Jeg velger gleden.

Jeg leser en  del fra folk som twittrer og blogger om psykisk helse. Det som kommer igjen og igjen er refleksjoner og reaksjoner om "enkle universalløsninger" som for eksempel tenk positiv, mindfulness og velge gleden. Det avslører for dem hvor lite de rundt dem forstår hva de sliter med. Det som er ment som støtte og hjelp blir som å spre salt i åpne sår for den som sliter. Det er mange som ønsker å hjelpe, og det kan være vondt å ikke kunne gjøre det. Iblant må vi akseptere at livet kan være vondt, og at man bare får gjøre så godt en kan.
Det er ikke få som jeg har snakket med som har prøvd tenke positivt, gjennom å trykke ned det det er vondt. Når de er utbrent, kan det bli aktuelt med å kontakte psykolog eller annen som gir rom for de gode samtalene.

Hvis man ser på "Jeg velger gleden" som en refleksjon om å bli minnet på hvordan man lever, så blir betydningen noe annet. Det kan vekke spørsmål om man virkelig velger de gode relasjoner og aktiviteter som man ønsker. Hvordan møter jeg livet? Med nye innsikter gir livet en nye muligheter. Med nye innsikter kan jeg velge nye mål steg for steg.

Men det innebærer ikke at de som sliter ikke ønsker å ha det bra, eller enda verre at de velger å fortsette å være syke. Det er en fæl måte å møte de som sliter vondt på. Alle de "gode råd" som ofte serveres kan bli sårende, pressende, stressende og den enkelte føler seg mer alene.
Iblant kan den beste støtten være aksept og å ta seg tid til å lytte. Kanskje det kan være å snakke om alt mulig over en kopp kaffe, god mat, en spasertur med hund, se på film sammen, spille bowling, fotball eller noen annen avkopling. Man må heller ikke snakke hele tiden. Det kan være godt å være stille sammen. Vi er forskjellige, og velger ulike måter å være på.
Jeg husker en ung dame med diabetes, som fortalte om hvordan andre maste på henne om hva hun skulle spise. Det ble slitsomt i lengden. Hun ønsket at folk i stedet servert mat og annet som var ok for en diabetiker å spise.

Jeg tror det kan være bra å snu om på samtaletemaer, og i stedet for å gi råd kanskje stille spørsmål. "Det her høres slitsomt ut for deg, hvordan håndterer du det for å holde det ut?"
"Hva har du prøvd?"
"Hvordan er det for deg?"
"Får du noen hvile mitt opp i alt det her?"

Det kan komme situasjoner der man ønsker å få råd og det er velkomment med nye tanker og ny inspirasjon. Hvis man gir noen den sjansen å være der?

Mange er hele tiden på veg mot noe i fremtiden, hva nå det kan være. Å være på veg mot noe er ikke det samme som tilstedeværelse, og hvis man i mange år er på veg,  hvordan har man det da?
Vi vet ikke hvor lenge vi lever og alt er i forandring. Hvordan kan man forvalte det liv man har? Hvordan definerer jeg hva glede er for meg selv?

 

Kommer jeg til uttrykk, slik at jeg kan blomstre på min måte?

Eller fins der noe mere som ønsker å bryte seg frem, skjære igjennom?

Å velge glede vekker eksistensielle spørsmål.

Det er ikke alltid man har så stort rom for å "velge" glede.

Tenk Syria.

Når livet blir begrenset på grunn av sykdom blir handlingsrommet mindre.

Fins det noe inne i meg som likevel kan få blomstre?

 

 

Post traumatisk vekst, vekker mange tanker. Når vi tar oss videre gjennom det vonde, lærer vi oss mer om oss selv, vi får se hva vi klarer å mestre. Det høres positivt ut. Det kan dessverre bli en forventningspress å leve opp til at man skal ta seg videre og vokse på erfaringene. Det kan være lett å si for de som ikke kunnskaper om det pris man betaler for den smerte og lidende som er følger en gjennom plagene. Det kan være noe som man etterpå kan si når kampen er over. Når man er mitt oppe i striden, er det kanskje ikke noe annet å gjøre enn å holde det ut.

 

 

 

Kanskje det likevel tross alt fins noe/noen som kan få deg å smile. Noen som kan få deg til å åpne ditt hjerte og å ta til deg kjærlighet. Noen som du kan gi kjærlighet tilbake. Kanskje du i den stunden kan kjenne gleden velger deg?

 

Nå er vi i en vakker tid på året med alt det grønne som spretter ut.

 

 

Forhåpentlig får jeg mange fine dager ute i det grønne nå. Da velger jeg å gå ut og nyte alt det fine omkring meg.

 

Håper dere har gode dager nå!

Mange gode tanker til dere! <3 p="">