Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

torsdag 24. april 2014

Tenke selv.



Jeg arbeider med å tenke selv,
Og å gå min egen veg.
På den måten føler jeg meg levende.
Er motsatsen til det her å leve et zombieliv?
I et zombieliv, har man da sluttet å tenke etter 
eller er det verre enn så?

 
 
 

tirsdag 22. april 2014

Jeg velger gleden.

Jeg leser en  del fra folk som twittrer og blogger om psykisk helse. Det som kommer igjen og igjen er refleksjoner og reaksjoner om "enkle universalløsninger" som for eksempel tenk positiv, mindfulness og velge gleden. Det avslører for dem hvor lite de rundt dem forstår hva de sliter med. Det som er ment som støtte og hjelp blir som å spre salt i åpne sår for den som sliter. Det er mange som ønsker å hjelpe, og det kan være vondt å ikke kunne gjøre det. Iblant må vi akseptere at livet kan være vondt, og at man bare får gjøre så godt en kan.
Det er ikke få som jeg har snakket med som har prøvd tenke positivt, gjennom å trykke ned det det er vondt. Når de er utbrent, kan det bli aktuelt med å kontakte psykolog eller annen som gir rom for de gode samtalene.

Hvis man ser på "Jeg velger gleden" som en refleksjon om å bli minnet på hvordan man lever, så blir betydningen noe annet. Det kan vekke spørsmål om man virkelig velger de gode relasjoner og aktiviteter som man ønsker. Hvordan møter jeg livet? Med nye innsikter gir livet en nye muligheter. Med nye innsikter kan jeg velge nye mål steg for steg.

Men det innebærer ikke at de som sliter ikke ønsker å ha det bra, eller enda verre at de velger å fortsette å være syke. Det er en fæl måte å møte de som sliter vondt på. Alle de "gode råd" som ofte serveres kan bli sårende, pressende, stressende og den enkelte føler seg mer alene.
Iblant kan den beste støtten være aksept og å ta seg tid til å lytte. Kanskje det kan være å snakke om alt mulig over en kopp kaffe, god mat, en spasertur med hund, se på film sammen, spille bowling, fotball eller noen annen avkopling. Man må heller ikke snakke hele tiden. Det kan være godt å være stille sammen. Vi er forskjellige, og velger ulike måter å være på.
Jeg husker en ung dame med diabetes, som fortalte om hvordan andre maste på henne om hva hun skulle spise. Det ble slitsomt i lengden. Hun ønsket at folk i stedet servert mat og annet som var ok for en diabetiker å spise.

Jeg tror det kan være bra å snu om på samtaletemaer, og i stedet for å gi råd kanskje stille spørsmål. "Det her høres slitsomt ut for deg, hvordan håndterer du det for å holde det ut?"
"Hva har du prøvd?"
"Hvordan er det for deg?"
"Får du noen hvile mitt opp i alt det her?"

Det kan komme situasjoner der man ønsker å få råd og det er velkomment med nye tanker og ny inspirasjon. Hvis man gir noen den sjansen å være der?


Mange er hele tiden på veg mot noe i fremtiden, hva nå det kan være. Å være på veg mot noe er ikke det samme som tilstedeværelse, og hvis man i mange år er på veg,  hvordan har man det da?
Vi vet ikke hvor lenge vi lever og alt er i forandring. Hvordan kan man forvalte det liv man har? Hvordan definerer jeg hva glede er for meg selv?

 
Kommer jeg til uttrykk, slik at jeg kan blomstre på min måte?
Eller fins der noe mere som ønsker å bryte seg frem, skjære igjennom?
Å velge glede vekker eksistensielle spørsmål.
Det er ikke alltid man har så stort rom for å "velge" glede.
Tenk Syria.
Når livet blir begrenset på grunn av sykdom blir handlingsrommet mindre.
Fins det noe inne i meg som likevel kan få blomstre?
 
 
Post traumatisk vekst, vekker mange tanker. Når vi tar oss videre gjennom det vonde, lærer vi oss mer om oss selv, vi får se hva vi klarer å mestre. Det høres positivt ut. Det kan dessverre bli en forventningspress å leve opp til at man skal ta seg videre og vokse på erfaringene. Det kan være lett å si for de som ikke kunnskaper om det pris man betaler for den smerte og lidende som er følger en gjennom plagene. Det kan være noe som man etterpå kan si når kampen er over. Når man er mitt oppe i striden, er det kanskje ikke noe annet å gjøre enn å holde det ut.
 
 
 
Kanskje det likevel tross alt fins noe/noen som kan få deg å smile. Noen som kan få deg til å åpne ditt hjerte og å ta til deg kjærlighet. Noen som du kan gi kjærlighet tilbake. Kanskje du i den stunden kan kjenne gleden velger deg?

 
Nå er vi i en vakker tid på året med alt det grønne som spretter ut.
 
 
Forhåpentlig får jeg mange fine dager ute i det grønne nå. Da velger jeg å gå ut og nyte alt det fine omkring meg.
 
Håper dere har gode dager nå!
Mange gode tanker til dere! <3 p="">
 





 

torsdag 27. mars 2014

Blogganbefaling: ME på vei inn i forskervarmen.

Forfatter Jørgen Jelstad som har skrevet boken "De Bortgjemte" har en god og informativ blogg. Han har nå skrevet et innlegg om den seneste verdenskonferanse for ME/CFS. Det finner du her.

Der står blant annet:

"Verdens største forskningskonferanse for ME/CFS er nettopp avsluttet. Jeg har selv deltatt på de to foregående konferansen, i Reno i USA i 2009 og i Ottawa i Canada i 2011. Konferansen arrangeres av organisasjonen IACFS/ME, og i år var åstedet selveste Stanford University i San Francisco. Stanford har i årevis ligget på topp fem-listen over verdens beste forskningsuniversiteter. At de i år står som hovedsponsor av ME-konferansen er betydningsfullt. Det er enda et tegn på at sykdommen er på vei inn i varmen i de forskningsmiljøene som virkelig teller.
Listen over forelesere tyder også på det samme. Tidligere har det hørt til sjeldenhetene at forskere i verdenseliten deltar på denne konferansen, men denne gangen er det flere toppnavn.
  • Ian Lipkin fra Columbia University snakket om immunfunnene de gjør i sine ME-pasienter.
  • Ron Davis fra Stanford snakket om en stor gen-studie de er godt i gang med.
  • Noel Rose fra Johns Hopkins snakket om autoimmunitet."
Du finner flere fine innlegg om ME forskning her på Jelstads blogg.

torsdag 20. mars 2014

Mettet fett ikke årsaken til hjerte-kar sykdommer.

I den svenske avisen Expressen kan man lese en intressant artikkel om forskning på mettet fett og helse. I en stor studie finner man ikke noen holdpunkter til at mettet fett er årsak til hjerte-kar sykdommer.

Et klipp fra Expressen.

"Inte några vetenskapliga bevis

Enligt den nyligen publicerade undersökningen, som baserats på 72 studier med sammanlagt 600 000 deltagare från 18 länder, kan forskarna slå fast att mättat fett, varken i kost eller i blodomlopp, har något samband med hjärtsjukdomar. Det gick inte i någon av de 72 studierna att slå fast att det mättade fettet var boven.
Mättat fett som finns i palmolja och animaliska produkter hade en mycket svag koppling till hjärtsjukdomar, medan hälsosamma fleromättade fetter som exempelvis solrosolja inte hade någon koppling alls.

Kosttillskott onödigt

Doktor Chowdury räknar i stället upp dålig kosthållning, rökning, samt intag av stora mängder alkohol som en större bov.
– Vår överkonsumtion av bearbetat livsmedel är det som gör att de kroniska sjukdomarna plågar västvärlden, hävdar Chowdhury.
Han sågar dessutom användandet av kosttillskott:
– De har ingen bevisad nytta. Det är bättre för kroppen att få i sig de viktiga näringsämnena genom riktigt mat.

På dr Andreas Eenfeldt sin blogg Kostdoktorn finns en lang kommentarrekke med refleksjoner til den her studien. Iden kommentarrekken finner man også en link til den svenske avisen Aftonbladet. Der står blant annet:

Vetenskapligt värdefullt
Inte i någon av de 76 studierna som forskarna granskade var mättat fett associerat med ökad risk för hjärt- och kärlsjukdomar.
– Det är vetenskapligt värdefullt att det här har redovisats. Det finns en reflex att säga att mättat fett är farligt för det har man sagt i 40 år, säger Peter M Nilsson, professor i klinisk kardiovaskulär forskning vid Lunds universitet.
Forskarna vägde samman data från 76 studier med över 600 000 deltagare från 18 länder. Deltagarna fick beskriva sina matvanor samtidigt som man tog blodprover på 30 000 av deltagarna.

Inga säkra samband

Sammanvägningen visar att det inte finns några säkra samband mellan intag av fleromättade omega 3- och omega 6-fettsyror och lägre risker för kranskärlssjukdom. Det visar också att det inte finns något medicinskt stöd för att rekommendera ett högt intag av fleromättade fetter och lågt intag av mättat fett.
Och alla som har dåligt samvete för att ha frossat i grädde och ost kan andas ut. Mejeriprodukter visade sig nämligen ge minskad risk för kranskärlsjukdomar. Någon liknande effekt när det gäller omega 3-fetter, som finns i bland annat raps- och linfröolja, fanns inte.
Transfett kan fortfarande vara skadligt i för höga mängder, menar forskarna."


I en tid med individualisme og snakk om det personlige ansvar for egen helse, som om det skulle løse alle helseproblemer, kommer det frem at det har blitt gjort store mistak med helsemyndighetenes anbefalinger på hva vi skal spise for å være friske. På 80-tallet fick vi lære oss: "Socialstyrelen rekommenderer att man ska spise 6-8 brödskiver om dagen: I dag vet vi at det ikke er særlig lurt om man skal være frisk.

Undrer når myndighetene her i Norge skal slutte å anbefale margarin. Når jeg den første gang hörte Gunnar Lindgren fortelle om hvordan man lager margarin bestemte jeg meg for å aldri mer spise noe med margarin. Her kan dere høre Gunnar Lindgren fortelle om den kjemiske tilverkningsprosess for å få frem margarin.

Skal folk få en sjanse for å påvirke sin helse må de få gode konstruktive råd. Hvis man
ikke har kunnskaper til hvordan man spise for å holde seg frisk, da fungerer "ta ansvar for sin helse" mer som en hersketeknikk enn noe annet.
 
 
 
Hvis du vil lese mere om studien finner du det her.
 

fredag 7. mars 2014

Tidløsheten...

Snart kan man sitte ute og se på stjernene uten å fryse.
Jeg synes det er deilig å ligge i en solstol og ikke gjøre noe annet enn å se på himmelen.
Det føles godt å hvile i tidløsheten.
Stille.
Puste.
Lytte på sin egen pust.
Føle på hvordan det føles å være i sin kropp.
Undrende over uendeligheten.
Stjerner.
Lysår.
Uendelighet.
Hvor stort er det?
Ingen begynnelse og intet slutt.
Eller?
Hvordan føles tidløsheten?
Hvor små er vi i uendeligheten?

De bekymringer vi har i dag, hvordan kommer vi å tenke på dem om 5-10-15 år?
Det er uansett godt å la bekymringer være bekymringer, og gi seg tid og rom for å bare se på nattehimmelen.

Eller noe annet som kan gi en mental hvile.

Kanskje det går like bra å sette seg i vårsolen og å lytte på snø som smelter og fugler som synger.

Går en tur på fjellet, ved stranden, eller i byen når du ikke har noen plan eller forventning om at noe skal skje her og nå.

Sitte på en kafé og studere folkelivet og å tankene flyte sin egen veg.

Studere en blomst, en sten, en ild, havet, fuglene...

Arbeide med hendene, og skape noe fint.

Leke med ordene til noe fint.




 
God helg! <3 br="">

 

torsdag 6. mars 2014

Snart sommer

Allerede 5 mars. Selv om vinteren ikke er over, kan vi glede oss over en vårvinter som nærmer seg.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

fredag 28. februar 2014

Litt for mye.



Søndag for snart 2 uker siden gjorde jeg et forsøk på å gå 15 minutter på tredemølla i stedet for 10 som jeg pleier å gå. De ekstra 5 minuttene viste seg å være over tålegrensen. De to første dagene var jeg helt slått ut. Etter det har jeg vært meget forsiktig fordi jeg var ikke i god form. Hadde blant annet migrene i flere dager og andre symptomer som jeg ikke har hatt på lenge.
Alt husarbeid kommer på etterskudd og det er ikke så mye å gjøre med når kroppen sier fra. Vanlige meditasjoner bare minner en på hvor vondt man har det. Min løsning er da å lytte på radioprogram i en lav volum. Jeg må fremdeles være meget forsiktig, og å ta mange pauser. I dårlige perioder avleder jeg også oppmerksomheten med å være mye på internett og å følge med i de sosiale mediene. Da får jeg en mental hvile og jeg glemmer meg selv en stund. Akkurat nå leser jeg mye om det svenske offentlige sykeforsikringssystemet. Den er ikke hva den var en gang. Å være syk i Sverige betyr for mange en fattigdom som er meget vanskelig å ta seg ut fra. Vi får se hvordan det går i Norge.

Nå vet jeg hvordan jeg skal forholde meg fremover med aktiviteter og annet.
Marginalene er som sagt veldig små og det er lite som skal til for å kollapse og det må jeg bare akseptere.
Det viser også hvor viktig det er å planere inn møter med venner og familier, og det blir fort problemer med å være spontan. Jeg må som så mange andre planere mine aktiviteter i forveg slik at jeg er opplagt når jeg skal være sosial.
Derfor har jeg mange anledninger til å gå inn i våren med langsomme steg. Walking meditations. Så nå håper jeg på mange fine vår dager. :)


Jeg har på senere år lyttet en del på Andrew Johnsons meditasjoner. Har lastet ned noen apper slik at jeg kan lytte og meditere selv om jeg ikke er på internett. Iblant er det som å skru av en bryter i kroppen. Det er deilig å etter en kort meditasjon, stå opp som ny og fresh :) (Ja, innen noen grenser forstås)

Nyt dagen! (Hvis det er mulig.) Snart er våren her!