Kostdoktorn: En moderne syn på kolesterol

Snabba karbohydrater øker det dårlige kolesterolet, og mettet fett styrker det gode kolesterolet, viser moderne forskning. Tvertemot hva vi tidligere har trott. Likevel finns det motstand mot den her kunnskapen. Det kan være vanskelig å tenke nytt når man har vært fettskremt i mange år. Og legemiddelsforetakene vil tjene penger på å selge sin medisin. Les mere om moderne forskning på kolesterolet på:


http://www.kostdoktorn.se/kolesterol

Når mitt eget kolesterol normaliserte seg da jeg selv forandret kosthold, gjennom å øke fettinntaket, og minske på karbohydrater, ble jeg forbauset. Dette er for meg en logisk forklaring. Ned med raske karbohydrater og fram med det naturlige smøret, helst økologiskt.

Det er tid for å sette punkt. Det finnes ikke sammenheng mellom mettet fett og hjerte-kar sykdom.

Den som sier det er professor Peter Nilsson i en forelesning som kan ses på youtube. Han mener man må se på andre samband kost – hjerte-kar sykdom.


Han er professor i kardiovaskulær forskning. Det finns nå mange store studier som bekrefter det her.

Og hvis man skal gå ner i vekt så viser store studier at det er bedre å følge lavkarbo kost, og middelhavskost, en hva det blir når man spiser lavfett kost.

Det er den fjerde svenske professoren som sier det samme. Det her er ingen slump. Det som vi har lært oss om kost i mange år, stemmer ikke. Vi kan spise smør med god samvittighet. De kjemisk prossessede margarinene er ikke noe for meg.

Hvis du vil lese mer om dette og å se en filmsnutt der professor Peter Nilsson forteller om dagens forskning så finns det mer på kostdoktorn.se

http://www.kostdoktorn.se/annu-en-professor-dags-att-satta-punkt

Mättat fett är bra

Det er Professor Fredrik Nystrøm som forteller om at mettet fett er bra for vår helse..
Moderne studier viser på at mettet fett er bra. Det er karbohydratene vi skal passe oss for. Karbohydrater blir sukker i mage-tarm kanalen.

Spiser vi for mye fremforalt raske karbohydrater, skaper det en bio-kjemisk stress i kroppen. Det gir en rad sykdomer.
Blodsukkersvingninger gir oss også en psykisk stress, som er veldig godt å bli fri fra når man sterkt reduserer inntaket av karbohydrater.


Det holder på å skje en attitydeforandring i Sverige, der fler og fler blir mindre fettskremt.

Det skjer mye spennende forskning og snart kommer vi få høre mere nytt og spennende.

Er det noen som ønsker å spise margarin etter det her?

Gunnar Lindgren, sivil ingengør, har satt seg inn i hvordan man lager margarin.
Interessant, men avskrekkende.

Helhetens komplexitet.

Jeg leste et veldig bra blogginnlegg, skrevet av legen Maria Gjerpe. Hun skriver om at diagnosen ME er en koplex sykdom, der vi ikke vet hva det kommer av, og at det trolig kommer å resultere i mange forskjellig diagnoser når vi vet mer. Det var en konferanse i Trømsø i forrige uken. Hun gir et referat fra konferensen i sin blogg Marias Metode. Det merklige var at det ikke så ut til at de norske forskerne følger med på hva som skjer i utlandet, der det skjer interessante ting på virus forskningsmiljøet. Det har vist seg i studier på retroviruset XMRV har oppdagets hos mange ME pasienter. De kom heller ikke frem at leger i Lillestrøm behandler ME pasienter, med fremgang. Det som man snakket veldig mye om var den psykosomatiske delen. Representanter for Lightning process fikk god tid å snakke, selv om det ikke finns forskning som bekrefter at det er bra. LP har fått god reklame i aviser og ukeblad, men det som ikke kommer frem er alle de som har gått programmet og som ikke har blitt bra. Det har til og med kommet frem informasjon på internet om de som har blitt mye dårligere, i et allerede meget dårlig helse tilstand.
Hun etterlyser en bredere forskning på området, og å ta inn hva som skjer i utlandet.


http://blogg.tidsskriftet.no/2010/10/r%C3%B8de-kluter-og-leger-som-kunnskapsformidlere/

Her er min kommentar på hennes blogginnlegg:

"Hvor har sunt fornuft tatt vegen?


Jeg er psykolog og har vært ute ur jobb siden 5 år på grunn av utmattelsessyndrom.

Når personer uten utdannelse i hvordan kroppen fungerer, da kan jeg skjønne at det er lett å la seg forføres av det her. Reklamen er forførisk samtidlig som uetisk. Det bekymrer meg mer når jeg leser om at leger og annen helsepersonal foreslår for pasientene at gå på den her tre dagers LP treningsprogrammet. Jeg har selv privat fått tips om LP av helsepersonal, deriblant en psykologkollega. Jeg trakk meg tilbake. Jeg var veldig dårlig og hadde ikke lyst til å forklare hvorfor jeg ikke trodde på det her og at kroppen er mye mere komplisert enn så her. Da hadde jeg nok av meg selv.

Når jeg har arbeidet i psykiatrien har vi fått mange henvisninger om pasienter som fått diagnosen depresjon etter at utredningen ikke har vist noe. I samtaler med pasienter har det vært noe som ikke stemte. Det har vært mange og lange psykiske og fysiske belastninger for mange, til de ikke orket å stå på bena lengre. Noen hadde ikke klart å reise seg opp etter en infeksjon eller en rad med infeksjoner.

Dr. Christina Doctare skrev for litt over 10 år siden en bok som heter “Hjernestress – kan det ramme meg? Det var en meget god bok som både gav meg , pasienter og legene en god knagg å holde i. Siden har det kommet mye annet spennende forskning og vi lever i en spennende tid.

Jeg husker når jeg på 90-tallet arbeidet som psykolog i Oskarshamn. Da funderte man på hvorfor whip-lash pasienter ikke kom videre fra den kris man fikk etter bilulykken. Jeg og en psykolog kollega testet dem og testene viste tydelige tegn på kognitiv svikt, hjernen hadde tatt stryk av bilulykken. Det var fysiskt, med en psykisk tilleggsbelastning!

Som jeg forstår er det mye vi ikke vet om ME, og da det er så forskjellige resultater på ME, burde det være på forskningsstadiet. Når ikke forståelsen er på plass, gis det rum for fordommer.

Det er et merkelig antakende at en behandling skal være egnet for hele diagnosegrupper! Pasienten skal tydeligen tilpasses behandlingen. På universitet i Lund fikk vi lære oss at vi skal gjøre en vurdering og deretter legger vi opp en behandling sammen med pasienten.

Hadde vi vært totalt bevisst hadde det vært lettere å ta ansvar for sitt liv, men slik er det ikke.

Det er populært å si at vi skal forandre våre tankemønstre, og her lyser en rød lampe. Får man hjelp med rett verktøy til dette er det spennende. Men hvis en ikke har det kan det bli annerledes. Da kan de “positive tankene” legge lokket på de negative. Da snakker vi om benektning, og å øke de intrapsykiske konfliktene. Man får mer spenninger i kroppen. Jeg har lest blogger om hvordan de har beruset seg i de positive tankene, men måneder senere har blitt dårligere igjen. Som psykolog har jeg møtt mange mennesker som har tatt til seg det å tenke positivt. De tenkte positivt til de kollapset av utmattelse!

Når vi skal ta ansvar for vår helse er det mye vi skal tenke på. Kunnskaper trenger å ha siktets inn i kroppen fra hodet og til resten av kroppen. Da har de blitt en innsikt. Da får vi mer intuisjon. Vi skulle også behøvd å ha kontakt med alle erfaringer vi har gjort i livet, de skulle med andre ord være med i vitendet. Vi skulle trenge å ha det her fra alle tenkelige synsvinkler. Vi skulle trenge å gjennomskue alle samfunnets dårlige helseråd, for eksempel om maten. Tenk alt vi har sett, hørt, tenkt og følt, og de beslutninger vi tok for 20-30 år siden når vi ikke visste bedre. Vi har barndomsopplevelser og sykdommer i familien og så videre…

Livet er ikke en enkel tråd, som er så enkel å følge.

Pasientens maktesløshet kan raskt bli vår egen, men da risikerer vi å bli handlingslammet. Det hjelper ingen!

Det er bedre å sette ord på sin maktesløshet og å si at det her vet jeg ikke mye om. Pasienten føler seg tatt på alvor, og forstått. Det gir håp om mennesklighet og varme!

Samfunnet risikerer i bli kaldt og overfladisk som det er.



Jeg ønsker å gratulere deg Maria til gode blogg innlegg.

Sprid dem rundt! Behovet for mer debatt, kunnskap og refleksjon er stort!"

Bloggen Marias Metode: http://mariasmetode.wordpress.com/

Hva er det viktigste i livet?

Hva synes du?

Hvordan lever du?

Lever du meningsfullt?

Hva setter du fokus på i livet ditt?

Barnets hjertelige latter,

har du det kvar?

Miste du det på vegen?

Når åpnet du latterdøren helt åpen sist?

Har du noen gang hatt en slik latter at du fikk vanskelig å stoppe?

Lo du slik at tårene rant?

Hvor ofte får omgivelsen se latteren, lekfullheten, og det rampete i dine øyne?

Har du forstivnet, eller lever fremdeles det leende barnet opp i deg?

Hva tror du din familie og dine venner ser i dine øyne?

Hvor mye kjærlighet har du energi til å gi dine nære og kjære?

Lever du i praksis som du ønsker i ditt indre?

Lykke nå.

Titti Holmer er en psykolog som har skrevet en bok om lykke og lykkeforskningen som har vokset frem de siste 10 årene. Mange har spurt henne om verktøy og teknikker om hvordan man skal gjøre for å må bra. Hun har i boken beskrevet 56 forskjellige mindfulnessteknikker for å føle seg mer tilfreds.

Lykke er en positiv fysisk sensasjon. Alle mennesker er utstyrt med 9 medfødte grunnfølelser i kroppen. De 2 positive er lykke og interesse, 1 er neutral, forbauselse, og 6 er negative. De er sinne, sorg, skam, avsky, ekkel, og redsel. Glede og lykke er en tilfredsstillelse, og føles bra i kroppen. Det opplever vi hver dag når vi for eksempel får en god latter, spiser og drikker noe godt, eller hviler ut etter et arbeide eller etter fysisk trening. Det er lykke.

Med hjelp av hjerneforskningen kan vi idag måle lykkefølelsen. Gjennom blodflødesmålning i hjernen har man sett at ved lykkefølelse er den venstre frontallappen aktiv og ved negative følelser er den høgre frontallappen mer aktiv. Lykkeforskningen har vist på at en tredjedel føler lettere lykke, en tredjedel føler letter negtive følelser og en tredjedel balanserer mellom de her følelsene. Dette er medfødt. Men vi kan trene opp lykkefølelsen.

Det første steget i mindfulness er å gjøre seg mer bevisst og å observere seg i nået. Det andre steget er å hanskes med dette og det finns forskjellige teknikker avhengig av hva for noen problemer som du har. Ved stress arbeider man med å roe ned systemet med pust og kroppskjennskap. Man arbeider også med å håndtere tanker på en ny måte. Vi trenger ikke å tro på det vi tenker. Tanker er en informasjonsprossess som pågår hele tiden. Vi kan lære oss å distansere oss fra den og trenger ikke å la oss styre av våre tanker. Å senke farten er også en teknikk. Det er et problemløsnngsfokusert arbeide. Lykke er ikke noe evigt tilstand, men mer en mosaikk av små øyeblikk av tilfredsstillelser. Det handler derfor om å gjøre seg mer bevisst av de her øyeblikkene og å bli tilstede i dem. Det går for eksempel å spørre seg om jeg har mått bra noen gang idag, når var det og hvordan føles det. Det kan også være å tenke på ting en ser frem til og arbeider mot og å håpe at det skal gå bra.

http://www.youtube.com/watch?v=GxlACS0SLKA

Den nye lykkeforskningen er interessant. Den er løsningsfokusert og vi får noe konkret å arbeide mot.

Mange personer som har har hatt det stritt i mange år, kanskje har eltet problemene så lenge at hele individen og kroppssystemet har kjørt fast i stress og negativitet. Da kan mindfulness være et godt middel for å bryte seg ut ur det negative og å se et nytt lys i tunnelen. Her arbeider man med kroppen, tanken, følelsen og handling, fra et helhetsperspektiv. Når man arbeider fra de her fyre punktene, tar man hensyn til både den psyko-somatiske prosessen og den somato-psykiske. Hvordan vi lever og behandler våre kropper har i høyeste grad betydning for vår opplevelse av glede og lykke.