Jeg synes det er deilig å ligge i en solstol og ikke gjøre noe annet enn å se på himmelen.
Det føles godt å hvile i tidløsheten.
Stille.
Puste.
Lytte på sin egen pust.
Føle på hvordan det føles å være i sin kropp.
Undrende over uendeligheten.
Stjerner.
Lysår.
Uendelighet.
Hvor stort er det?
Ingen begynnelse og intet slutt.
Eller?
Hvordan føles tidløsheten?
Hvor små er vi i uendeligheten?
De bekymringer vi har i dag, hvordan kommer vi å tenke på dem om 5-10-15 år?
Det er uansett godt å la bekymringer være bekymringer, og gi seg tid og rom for å bare se på nattehimmelen.
Eller noe annet som kan gi en mental hvile.
Kanskje det går like bra å sette seg i vårsolen og å lytte på snø som smelter og fugler som synger.
Går en tur på fjellet, ved stranden, eller i byen når du ikke har noen plan eller forventning om at noe skal skje her og nå.
Sitte på en kafé og studere folkelivet og å tankene flyte sin egen veg.
Studere en blomst, en sten, en ild, havet, fuglene...
Arbeide med hendene, og skape noe fint.
Leke med ordene til noe fint.
God helg! <3 br="">
3>
3>
Ønsker deg en fin helg :)
SvarSlett