Det er enklere å kunne systemet når man ær syk!

Det er ikke enkelt å bli ufør. Det er både en kilde til fortvilelse og bedrøvelse. Når jeg ble sykemeldt i et utmattelsessyndrom så fremkallet det den største krise som jeg gikk gjennom. Det var en ensom prosess på mange måter når det ikke fantes noen behandling i helsevesendet som kunne hjelpe. Det var godt å høre at “du er en vanskelig pasient”. Legene vet ikke hva de skal gjøre og derfor skyver de slike som deg fra seg. Det var godt å høre en lege si som det var. Jeg kan ikke bebreide noen for at de ikke har nok kunskaper, for en enkelt diagnose. Det er likevel godt å høre en lege si sannheten fra min synsvinkel. Jeg vet at jeg er langt fra ensom med den her erfaringen. Kan du som leser kjenne deg igjen?


Det er ikke enklere å ha et utmattelsessyndrom når man ikke er trygg på å få forståelse fra NAV. Skulle jeg få sykepenger, rehabiliteringspenger og så videre? Jeg hadde allerede en gang tidligere opplevd å stå helt uten, og det fantes ikke en sjanse at jeg skulle orke arbeide noen timer i uken den er gangen. Den her stressen ble jeg fri fra først når jeg fikk innvilget attføring i 3 år. Da kunne jeg endelig slappe av etter 3 år ute ur arbeide! Når ikke kreftene finns der så er en viktig overlevelsesfaktor ur funksjon. Vi trenger penger for å betale våre regninger og å kjøpe maten vår. For meg var det viktig å har råd til alternativ behandling, som var det eneste som hjalp meg til mere energi og symptomminskning. Det var mye som sto på spill, som det er å være menneske.

Jeg har arbeidet mye med å være i nået, lytte på kroppen og lært hva som lyfter opp energien min. Det handler om å fokusere på det konstruktive. Når jeg arbeidet i helsevesendet lærte jeg meg også at Trygdekontoret/NAV ikke alltid lyttet på fastlegen eller psykologen. Derfor har jeg tatt kontakt med andre spesialister, for å få råd og støtte. Når flere personer kommer frem til samme ting er det lettere å få forståelse fra NAV. Det er vanskeligere å få hjelp fra NAV hvis man ikke kjenner til systemet, og vet hva man ska gjøre for å få forståelse og den hjelp som man trenger. Det er det jeg har lært meg, i hvert fall.

Jeg vet at jeg er langt fra ensom om den her erfaringen, og det rammer ikke bare individer. Det rammer hele familjer!