Kyssebær og fittamad

En del lokale ord kan nok virke forvirrende når enn ikke veit hva de egentlig betyr. De ordene i overskriften betyr ikke riktig hva det kan se ut for en fra annen bygd. Når jeg var liten så var mye av den gamle dialekten levende og også jeg kalte kirsebær for kyssebær. Det gjorde alle rundt meg. Det snudde raskt når jeg begynte i første klasse når Johan sa kyssebær på leksjonen. Alle log og jeg tenkte inne i meg at jeg nok skal si kørsbær i fortsettelsen. Stakkers Johan.

I Skåne ble ofte bokstaven e i ord med to konsonanter etter endret til i. Ikke endret egentlig men det var slik fra tidligere. Ett var it og fett var fitt. Smørgås, brødskive, heter smørmad på skånsk. Førr var det vanlig med å bruke det fett som var att i stekepannen på smørmaden. I noen deler av Skåne ble det kallet for fittamad. A:en kom ofte når en satte sammen to ord, for eksempel bordsben ble boraben. Hjemme sa man stekeflott om det fett som var att på stekepannen. Ikke like flaut, eller hva man skal kalle det.

De ord som en bruker til hverdags kan bety noe helt annet når en for eksempel flytter til Norge. Et godt eksempel er ordet pula. Det blir ikke helt bra viss man bruker det ordet her på den måten man gjør i Sverige. Det betyr ordet mer i retning av å pusle. Når man i Sverige sier at man går i pular der hjemme, mener man ikke det som man tenker på i Norge. Det er ikke mere spennende enn at man går og pusler.

Når jeg flyttet hit hørte jeg tales om en svenska som på sitt arbeide en mandag morgen hadde fått spørsmålet om hva hun hadde gjort i helgen. “Jag har pulat med lite av varje”, hadde hun svart. Da skulle jeg vilje vært en flue på veggen! Tenk for noen ansiktsuttrykk den stakkers damen møtte. Et minne som nok blir i hukommelsen kan jeg tro.

Forresten når stockholmaren sier at han skal drikke en bærs (øl) er det helt andre assosiasjoner for en nordmann. Fy hva ekkelt!