Trauma, stress, kropp og psyke.

Det er, i dagene, igjen blitt aktuelt å fokusere på katastrofen på Utøya og bomben i Oslo, den 22/7-2011. Det går ikke å unnvike at de såren, som oppsto for de som kom i direkt berøring, blir opprivne igjen. De har gått gjennom en krigserfaring og sjokkopplevelse, som ikke kan være så lett å forstå for de som ikke selv har vært med om noe liknende. Det ungdomene var med om på Utøya, er en enorm belastning for kropp og sjel. Jeg håper de får god hjelp og støtte nå etterpå og at de får forståelse for at det her kan ta lang tid.

For ca 12 år siden kom den svenske legen Christina Doctares bok ut. Den heter "Hjernestress - kan det ramme meg?". Hun var meget aktiv i Lege uten grenser i 90 årene når kriget i Bosnia var på sitt værste. Det var mange med krigskader, voldtektsoffer, tortyroffer og andre som søkte hennes hjelp. Det som slet henne hardest i den her perioden var prestisjekampen og andre uroligheter inne i organisasjonen Lege uten grenser.  Etter Doctare kommet hjem til Sverige gikk hun selv inn i veggen og måtte ta en hvileperiode. En periode bodde hun i et kloster, der det var stille og rolig. Alt det her ledde til at hun begynte å lese igjennom den forskning som fanns på området, og det ble til  boken Hjernestress - kan det ramme meg. 


Christina Doctare fortalte om stridene inne i organisasjonen Lege uten grenser, sa hun at det var som å hele tiden være beredd på å få en kniv i ryggen. Men andre ord kronisk stress. Det her handler om den velkjente "løven" som det diskuteres i ME miljøet. Men min erfaring fra jobben er at det er først når løven har gått og lagt seg for å sove, som kollapsen kom. Mine pasienter fra Bosnia hadde klart seg å overleve kriget. De hadde tatt med seg famljen til det trygge Sverige. De hadde en bolig og en trygg inntekt i Sverige, og de kunne puste lettet ut. Da kom krasjen og de sterke reaksjonene. De skjønte ingenting. Holdt de på å bli gale? tenkte de. Nei de var ikke gale, men det var først nå de slappet av og da kom reaksjonen. Jo mere forferdelige hendelser de hadde vært med om, jo kraftige følelsesreaksjoner. Det er forferdelig slitsomt når følelsene bryter seg frem, helt jævligt! I overlevelsesituasjonen da mobiliserer man seg til å overleve, og da er hele organismen i alarmberedskap. Det er en viktig funksjon. Problemet blir større når man lever i den her alarmberedskapen i lang tid. "Reservelagrene tømmes." Når man føler seg trygg, da slapper man av. Det parasympatiske fred og ro systemet aktiveres, og de selvhelbredende mekanisme i kroppen får en sjanse å arbeide og å bygge opp kropp og sjel igjen. Det er når faren over signalen lyder, jeg har sett at mange får en reaksjone. I striden bygges det murer, og i fred rives murerne.
 
Jeg lurer på mye stress som de fra Utøya må leve med i dag. Kronisk stress er veldig slitsom for kroppen, og det er sjokkopplevelser også. Får de den fred og ro som de trenger? Har de mulighet til å snakke med noen som har kunnskaper om sjokktraumer? Det her er ikke noen man bare kan legge bak seg. Nei, man må gjennom det.
Her kan du lese litt om immunologen Sanna Ehdin tanker om følelsenes biologi.
Jeg lurer på om de har har psyko somatiske reaksjoner nå etterpå. Med den forferdelige katastrofen, er det ikke rart om de har det. Selv fikk jeg ryggproblemer og fordøyelsen av mat fungerte ikke som den skulle. Når maten hadde tatt seg gjennom hele mage tarm kanalen, da luktet det og lignet oppkast. Når kroppen hadde som mest behov av det riktige drivstoffet, ernæringsbalansen, fordøyde kroppen ikke maten. Hvis kroppen ikke kan ta til seg nok næring og bakteriefloraen er helt forandret, da snakker vi om somatikk i tilegg til psykologi. Hvis jeg hadde hatt kunnskaper om det her for 20 år siden hadde jeg tatt biodophilus kapsler og vitamintilskudd. Det handler om å styrke kroppen på flere områder når man er med om så traumatiske tilstander. Når allmenntilstandet er svekket, da er vi sårbare på mange områder.
Man kan få inflammasjonstilstander i kroppen både av stress og vår industriellt raffinerte mat.
Når jeg for noen år siden snakket med en psykologspesialist som samarbeidet med traumaspesialister på nasjonal nivå, lærte jeg noe nytt. Når man tidligere hadde studert personer med liknende helsetilstander som hos meg, hadde man funnet en felles variabel. De hadde alle traumaer fra andre verdenskriget. Man kom frem til at det her handlet om langtidseffektene etter krigstraumer. Når det gått så lang tid var det vanskelig å komme ad traumaet. Jeg har min egen teori av det her. Ved traumaer forandres pusten, og kroppen har ekstra mye behov av næring. Kronisk indre stress akkurat som feil mat, kan gi sykdommer. 
Her kan du lese litt om immunologen Sanna Ehdin sine refleksjoner om hvordan mat kan påvirke vår helse.
 
I boken "Hjernestress - kan det ramme meg" kan man lese at stress i lang tid, kronisk stress, kan lede til alle typer sykdommer, fysiske og psykiske, ned til cellnivå. Det forandrer hormonebalanse, immunforsvar og så videre.
Her kan du lese hva immunologen Sanna Ehdin har å si om stress, følelser og kropp. 
Når en person har vært med om sjokkopplevelser og eller stress i lange tider, er det ikke vanskelig å få fagpersoner til å se at det må ha påvirket psyken. Det er bra det! Det som kan bekymre meg er når de her personene parkeres hos psykologen eller psykiateren, og man ikke tenker at det også kan bli biologi av det hele. Den her prosessen kan ha gått så langt at det må behandles, eller hvis man ikke kan det, gi personen tid og muligheter til selvhelbredelse hvis det er mulig. Det er ikke alltid det heller går.
 
Immunologen Sanna Ehdin har vært min viktigste inspirasjon de siste 10 årene. Når man har problemer med helsa og helsevesenet ikke har så mye å tilby da må man søke informasjon på andre måter. Hva styrker kropp og sjel og hva svekker? Det er ikke så at jeg bruker alle hennes råd. Det er ikke alt som kan appliseres på min situasjon, men tanken om å ta vare på helsa fra et holistiskt perspektiv er interessant. Jeg tørr ikke stå for alle hennes helsekost råd, men når hun snakker om hvordan maten påvirker biologien i kroppen da er hun på topp! :)

Jeg håper det her innlegget kan være en inspirasjon til videre assosiasjoner om det udelte mennesket.