Når individer har vært i et høyt tempo i lang tid og det tilsynelatende har gått bra, er det mange som ikke skjønner hvorfor det er tvert stopp.
En meget naturlig forklaring til dette er at høy aktivitetsnivå, høyt tempo og å være på høygir, gjør at kroppen produserer stresshormoner.
De her stresshormonene virker som hormonelle bedøvelsesmiddel. Ettersom kroppen er bedøvet så merker man ikke kroppslige signaler som slitenhet og smerter.
Man trenger å gire ned, men merker det ikke. Da kan det også være at det er vanskelig å sove og kvaliteten er ikke særlig god.
Etter en lengre tid kan kroppen si stopp, og man er utmattet. Da har det gått langt og det tar lang tid å komme tilbake.
Et eksempel på det her kan være personer som har flyktet fra krigen. I 90-årene møtte jeg menn og kvinner som hadde flyktet fra krigens Bosnia. De hadde overlevd krigen, konsentrasjonsleir, tatt med seg familje og barn ut ur landet og flytter til det trygge nord. Det lærte seg skandinavisk, byggde opp et nytt hjem, ungene begynte på skolen, de hadde trygg økonomi, og de kunne endelig puste ut. Puh! Da kom kollapsen, slitenheten, de sterke reaksjonene fra krigens traumer. De hadde kommet inn i det følelsemessige helvetet, og orket ikke noe. Hva hadde skjedd? Har jeg blitt gal, spurte de seg. Nei. Det var en naturlig konsekvens av hva du har opplevd. Styrken på opplevelsen tilsvarer styrken på reaksjonene.
Men det er ikke bare traumatiserte flyktinger som får de her reakjsonene. Det får også skandinaver som aldrig har vært i krig. Folk som i hverdagsstress står på og står på, mye jobb, mye ansvar, mye å strekke til, mye indre konflikter, stress, stress....mange blir utbrendt, utmattet, og så videre. Traumer skaper også en økt indre beredskap kronisk stress hvis man ikke får hjelp.
Når det gjelder folk som har hatt et hardt tempo, kan det være mange som har hatt personer rundt seg som har advært dem. Men de har ikke tatt det til seg, ikke følt at det var så ille, eller ikke sett noen utvei. Forklaringen til at de ikke har lyttet på råd, kan ofte være det jeg skrev i det første stykket.
Derfor er det så viktig å stoppe opp og å kjenne etter hvordan man har det her og nå. De fleste kan det om de bestemmer seg før det, Naturligtvis er ikke det mulig når man skal holde seg unna bomber når en er i kriget, men for mange andre kan det være et nødvendig valg.
Det er ikke lett å angre seg når en ligger i graven etter at hjertet har sluttet å arbeide
Det er ikke mange år siden det var status å være en som står på og kjemper. Historiskt sett var det trange kår for mange i Norge før oljen ble Norges "gull". Man måtte stå på for å ha råd til salt i maten. Det er mange som er oppdratt til å stå på, og at man ikke skal være syk. Samfunnet forandres, miljøet også, men de indre ubevisste kravene lever sitt eget liv.
SvarSlettDet blir feil å si til den som har stått på, vært i altfor stor stress i mange år at man skal ta ansvar. De vet allerede godt at man skal ta ansvar over sitt liv. Det er viktig å se både på miljøet de lever i, bevisstgjøre hva som skjer i det indre psykiske livet, og å se på forskjellige realistiske muligheter for å navigere videre i livet.
Det er også interessant å tenke over de ubevisste synsinger og holdninger man har om hvordan man skal leve på en nasjonal nivå. Hvis det er mange som er oppdratt til at man ikke skal være syk, da kan det være interessant å fundere over hvordan det påvirker helsen, hvordan vi påvirkes av å leve av gamle uskrevne regler vi ikke har gjort opp med. Ting må opp på bevisst nivå, for å arbeides med. Det som var riktig i en tidligere generasjon, kanskje ikke passer idag. Vi har idag andre utfordringer enn hva som var tidligere. Derfor er det viktig å gjøre en oppdatering, eller skal man si en varetelling? Hvis man går på autopilot, gjør man ikke det og i stedet går man i samme gamle hjulspor.
De helseproblemer man kan få av å kjøre rovdrift på kroppen og av kronisk stress, kan være hvilke sykdommer som helst, både fysiske og psykiske.
Vi får ikke glemme at vi også har somato-psykiske tilstand. Hvorfor skulle folk ellers drikke alkohol og å røyke sigaretter? Det forskes mye på hvordan mat påvirker oss psykiskt og fysiskt og gir lavgradige betennelsestilstander i kroppen, noe som kan gi oss mange av de nye sykdommer som vi seridag. Professor Charlotte Erlanson-Albertsson har mye å lære oss om det. http://www.erlanson-albertsson.se/halsa.html