Den trangsyntes og den vidsyntes dilemma

Som vi har det på innsiden, setter farge på hvordan vi ser på omverden.

Så hva er det du fokuserer på i livet?

Er det lyst eller mørkt, eller ser du nyanserne i livet?

Å være trangsynt kan være tilsynelatende trygg veg å gå.

Å være vidsynt kan se ut til å være en utrygg, usikker veg,

da man går inn i nye ukjente veger.

Men hvis du ikke ser nyanserne,

hvordan skal du da definiere problemet for å løse det?

Å bare fokusere på de negative siderne i livet

leder til et dypere og dypere tungsinn.

Å bare fokusere på de positive siderne i livet,

og ikke ta i de negative siderne,

leder til et liv i halvblindhet.

Då får men smell etter smell uten å være forberedt,

selv om tegnene har vært der lenge.

Hvordan skal du løse et problem når du har valgt å ikke se det?

Tør du å leve livet på godt og vondt, samtidlig som du velger de positive erfaringerne?

Tør du tross alt å leve et liv i kjærlighet?

Tør du å være deg?
 
Det kan være lett gjort å kjørt fast i gamle tankebaner, og ikke komme videre. Det krever mot å gi slipp på det gamle og å begynne å tenke nytt. Det kreves enda mer mot å agere på nye måter. Det er ikke desto mindre viktig å prøve allikevel. Det begynner med en drøm vi bærer inne i oss. Siden setter vi ord på den drømmen. Finner vi at den drømmen har noe å si oss og at vi ønsker å sette den ut i livet, da går vi gradvis til handling.
 
Det finns 3 viktige ord i det her sammenhenget. Det er håp, tro og tillit. Vi trenger et håp om noe bedre. Vi trenger også troen på oss selv at det skal gå bra og at vi kan. Vi trenger også en tillit til at livet vil oss vel.
 
Det her kan variere fra tid til tid og vi kan være trangsynte på noe, men ikke andre.
 
Det krever mot til å vidge sine vyer.og å se ting i større perspektiv. Vi må tåle å være ikke vite og den så kallede tryggheten det innebærer. Ellers kommer vi ikke videre.
 
Vi trenger da å se verden som et barn. Barnet er åpent og veit at det har mye mer å lære seg.
 
Det er en kunst å lære seg å lytte, se, lukte, kjenne og så videre. Når vi fyller vår tid til aktiviteter er det mye vi ikke har tid å observere.
 
Hvor ofte gir den vesterlandske mennesket seg til til å sitte ned å bare observere?
 
Det blir mere nå med økt interesse for meditasjon og liknende ting, men det må nok for mange skrives ned i kalenderen før den blir for full...