mel. Har også blitt mer og mer oppmerksom på å unnvike gluten i maten. Har nå fått informasjon om bloggen til Karl Hultén som du finner her!

"Karl Hultén: Har en magisterexamen i Biomedicin, är författare till boken “Hjärnhälsa, kost och motion för hjärnan”, är licensierad Crossfit-tränare och expert för SvD-bilagan "Sport & Hälsa". Karl har tidigare forskat vid Institutionen för Neurovetenskap på Karolinska Institutet och arbetat som medicinjournalist för ett flertal tidningar. - See more at: http://karlhulten.se/?p=110#sthash.0ylSdXJ9.dpuf"
"Att äta pasta och bröd är inte så harmlöst som man tidigare trott. En välgjord studie ledd av forskaren Alessio Fasano visar att gluten som finns i vete får tarmen att börja läcka. Tidigare har man kännt till detta fenomen hos glutenintoleranta, men nu har man upptäckt att det gäller för alla. I vete finns ett slags proteiner som kallas gluten. När nedbrytningen börjar i tunntarmen skapas fragment och ett av de allra mest studerade är gliadin som har märkliga effekter på tarmen. - See more at: http://karlhulten.se/?p=110#sthash.0ylSdXJ9.dpuf"
"Hos de flesta som inte är känsliga mot gluten uppstår ett övergående läckage som inom en ganska snar period stängs igen. Under den tid som tarmen är öppen uppstår en mängd effekter som är viktiga för långsiktig hälsa, prestation och välbefinnande. Alla de effekter som gluten har på vår hälsa är inte kända i dag, men vad vi vet är att autoimmuna sjukdomar ökar i västvärlden. Hur detta hänger ihop kommer jag att berätta mer om i kommande inlägg. Rådet för dagen blir att alla bör undvika spannmål som innehåller gluten. - See more at: http://karlhulten.se/?p=110#sthash.0ylSdXJ9.dpuf"
Det forskes mye på hvordan maten fremmer betennelser i kroppen, og som kronisk syk følger jeg det her med stort interesse. Når man selv føler på kroppen hvordan maten så tydelig påvirker min helse, må jeg bare fortsette å lære meg mer om mat og helse.
Jeg har selv forstått at jeg har hatt en kronisk betennelse i kroppen i mange år, som ikke har gitt utslag på noen bio-markører ved de blodprøver som er tatt på legekontorene. Hvis det her gjelder for mange andre kronisk syke, da har vi et viktig arbeide for å opplyse både leger og psykologer, politikere og ikke minst pasientene.

onsdag 18. august 2010

Hvorfor skulle grisene være et unntak?

Multiresistente stafylokokker bakterier har spritt seg blant svinebesetninger i 18 land i Europa. Man har nå funnet de her bakteriene også i Sverige. Det er samme bakterier som sprer sykehussyken i våre sykehus.

I senere år har legene prøvd å begrense utskrivning av antibiotika. Hvordan har det vært blant veterinærer? Får vi for mye multiresistente bakterier får vi problemer når vi er syke.

Foruten at smitten spreds mellom svinen, risikerer også de personer som tar vare på svinen å bli smittet. Det finns eksempel på de som er smittet av svin. Det blir med andre ord et arbeidsmiljøproblem hos dem som arbeider med svin og charkuteriprodukter.

Hva gjør antibiotika ellers med kjøttkvaliteten? Jeg bare lurer.



http://www.svd.se/nyheter/inrikes/sjukhussjukan-hos-svenska-svin_5138755.svd


Vi får før eller siden ta konsekvensene av våre valg. Den her industrimaten der dyrene lever tett og under stress er ikke bra for oss. Det er egentlig rart at det her ikke har vært mer diskusjoner om det tidligere. Det som skjer nå er logisk. Men det er enklere å kjøpe billigt svinkjøtt, så vi kan kjøpe alle våre ting. Bonden ønsker å tjene så mye penger som mulig. Veterinæren skal tjene penger.
Vi får skylde oss selv.

Tidligere har det vel ikke heller vært så populært å legge penger på sin helse. Det har vært mere naturlig å bruke penger på en ny bil og hus. Det er en selvfølge for mange å kjøpe rett bensin og rett motorolje til bilen, for bra drivstoff skal den ha.

Maten er vårt drivstoff, og hvor nøye er vi med at vi selv skal ha bra drivstoff i vår egen kropp. Hvor mye vurderer vi vår egen kropp? Bruker vi kroppen som en søppeldunk? Det har i vært fall ikke jeg lyst til!

I begynnelsen av 90-årene arbeidet jeg på infeksjonsklinikken i Lund. Det begynte å komme inn pasienter som legat på sykehus i utlandet, der de smittets av MRSA. Antallet pasienter med MRSA økte år for år. Det var en langtrukken process for de personer som blitt smittet av MRSA.

Nå har det til og med spritt seg blant svinene. Jeg såg att store svinebesetninger fikk antibiotika for diarre allerede på 70-tallet. Førr fikk svinen god plass, men når bønderne moderniserte og økte besetningene fikk svinene det trangt. De fikk stå i trange bås der de knappt hadde plass til å bevege seg. De fikk vondt i benen, ble stresset og smitte spredde seg raskere.

Vi har aldri hatt så billig mat som nå, men hva har det blitt av kvaliteten?
Som kunder og konsumenter får vi ta konsekvensene for våre valg, og det får vi som skattebetalere også. Når vi belaster våre kropper med dårlig mat, blir vi syke, sykemeldte og så videre. Vi har selv skapt oss en vond sirkel.

Det er vondt å våkne opp! Men nødvendig!


torsdag 12. august 2010

Hurra for rakryggede journalister.

Vi andre trenger å interessere oss for hva vi stopper i oss.
Når det er mye penger og vinstinteresse i en bransj så får vi se opp.

Jeg leste en debattartikkel i DN og det var en interessant lesning. To forfattere, Mats-Eric Nilsson og Henrik Ennart, har skrevet en bok som heter "Døden i grytan".

De mener at det er tid å beskrive innehold og næring i maten på skoler, sykehus og i eldreomsorgen. Vi vet veldig lite om hva vi får servert på tallerkenen. Hva er det egentlig vi får servert på sykehus og i eldreomsorgen?

Når maten holdes varmt, varmes opp igjen og varmes i mikroovn, så smaker det ikke så bra, men hvordan er det med næringsverdiet? Derfor trenger vi nå en næringsdeklarasjon, skriver de.

"Nylagad mat får det att vattnas i munnen och skapar dofter och synintryck som hjälper kroppens enzymer att effektivt ta upp matens näring. Eftersom bakterietillväxten blir så kortvarig mellan tillagning och måltid är den vanligtvis säker att äta. Dessutom innehåller den mer vitaminer och hälsosamma växtkemikalier än den förproducerade maten, och resterna kan tas tillvara som förr i tiden i stället för att som i dag dömas ut som hälsofarligt riskavfall som endast duger till biogas."

"Av manualen framgår också att tekniken lämpar sig dåligt för enkelomättat och fleromättat fett, som riskerar att härskna. Medan rader av näringsforskare över hela världen efterlyser mer omega-3-fett i maten för att minska risken för hjärtsjukdomar och kanske även hyperaktivitet och demens, inför alltså Sverige på bred front tillagningsmetoder som lämpar sig dåligt för att hantera mat med dessa hälsosamma fettsyror.

Övergången till alltmer centralproducerad storköksmat har gynnat framväxten av stora internationella cateringföretag. Och den ständigt pågående kostnadsjakten tvingar deras underleverantörer att satsa på stora volymer av ett fåtal särskilt snabbväxande råvaror. Dessa lagras, transporteras och processas sedan i många led innan de hamnar i färdigmatsfabriken, som måste använda sig av ett brett sortiment av tillsatser för att slutprodukterna i någon mån ska kunna efterlikna traditionella maträtter."


http://www.dn.se/debatt/fabriksmaten-ett-hot-mot-skolelevers-och-aldres-halsa-1.1150822


Vi trenger å interessere oss mer for maten vår, hvis vi skal holde oss friske.
Det lumske med næringsmangel er at vi ikke kjenner det med en gang. Det er en stille process i kroppen som pågår over tid. Dessverre.

Hadde vi merkt næringsmangel på kroppen raskere hadde det raskt blitt et ramaskrik. Og da hadde vi fått løst problemet tidligere. Nå får vi selv engasjere oss og ta rede på mere om hva vi spiser. Det kostrådgiverne er enige om er at vi skal lage maten med gode råvarer fre grunnen.

For min egen del har jeg vel aldrig vært så interessert av maten som nå, når man leser så mye elende om kosten, maten og vår helse.