Jeg har begynt å følge med i en del ME blogger. Det er mange med ME som sliter med å bli forstått og å tatt på alvor. Føler føler på kroppen at de sliter med en somatisk sykdom. De skriver om den Belgiske spesialisten Kenny de Merleir, som en del skriver om at de får hjelp av. Han gjør en grundlig undersøkelse på sine pasienter der han har funnet mye rart, og da får de behandling for det som man finner.
Jeg får også lest om retrovirus som heter XMRV. Det forskes mye på det her, og man skal ha funnet det her viruset hos mange ME pasienter. Det skal bli spennende å følge den her forskningen.
Nå presenteres også teorier om at ME pasienter har en kronisk indre alarmberedskap, etter traumaer eller en infeksjon. Jeg leser nå mye om at ME pasienter som får høre at det er psykiskt og at de skal tenke positivt. Hvis det skulle finns hold i den her teorien, så holder det ikke med å prøve å tenke positivt. Man må nå ner til den ubevisste nivåen. Vi får heller ikke glemme at følelser er biologi. Skal vi forandre våre tanker må vi få de rette verktøyen for å gjøre det.
Vi som er syk arbeider ofte mye med å gjøre positive ting og å ta ting i vår egen takt. Jeg leser om personer som driver med se på morsomme filmer, ta til være her og nå, yoga, chi gong, mediasjon, massasje og liknende ting. Dette er ting som gir mere avslappning. Da må det føles meget urettferdig å få høre at de skal tenke positivt. Det øker bare den indre stressen og derved plagene. Det er ikke en bra.
Det vi i slike fall er å få en sjanse å prøve en metode der vi ikke risikerer noen bivirkninger for oss. Man skal næmlig ikke satse mer enn vi har råd til å satse. Det gjelder både vår økonomi og vår helse. Noen har fått hjelp av the lightning process, andre har blitt dårligere. Jeg skjønner god at mange er skremt. ME er en stor gruppe pasienter, og grunnene til at man er syk kan være mange, selv om tilstandet er likt innen ME-gruppen. En behandling kan passe noen men ikke andre.
Som jeg skrev hvis det skulle være riktig at pasienten trenger å forandre tankene, behøver man gi de riktige verktøyen til å gjøre det. Det er virkelig ikke bare å knipse med fingrene! De som ikke forstår hva det handler om kan raskt gjøre det vondt verre.
Hvis vi også tenker oss at den ME syke har et indre kronisk stress som er i stendig alarmberedskap, så kan man spørre seg videre. Kronisk stress påvirker hele kroppen alle organ ner på cellenivå. Det påvirker hormonebalanse, immunforsvaret, og så videre. Man kan få mange forskjellig sykdommer. Dr. Sofie Hexeberg forteller om hvordan stress gir høyere blodsukker svingninger, som gir en høyere insulin produksjon og så videre. Raske karbohydrater gir også en bio-kjemisk stress som gir en rad sykdommer. Den kroniske indre stressen svekker immunforsvaret, noe som gjør oss mere mottakelige for infeksjoner, virus, bakterier og parasiter. Noen får hjerteinfarkt og så videre. Da kan det vel ikke være nok med å skru ned stressresponsen i kroppen? For noen kanskje men ikke alle. Kroppen har kanskje fått skader den skulle behøvd å reparere, eller få behandling for. Hvis du får diabetes som et svar på langvarig psykisk stress og den bio-kjemiske stress det blir av å ha en feil livsstil, da kan det ikke rekke med å skru ned stressresponsen i kroppen. Livsstil og annen behandling må følge med.
Hva skjer med næringsstatus i kroppen under kronisk stress? Det blir så mange spørsmål som kommer opp i kjølvannet i det her.
Immunologen Sanna Ehdin skrev om de 4 stressfasene i sin bok “12 uker til et bedre liv”.
Her er mitt blogginnlegg om det:
http://etlivaleve.blogspot.com/search/label/stressfaser
Det finns mange spørsmål som får meg å lure på om det bare er “å skru” av stressresponsen i kroppen. Det er kanskje en del i det hele, hvis man har gode behandlingsmetoder. Men det må nok til mer, og da snakker jeg om all somatikk, ikke bare ME.
Alt som løfter opp allmenntilstandet i kroppen, er godt for oss.
På videregående fikk jeg lære meg at hvis man ble syk i en infeksjon, var det 3 ting som var viktige.
1. Hvor smittesomt, virulent, er viruset?
2. Hvor mye virus har man blitt rammet av?
3. Allmenntilstandet i kroppen.
De her tingene spiller rolle i om man blir syk, og det er mange ting som påvirker vårt allmenntilstand og motstandskraft. Det er ikke bare tanker og følelser, men også relasjoner, junkfood, sukker, miljøgifter, hvis vi beveger oss for lite, hvordan er det med all den elektro-magnetiske strålningen vi utsettes for.
For min del har jeg i år fått avslørt at jeg hadde den øvre nakke virvelsen skikkelig i klem og det har den trolig vært i 17 år. Det var da jeg begynte å få hodepine, og langsom økning av symptomer. Jeg hadde slått meg kraftig i hodet men ikke kopplet mine hodesmerter til det. Når en nakkevirvel er i klem påvirker det hele kroppen! Det behandles hos en osteopat. Hun sa det forklarte alle mine mange symptomer i mitt uttmattelsessyndrom. Hvilken stress har ikke det vært for kroppen, hva skjedde med hormonebalansen, metabolismen og så videre? Ettersom det har pågått så lang tid så har det skjedd mye med balansen i kroppen og det har satt spår.
Man må tenke helhet for å finne løsninger. Ikke å lage et helt univers av en liten del av vår helse.
Det må gå å tenke fra mange perspektiv samtidlig.
Når jeg har valgt lege, psykolog, neurolog, homeopat og så videre, har jeg vært nye med å velge behandlere i 50-60-årene. Da har de vært med om en hel del og innsett at verden er kompleks, at vi ikke er en-dimensjonelle. Noe annet hadde blitt helt feil for meg personligen. Men vi er alle forskjellige!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar