Jeg såg på et tv-program med doctor Phil idag der det debattertes om når kvinnene tjener mer enn menn.
Det ble en het og opplivende debatt.
Den økonomiske krisen har satt store spor i det amerikanske samfunnet. Idag er det mange menn som må være hjemme på grunn av arbeidsløshet, mens kvinnene har blitt familieforsørjer. Menn er hjemme og tar vare på hjem og barn og damene satser videre på sin egen karriere. Det her forandrer maktbalansen i hjemmet.
Det diskutertes om menn var redd for intelligente sterke damer som klarer å stå på egne bein. Noen menn sa at de liker når damen er smart og å tjener bra. Det blir en intellektuell stimulanse for ham.
Menn og kvinner var enige om at hvis mannen er svak så klarer han det ikke. Jeg skulle oversette svakhet til indre utrygghet. Kvinner mente de ikke kunne signalere for raskt at de er resurssterke.
De sa at damene på 60-tallet gifte seg for økonomisk trygghet, men idag hadde det endret seg til å få en partner. (Livskamrat? Min spørsmål.)
Noen damer sa at de hadde at de hadde høge krav på sin kommende ektemann, noe som ikke blir realistiskt da flere kvinner går ut college enn menn. Noen sa at man må kompromisse de her idealene og tilpasse dem til virkeligheten.
Det er helt klart at når samfunnet utvikles og forandres så må våre tanker og følelser om relasjoner, også utvikles og forandres. Når vi er små tar vi inntrykk av hvordan relasjoner mellom menn og kvinner, menn og menn, kvinner og kvinner, ser ut.
Barnen tolker og observerer. Alt der her er vi ikke bevisst om når vi er voksne, men det påvirker våre relasjoner.
Dermed må likestillingsdebatten hele tiden utvikles og var og en av oss må arbeide med oss selv for å oppdatere oss. Både menn og kvinner må bruke sin stemme til å arbeide med sine roller. Dette er ikke bare viktig for oss selv, men også for barnen som vokser opp, og senere generasjoner.
Barnen som vokser opp tar inntrykk av hvilke roller som mor og far tar i livet.
Hva gjør det med en sønn som får høre mor si bitre ting om menn. At de egentlig ikke trengs. Hva gjør det med en dotter som får høre far si nedsettende ting om kvinner?
Selv om barn arbeider med å klippe av navlestrengen når de skal bli voksne, er det raskt gjort å opprepe sine foreldres mistak. Mye av vår atferd går på automatikk når vi ikke stopper opp for å reflektere.
Mange av oss reflekterer mer når vi har kommet opp i årene, når vi får en oversikt av det som var.
Da har vi en viktig oppgave for kommende generasjoner. Det er å dele med oss av våre tanker og å by på oss selv.
Vi må snakke mer om hvordan det er å leve, og å konsentrere oss mindre om alle materielle ting vi driver med.
Når vi stopper opp og reflekterer kring livet og bryr oss om hverandre, da øker forutsettningene på at vi skal ha det godt og å ha en bedre helse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar